Bosetting av flyktninger: Om nødvendig må vi forlate frivillighetslinja
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Innvandrere, antirasisme
- Publisert mandag 23. februar 2015 04:43
Trolig nærmer vi oss tidspunktet da det ikke lenger kan være frivillig hvorvidt kommunene skal bosette flyktninger.
I KS sitt hovedstyre drøftet vi sist uke den særs uheldige situasjonen at flyktninger blir sittende alt for lenge i flyktninge- og asylmottakene, mens de venter på å bli bosatt en kommune. Antallet som venter er dessverre økende. Staten kan opplagt i større grad legge forholdende til rette ved å finansiere de reelle kostnader ved mottak av flyktninger, og: kommunene bør vise et større solidarisk ansvar slik at Norge kan ha en human flyktninge og asylpolitikk. KS sitt hovedstyre gjorde i den sammenheng utmerkede, enstemmige, vedtak.
Men det er en grense for hvor lenge vi kan tåle frivillighet. Jeg fremmet derfor i tillegg følgende forslag, som jeg dessverre ble stående alene om: "Den internasjonale situasjon med millioner på flukt fra krig og politisk forfølgelse gjør det særs viktig at Norge tar sin del av det humanitære ansvar. Dersom frivillighetslinjen innen utgangen av 2015 ikke har gitt vesentlig bedring i forhold til å bosette de 5.000 med oppholdstillatelse som sitter i mottak aksepterer KS at bosetting av flyktninger blir en lovpålagt tjeneste."
Jeg ble også stående alene om å stemme i mot et forslag fra Venstre: "Vurdere å gjeninnføre kravet til forsørgerevne for flyktninger som søker familiegjenforening/familieinnvandring." Det ville bety å gjeninnføre en særs diskriminerende bestemmelse som rammer de sykeste og mest hjelpetrengde. Den flyktning som er frisk, ressurssterk og har vunnet i lotteriet om å få seg jobb og inntekt skal få familiegjenforening. Men den som har langvarige psykiske og fysiske lidelser fra krig og tortur, og uten evne til å få seg jobb, skal påføres en tilleggsbelastning med ikke å kunne gjenforenes med ektefelle eller egne barn.
Hvordan ser andre på dette?
