Innvandrere, antirasisme

Flyktninger: KS sier ja til å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Innvandrere, antirasisme
Publisert torsdag 01. september 2011 14:14
Flyktninger: KS sier ja til å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammetDet er ikke alt Velferds- og migrasjonsutvalget (NOU 2011:7) har foreslått som jeg synes er like klokt. Men forslaget om å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet er et klokt forslag.

I KS sitt hovedstyre drøftet vi i dag KS sin høringsuttalelse til NOU-en, og administrasjonen anbefalte hovedstyret å si nei til en slik utvidelse: "KS mener det er uheldig å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet er innført for at flyktninger som kommer til Norge, og deres familiegjenforente, skal få god kunnskap om norsk samfunns- og arbeidsliv. Dette er personer uten familie og nettverk i Norge. Personer som gifter seg med norske og nordiske statsborgere har ikke det samme behov for oppfølgning."

Jeg mente at  KS skulle si ja til utvidelse av målgruppen:

"KS er opptatt av å få mobilisert de arbeidskraftressurser som landet har, og mener det potensielt er store ressursmessige gevinster knyttet til større utnyttelse av den arbeidskraften som innvandrere representerer.

Kunnskap om norsk samfunns- og arbeidsliv gir den enkelte bedre kvalifikasjoner for arbeid. Å tilby introduksjonskurs er en billig investering for raskest mulig å bringe innvandrere inn i arbeidslivet. KS støtter derfor forslaget om å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet."

Hele hovedstyret støttet første avsnitt i mitt forslag, mens hovedstyrets flertall (Arbeiderpartiet, Kr.F, Senterpartiet, KS Bedrift og meg selv) støttet mitt andre avsnitt.  Jeg har derfor snudd saken, og KS går for å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet. KS inntar dermed et klokt og viktig standpunkt som kan styrke integreringsarbeidet og flyktningers deltakelse i arbeidslivet.

Kommentarer   

#1 Kjell 02-09-2011 00:10
Dette støttes varmt.

Og selv om ikke alle kommer ut i arbeid, særlig gjelder dette lavt utdannede kvinner, så er det viktig for flest og på best mulig måte skal kunne følge opp og motivere ungene sine ifm skolearbeid, fritidssysler etc. Har to eksempler fra meg nå.

Mødrene sliter for å komme lenger enn til praksisplasser. Fedrene taxisjafører. To av ungene deres , en gutt og en jente fikk 16 seksere på videregående og rett inn på medisinstudiet.

Mitt store dilemma allikevel i denne sammenheng. I våre nærområder har vi hundrevis av kvinner som går i en evig runddans mellom ulike kurs, praksisplass, litt kurs, periode med arbeidsledighet , kurs osv. De kommer ikke videre.

Dette er frustrerende både for kvinnene og det må ta opp kolossalt med tid nos NAVs saksbehandlere.

Hvordan kan vi tenke at det etablereres hel- og deltidsjobber for disse( gjerne i nærmiljøet), slik at en unngår den evige rundansen mellom kurs og praksisplass.

Egen lønn skaper selvstendige, trygge og stolte kvinner.
#2 Kjell 02-09-2011 01:27
Håper de samtidig tilpasser undervisningen etter deltakerne slik at de bygger på deltakernes kunnskaper
#3 Jacqueline Zuleta 02-09-2011 11:31
Jeg ønsker at arbeidsplassene som skapes også skal inkludere innvandrere som sitter med en enorm kunnskap om språk, kulturer og kroppslige erfaringer med å flytte over landegrensene.

Jeg er selv lærer med mye erfaring i undervisning, i tillegg har jeg spansk morsmål. På tross av å være bosatt i Norge siden 1984 får jeg ikke fast arbeid i skolen, kun korte vikariater i ulike skoler. Listen av skoler begynner å bli lang. Kloke mennesker kan tenke seg til stresset dette innebærer. Personalet i skolen forblir hvit, mens det snakkes om mangfold....

Jeg er arbeidssøkende, så ta kontakt hvis dere trenger en lærer som fortsatt har tro på yrket, på tross av noen runder med tvil i de siste årene jeg har prøvd å få fast arbeid slik at min datter og jeg skal kunne skaffe oss egen bolig og slipper å betale kr.10500 i husleie pluss strøm i måneden, altså være stolte og selvstendige som det skrives i innlegget ovenfor..Ivar kan videreformidle e-post hvis dere har fast arbeid til meg.
#4 Anniken J. Sawyer 05-09-2011 10:28
De fleste flyktninger klarer å lære seg norsk i løpet av 2 år i Introduksjonspr ogrammet og er deretter klar til skole, høyere utdanning, jobb eller ordinære tiltak gjennom NAV. De fleste har skolebakgrunn fra før og mange har lært mye norsk når de har bodd i asylmottaket. De som likevel ikke klarer å bli kvalifisert fra denne gruppa faller oftest igjennom på grunn av manglende motivasjon og lav innsats (helse og savn av familie kan påvirke her). De som kommer til Norge rett fra FN-leir har ikke hatt opp til 1 års bodtid i Norge før start i Introduksjonspr ogrammet, slik de som har bodd i asylmottaket har. De kan ofte trenge lengre tid på å lære seg norsk og de bør få et år ekstra i Introduksjonspr ogrammet. De som sliter med helse eller har andre særlige grunner har anledning til å søke om 1 år ekstra i Introd.programm et etter dagens regelverk. Jeg synes ikke vi skal innføre 3 år Introd.program for alle fordi det kan bli en farlig sovepute. Ofte bruker man den tiden man har til rådighet! Vi må heller styrke norskopplæringe n (flere lærere og mer alternativ undervisning). I dag er det alt for vide grupper på voksenopplæring en, slik at de svake trekker ned de sterke og omvendt! I tillegg er det mange som har lært norsk i 3 år og som ikke klarer norskprøve 1. Disse burde ha blitt tilbudt alterantiv norskopplæring mye tidligere. Det funker ikke med ABC på skolebenken for denne gruppen. De bør få yrkesrettet norsktilbud ut i arbeidslivet mye tidligere. På en plass de får vise sine evner og lære norsk i en omgivelse de trives i! Dette er min erfaring; Etter 6 år dom programrådgiver !

You have no rights to post comments