Bystyreflertallet: Nei til nasjonal dugnad for flyktninger i asylmottak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 23. mai 2015 05:21

Oslo bystyre sa ja til å ta i mot det økte antall flyktninger Staten har bedt oss om, men der stopper solidariteten.

51,2 millioner mennesker er på flukt fra krig og kriser. Det kommer fram i det siste flyktningregnskapet fra Flyktningehjelpen. Bare det siste året har verden fått seks millioner flere flyktninger. Slike tall skjuler ufattelige menneskelige lidelser.

Noen sier det ville være mye bedre å hjelpe syriske flyktninger i leirene i Syrias naboland. Ja, vel. Men "vi" bruker jo bare småpenger på dette. I fjor ga Norge 512 millioner i nødhjelp til krigsofre og fordrevne i og utenfor Syria. I tillegg kommer penger brukt på å fjerne kjemiske våpen, fredsarbeid og noe bistand til to naboland. Med over 11 millioner syrere på flukt, og ytterligere fem millioner med akutt behov for nødhjelp, blir dette bare 32 kroner i nødhjelp over et år til hver av dem fra det norske folk. Ni øre dagen til hvert krigsoffer.

Eller for å sette det i perspektiv: Det Norge ga syrerne i fjor tilsvarer én prosent av de 50 milliarder kronene vi i Norge brukte på fjorårets julehandel. I bystyret onsdag fremmet SV forslag om en nasjonal dugnad på å få bosatt de 5.000 flyktningene som sitter fast i de norske asylmottakene, men bystyreflertallet - inklusive dessverre Arbeiderpartiet - sa nei.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Bystyreflertallet: Nei til dugnad for flyktninger i asylmottakene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert onsdag 06. mai 2015 08:01

Bystyrets finanskomite anbefalte i går kveld at bystyret vedtar at Oslo kommune tar i mot det antall syriske flyktninger Staten ber om, men samtidig sa Ap, Fr.P, Venstre og Høyre nei til en nasjonal dugnad for å få bosatt de mer enn 5.000 som i dag venter i asylmottakene. Dette er personer som har fått opphold i Norge, men som venter på å få en kommune å bo i.  Dette er personer som kommer fra krig og konfliktområder. Deres liv er «på vent». De kommer ikke i gang med utdanning, arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse før de får en plass å bo. Det finnes ikke noe annet sted å bo, enn å bo i en kommune.

På vegne av SV foreslo jeg derfor at "Bystyret ber ordføreren om å invitere til en landsomfattende ordførerkonferanse, for i samarbeid å få laget en plan for bosetting av de over 5.000 menneskene som i dag sitter og venter på mottakene." Jeg synes det er leit at særlig Ap ikke kan være med på en slik dugnad. Men vedtak skal skje i kommende bystyremøte, og det er mulig å endre standpunkt.

Les innstillingen fra bystyrets finanskomite nedenfor.

Flyktninger: Bosetningsordningen bør endres

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 02. mai 2015 08:00

Strømmen av flyktninger øker - og de som får opphold i Norge, trenger sted å bo. Den norske løsningen har utspilt sin rolle mener de fleste - men er ikke enige om hva som eventuelt kan løse problemet.

I Sverige bestemmer flyktningene selv hvor de skal bosette seg, i Danmark er det staten som bestemmer. I Norge er det kommunene som avgjør hvor mange - eller få  - de ønsker å bosette. Stadig flere flyktninger blir værende på mottak, etter at de har fått opphold. 5000 sitter fremdeles på mottak, i påvente av at en norsk kommune ønsker dem.

Som Nettavisen skriver: "SV-politiker og KS-hovedstyremedlem Ivar Johansen foreslo i mars at flyktninger ikke bør forbli en frivillig oppgave for kommunene, men bli en lovpålagt tjeneste. Han sier til Nettavisen at det er fordeler ved både den danske og den svenske løsningen.

- Det overordnede for meg er at Norge må ta imot flyktninger og slik ivareta våre internasjonale forpliktelser. Statlig overstyring og demokrati må være underordnet det,"siterer Nettavisen meg på.

Hva mener du?

Bosetting av flyktninger: Om nødvendig må vi forlate frivillighetslinja

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert mandag 23. februar 2015 04:43

Trolig nærmer vi oss tidspunktet da det ikke lenger kan være frivillig hvorvidt kommunene skal bosette flyktninger.

I KS sitt hovedstyre drøftet vi sist uke den særs uheldige situasjonen at flyktninger blir sittende alt for lenge i flyktninge- og asylmottakene, mens de venter på å bli bosatt en kommune. Antallet som venter er dessverre økende. Staten kan opplagt i større grad legge forholdende til rette ved å finansiere de reelle kostnader ved mottak av flyktninger, og: kommunene bør vise et større solidarisk ansvar slik at Norge kan ha en human flyktninge og asylpolitikk. KS sitt hovedstyre gjorde i den sammenheng utmerkede, enstemmige, vedtak.

Men det er en grense for hvor lenge vi kan tåle frivillighet. Jeg fremmet derfor i tillegg følgende forslag, som jeg dessverre ble stående alene om: "Den internasjonale situasjon med millioner på flukt fra krig og politisk forfølgelse gjør det særs viktig at Norge tar sin del av det humanitære ansvar. Dersom frivillighetslinjen innen utgangen av 2015 ikke har gitt vesentlig bedring i forhold til å bosette de 5.000 med oppholdstillatelse som sitter i mottak aksepterer KS at bosetting av flyktninger blir en lovpålagt tjeneste."

Jeg ble også stående alene om å stemme i mot et forslag fra Venstre: "Vurdere å gjeninnføre kravet til forsørgerevne for flyktninger som søker familiegjenforening/familieinnvandring." Det ville bety å gjeninnføre en særs diskriminerende bestemmelse som rammer de sykeste og mest hjelpetrengde. Den flyktning som er frisk, ressurssterk og har vunnet i lotteriet om å få seg jobb og inntekt skal få familiegjenforening. Men den som har langvarige psykiske og fysiske lidelser fra krig og tortur, og uten evne til å få seg jobb, skal påføres en tilleggsbelastning med ikke å kunne gjenforenes med ektefelle eller egne barn.

Hvordan ser andre på dette?

Bosetting av flyktninger: Kapasiteten må økes

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 17. januar 2015 20:52

Skal Norge kunne oppfylle sine internasjonale forpliktelser og ta i mot sin relative andel av flyktninger som trenger beskyttelse så må kommunene øke bosettingskapasiteten.

Til tross for at flere kommuner bosetter, og at mange har økt bosettingstallene betraktelig, er det et stort gap fra behovet til antall vedtak. I 2013 var målet for bosetting 7.500, mens det ble bosatt 6.550. For 2014 var målet 10.000, og det ble bosatt i underkant av 8.000. Dette medfører at antallet flyktninger som venter i mottak øker. Kommunene har økt kapasiteten fra 4 - 5.000 bosatte pr.år til over 8.000 i løpet av 4 år. Dette er bra, men ikke tilstrekkelig.

Antallet som venter i mottak har gradvis økt de siste årene og er nå oppe i 5.000. Mange av dem er barnefamilier. De venter på å etablere seg i en kommune, slik at de kan starte på livet i Norge. Det er først i en kommune at de kan slippe å leve i usikkerhet og bli en del av lokalsamfunnet, gå i barnehage og på skole som andre barn. Flyktningesituasjonen i verden, og antallet som trenger beskyttelse, tilsier at behovet for mottak av flyktninger som senere skal bosettes, vil øke.

Mange kommuner vegrer seg for å ta i mot flyktninger. Jeg er opptatt av at Norge skal ivareta sine internasjonale forpliktelser, og ha en human flyktning- og asylpolitikk. Kan hende vi da må forlate frivillighetslinja.

Dette skal vi diskutere i KS sitt hovedstyre onsdag. Jeg tar gjerne i mot innspill på hva jeg bør fremme av synspunkter og forslag.

Niqab: God folkeskikk å ta hensyn til kulturen i landet man er i

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert fredag 04. juli 2014 04:42

Lærer i Osloskolen, Tore Bareksten, lar seg provosere i den norske niqab-debatten:

"Vi har et ordtak som sier: When in rome, do as the romans. Dette innebærer at det er god folkeskikk å ta hensyn til kulturen i landet man er i. Er man i Tyrkia, går man ikke inn i en moske med sko. Er man i Israel, blotter man seg ikke foran den blå moske. Er du i USA, brenner du ikke flagg. Er man i Vietnam, klapper man ikke fremmed barn på hodet. Hvis du i Norge ikke får jobb, fordi du har tatovert et hakekors i panna eller går med niqab, må du ta selv ta konsekvensene av å bryte så provoserende mot norske normer og regler.

Enhver voksen ansvarlig person må selv velge hva som er viktigst og ta konsekvensene av egne valg. De som mener niqab er veldig viktig, kan selvsagt fritt flytte til et land hvor dette er rosverdig. Dette vil ofte være et land hvor kvinner ikke har de samme muligheter for utdanning og arbeid som i Norge.

Selvsagt skal vi respektere andres kultur og religion, men da må de også respektere vår. Og skal vi respektere og vise solidaritet med innvandrere, må vi selvsagt stille rimelige krav til dem," sier Tore Bareksten blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Les hele under "les mer." Denne bloggen setter kontroversiellle spørsmål under debatt, blant annet gjennom tydelige utfordringer. Om ikke annet så for, ved å få motforestillinger, få brynet oss på argumentasjon for egne standpunkter. Hva mener du?

Kom til oss på Tøyen!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert onsdag 21. mai 2014 09:51

"Direktør i UDI, Frode Forfang, skriver på sin blogg om flyttingen av Politiets utlendingsenhet til Tøyen. Han har ingen forståelse for de protestene verken fra Tøyen-beboerne, Bydelsutvalget i Gamle Oslo eller det brede lag av Oslos politikere, som alle er blitt fullstendig overkjørt i denne saken. Forfang går langt i å antyde at motstanden skyldes fordommer mot asylsøkere, og skriver at vi «bidrar til å tegne et bilde av asylsøkere generelt som nærmest et forsøplende element.»

En asylsøker er et menneske som befinner seg i en utsatt situasjon. Det er et menneske som har gjennomgått store forandringer i livet og som derfor trenger støtte.

Her på Tøyen er det allerede veldig mange mennesker som trenger støtte, på vidt ulike måter. Vi tror det er bra for ethvert nabolag å forholde seg til forskjellige mennesker, også de som trenger støtte, og vi er selv glade for at barna våre får se noe mer enn naboens hekk. Forfang har rett i at Politiets utlendingsenhet ikke er noen belastning i seg selv. Vi synes heller ikke det er noen belastning – i seg selv – å ha Norges største NAV-kontor her, metadonutdelingen på Tøyen torg, Tyrili Arena, en av Norges høyeste konsentrasjoner av sosiale boliger, Villa Mar, Gatehospitalet, Fontenehuset eller Lovisenberg DPS her. Hver for seg er dette gode tiltak. Det er når alt dette skal plasseres innenfor en radius av bare et par hundre meter, i et område hvor hvert tredje barn lever under fattigdomsgrensa og der levealderen er lavest i landet, en radius som også rommer nærskolen vår – det er da vi får inntrykk av at visse andre ser disse gruppene av utsatte mennesker som et «forsøplende element»," skriver representanter fra beboergrupper på Tøyen i nedenstående artikkel.

Nytt mottakssenter for asylsøkere på Tøyen: Særs uklokt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert mandag 12. mai 2014 04:32

Oslo kommune, ikke minst som en konsekvens av Tøyenavtalen mellom byrådspartiene og SV, jobber bevisst med å ta hele byen i bruk og dempe belastningen på Tøyen. Dette gjøres ved blant annet å redusere antallet kommunale utleieboliger i Gamle Oslo, og ved å se om byomfattende hjelpetiltak innenfor rus og psykisk helse flyttes til andre deler av byen. Områdeløft Tøyen er et felles spleiselag mellom stat og kommune.

Jeg blir derfor særs forundret når Politiets Utlendingsenhet til høsten planlegger å flytte inn midt i smørøyet av Tøyen med 380 ansatte: til Økernveien 11 - 13. Her etableres et mottakssenter for asylsøkere. Alle personer som kommer til Norge, og som søker beskyttelse, skal alle innom her for å registrere seg som asylsøker. Deretter transporteres de direkte til transittmottaket på Refstad i påvente av asylmottak.

Dette gjelder i løpet av et år mer enn 9.000 personer, og vi har alle registrert køene utenfor de nåværende lokalene. Det første sted i Norge nye asylsøkere skal oppsøke bør selvsagt ikke være Tøyen. Dette er uklokt og undergraver i betydelig grad Tøyensatsningen. Oslo kommune må snarest gi Staten beskjed om at dette er særs uønsket.

Les Tøyenkampanjens kloke kommentarer nedenfor.

Kampen for barna

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert mandag 24. mars 2014 22:36

"I 1814 hadde vi en jødeparagraf. I år trenger vi en paragraf som snur den på hodet - en paragraf som markerer grunnlovsjubileet med å åpne armene mot de lengeværende barna," sa Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk Senter, i en appell foran Stortinget lørdag.

Les hele appellen nedenfor.

Sturla Stålsett: Det er galt å stjele barndommen fra barn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert søndag 23. mars 2014 09:40

"Det er noen som mener at det er galt å stjele. Særlig galt skal det være å stjele fra barn, mener de. Verst er det å stjele godteri fra barn, særlig hvis det er voksne som gjør det, sier de. Det er både lettvint og feigt.

Jeg er enig med dem. Men jeg mener det er noe som er mye verre å stjele fra barna, enn godteri. Jeg mener det verste man kan stjele fra et barn, er barndommen," sa Sturla Stålsett blant annet i sin appell utenfor Stortinget i går vedrørende asylbarna. Les hele appellen nedenfor.