Innvandrere, antirasisme

Carl I Hagen: Oslo fortjener bedre

Carl I Hagen: Oslo fortjener bedreCarl I. Hagen frir uhemmet til innvandringskritiske velgere. Det er blitt for mange innvandrere i Oslo. Folk kjenner seg ikke igjen, og det er utrivelig i mange bydeler, får vi høre.

Der han velger stigmatisering, velger vi integrering. Der han bare ser problemer, ser vi en spennende internasjonal by med mange muligheter.Carl I. Hagen kan muligens bli en god ordfører for den velstående, hvite delen av vestkanten. Men flertallet av Oslos befolkning er fargerik og bosatt i øst. Vi fortjener bedre!, skriver Per Østvold bl.a. i Dagsavisen.


Oslo fortjener bedre!

Av Per Østvold

Carl I. Hagen frir uhemmet til innvandringskritiske velgere. Det er blitt for mange innvandrere i Oslo. Folk kjenner seg ikke igjen, og det er utrivelig i mange bydeler, får vi høre.

Selvsagt kan Grønland eller Stovner oppfattes litt skummelt for den velstående eliten som er bosatt på beste vestkant og som knapt nok våger å oppsøke Grünerløkkas mange hyggelige restauranter. Men vi som bor i øst, og som trives der, synes det er mer skremmende å tenke på at Hagen kan bli ordfører i Oslo.

Jeg synes det er simpelt og uverdig av Hagen å bygge opp under motsetninger som er basert på etnisk opprinnelse. Der han bare ser «utriveligheter», ser de fleste av oss en internasjonal by med etnisk mangfold, spennende kulturliv og variert restauranttilbud. Oslo er blitt bedre med innvandring, ikke dårligere!

Få reiser så mye på ferie i utlandet som vi nordmenn. Vi elsker ikke bare Spanias sol og varme, men også tapas og spansk vin. Vi reiser på ferie til New York og lar oss beruse av Greenwich‘ eller Harlems spennende uteliv. Og har vi penger til overs, tar vi mer enn gjerne en langweekend til London for å shoppe og gå på oppdagelsestur i en av byens mange multietniske bydeler.

Tilbake i Oslo er vi fortsatt fargeblinde, men blir konfrontert med Hagens fordommer mot nordmenn med innvandrerbakgrunn. Vårt svar er at Oslos problemer ikke har grunnlag i etnisitet, men i klasseforskjeller og feilslått politikk.

Mangel på sosial boligbygging i Oslo rammer alle med lave inntekter, både hvite og svarte. Så lenge Frp tviholder på kontantstøtten er det ikke bare foreldrenes skyld at barna ikke lærer norsk før de begynner på skolen. Så lenge Frp ikke vil gi mer penger til språkopplæring for innvandrere, kan de ikke bebreide innvandrere for manglende norskkunnskaper. Når Frp ikke vil gjøre noe med skolegrensene i enkelte av Oslos østlige bydeler for å forhindre en for skjev fordeling av etnisk norske og elever med minoritetsbrakgrunn, har Hagen et medansvar for at vi får segregerte skoler.

Der han velger stigmatisering, velger vi integrering. Der han bare ser problemer, ser vi en spennende internasjonal by med mange muligheter.

Carl I. Hagen kan muligens bli en god ordfører for den velstående, hvite delen av vestkanten. Men flertallet av Oslos befolkning er fargerik og bosatt i øst. Vi fortjener bedre!

(Dagsavisen 29. okt 2010)

Kommentarer   

#1 Roger Larsen 30-10-2010 23:13
Tror ikke at Carl Ivar er den rette ordfører for Oslo, men det er ikke bare : "Selvsagt kan Grønland eller Stovner oppfattes litt skummelt for den velstående eliten som er bosatt på beste vestkant og som knapt nok våger å oppsøke Grünerløkkas mange hyggelige restauranter.", men også åpent homofile ser ut til å bli mobbet i dette området.

"Homofile bør ikke holde hender på Grønland
Aslam (50) mener nordmenn bør innrette seg i bydelen."

kurl.no/3kDn
#2 Roger Larsen 30-10-2010 23:14
Det er lov å være homo i Norge.
-1 #3 John Arne Normann 30-10-2010 23:15
Selvsagt,og gettoer ikke bra.Det har vi sett i storbyer andre steder i verden.Integrer ing er bra,men man må få ha sin kultur,og respektere hverandres.Sosi al isolasjon,fordo mmerog angst kan være til hinder for at ulike kulturer kan leve side ved side.
-1 #4 Hans Anton Grønskag 30-10-2010 23:18
BLIR VI ENDA MER STAPPMETTE MED FRP?

Hva er det med dette partiet som er så appetittvekkend e for ”folk flest”, og hvorfor kaprer de stemmer fra det som man tidligere benevnte som ”vanlige arbeidere”?

Vi skrur tiden tilbake til en sommerdag i 1975. Jeg står på Torgallmenninge n i Bergen og lytter til en tale av Anders Lange. Mytene om ham har versert en tid, og jeg står med mange av mine ”arbeidskamerat er” fra sommerjobb - industriplassen min omkring meg. Mr. Lange setter egglikørglasset fra seg på talerstolen, før han tordner løs mot misbrukere av sosiale stønader, byråkrati og avgifter, restriktiv alkohollovgivin g og slapphet overfor innvandrere. Venstresiden som er tilstede lirer av seg sine fyord i rikt monn. Dette er jo tross alt 70-tallet, men det som forbauset meg var at det blant ”vanlige arbeidsfolk” kom klare bifallsrop og anerkjennende tilrop. Som alle vet var dette det partiet som senere ble FRP, under Karl I Hagens profesjonelle ledelse. Anders Langes parti ble selvsagt ivrig diskutert på arbeidsplassen dagen etter. Dette var en stor industriarbeids plass som hadde lange tradisjoner innen fagbevegelse og arbeiderbevegel se.

Hva ble så sagt?
Hvis man skal våge seg på en slags oppsummering, ble det sagt at nettopp dette partiet alene kunne sikre de rettigheter som arbeidsfolk hadde kjempet for gjennom alle år! Jeg forsto det ikke da, og jeg vet ikke om jeg forstår det i dag, men jeg aner en slags linje i dette. Mange av mine arbeidskamerate r tilhørte en rekke av arbeidere som hadde jobbet for egne rettigheter, for et anstendig utkomme, for trygghet, for et anstendig husvære, for hytte, bil, barns utdanning og en trygg alderdom.

Dette var siste ledd i en kjede som var i ferd med å få hele slektens ønsker og håp oppfylt! De snakket med stolthet om veien fra blokkleilighet til rekkehus, fra rekkehus til enebolig, om hvordan de plantet sine hekker mot naboens innsyn, om hvordan de opplevde seg selv som individer. Sommerjobbernes forestillinger om solidaritet, utklekt på universitetet, smuldret bort, og vi måtte innse at ”hekkene vokste kjempehøye”!
Jeg innser nå at arbeiderbevegel sen sterke betoning av det materielle, var en gavepakke til en så talentfull mann som Karl I Hagen. Med denne bakgrunnen kunne han faktisk overta Gerhardsens rolle som landsfader, og det var nettopp det han gjorde.

Hagen var utdannet politiker! Dette innebar blant annet at han kunne ordlegge seg i enkle, tabloide, former, han taklet mediene bedre enn noen før ham, og han kunne henvende seg direkte til lytterne og seerne. Lang tekst ble bannlyst i avisene, bl.a. Budskap skulle være enkle. (”Se og hør” ble skapt i samme tidsrom, og ble forbilde for andre medier.)
Hans budskap var like enkelt som det var genialt: gjør politikk av det folk på grasrota snakker om, og uten vidløftig, akademisk analyse!
-1 #5 Hans Anton Grønskag 30-10-2010 23:18
del 2

Den arbeiderklassen som var igjen på slutten av 70-tallet i Bergen så opp til skipsreder Reksten fordi han var askeladden i den noble rekken av storfolk i byen. Det de imidlertid ikke kunne fordra var ”akademikerne”. De opplevde at de ungene de hadde kostet utdanning på og ble akademikere, ikke først og fremst ble lærere, sykepleiere og leger, men de la seg til et språk og en tankegang som var foreldrene fremmed. De analyserte samfunnet, og de som hadde skaffet dem mulighet for utdanning ville ha seg frabedt! ”Akademisk” var et adskillig verre skjellsord fra da av enn ”kapitalist”! Og i tillegg opplevde de at disse akademikerne inntok de partiene som de selv hadde vært med å bygge opp. DNA ble et talerør for akademikere som aldri hadde stått på et gulv, som aldri hadde opplevd byråkratiet på kroppen, som aldri hadde kjent på angsten for det ukjente i form av ”arbeidskamerat er” som tilba Allah, eller for alle forventningene om bil, hytte og alt det andre som skulle innfris i familien. De visste ”hva arbeid var”! De hadde ”kjempet seg fram” gjennom rettferdig slit! Skulle man så ikke høste gevinsten? Skulle man virkelig dele gevinsten mede kreti og pleti som ikke likte sitt eget land, eller som ikke ”gadd” å arbeide?

På den tiden var det kun noen akademikere som kjente til begrepet ”høyrepopulisme ”, og selv blant de begrenset denne kunnskapen seg til det man visste om ”Peronismen” i Argentina. Det man imidlertid så, var at Peron, og ikke minst Evita, hadde et sterkt grep om ”massene”, masser som hadde adskillig mer grunn til å klage enn vår egen arbeiderklasse. Høyrepopulismen s fremste kjennetegn og oppskrift på suksess er at den samler misnøye blant ”folk flest”! Denne misnøyen blir ikke satt inn i en ideologisk ramme på annen måte enn at den blir presentert de andre partiene i beste sendetid i mediene, og de andre partiene blir tvunget til å svare med sine respektive mantra. Innvandringsdeb atten er et utmerket eksempel i Norge. Alle ville distansere seg fra FRP’s ”fremmedfrykt”, man åpnet portene for erkekonservativ e og uvitende imamer, og resultatet ble katastrofe for alle. Etter tiår med innvandring har ”akademikerne” ikke fått på plass gode sanksjonsmuligh eter overfor overgrep mot kjønnslemlestel se, p.g.a. at debatten ikke var mulig å ta i utgangspunktet, og mange andre eksempler på feilslått innvandringspol itikk kan nevnes. FRP fikk ”rett”, tror de fleste, fordi man ikke gjorde det som skal være ”akademikerens” mest positive egenskap, ta debatten!
I ettertid kan FRP sitte å si ”hva sa vi?”.

Min påstand er derfor, hvor uhørt det enn høres ut: FRP er fortsettelsen av en sosialdemokrati sk politikk som var utgått på dato allerede i 1975!
Arbeiderne ville gjerne fortsette der, og valgte parti etter denne forstand, DNA forsto ikke signalene og rotet seg inn i et forsvar av det tungrodde styringssysteme t de selv hadde bygd opp, og resultatet er det vi ser i dag, blant annet med den kjensgjerning at ”FRP fosser fram på øyene”!

I et samfunn som mer og mer begrenser seg til å gjøre det ”folk flest” synser til enhver tid til rettesnor for samfunnsutvikli ngen, må det meste gå galt. Det venstresiden har svart med er å presentere en masse tiltak som ”folk flest ikke vil ha”, for å være progressive i forhold til Hagen, og hans etterkommer Siv!
Med skam å melde: oppskriften er elendig!
Før vi kan komme videre må vi ta tenkningen tilbake, avsløre det tabloide innholdet i FRP’s politikk, og innse at de setter ting på dagsorden som vi har glemt, eller følt oss for ”akademiske” til å diskutere!

En stor intellektuell tenker ,(og nå bruker jeg begrepet ’intellektuell’ uten å rødme) i Norge var filosofen Hans Skjervheim. På 70-tallet presenterte han en artikkel som han kalte ”Det instrumentalist iske mistaket”. Artikkelen var et oppgjør med DNA’s religiøse tenkning omkring dette å bygge velstand. Velstand bygges ikke med flere borerigger, bedre veier, penere skoler. Velstand bygges gjennom å vise mennesker at de kan lykkes, ha en plass der effektivitet ikke er det viktigste, en plass der mennesker kan se resultatet av sine henders verk. I et slikt samfunn er et grunnlag livsviktig, og det er samhold og solidaritet. Dette har ”arbeiderklasse n” glemt, deler av ”arbeiderklasse n” stemmer FRP fordi de tror enkle ord kan gjøre dem lykkelige. De tar så gedigent feil! Men alle må innrømme, Hagen og Sivs budskap når fram, og det ser dessverre ut til at de har nådd fram til en del av ungdommen, med lovnader om billig sprit, full fart på veiene, og tut og kjør. Kort sagt, lykken ligger i å bli enda mer ”stappmette”, og ikke nødvendigvis klokere.

Alle politiske partier har en kjempeoppgave i forhold til de vindene som Lang, Hagen og Jensen har sluppet over befolkningen.
Den oppgaven kalles folkeopplysning !
-1 #6 John Arne Normann 30-10-2010 23:20
Et meget godt innlegg.Det er den typen argumentusjon du framfører vi trenger i kampen mot Frp og andre reaksjonære krefter.

Husk at Anders Lange midt under apatheid-styret i Sør Afrika oppfordret folk til å spise sydafrikansk frukt!Fremskrit tspartiets politikk i dag er i utgangspunktet tuftet på Anders Langes ideer,men siden de er ute etter makt og innflytelse pakker de politikken inn i spiselige fraser.Jeg tror de egentlig står for verre ideer enn de framfører offentlig.Liber alismen bygger på økonomen Milton Friedmans ideer,Og vi har sett hva det kan føre til,i Chile under Pinochet,i Storbritannia under Thatcher og i USA under Reagan.Under de to sistnevnte så vi hvordan velferdsstarten ble rasert,færre sosiale goder,mer sosial nød,mer kriminalitet osv.Vi ser at åndsbrødre til Frp som Wilders i Nederland,Heide r i Østerrike og Le Pen i Frankrike tar ideologien mer ut,men det handler egentlig mye om det samme.Hvorfor har arbeidsfolk i Norge latt seg forføre av Hagens demagogi?Du kommer med noen gode synspunkter der.Norsk venstreside har seg selv mye å takke for det.Arbeiderpar tiet har mistet sin ideologi,og bare pragmatismen står igjen.Reiulf Steen var vel den siste ideologen i partiet.Hvordan skal vi så ta kampen opp mot og avsløre Frp,s politikk?Bl.a .med slike analyser du kommer med,som er selvransakende og saklige.Vi må stå for vår poitikk,og ikke dilte etter FRp,som vi til dels har sett,bl.a i forhold til innvandring for å kapre stemmer.Takk for et tankevekkende innlegg,Hans!
#7 Hans Anton Grønskag 07-11-2010 17:20
Dette utfordrer oss både juridisk/folker ettslig og humanistisk.
Jeg er vokst opp i en nordisk, humanistisk og demokratisk tradisjon, en tradisjon jeg vil forsvare, helst uten våpen, men med de enste våpen som hjelper på lengre sikt. G.W. Busch sin taktikk i forhold til den muslimske verden, viser det med all mulig tydelighet.
Nylig var det snakk om hvem som skulle bli ny formann i Krf., og intervjuene med de sørlendingene som der kom fram, minnet meg om noe viktig: Dette er vårt Taliban. Hadde disse gutta vokst opp i det fjerne østen, hadde de garantert snakket om hellig krig.
Samtidig har vi iranske infiltratører som planlegger terror i Norge, og sender ekstreme imamer.Dette er en truseelk mot våre verdier, for dette er folk som ikke har peiling på forskjellen på politikk og religion, og heller ikke skjønner at profeten ikke har skrevet den norske grunnloven.
Hva skal man så gjøre? For vår del må vi være tydelige på forskjellen på jødedommen i vår egen reliogion, og hva Kristus, og humanistene etter ham, forfektet. Dernest burde vi utfordre humanistene innen islam for å komme fram til en felles konsensus, og startet et felles "korstog" mot inhumanisme, primitivisme. Men det må innrømmes: våre politiske partier er for vage, kunnskapsløse og redde. FRP er ikke redde, derfor vinner de fram, også på dette området! Husk Alhambra!
+1 #8 Katrine 19-06-2011 14:14
Vi trenger sannelig Frp mer å mer og det er bare så synd at de ikke har vært i regjering enda.At mikropartiet Sv har vært det så lenge er en skamplett.
Naive og snillistiske folk i sv har vi ikke bruk for.

You have no rights to post comments