Tone Huse har et underlig syn på hvordan markedet fungerer og på politikkens muligheter. Kan hun utdype hvordan hun mener dette i praksis kan og bør styres?
Og mener hun og Ivar virkelig at de nyere boligområdene, mange ligger høyt, lyst og med utsikt nær Marka på Søndre Nordstrand; er dårlige erstatninger for de gamle, nedslitte arbeiderboligen e som tidligere preget Grünerløkka og Oslo Indre Øst?

Med de boligprisene man har i Oslo i dag har man svært liten valgfrihet til å bo hvor man vil.

Getto områdende i Oslo i dag er et resultat av en historisk utvikling etter min mening. Da de første innvandrerne kom til Norge for å tjene penger, fikk de billige oppholdstilbud i visse områder. Etter hvert som disse innvandrerne innså at de er kommet for å bli, fikk de sine familier over til Norge og bosatte seg ganske naturlig i samme område. Det er nok ikke så rart at en innvandrere som kommer til et ukjent land velger å bosette seg i nærheten av butikker med utenlandske varer osv. I nærheten av andre som er i samme situasjon eller har samme bakgrunn. Prisene har nok mye å si også. Allikevel tillater jeg meg å mene at det viktigste er at folk føler en sosial tilhørighet, føler seg akseptert og godtatt i sitt lokalmiljø. Slik jeg forstår så oppfattes Oslo vest som et sosialt tørt miljø blant innvandrere generelt. Fordommene går kanskje begge veier i så måte.

Alle skal behandles likt i Norge.
Dvs at man kjøper bolig der man kan kjøpe og der man ønsker innenfor den rammen.

Dette likhetsprinsipp et gjelder ikke innvandrerne våre. Av en eller annen grunn skal ikke de behandles som alle andre.

Man kan jo si mye rart om politikere, og de gjør mye rart også....men de kan vel ikke få bestemt prisen på boliger. Der er det tilbud og etterspørsel som rår.

Jeg pleier å dele opp folk i Norge omtrent på denne måten:

1 av 4 er fattigere enn de andre. De ønsker at staten/kommunen skal ta mere fra de rike, og gi til dem. De synes synd på seg selv, klager, er misunnelige på de rike, og ønsker "utjevning av levekår" fordi de selv vil få mere da. De *BURDE* stemme et parti på venstre-siden, men dessverre er mange så lettlurte at de stemmer FRP i stedet.

1 av 4 er rikere enn de andre. De er fornøyde slik det er i dag, de liker å bli misunt av de fattige. De stemmer et parti på høyre-siden for å sikre at de ikke må gi av sine egne kjære penger til de fattige, som ikke fortjener bedre, siden de selv har skylden for at de ikke har studert nok / jobbet nok / vært født med rike foreldre som kunne veilede dem mot det endelige målet - å være rik og lykkelig. Unntaket er de rike politikerne på høyre-siden. De må late som de er "for å hjelpe de fattige" for å prøve å få stemmer også fra andre enn de rikeste 25%. De rikeste 25% fortsetter likevel å stemme på dem fordi de vet at dette selvfølgelig bare er bløff. Noen av dem liker følelsen de får når de hjelper andre, så de gir 0.001% - 0.010% av de pengene de har til overs hvert år til en veldedig organisasjon.

2 av 4 er i midten (økonomisk). De er egentlig ikke interessert i det hele tatt. De er opptatt av VM, OL, ny 50" LCD tv. De gidder ikke stemme i det hele tatt, de er hjemmesitterne. De synes synd på de fattige, de blir kvalme av de rike. De har så de klarer seg passe bra (*EKSTREMT* bra i forhold til flere milliarder andre mennesker i verden). De henger seg gjerne opp i småting som blir store samtale-emner siden de har så lite andre ting å klage på.

Så når jeg leser at "Utjevning i levekårsulikhet er mellom øst og vest har lenge vært et mål i Oslo-politikken ,.." så blir jeg ganske overrasket. Dette kan da ikke være et *EKTE* mål for høyre-siden? Et fake "jada-klart-vi- vil-OGSÅ-hjelpe -de-fattige-så- dere-må-også-st emme-høyre-ikke -sant" mål, ja ok, det er jeg klar over. Men at det er et *EKTE* mål? Det ville jo bety at dere måtte TA penger fra en rik person, som kanskje helt siden han/hun var barn har hatt som hovedmål å bli rikere enn så mange som mulig andre, for så å bruke dem til å bygge en fin bolig som dere så skulle nærmest GI bort til en fattig slask? Tenk over dette: rent logisk er det umulig å være rik hvis man ikke har en gjeng med fattige og gjennomsnittlig e som referansepunkt.

Synes Huse skriver mye fornuftig. En stor del av problemet ligger jo nettop i at økonomi og etnisitet følger hverandre her i landet, som Huse også påpeker. Hvis man da vil motvirke en ghettofisering er det ikke tilstrekkelig å si at alle kjøper de boligene de har råd til - og ferdig med det.For hvem som har råd til hvilke boliger er ikke uavhengig av hudfarge og etnisitet. Fordi ikke-vestlige innvandrere i snitt har langt dårligere økonomi enn etniske nordmenn sier det seg selv at fler innvandrere enn nordmenn vil bosette seg i de områdene boligene er billigst. Selvfølgelig kan vi gjøre noe med dette politisk!Kommun ale boliger er èn måte, en annen kan jo være å fokusere på hvordan man kan utjevne disse økonomiske forskjellene.En ig med Huse i at dette ikke er en følge av noen naturlov. Selvfølgelig er dette politisk.

Folk stemmer med føttene - akkurat som Thomas Hylland Eriksen og Jonas Gahr Støre gjør. De som har råd, kommer seg ut fra de multikulturelle områdene mens de fremdeles har noe å selge.