"I 1814 hadde vi en jødeparagraf. I år trenger vi en paragraf som snur den på hodet - en paragraf som markerer grunnlovsjubileet med å åpne armene mot de lengeværende barna," sa Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk Senter, i en appell foran Stortinget lørdag.
Les hele appellen nedenfor.
"Det er noen som mener at det er galt å stjele. Særlig galt skal det være å stjele fra barn, mener de. Verst er det å stjele godteri fra barn, særlig hvis det er voksne som gjør det, sier de. Det er både lettvint og feigt.
Jeg er enig med dem. Men jeg mener det er noe som er mye verre å stjele fra barna, enn godteri. Jeg mener det verste man kan stjele fra et barn, er barndommen," sa Sturla Stålsett blant annet i sin appell utenfor Stortinget i går vedrørende asylbarna. Les hele appellen nedenfor.
"Det blir sagt mye rart om innvandring, Norges kanskje mest debatterte politiske saksfelt. Enkeltpåstander etableres som sannheter, uten at de overhodet kan dokumenteres eller underbygges av tall. Dette er problematisk for oss som ønsker en opplyst og sann debatt, men også svært alvorlig for mange enkeltmennesker. Når både stortingspolitikere, kommentarfelt og aviser til stadighet gjentar myter og usannheter, fører det trolig til dårligere vedtak med konsekvenser svært få ønsker.
Her er en rask gjennomgang av ti myter om innvandring/asylsøkere," skriver Kr.F-byråd Filip Rygg i Bergen. Les hele artikkelen hans under "les mer".
Regjeringen, ved statsrådene Jan Tore Sanner (Høyre) og Solveig Horne (Fr.P) sendte forleden et brev til kommunene og ber dem bosette det antallet flyktninger som IMDi har anmodet om. De minner kommunene på at:
"Mer enn 5 000 flyktninger med innvilget oppholdstillatelse sitter nå i asylmottak og venter på en kommune å bosette seg i. Dette er flere enn noen gang. Blant disse er det om lag 800 barn i familier og 120 enslige mindreårige som trenger et hjem. De venter på å etablere seg i en kommune, slik at de kan starte på livet i Norge. Det er først i en kommune at de kan slippe å leve i usikkerhet og bli en del av lokalsamfunnet, gå i barnehage og på skole som andre barn.
Mange kommuner har bosatt flyktninger i 2013 og mange har svart positivt på statens anmodning om å bosette flyktninger i 2014, 2015 og 2016. Til dere vil vi bare si: Tusen takk. Vi registrerer at bosettingsvedtakene i 2014 er høyere enn i 2013 . Likevel er det behov for at enda flere kommuner tar ansvar og stiller opp til felles dugnad for å hjelpe. Og det er behov for å øke bosettingen ytterligere, først og fremst ved at den enkelte kommune sier ja til å bosette det antallet flyktninger som Integrerings - og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber om."
Oslo bystyre vil i dagens møte vedta at kommunen selvsagt skal ta sin del av ansvaret, og tar i mot 500 flyktninger i 2014, det antall Staten har bedt om. Fremskrittspartiet derimot, vil peke nese til sin Fr.P-statsråd og sin regjering og foreslår: "Oslo kommune tar i mot 0 flyktninger i 2014". At Fr.P. på den måten så grunnleggende vil undergrave og hindre H/Fr.P.-regjeringen i å få gjennomført sin politikk er nå en ting. Verre er det at Fr.P. gjennom dette vil påføre særs sårbare flyktninger nye måneder og år i flyktningemottak, med de sosiale belastninger og helsemessige skader dette fører til. Dette er særs inhumant.
"Kommunene bør være mer offensive og framtidsrettede når det gjelder mottak av flyktninger. Og hvis de tross økte tilskudd ikke tar imot flere, bør staten kunne pålegge dem det. 4500 flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge venter i mottak. De har behov for å komme i gang med sitt nye liv i Norge. Et helt vanlig liv, som innebærer å bo i en bolig, lære seg norsk, gå på skole, få jobb og nye bekjentskaper. I dag bor de «i staten». "
Dette skriver Kirsten Hasvoll og jeg i en artikkel i siste utgave av ukeavisa Kommunal Rapport. Les hele artikkelen nedenfor.
I dag er det 9. november, som vil si at det er Krystallnattmarkering. Krystallnatta markeres for å minnes nazistenes overgrep mot jøder i Tyskland i 1938. Rundt 267 synagoger ble brent ned, over 7500 butikker ble vandalisert og rundt 200 jøder ble slått ihjel denne natta for 75 år siden. I tillegg ble mer enn 26 000 jøder sendt til konsentrasjonsleire. På morgenen dagen etter lå det knust glass overalt i gatene fra alle butikkene som hadde blitt ødelagt. Derav navnet Krystallnatta.
I dag ser vi et Europa der høyreekstremisme og rasistiske grupperinger er på fremmarsj. Det er på tide å stå sammen mot denne tendensen. Minne oss selv på hva som kan skje når sånne grupperinger får for mye fotfeste i befolkninga. Og minne oss selv på hvorfor det er så viktig at vi hver dag tar kampen mot rasisme og fremmedhat, hvor enn vi befinner oss.
Jeg oppfordrer alle til å bli med på markering av Krystallnatta. I Oslo arrangeres markeringa av Antirasistisk Senter, Ungdom mot Rasisme og Det Mosaiske Trossamfunn. Det blir fakkeltog fra Jernbanetorget klokken 18.00, og før det er det panelsamtale på Kulturhuset på Youngstorget klokken 16.30.
Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger sendte i går alarmerende signaler til regjeringen, ved de tre fagdepartementene, når det gjelder bosetting av flyktninger:
"Utvalgets vurdering av bosettingssituasjonen er at det er bekymringsfullt at det på tross av økt bosetting, fortsatt er betydelig mangel på bosettingsplasser i kommunene i 2013, sett i forhold til resultatmålet i den nye samarbeidsavtalen om minimum 7 500 plasser, og sett i forhold til målet om å bosette 8 500 personer i år.
Utvalgets vurdering er at det trengs sterkere tiltak og mer kraftfulle virkemidler for å øke kommunenes bosettingskapasitet, og at det bør vurderes særskilte tiltak for å få til raskere bosetting av nær 3 000 lengeventende flyktninger som kommunene ikke har plasser til i år."
Realiteten i det utvalget legger fram er at kommune-Norge svikter, og at svært mange - hele 4.510 - bosettingsklare flyktninger nå sitter i mottakene, hvorav hele 623 har ventet i mer enn et år. Jeg hadde håpet av frivillighetslinjen hadde nådd fram, men vil ikke bli overrasket om regjeringen nå føler seg tvunget til en form for tvang overfor kommunene. Det er helt uakseptabelt at sårbare flyktninger blir sittende fast i mottakene, og påføres betydelig fysiske og psykiske belastninger.
"Stadig hyppigere må jeg forsvare det faktum at jeg er innvandrer – en genetisk variabel som jeg ikke får gjort noe med.
Det kan hende at jeg begynner å bli paranoid, i så fall er jeg ikke alene om det.
Det er mange med meg som deler den samme følelsen. Følelsen som tilsier at jeg ikke lenger er akseptert, at jeg føler meg utrygg og bekymret for min egen og mitt barns eksistens. Jeg snakker om en snikende panikk som gjør at jeg må vurdere om jeg i det hele tatt har noen fremtid i dette landet. Uansett hvor jeg går, uansett hvilken diskusjon jeg involverer meg i, er det alltid noen som prøver å forklare alle samfunnsproblemer – uansett hvor irrelevante de er – med innvandring og innvandrere. Den innvandringspolitiske debatten har kuppet alle andre politiske debatter," skriver Jasmin Agovic-Nordaas i dette blogginnlegget.
UDI-direktør Frode Forfang har denne uka vært ute og argumentert for et syn jeg nylig fremmet i Oslo bystyre: La flyktninger selv få bestemme hvilken kommune de skal bo i:
"Et nytt grunnleggende grep er å åpne for selvbosetting, altså at flyktningene selv kan finne seg et sted å bo som de kan ha råd til med den støtten de får i introduksjonsprogrammet. Så må kommunen de velger å bo i, sørge for et introduksjonstilbud. Også i dag kan riktignok flyktninger som finner jobb og er selvhjulpne, bo hvor de vil. Men da har de ingen rett til introduksjonsprogram, og det har heller ikke eventuelle familiemedlemmer. Ved å koble selvbosetting med rettigheter i de kommuner flyktningene velger, kan mye av utfordringen være løst. På samme måte som for arbeidsinnvandrere kan vi, etter min mening, legge til grunn at mange flyktinger som har fått oppholdstillatelse i Norge, fint vil være i stand til å skaffe seg jobb, egen bolig og ta regi over sin egen og sin families livssituasjon.
Gjennom selvbosetting kan flyktninger i større grad selv ta grep for å påvirke livssituasjonen, bostedet og fremtiden. De blir i mindre grad passive klienter og kan i stedet ta kontrollen over eget liv. Det er positivt for integreringen. Det vil også være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Blant annet vil flere komme raskere i arbeid og UDI vil slippe å etablere mottaksplasser som det egentlig ikke er behov for. Det viktigste er likevel at langt flere på et tidligere tidspunkt enn i dag kan flytte seg fra rollen som passiv klient til aktiv samfunnsborger," skriver UDI-direktøren.
Dette er da vel lurt, eller?
Marianne Borgen og jeg inviterte onsdag til en interpellasjonsdebatt i Oslo bystyre om bosetting av flyktninger.
Der utfordret jeg blant annet bystyret på at Oslo tar et nasjonalt initiativ:
"At ordfører eller byrådsleder tar et nasjonalt initiativ. Samler kommune-Norge, ved landets ordførere, til et møte med følgende budskap: Det trengs en nasjonal kommune-dugnad for å få de 4.000 flyktningene ut av mottakene, og over til å bli bosatt i en kommune. Oslo tar sin relative andel i en slik ekstraordinær dugnad, og oppfordrer alle øvrige kommuner til å gjøre det samme."
Les hele innlegget nedenfor.
Marianne Borgen og jeg inviterer Oslo bystyre til å diskutere utfordringen med at det i dag sitter mange voksne og barn rundt om i asylmottak, som har fått opphold i Norge, og som er klare for bosetting, men som i prinsippet ingen kommuner vil ha. Ca. 4.000 mennesker er i en slik situasjon og mange av disse har ventet lenge på å få tildelt en kommune å bo i.