Innvandrere, antirasisme

Ideologisk asylpolitikk

Ideologisk asylpolitikkFN er en saga blott, og enslige mindreårige asylsøkere må ikke lenger tro seg spesielle bare fordi de er barn. Når dekretene nå kommer på løpende bånd fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, viser det seg at noen av innstramningene er enda verre enn forventet, skriver Rune Berglund Steen i Grenseland, forum for asylsøkere og flyktninger. Jeg er glad for at SV - ved å ta dissens - var så tydelig i regjeringen på å si nei til en slik politikk.


Ideologisk asylpolitikk

Av Rune Berglund Steen


FN er en saga blott, og enslige mindreårige asylsøkere må ikke lenger tro seg spesielle bare fordi de er barn. Når dekretene nå kommer på løpende bånd fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, viser det seg at noen av innstramningene er enda verre enn forventet

Det er nå klart at innstramningen overfor enslige asylsøkende barn vil ramme ned til 15 ½ år, ikke 16 som før varslet. Det er nemlig alderen på vedtakstidspunktet som gjelder. Med andre ord: Hvis barna er 15 ½ når de kommer til Norge, omfattes de hvis de fyller 16 innen vedtaket fattes. Hvis noen lurer på hvorfor ”byråkratisk” har fått en negativ valør, kan dette være et opplysende eksempel.

Departementet ønsker heller ikke at de skal bosettes i en kommune. I stedet vurderes det å opprette egne mottak hvor de mindreårige skal tilbringe hele sin tid i Norge, frem til oppholdstillatelsen opphører − og det, mener departementet, bør skje akkurat på 18-årsdagen.

Vi har aldri hatt tilsvarende institusjoner i Norge. Det hjelper lite at man gir offentlige beklagelser til barnehjemsbarn og tatere, når man bare finner på ny jævelskap. Hvordan tror man disse stedene vil være − samlingssentra for mindreårige som bare har én ting til felles, nemlig at de, i det øyeblikk de blir myndige, skal sendes tilbake til Somalia, Afghanistan, Irak? Dette er åpenbart ingen nødvendighet for et oljerikt Norge hvor folkeflertallet ikke engang har ønsket innstramninger − det er ideologi.

Samtidig har regjeringen sendt ut dekret om innstramninger for både somaliske og irakiske asylsøkere − begge i strid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som ikke nevnes med ett ord. Dette fra en regjering som skulle legge seg tettere opp mot UNHCR.

Hva mer er − begge instruksene går imot anbefalingene fra departementets eget fagorgan, UDI. Gitt den varige ustabiliteten i Sør-Somalia, med en hovedstad hvor ca. halvparten av befolkningen har flyktet, ville det ikke spesielt liberale UDI begynne å gi ordinære oppholdstillatelser i stedet for midlertidige. Dette ble blankt avvist av departementet − som i stedet har instruert UDI til å stramme inn.

For all del − mange somaliere vil fortsatt få opphold, men ærlig talt. Somalia er i militært og politisk kaos, og på vei inn i potensielt ekstrem hungersnød. Departementets innstramning har ingenting å gjøre med situasjonen på bakken − dette handler om iskald proteksjonisme.

Opphold skal ikke lenger kunne gis ”alene … på bakgrunn av den generelle situasjonen i Sør-Somalia”. Heretter må man være redd på grunn av noe mer enn de stadige krigshandlingene og volden og kaoset. Det finnes ikke lenger områder som det per definisjon anses farlig for asylsøkere å reise til. Naturligvis finnes slike områder i virkeligheten, men ikke etter ny rødgrønn asylideologi. Utenriksdepartementet vil fortsette i annen tro når det publiserer sine reiseråd til norske turister. For asylsøkere kan ikke et land bli herjet nok eller en by bombet nok til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil utstede tilsvarende reiseråd.

I sin instruks om innstramning for irakiske asylsøkere forverret departementet en asylpolitikk som allerede var i strid med UNHCR. UDI hadde nettopp strammet inn for irakere − bare ikke nok for departementet, som hadde oppdaget at UDIs praksis ”for noen områder ikke [er] helt sammenfallende med Sverige og Danmark…” Med de ordene knep man av det siste av norsk selvstendighet på asylfeltet.

Regjeringen har insistert på at norsk politikk ikke avgjøres i Genève, men i Norge. Denne retorikken er falsk. Det geografiske senteret har riktignok forflyttet seg, men det er fra Genève til København og Stockholm. Danske velgeres stemmer til en langt på vei innvandringsfiendtlig regjering blir nå telt med også i norsk sammenheng, i likhet med svenske velgeres konservative valg. De eneste stemmene som ikke synes å telle, er de norske til en rødgrønn regjering. Norge har ikke en egen asylpolitikk lenger; vår hovedstad ligger igjen i det blågrumsete Danmark.

Aldri har asylpolitikken vært mindre selvstendig. Aldri har den vært falskere, og sjelden mer feig. Da Sveriges politikk var mer liberal inntil bare ett år siden, ble Sverige aldri nevnt − for ikke å snakke om det massive nesten-amnestiet for avslåtte asylsøkere Sverige gjennomførte nylig. At Finland generelt gir opphold til avslåtte asylsøkere hvis de fortsatt er i landet to år etter avslaget, nevnes aldri. Tvert om blir Finland gjerne nevnt som et restriktivt land – hvorfor ikke, det er ingen som sitter med fakta om Finland uansett.

Det er primært en håndfull personer i Arbeids- og inkluderingsdepartementet som nå rådgir politisk ledelse. Ingen av dem har normalt befatning med de enkelte asylsøknadene, eller for den saks skyld med faktiske, levende asylsøkere. Dagens styringsmodell er trolig den verste vi har hatt i norsk asylpolitikk: Maksimal politisk makt, minimal befatning med menneskene som rammes. Dette favoriserer en restriktiv politikk, hvor det er lett å la seg bevege mer av ankomsttallene enn av menneskene som ankommer.

Det gjør asylpolitikken til et regnestykke: Man ser på ankomsttallene, man ser på rapportene fra andre land, man ser på UDIs rapporter, og man stryker det som i et panisk kontrollperspektiv ikke ser pent ut. Så kan man sove bedre, vel vitende at man har holdt verdens elendighet på en armlengdes avstand en dag til. Alt som skal til, er ett løsrevet ark hvor hver bastante, ubegrunnede formulering legges til byrden for mennesker på flukt. Vi kan vente oss flere dekreter. Det er grunn til å frykte at de sitter akkurat nå og stryker nye poster som ikke passer inn. Vil afghanere strykes? Eller tsjetsjenere? Og i forhold til enslige mindreårige, der har departementet bare så vidt kommet i gang.

Les mer hos Grenseland