Innvandrere, antirasisme

Om det “umulige” valget, såkalt Frivillig retur

Om det “umulige” valget, såkalt Frivillig retur"Har du vært på toppen av ovarennet i Holmenkollen noen gang, og kikket ned? Tenk deg da at noen har halt deg opp dit, og satt på deg et par ski. Bak deg står myndighetene og sier "Du kan sette utfor frivillig – eller så dytter vi deg". Vi mener dette er et godt bilde på hvordan mange avviste asylsøkere nå opplever tilbudet om "frivillig" retur til for eksempel Etiopia og Iran," skriver Marit Grønseth i Foreningen av Tolvte Januar.

Les hele artikkelen under.

Arbeid til alle er jobb nr. 1

Arbeid til alle er jobb nr. 1Arbeid til alle er jobb nr. 1. Parolen har preget mangt et 1. mai-tog. Men i saken om de papirløse migranter står Ap for en politikk der man nekter folk å jobbe. Den norske samfunnskontrakten er at folk skal jobbe, betale skatt og bidra til felleskapet ut fra egne forutsetninger, og få hjelp etter behov. Det er uholdbart at tusenvis av mennesker oppholder seg årevis i Norge. Uten rettigheter, uten arbeid, uten noen annen mulighet til å klare seg enn kriminalitet eller svart arbeid.

Så kan man godt si at de ikke skulle vært her. At de må reise hjem. At reglene må følges. Men det holder ikke. Det fungerer ikke sånn på noe annet felt i samfunnet. Vi kaster f.eks. ikke alle narkomane i fengsel selv om det de gjør er ulovlig. Vi anerkjenner at dette er mennesker som trenger hjelp og andre løsninger.

Det er dette som gjør at land som er mindre liberale enn Norge, regulariserer hundretusenvis av mennesker, fordi man innser at ingen er tjent med at tusenvis av mennesker står uten helsetilbud, uten utdanning, uten vaksiner og uten arbeid – med de konsekvenser det får for svart arbeid, kriminalitet, fattigdom og helse. Det er disse menneskene som bærer byrden selv, og mange av dem kan ikke sendes ut av landet.

Venstre-leder Skei Grande roser lokale folkevalgte som engasjerer seg, og ber om endringer av den nasjonale politikken, men Venstre i Oslo bystyre sviktet. Men at Ap, som er tuftet på internasjonal solidaritet, svikter; det er særlig skuffende.

Les fra bystyrebehandlingen

Kamp mot diskriminering i arbeidslivet

Kamp mot diskriminering i arbeidslivetArbeid er muligheten til inntekt og økonomisk trygghet, muligheten til å ta del i samfunnet, og mulighet til selvrealisering. Det gjelder for alle, og det gjelder for innvandrere. Høy sysselsetting er samtidig viktig for å sikre velferdsstaten gode rammer, redusere sosiale forskjeller og forebygge fattigdom. Viktig for en god og vellykket inkludering.  Og viktig for at vi benytter oss av den bredden av kompetanse som er i Oslos befolkning og de ressursene vi har.

Det er derfor et overordnet mål for SV at alle skal ha like muligheter på arbeidsmarked, der man blir vurdert likt på bakgrunn av utdanning, kompetanse og erfaring, og at ingen diskrimineres på bakgrunn av kjønn, etnisitet eller religion. Men dessverre er det ikke sånn. En ny undersøkelse fra FAFO og ISF, bekrefter det vi lenge har vist, at det foregår diskriminering av jobbsøkere med minoritetsbakgrunn. Både i offentlig og privat sektor. Sannsynligheten for å bli kalt inn på jobbintervjuer synker med hele 25 prosent for søkere med utenlandsk navn, sa bystyrekollega Ingvild Reymert bl.a. i interpellasjonsdebatten hun reiste i siste bystyremøte.

Et enstemmig bystyre vedtok: "Bystyret ber byrådet om å legge fram en vurdering av situasjonen med hensyn til diskriminering av jobbsøkere i Oslo kommune og hvilke nye tiltak som kan igangsettes fra Oslo kommunes side for å hindre diskriminering."

Les om et tilsvarende initiativ fra meg i 2008
Les selve interpellasjonsteksten
Les Ingvilds innlegg under

Ap og bystyreflertallet sviktet de papirløse migranter

Ap og bystyreflertallet sviktet de papirløse migranterDe papirløse vil ikke bare være passive mottakere av offentlige tjenester, men selv bidra til felleskapet gjennom å arbeide og betale skatt. Å kunne bli økonomisk sjølhjulpne er en del av dette med personlig verdighet.  Folk som blir brutt ned over tid ved å bli utestengt, umyndiggjort og passivisert utvikler lett depresjoner og psykiske problemer, sa jeg bl.a. da bystyret i går kveld behandlet Marianne Borgen og mitt forslag vedrørende verdig behandling av papirløse migranter.

En allianse av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte ned våre forslag. Jeg synes særlig det er skuffende at et parti som ellers høyt løfter faner om "arbeid til alle er jobb nr. 1" og paroler om internasjonal solidaritet, Arbeiderpartiet, i denne sammehengen svikter noen av Oslos aller mest sårbare mennesker.

Les fra bystyrebehandlingen
Les vårt forslag

UDI vil ha oppmyking av innvandringspolitikken

UDI vil ha oppmyking av innvandringspolitikkenUDI mener regjeringens innvandringspolitikk er for streng, og vil ha oppmykingstiltak som skal sikre at flere barn får bli i landet.

UDI-direktør Ida Børresen mener en regelendring er spesielt viktig siden Norge har blitt dømd i den europeiske menneskerettsdomstolen, og fordi Norge har fått en Høyesterettsdom som viser at de norske reglene er brudd på menneskerettighetene.

Jeg heier på UDI, og understreker at en samlet regjering (både Aps, SVs og Sps statsråder) her har et betydelig ansvar. Jeg gremmes når jeg hører Aps statssekretær Lønseth i Justisdepartementet uttaler seg.

Les mer hos NRK

Bystyreflertallet svikter de papirløse

Bystyreflertallet svikter de papirløseDer bystyrene/formannskapene i Trondheim, Bergen og Stavanger har vært krystallklare i sin anmodning om å be regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato, svikter flertallet i Oslo bystyre.

I finanskomiteens innstilling til bystyret på Marianne Borgen og mitt forslag står SV alene, mens flertallspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Arbeiderpartiet stemte imot. Der Arbeiderpartiet og Venstre i de andre byene var i front i kampen for de papirløses mulighet til å skaffe seg legale inntekter, svikter de i Oslo, byen hvor de fleste papirløse bor.

Våre initiativ vedrørende å sikre de papirløse nødvendig helsehjelp, informasjon om sine rettigheter, og sikre barn nødvendig hjelp oppnådde bred støtte gjennom enstemmige forslag fra finanskomiteen.

Saken sluttbehandles i bystyret 15. februar. Kontakt gjerne bystyrepolitikerne.

Les fra finanskomiteens behandling nedenfor.

Redd Barna med appell til bystyret om papirløse

Redd Barna med appell til bystyret om papirløseKrystallklar Redd Barna-appell til Oslo bystyre om de papirløse flyktningebarna:

"Barna har ikke valgt sin skjebne, de blir ofre for foreldrenes valg og myndighetenes politikk. Barna har etter flere år i Norge utviklet en sterk tilknytning til Norge, gjennom å gå i barnehage, på skole, fått venner i lokalsamfunnet. Mange av barna er født i Norge og kjenner ikke noe annet land, språk og kultur enn den norske.

Dagens situasjon for de lengeventende barna er uverdig. I overkant av 200 barn har bodd mer enn 4 år av sine liv i et asylmottak i Norge. Dette er fryktelig lang tid for hvert enkelt barn. Redd Barna mener at det må iverksettes tiltak som sikrer en langsiktig løsning for de lengeventende barna og at det settes en grense på hvor lenge et barn kan leve uten avklart status i Norge."

Bystyrets finanskomite sluttebehandler sin innstilling til bystyret på Marianne Borgen og mitt forslag i morgen ettermiddag.

Les Redd Barnas henvendelse til bystyret (Word)
Forslaget vi har sendt fram til bystyret

Minoriteter og arbeid: Moderat kvotering nødvendig

Minoriteter og arbeid: Moderat kvotering nødvendigI 2008 foreslo jeg for bystyret at "Byrådet utreder, og legger fram for bystyret, muligheten for at Oslo kommune gjennomfører forsøksprosjekter i utvalgte kommunale virksomheter med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn."

Men dette var for kontroversielt for den borgerlige flokken i bystyret, som fremmet og vedtok følgende alternative forslag: "Byrådet bes igangsette et forsøk der jobbsøknader anonymiseres for enkelte kommunale virksomheter."

Nå har Byrådet sendt fram notat bystyret, og Høyres finansbyråd legger inn et skikkelig spark på skinnleggen til sin Høyrekollega Bård Folke Fredriksen: "Jeg oppfatter det å sette i verk tiltak hvor potensielle ansatte må skjule sin identitet og anonymiseres, som et tilbakeskritt for en offensiv utvikling av vår toleranse som arbeidsgiver og mangfold på våre arbeidsplasser." Evalueringen viser at det ikke kan påvises positive resultater av betydning prosjektet med anonymiserte jobbsøknader.

Da er vi tilbake til utgangspunktet: moderat kvotering er nødvendig. Min bystyrekollega Ingvild Reymert har fremmet en interpellasjon til bystyret om temaet.

Les Byrådets notat til bystyrets finanskomite
Les fra bystyrebehandlingen i 2008

Barn på flukt

Barn på fluktKloke ord fra Ingvar Ambjørnsen i VG Helg i dag:

"Første gang jeg kom i kontakt med papirløse barn, var i Hamburg på midten av nittitallet. Guttunger på tretten, fjorten som solgte dop i gaten der jeg bodde. De var satt til verden av foreldre som ikke var registrert noe sted, og vokst opp i konstant angst for staten og politiet. Utenfor skolen. Utenfor helsevesenet. De hadde ikke en sjanse, og begynte å bli gamle nok til å forstå det selv.

En slik eksistens – helt utenfor alt, er det vanskelig å forestille seg i et gjennomsiktig samfunn som det norske. Det nærmeste vi kommer er de ureturnerbare. De som har fått avslag, men som av ulike grunner ikke kan sendes noe sted. Norges nye pariakaste.

Men i motsetning til gateguttene i Hamburg, vet de uønskede barna i Norge at myndighetene følger dem med falkeblikk. Og at norsk politi når som helst kan komme og hente dem. På skolen, der de får lov til å gå, slik at de hver dag skal få føle på sin egen annerledeshet. Eller på mottaket. Dag eller natt. I år etter år. Mange av disse barna er født her. De snakker norsk. Deres identitet er norsk. De barna som ikke er født her, har minner fra noen av de verste diktaturene vi kjenner til – og som våre politikere kappes om å ta avstand fra.

Måten norske myndigheter behandler disse barna på, er en stor skam," skriver Ambjørnsen blant annet.

Onsdag får vi en test på hvordan det står til med nestekjærligheten i Oslo bystyre. Bystyrets finanskomite skal behandle forslaget Marianne Borgen og jeg har fremmet om "verdig behandling av papirløse migranter." Fortell politikerne hva du mener!

Les Ingvar Ambjørnsen
Les sakskartet til bystyrets finanskomite
Les interesseorganisasjonenes innspill
Fortell politikerne hva du mener

Papirløse: Bred støtte og kloke innspill fra organisasjoner

Papirløse: Bred støtte og kloke innspill fra organisasjoner"Kirkens Bymisjons erfaring er at for mennesker i marginale livssituasjoner, er muligheten til å ta lønnet arbeid, noe som har svært positiv innvirkning på den totale livssituasjon, ikke minst på menneskers psykiske helse."

"Barneombudet har mottatt informasjon om at gravide kvinner tidligere har blitt avvist ved helsestasjoner i Oslo, og at helsestasjonene har stilt spørsmål ved om kvinner og barn uten lovlig opphold har rett til oppfølging både før etter fødsel."

"Uansett hva foreldre gjør, er barn uskyldige i foreldrenes valg. Barn som er brakt til landet som små eller som er født i Norge, trenger at både lokale og statlige politikere og myndigheter legger deres beste til grunn i sin behandling av barn av foreldre med endelig avslag. Mange barn i slike familier kjenner ikke noe annet land, språk og kultur enn den norske, etter mange år i landet," skriver NOAS - Norsk organisasjon for asylsøkere.

Det var bred støtte og kloke innspill fra flere miljøer da bystyrets finanskomite onsdag startet behandlingen av Marianne Borgen og mitt forslag vedrørende "Verdig behandling av papirløse migranter." Finanskomiteen sluttbehandler 1. februar  sin innstilling til bystyret, og bystyret behandler forslaget 15. februar.

Fortell medlemmene av bystyrets finanskomite hva du mener
Les Kirkens Bymisjons innspill (pdf)
Les Barneombudets innspill (pdf)
Les NOAS sitt innspill (Word)

Lystog for de papirløse i morgen ettermiddag

Lystog for de papirløse i morgen ettermiddag400 barn har nå tilbrakt store deler av oppveksten i Norge som papirløse. Mange er også født her. Situasjonen deres har blitt enda vanskeligere etter at deres foreldre i fjor mistet muligheten til å arbeide.

I morgen, torsdag 12. januar, er det ett år siden Maria Amelie ble pågrepet utenfor Nansenskolen. Den harde behandlingen av Maria Amelie bidro til å sette fokus på situasjonen for Norges papirløse, og på den svært strenge tilnærmingen til denne gruppen. Nansenåret ble avsluttet uten en løsning for papirløse, men med et voksende folkekrav som spredte seg fra Trondheim til Bergen, Stavanger og Sandnes, med partipolitiske flertall for et krav om humanitet og pragmatisme i møtet med en av de mest sårbare gruppene iblant oss.

Vi er nå klare for et nytt år med innsats for papirløses rettigheter. Vi kan ikke godta at mennesker har levd iblant oss i ti år og mer nesten uten rettigheter. Minst av alt kan vi godta at Norge stadig ikke har fått på plass en løsning for de papirløse barna. Det er varslet at regjeringens stortingsmelding om Barn på flukt skal komme i februar. Som den foreløpig siste byen i en lang rekke, behandler Oslo bystyre i februar et forslag om en løsning for papirløse.

Lystoget begynner på Jernbanetorget i Oslo kl. 18.00 i morgen, og går opp Karl Johans gate til Stortinget, med appeller og musikk.