Innvandrere, antirasisme

5 myter om innvandring

5 myter om innvandringDebatten om innvandring og inkludering er lite faktabasert og full av fordommer. Mange påstander som fremføres som sannhet har lite med virkeligheten å gjøre.  Vi skal aldri legge lokk på inkluderingsdebatten. Det skal være stort rom for uenighet og vidt forskjellige standpunkter skal brynes mot hverandre, men debatten blir ikke mindre kritisk og dårligere ved at alle deltakerne setter høyere krav til kvaliteten på sine argumenter. Vi som ser mulighetene i det mangfoldige samfunnet må møte overdrivelser, grunnløse påstander og myter med fakta og mer kunnskap om de faktiske forhold. Her 5 mytersom selvsagt er feilaktige.


Debatten om innvandring og inkludering er lite faktabasert og full av fordommer. Mange påstander som fremføres som sannhet har lite med virkeligheten å gjøre.  Vi skal aldri legge lokk på inkluderingsdebatten. Det skal være stort rom for uenighet og vidt forskjellige standpunkter skal brynes mot hverandre, men debatten blir ikke mindre kritisk og dårligere ved at alle deltakerne setter høyere krav til kvaliteten på sine argumenter. Vi som ser mulighetene i det mangfoldige samfunnet må møte overdrivelser, grunnløse påstander og myter med fakta og mer kunnskap om de faktiske forhold.

Myte 1: Innvandrerne vil snart komme i flertall.

I dag er det 600 000 mennesker i med innvandrerbakgrunn i Norge, halvparten kommer fra såkalte "ikke-vestlige" land. I følge Statistisk sentralbyrå vil andelen av befolkningen som har innvandrerbakgrunn i 2060 være mellom 22 og 28 prosent, da medregnet norskføde med innvandrerforeldre. Myten er feil.

Myte 2: Muslimer vil komme i flertall.

I 2008 var antall innvandrere fra muslimske land var 165 000. Det er i dag 90 000 medlemmer i muslimske trossamfunn i Norge. I følge Statistisk Sentralbyrå vil det i 2060 være mellom 4 og 13 prosent muslimer og etterkommere av muslimer i Norge. Myten er feil.

Myte 3: Norge oversvømmes av asylsøkere.

7 av ti innvandrere til Norge i 2010 kom fra EØS-land. De fleste innvandrer fra land utenfor Europa kommer i forbindelse med familieetablering eller -gjenforening. Færre enn 2 av ti innvandrere kom på grunn av humanitære årsaker. Myten er feil.

Myte 4: Innvandrere tilpasser seg ikke det norske kulturen og har helt annet verdier enn nordmenn.

Undersøkelser viser at innvandere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen. For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 97 prosent sier at man skal ha frihet til å velge ektefelle selv. Med økt botid i Norge tilpasser innvandrere seg livsmønsteret i landet for øvrig. Ikke minst gjelder det norskfødte barn av innvandrere. Det er for eksempel mindre vanlig å gifte seg i ung alder. Myten er feil.

Myte 5: Integreringen har feilet.

Når det gjelder deltagelse i arbeidslivet og levekår blant innvandrere er Norge blant de beste landene i verden. Det er utfordringer knyttet til innvandrernes deltakelse i arbeidslivet, særlig gjelder dette kvinner fra enkelte land. Samtidig vet vi at et barn som er født i Norge med to innvandrerforeldre har høyere sannsynlighet for å ta høyere utdanning enn resten av befolkningen. Blant disse er det flest kvinner. Integreringen går derfor i riktig retning. Myten er feil.

Kommentarer   

0 #21 Anne Schjelderup 21-08-2011 18:12
Enig, innvandring er et omrråde, vold i hjemmet er et annet. Psykologiien og forløpet er forbausende likt på tvers av kulturer. Kvinner går dessverre gjerne tilbake til overgriperen, det er ikke så mye man kan gjøre annet enn å være et medmenneske. Det er vondt, ja, men jeg kan ikke se hva det har med innvandringspro blematikk å gjøre.
0 #22 Guro Sibeko 21-08-2011 18:12
Solveig: Jeg blir glad av å høre at du har engasjert deg i denne saken! Vi trenger folk som bryr seg om unga våre. Og det er det de er - våre unger, uansett farge og bakgrunn. Mor som tar far tilbake er jo et evig tilbakevendende problem. Det handler ikke om integrering, men om at vi har et barnevern som er så svakt at de ikke klarer å fri unger fra folk som burde ha forbud mot å snakke med dem. Det er et mye større problem enn at du ikke klarer å se at sinte menn kommer uavhengig av bakgrunn (selv om akkurat det er litt trist). Fortsett å bry deg. Vær der for ungene. Og send bekymringsmeldi nger hver gang. Kjærlighet til barn er the path to the bright side. Stor klem og respekt til deg.
0 #23 toril kalsås 22-08-2011 00:24
Til Gunnar M:
Poenget er for Ivar JOhansen er jo ikke å underslå at det finnes temaer vi må ta opp i forbindelse med innvandring og integrering, og du har rett i at spørsmålet ser helt annerledes ut i noen bydeler i Oslo enn i resten av landet. Men resten av landet er like mye Norge, så det er også virkeligheten! Ang fakta 2 skjønte jeg ikke om du mener det er feil av religiøse å engasjere seg i politikk og jobbe for verdier de verdsetter? Ja, religiøse har sære meninger, irriterende nok, men demokrati er jo nettopp for at de skal få kjempe for de de tror på, og vi kan la være å stemme på dem:-)
Ang fakta 3: Av de 136 000 menneskene som har søkt asyl i Norge mellom 1997 og 2009, har kanskje bare en tredjedel fått opphold- jmf tallene fra i fjor: Av 16455 behandlete søknader, fikk bare 5331 bli i Norge. udi.no/.../... Hvis vi tar i har det da kanskje vært 50 000 asylsøkere som har fått bli i Norge i løpet av de 12 årene, noe som knapt vises på befolkningstall et selv i et befolkningsfatt ig land som Norge.
Ang integrering, er jeg helt enig med deg i at det kan jobbes mye med fremover. Sysselsetting er viktig i så måte, men vi har alle et ansvar for å åpne opp for nye mennesker. Du skriver at mangel på delte verdier er grunnen til at mange gifter seg med personer med samme landbakgrunn. Hva bygger du det på, så vidt jeg kunne se kan man ikke lese noe om årsakene i linken din? Er det mulig at det finnes utrolig mange ulike grunner til at folk velger de partnerne de gjør, selv om de er en del av "innvandrerbefo lkningen"? Kan det være at ulik historie, religion og referanserammer kan ha like stor innvirkning på partnervalg, til tross for at vi har samme verdier?

Bra blogg, Ivar Johansen!

Mvh Toril Kalsås
0 #24 iselilja 22-08-2011 12:20
Sitat:
I følge Statistisk sentralbyrå vil andelen av befolkningen som har innvandrerbakgr unn i 2060 være mellom 22 og 28 prosent, da medregnet norskfødte med innvandrerforeldre.
Dette er feil. I SSB´s høyalternativ for innvandring som jeg linker til under vil innvandrere i 1. og 2. generasjon utgjøre ca. 37% av befolkningen i 2060.

Og dette er altså bare 1. og 2. generasjon. I tillegg kommer 3. og 4. generasjons innvandrere som på det tidspunkt vil være svært mange.

Totalbefolkning en ved høyalternativet for innvandring er ca. 8.5 millioner. Den etnisk norske befolkningen er i dag ca. 4.4 millioner og siden fødselsraten pr. kvinne ligger under 2 betyr det at andelen etniske nordmenn snarere vil synke eller øke. Antar at vi den norske befolkningen har sunket til 4.3 millioner i 2060 vil andelen etniske nordmenn og folk med innvandrerbakgr unn være omtrent like store under høyalternativet .

Og etter det vil innvandrerbefol kningen gå forbi. I 2100 vil totalbefolkning en i Norge være ca. 11 millioner i flg. høyalternativet for innvandring. Den etnisk norske befolkningen vil fortsatt være under 4.4. millioner. Dvs. at den etnisk norske befolkningen i dette alternativet vil utgjøre maks 40% av befolkningen, antagelig en del under.

I 2060 og enda mer i 2100 vil sikkert endel av innvandrerbefol kningen gjennom inngifte eller på annen måte være så assimilerte at de ikke lenger skiller seg relevant ut i forhold til etniske nordmenn. Men tallene sier likevel noe om den enorme befolkningstran sformasjonen som finner sted.


i1089.photobucket.com/.../...
0 #25 Carl S Bj 22-08-2011 20:18
Iselilja, mange 2. gen. innvandrere er jo ganske norske, da. Denne karen f.eks. no.wikipedia.org/wiki/Harald_V ;-)

Du viser til SSBs høye alternativ. Slår sjelden til, mer scenario enn prognose.
0 #26 iselilja 23-08-2011 22:58
Sitat:
Carl S Bj skrev: "SSBs høye alternativ. Slår sjelden til"
Dett er feil. SSB´s befolkningsfram skrivninger har konsekvent ligget for lavt, og i mange år har til og med den reelle innvandringen overskredet SSB´s høyalternativ.

Det virker imidlertid som SSB har lært en lekse nå, og den siste befolkningsfrem skrivningen som ble publisert nå i sommer synes å ha et mer robust høyalternativ.

Hvis du ser på tallene i høyalternativet så forventer de en ca.30% økning fra dagens nivå de nærmeste årene, men deretter at innvandringen vil synke igjen og fra ca. 2040 være omtrent tilbake på dagens nivå.

Hovedalternativet til SSB (middels innvandring)for venter en liten økning i innvandringen de aller første årene, deretter at den vil komme tilbake på dagens nivå rundt 2015-2020, og fra ca. 2030 synke dramatisk (ned til ca. 10-15 000 innvandrere i året).

Mitt eget tips er at innvandringen vil ligge et sted mellom mellomaltenativ et og høyalternativet , spesielt etter 2030 virker mellomalternati vet å kunne ligge altfor lavt.

Uansett er høyalternativet til SSB klart innenfor en realistisk ramme, og ikke noe det er irrasjonelt å tro vil skje.

i1089.photobucket.com/.../...
0 #27 Siri Lill Thowsen 28-08-2011 16:58
MANGFOLD OG SAMHOLD

Alt det fine arbeidet som er blitt nedlagt på skoler, idrettsforening er, frivillige organisasjoner, arbeidsplasser, nabolag etc, etc, kan nå risikere å komme i skyggen av en ny og brutal asylpolitikk. Er ikke tiden inne for at Regjeringen skal måtte opptre varsomt for ikke å skusle bort alt det fine arbeidet som er blitt gjort av både nordmenn flest, innvandrere og asylsøkere selv og offentlige organer i en årrekke når det gjelder at mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn den norske kan bli integrert inn i det norske samfunnet? Den norske innvandringspol itikken har vært vellykket i det store og hele, etter min mening. De fleste arenaer viser et fargerikt fellesskap, og fler og fler vennskap, allianser og arbeidsfellessk ap knyttes på tvers av kulturelle skillelinjer. Dette manifesterer seg tydelig på mange arenaer og ikke minst hver 17. mai i bygd og by.
Bosettings- og boligpolitikken har også vært vellykket, mener jeg. Selv i de store byene har vi unngått ‘ghettoer’ som et dominerende trekk, men tvert i mot generelt sett en befolkning i borettslag og bydeler som viser et mangfold av ’etniske’ nordmenn og ’nye’ nordmenn. Unntak finnes, selvsagt, men er snarere unntaket enn regelen. Mange blant ungdommene med utenlandsk bakgrunn har satset på skolegang og å ta høyere utdanning. Jenter har nedkjempet motstand hjemmefra mot utdanning for jenter, og får nå stolt oppbacking hjemmefra for det samme. Uheldigvis utnytter ikke guttene i samme grad utdanningsmulig hetene, og kanskje er kke utdanningen lagt opp slik at gutter med utenlandsk bakgrunn kan lykkes. Her er det store utfordringer.

Ordninger som har gjort det mulig for nye landsmenn å etablere bedrifter og små virksomheter har vært vellykkede fordi det har lagt til rette for en god integrering. Politiske partier har vært flinke til å oppmuntre menn og kvinner med ulik kulturelle og religiøs bakgrunn til å delta i lokalt politisk arbeid, og til å påta seg politiske verv. Dette skaper gode rollemodeller. – De fleste barn og unge i Norge i 2011 har nok blitt ‘fargeblinde’. Idretts- og frivillighetsar enaer viser et stort mangfold, og idrettsstjerner som Moa gir ungdommer i Norge nye helter.

Den norske integreringspol itikken har etter min mening vært vellykket nok til å være et vindu mot verden. Norge må holde fast på denne asyl- og integreringspol itikken! Mens innvandrere og asylanter i mange sentral europeiske land kan ha vært bosatt i landet i generasjoner, uten at de føler seg som fullverdige medlemmer av samfunnet, har Norge fulgt en politikk som har ledet til tilhørighet og en integrering i det norske samfunnet. Dette kan Norge være stolt av. Samtidig er vi som samfunn blitt utfordret fordi det er dette som har provosert ABB.

Det er et tankekors at alt det fine arbeidet som er blitt nedlagt på skoler og arbeidsplasser, i idrettsforening er, frivillige organisasjoner og i nabolag likevel kan risikere å komme i skyggen av en relativt ny og brutal asylpolitikk. Særlig gjelder dette politikken når det gjelder papirløse flyktninger og andre asylsøkere som har fått avslag. Her har norsk politikk vist en brutalitet som overgår selv de fleste EU-land, og papirløse og ‘ureturnerbare’ flyktninger møter en enda mer brutal virkelighet i Norge enn i mange andre land.
Er Norge tjent med at 40 års sammenhengende konstruktivt inkluderingsarb eid skal komme i skyggen av konkrete enkeltsaker der papirløse flyktninger og asylsøkere uten innrømmet asyl møter liten nåde i Nansenpassets opphavsland?

Legg til kommentar