Innvandrere, antirasisme

Asylmottaksbarna må ut

I øyeblikket sitter det i norske asylmottak rundt 350 enslige, mindreårige, barn fra flyktninge- og krigsområder. Uten mor og far, og uten nær familie. Der har de sittet i måneder og - for flere - år, på tross av at alle erkjenner at det er særs viktig at barn blir sittende der for lenge. Målet at de skal være bosatt innen 3 måneder etter at det er gitt oppholdstillatelse.  Vi kan ikke fortsette krangelen mellom forvaltningsnivåer og kommunene. Da er det barn i krise som blir sittende med svarteper. SV har i Oslo bystyre har derfor foreslått en nasjonal dugnad hvor Oslo sier til landets kommuner: La oss finne løsningen sammen. Oslo går foran og tar sin andel: 50 barn, samtidig som vi utfordrer de andre storbyene til å ta sin andel (100 barn). Det gode eksempelets makt er ofte sterkt. Men bystyrets borgerlige partier sviktet da forslaget kom til avstemning i bystyret. 


Flyktningebarna lider

Av Ivar Johansen, bystyremedlem for SV


I øyeblikket sitter det i norske asylmottak rundt 350 enslige, mindreårige, barn fra flyktninge- og krigsområder. Uten mor og far, og uten nær familie. Der har de sittet i måneder og - for flere - år, på tross av at alle erkjenner at det er særs viktig at barn blir sittende der for lenge. Målet at de skal være bosatt innen 3 måneder etter at det er gitt oppholdstillatelse. Når de blir sittende fast i statlige mottak kommer de ikke i gang med å begynne sitt nye liv i et fremmed land. Med å bygge nettverk lokalt. Med å få skole- og fritidstilbud, integrert i et lokalsamfunn. De blir der fordi kommunene vegrer seg for å ta imot dem.

Det er et felles ansvar for alle, så vel kommer som stat, å løse denne situasjonen. Men i god byråkratisk stil ser vi at lite skjer. Staten skylder på kommunene. Kommunene skylder på staten. Og kommunene skylder på hverandre.

Vi kan ikke fortsette krangelen mellom forvaltningsnivåer og kommunene. Da er det barn i krise som blir sittende med svarteper. SV har i Oslo bystyre har derfor foreslått en nasjonal dugnad hvor Oslo sier til landets kommuner: La oss finne løsningen sammen. Oslo går foran og tar sin andel: 50 barn, samtidig som vi utfordrer de andre storbyene til å ta sin andel (100 barn). Det gode eksempelets makt er ofte sterkt.

Men bystyreflertallet (Høyre. Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) sviktet da forslaget var til behandling i bystyret. De slo seg på brystet og var svært så sjølgode med Oslos innsats. De falt ned på den tradisjonelle byråkratløsningen; kommisjoner og nye utredninger. Og ikke bare det; de ønsket at byrådslederen skulle tilskrive landets øvrige kommuner med budskapet om at nå fikk de skjerpe seg. Men ikke Oslo..... Barn i krise har ikke tid til å vente. Ved ikke å handle nå påfører vi barna økte lidelser.