Fakta 1:

Innvandrere er allerede i flertall på over 50 Oslo-skoler, og vil være det på et flertall av Oslo-skolene dette tiår. De er i flertall i flere befolkningssent re, og vil danne et overveldende flertall i enkelte bydeler, i tråd med at den opprinnelige befolkningen flytter ut, veldig snart. Konsentrasjon er et svært vesentlig moment, og er meget negativt for integreringen. Bytter du ut "Norge" med "Oslo" vil regnestykket ditt vise noe helt, helt annet.


Fakta 2:

Muslimer vil ikke være i flertall. Men de stiller i langt større grad enn andre innvandringsgru pper krav til at det norske samfunnet skal tilpasse seg deres særbøyeligheter . Ser man også hen til en konsentrasjon i enkelte områder (se fakta 1), så er det svært sannsynlig at dette vil medføre politiske krav, slik kristne i bibelbeltet har omsatt sine verdier til politisk handling.

Noen av kravene er ubetydelige. Andre ting står til kontrast til det likhetssamfunne t vi har strevet for å oppnå de siste 50 årene, som kjønnsdelt svømmeundervisn ing, egne sykehjem, og innskrenkning av ytringsfriheten i forhold til religionskritik k. Og da har vi ikke en gang rørt ved andre negative sider, som en intens forakt for homofile (som de riktignok deler med mange kristne og norske konservative 1;, eller manges sterke antisemittisme (jeg har selv undervist i Oslo-skolen og sett innvandrerungdo m hylle Hitler for Holocaust). Det er områder av Oslo jeg ville anbefalt jøder å holde seg unna, og homofile blir allerede trakassert i enkelte områder av byen.


Fakta 3:

I perioden 1997 til 2009 kom det over 136 000 asylsøkere til Norge (ca 10 000 flere enn det er mennesker i Stavanger). I fjor kom det 10 100, og i år er prognosene ca 110 00. Det er 150 000 på under 15 år. Alle disse har ikke fått opphold, men det er på alle mulige måter et betydelig antall for et befolkningsfatt ig land som Norge. At det også har kommet mange arbeidsinnvandr ere, som f.eks. unge svensker som flyttet tilbake etter noen år, rører ikke ved dette. I tillegg til disse tallene kommer (kvote)-flyktni nger, og naturligvis familegjenforen inger. Den siste effekten er stor: 40% av ikke-vestlig innvandring i perioden 1990-1998 var familiegjenforeninger.

www.ssb.no/.../tab-094.html
www.udi.no/.../Side-1
www.ssb.no/.../rapp_201010.pdf


Fakta 4:

Nettopp mangelen på delte verdier - utover dårlig definerte abstrakte ideer (spør 10 statsvitere om å definere demokrati og ytringsfrihet og du får 10 forskjellige svar) - er fortsatt en viktig årsak til at innvandrere i ekstremt stor grad gifter seg med 1) personer fra hjemlandet, eller 2) personer med samme landbakgrunn. Et flertall av innvandrere fra Pakistan, Tyrkia, Marokko, Irak, Somalia etc giftet seg med personer fra utlandet. Tendensen er den samme for norskfødte med samme bakgrunn (flertall), om en svak nedgang. De resterende gifter seg stort sett med andre personer med samme landbakgrunn: antallet som gifter seg med befolkningen forøvrig er neglisjerbar.

Vietnamesere og indere skiller seg ut ved at en større andel gifter seg med befolkning for øvrig. Men selv blant disse ganske godt integrerte gruppene ligger dette tallet på lave 15%.

www.ssb.no/.../rapp_201010.pdf


Fakta 5:

Ikke-vestlige innvandrere skiller seg negativt ut i forhold til sysseldeltakels e, helt ned til 30% for enkelte grupper.

www.ssb.no/innvregsys/

Store innvandrergrupp er bidrar med mindre i skatteinngang enn hva de mottar i sosiale ytelser:

aftenposten.no/.../...

Man kan peke på andre indikatorer for manglende integrering (fakta 4 viser godt manglende sosial integrering), men økonomisk deltakelse er en viktig indikator. I tillegg slår det helt vekk argumentet om at innvandring er nødvendig for å berge velferdsstaten: antakeligvis vil innvandring på sikt føre til at velferdsordning er undergraves.

Hei! Jeg er i likhet med deg for en ordentlig og saklig debatt, basert på fakta. Men det gjør det mye lettere å holde seg på et saklig nivå hvis kilder oppgis når det vises til ulike undersøkelser. Å si "undersøkelser viser" uten å si hvilke undersøkelser det er snakk om, er nesten som å be om usakligheter (i allefall hvis man diskuterer med andre enn likesinnede).

Når man sitter midt i hvilket problem er det noe helt annet enn hva?

Takk Ivar! Konsist og godt skrevet.

Man kan skrive side opp og side ned om integrering, men hva ender det opp med i praksis? Jeg kan bare ta utgangspunkt i det området jeg bor i samt min nabo. Det er ikke mye positivt som skjer der. Når man i tillegg har forsøkt å hjelpe gjennom flere år og resultatet er en forverring av problemer, da må jeg etterlyse

Det har jeg forsøkt i over 1 år nå Guro. Trodde styret ville aksjonere, men når mor har fått 2 barn (av 3) og samboer er blitt så "snill" at han nå soner 11 mndr. for grov vold mot mor, føler jeg at jeg stanger hodet mot veggen. Jeg har vurdert å flytte, men dessverre er det kostbart og så lenge det ikke er jeg som lager problemer, er det kostnader jeg ikke har råd til å påføre meg. Dette er, som du sikkert forstår, en meget ubehagelig situasjon. Jeg er ikke imot et flerkulturelt sammfunn, men man skal ikke stikke under en stol at det medfører mange problemer.

Det var et godt poeng,Guro. Selv er jeg gift med en som ikke er norsk, og har et fargerikt nettverk rundt meg,som jeg ikke ville være foruten.Det finnes så mange fantastiske bra innvandrere, men de sees kanskje ikke, jeg vet ikke. Men skal vi vokse oss sammen i et godt fellesskap må vi si "oss" og ikke dem og så oss. Om kollegaen min bruker skaut,tror på buddah eller n.a. betyr det da ingenting, bare utførerjobben blir gjort slik den skal.Og så får du gå hjem til fiskebollemidda gen, og din kollega til riceandcurry.In nvandring er mer enn berikelse enn en trussel i et samfunn,vil nå jeg påstå.

Det er på høy tid at vi nå slutter å snakke om integrering og dem og oss. Fra idag av skal vi kun snakke om hva som er lov og ikke lov, hva som er respektabelt og ikke respektabelt, hva som er våre verdier og hvilke verdier vi skal jobbe etter, demokrati, ytringsfrihet og generell frihet med respekt, redelighet, tillit og toleranse. Et menneske er et menneske, en og samme rase, uansett hvor dette mennesket er født og oppvokst. Dette skal gjelde alle og vi må helt slutte med å stigmatisere og snakke om DEM og OSS.

T.B.Hansen, han er nok både et innvanrings-/in tegreringsprobl em og som jeg sa i retten, en mann med ukotrollerbart sinne. Jeg bisto fam. gjennom flere år, men dessverre ble situasjonen forverret etter rettsaken. Han kommer ikke fra et krigsherjet land. Dessverre kan jeg ikke komme inn på alt her.

Skulle gjerne sett at mor ikke tar far tilbake, men det er jeg redd hun gjør. Mitt håp er at barna får hjelp til å bearbeide sine opplevelser av vold i hjemmet. Jeg har sendt bekymringsmeldi g et par ganger, men mor kom til meg å sa hun skulle si at jeg løy. Dessverre er virkeligheten en annen enn man skulle ønske, men jeg kan ikke engasjere meg lengre, men håpe at alle får den hjelp de har behov for.

Enig, innvandring er et omrråde, vold i hjemmet er et annet. Psykologiien og forløpet er forbausende likt på tvers av kulturer. Kvinner går dessverre gjerne tilbake til overgriperen, det er ikke så mye man kan gjøre annet enn å være et medmenneske. Det er vondt, ja, men jeg kan ikke se hva det har med innvandringspro blematikk å gjøre.

Til Gunnar M:
Poenget er for Ivar JOhansen er jo ikke å underslå at det finnes temaer vi må ta opp i forbindelse med innvandring og integrering, og du har rett i at spørsmålet ser helt annerledes ut i noen bydeler i Oslo enn i resten av landet. Men resten av landet er like mye Norge, så det er også virkeligheten! Ang fakta 2 skjønte jeg ikke om du mener det er feil av religiøse å engasjere seg i politikk og jobbe for verdier de verdsetter? Ja, religiøse har sære meninger, irriterende nok, men demokrati er jo nettopp for at de skal få kjempe for de de tror på, og vi kan la være å stemme på dem:-)
Ang fakta 3: Av de 136 000 menneskene som har søkt asyl i Norge mellom 1997 og 2009, har kanskje bare en tredjedel fått opphold- jmf tallene fra i fjor: Av 16455 behandlete søknader, fikk bare 5331 bli i Norge. udi.no/.../... Hvis vi tar i har det da kanskje vært 50 000 asylsøkere som har fått bli i Norge i løpet av de 12 årene, noe som knapt vises på befolkningstall et selv i et befolkningsfatt ig land som Norge.
Ang integrering, er jeg helt enig med deg i at det kan jobbes mye med fremover. Sysselsetting er viktig i så måte, men vi har alle et ansvar for å åpne opp for nye mennesker. Du skriver at mangel på delte verdier er grunnen til at mange gifter seg med personer med samme landbakgrunn. Hva bygger du det på, så vidt jeg kunne se kan man ikke lese noe om årsakene i linken din? Er det mulig at det finnes utrolig mange ulike grunner til at folk velger de partnerne de gjør, selv om de er en del av "innvandrerbefo lkningen"? Kan det være at ulik historie, religion og referanserammer kan ha like stor innvirkning på partnervalg, til tross for at vi har samme verdier?

Bra blogg, Ivar Johansen!

Mvh Toril Kalsås

Iselilja, mange 2. gen. innvandrere er jo ganske norske, da. Denne karen f.eks. no.wikipedia.org/wiki/Harald_V ;-)

Du viser til SSBs høye alternativ. Slår sjelden til, mer scenario enn prognose.

MANGFOLD OG SAMHOLD

Alt det fine arbeidet som er blitt nedlagt på skoler, idrettsforening er, frivillige organisasjoner, arbeidsplasser, nabolag etc, etc, kan nå risikere å komme i skyggen av en ny og brutal asylpolitikk. Er ikke tiden inne for at Regjeringen skal måtte opptre varsomt for ikke å skusle bort alt det fine arbeidet som er blitt gjort av både nordmenn flest, innvandrere og asylsøkere selv og offentlige organer i en årrekke når det gjelder at mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn den norske kan bli integrert inn i det norske samfunnet? Den norske innvandringspol itikken har vært vellykket i det store og hele, etter min mening. De fleste arenaer viser et fargerikt fellesskap, og fler og fler vennskap, allianser og arbeidsfellessk ap knyttes på tvers av kulturelle skillelinjer. Dette manifesterer seg tydelig på mange arenaer og ikke minst hver 17. mai i bygd og by.
Bosettings- og boligpolitikken har også vært vellykket, mener jeg. Selv i de store byene har vi unngått ‘ghettoer’ som et dominerende trekk, men tvert i mot generelt sett en befolkning i borettslag og bydeler som viser et mangfold av ’etniske’ nordmenn og ’nye’ nordmenn. Unntak finnes, selvsagt, men er snarere unntaket enn regelen. Mange blant ungdommene med utenlandsk bakgrunn har satset på skolegang og å ta høyere utdanning. Jenter har nedkjempet motstand hjemmefra mot utdanning for jenter, og får nå stolt oppbacking hjemmefra for det samme. Uheldigvis utnytter ikke guttene i samme grad utdanningsmulig hetene, og kanskje er kke utdanningen lagt opp slik at gutter med utenlandsk bakgrunn kan lykkes. Her er det store utfordringer.

Ordninger som har gjort det mulig for nye landsmenn å etablere bedrifter og små virksomheter har vært vellykkede fordi det har lagt til rette for en god integrering. Politiske partier har vært flinke til å oppmuntre menn og kvinner med ulik kulturelle og religiøs bakgrunn til å delta i lokalt politisk arbeid, og til å påta seg politiske verv. Dette skaper gode rollemodeller. – De fleste barn og unge i Norge i 2011 har nok blitt ‘fargeblinde’. Idretts- og frivillighetsar enaer viser et stort mangfold, og idrettsstjerner som Moa gir ungdommer i Norge nye helter.

Den norske integreringspol itikken har etter min mening vært vellykket nok til å være et vindu mot verden. Norge må holde fast på denne asyl- og integreringspol itikken! Mens innvandrere og asylanter i mange sentral europeiske land kan ha vært bosatt i landet i generasjoner, uten at de føler seg som fullverdige medlemmer av samfunnet, har Norge fulgt en politikk som har ledet til tilhørighet og en integrering i det norske samfunnet. Dette kan Norge være stolt av. Samtidig er vi som samfunn blitt utfordret fordi det er dette som har provosert ABB.

Det er et tankekors at alt det fine arbeidet som er blitt nedlagt på skoler og arbeidsplasser, i idrettsforening er, frivillige organisasjoner og i nabolag likevel kan risikere å komme i skyggen av en relativt ny og brutal asylpolitikk. Særlig gjelder dette politikken når det gjelder papirløse flyktninger og andre asylsøkere som har fått avslag. Her har norsk politikk vist en brutalitet som overgår selv de fleste EU-land, og papirløse og ‘ureturnerbare’ flyktninger møter en enda mer brutal virkelighet i Norge enn i mange andre land.
Er Norge tjent med at 40 års sammenhengende konstruktivt inkluderingsarb eid skal komme i skyggen av konkrete enkeltsaker der papirløse flyktninger og asylsøkere uten innrømmet asyl møter liten nåde i Nansenpassets opphavsland?