Innvandrere, antirasisme

Tar innvandrere fokuset fra levekår?

Tar innvandrere fokuset fra levekår?Er bussing av skoleelever med minoritetsbakgrunn løsningen på de utfordringene som finnes på Oslos østkant? Er innvandrere problemet?

Bydel Grorud har kartlagt innvandrerbefolkningens levekår i bydelen. Det viser seg at det er flere fellestrekk mellom innvandrere og etniske nordmenn enn det mange tror. For å bedre levekårene i bydelen må fokuset tas bort fra etnisitet og tiltak rettes inn mot grupper med svake levekår, uavhengig av etnisitet, skriver bydelsdirektør Helge Jagmann i bydel Grorud.


Tar innvandrere fokuset fra levekår?

Av Helge Jagmann, bydelsdirektør i bydel Grorud



Bussing

Er bussing av skoleelever med minoritetsbakgrunn løsningen på de utfordringene som finnes på Oslos østkant? Er innvandrere problemet? Bydel Grorud har kartlagt innvandrerbefolkningens levekår i bydelen. Det viser seg at det er flere fellestrekk mellom innvandrere og etniske nordmenn enn det mange tror. For å bedre levekårene i bydelen må fokuset tas bort fra etnisitet og tiltak rettes inn mot grupper med svake levekår, uavhengig av etnisitet.

Skole og språk

Det satses på systematisk språkopplæring av barn før skolestart for å heve utdanningsnivået. Med gratis kjernetid for fire- og femåringer har andelen barn i barnehage i bydelen økt fra 65 prosent til 95 prosent. Det er de områdene i bydelen med lengst satsing på språk som får bydelens beste resultater på Oslo skolens testing av leseferdigheter. Likevel er leseferdighetene på nasjonal prøve i lesing høsten 2009 samlet sett godt under landsgjennomsnittet. Uten systematisk språkopplæring ville resultatet kanskje blitt enda dårligere. Det er i Bydel Grorud ingen entydig sammenheng mellom andelen minoritetsspråklige elever på skolene og resultatene på den nasjonale prøven i lesing høsten 2009.

Levekår, ikke etnisitet

Det handler om levekår, ikke etnisitet. Bydel Grorud er Oslos minste bydel med 26 000 innbyggere. 41 prosent av innbyggerne i bydelen har innvandrerbakgrunn. Det bor flere med innvandrerbakgrunn i bydel Grorud enn i hele Kristiansand kommune. Dersom veksten i innvandrer befolkningen fortsetter som nå, vil 65 prosent av innbyggerne i bydel Grorud ha innvandrerbakgrunn om ti år. Det er likevel ikke sikkert at andelen innvandrere påvirker levekårene i bydelen. En gjennomgang av bydelens befolkning viser at det er mindre forskjeller enn mange kanskje tror på en rekke levekårsindikatorer. Sammenligner man de to gruppene så ser man at det er mindre forskjeller i utdanning, yrkesdeltagelse, inntekt og helse.

Arbeidslivet stiller større krav til kompetanse i dag enn for 30 år siden. I 1980 hadde 23 prosent i Oslo høyere utdanning. I dag er har over halvparten høyere utdanning. Befolkningen i bydel Grorud har i liten grad tatt del i utdanningsrevolusjonen. Fortsatt har nesten halvparten av innbyggerne ingen utdannelse eller kun ungdomsskole. Den gjennomsnittlige inntekten for gifte og samboere i bydel Grorud er lik, uavhengig av etnisk bakgrunn. Det er også små forskjeller i yrkesdeltagelse mellom innvandrere og etnisk norske. Innvandrere i bydel Grorud har høyest yrkesdeltagelse av alle innvandrere i Oslo. Etniske nordmenn i bydel Grorud har lavest yrkesdeltagelse. Foreldrenes levekår og sosiale relasjoner påvirker barna. Noen barn sier selv at de kommer fra en «Nav-familie» og at det derfor ikke kan forventes at de skal klare å fullføre skolegangen eller komme i arbeid.

Helse og barnefattigdom

Folk lever flere år kortere i Groruddalen enn i Oslo vest og forskjellene i levealder er i ferd med å øke. Dårlige levekår kan gjøre at folk tar mindre ansvar for egen helse. Fafos rapport Levekår i Groruddalen viser at Groruddalens innbyggere har dårligst helse i Oslo, uavhengig av etnisk opprinnelse. Det er ikke flere som får kreft i bydel Grorud i enn i resten av Oslo, men flere dør av sykdommen. Andelen uføre i bydel Grorud er to til tre ganger så høy som i bydel Ullern. Mange barn vokser opp i familier med dårlige sosiale relasjoner og små økonomiske ressurser.

Trenger mer kommune

Dersom en like stor andel av befolkningen hadde vært i arbeid i bydel Grorud som på Ullern, ville det vært hele 1400 flere personer som var i jobb og klarte seg selv. Når mange står utenfor arbeidslivet er det flere som trenger kommunale tjenester. Mens innbyggerne i mange andre bydeler kanskje kan få dekket sine behov gjennom å selv finne svar via nettbaserte tjenester, så kreves det i bydel Grorud også fysisk tilstedeværelse og geografisk nærhet. Da norskopplæringen ble sentralisert i Oslo og flyttet ut fra bydelen, sluttet for eksempel mer enn 2/3 av dem som gikk på norskkurs. Helsestasjoner er ikke bare helsestasjoner i bydel Grorud. Det er helsestasjonen som fanger opp mennesker som trenger norskopplæring, svake levekår, har rusproblemer og veileder befolkningen om tjenestene samfunnet tilbyr. Hvis helsestasjonen på Romsås flyttes ut av området, forsvinner kontaktflaten mot utsatte grupper.

Individ- og områdesatsing

Flyttemønsteret viser at mange flytter ut av bydelen etter å ha fullført utdannelsen og kommet ut i arbeidslivet. En stor del av de som flytter inn til bydelen er ikke i arbeid. Når innflytterne og deres barn er har utdannet seg og kommet ut i arbeidslivet, så ønsker også de å flytte ut av bydelen. For å stoppe utflyttingen av ressurssterke innbyggere må det legges til rette for at det kan gjøres boligkarrière i innenfor bydelen. Til det trengs det bedre sammensatte boområder. Området som i dag isolerer Romsås fra Grorud kan bebygges med rekkehus slik at overgangen fra leilighet til rekkehus skjer innenfor bydelen. Det vil bli et kraftig løft for hele området om Fossumdiagonalen bygges. Da kan Trondheimsveien som deler bydelen i to nedgraderes fra motorvei slik at luft- og støyplagene reduseres. Kanskje kan denne typen utvikling av mer attraktive boområder få flere med god levekårsutvikling til å bli boende i bydelen.

Foregangssted

Bydel Grorud har de siste 15 årene ført an i integreringsarbeidet. Det skal bydelen fortsette med. Språkopplæring er grunnleggende, men det er viktig å være klar over hvor sammensatte levekårsutfordringer er. Fokuset må utvides til å i større grad heve levekår uansett etnisk bakgrunn. For å sikre målrettet innsats skal det utarbeides strategier for arbeidet som skal innarbeides i bydelens strategiske plan for de neste årene. Bydel Grorud har som mål også på dette området å være et foregangssted til etterfølgelse for andre.

(Aften 20. juli 2010)

Følg meg på Facebook her
Følg meg på Twitter her


Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode