Innvandrere, antirasisme

Bystyreflertallet svikter de papirløse

Bystyreflertallet svikter de papirløseDer bystyrene/formannskapene i Trondheim, Bergen og Stavanger har vært krystallklare i sin anmodning om å be regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato, svikter flertallet i Oslo bystyre.

I finanskomiteens innstilling til bystyret på Marianne Borgen og mitt forslag står SV alene, mens flertallspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Arbeiderpartiet stemte imot. Der Arbeiderpartiet og Venstre i de andre byene var i front i kampen for de papirløses mulighet til å skaffe seg legale inntekter, svikter de i Oslo, byen hvor de fleste papirløse bor.

Våre initiativ vedrørende å sikre de papirløse nødvendig helsehjelp, informasjon om sine rettigheter, og sikre barn nødvendig hjelp oppnådde bred støtte gjennom enstemmige forslag fra finanskomiteen.

Saken sluttbehandles i bystyret 15. februar. Kontakt gjerne bystyrepolitikerne.

Les fra finanskomiteens behandling nedenfor.


Dette er komitemerknadene fra bystyrets finanskomite


MERKNADER:

Komiteen viser til den definisjonen av udokumenterte eller papirløse som er brukt i byråd Hauglies notat 36 av 20. desember 2011.

Komiteens medlem fra SV mener at det blant disse samtidig går et skille mellom dem som det er mulig for norske myndigheter å returnere og de som ikke er det, de såkalte ureturnerbare.

Komiteens flertall, medlemmene fra H, V og F vil peke på at den rødgrønne regjeringen de siste årene har praktisert papirløse migranters adgang til å arbeide lovlig og betale skatt i Norge strengere.

Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, V og F viser til at Stortinget i nærmeste fremtid skal behandle forholdene for papirløse innvandrere i Norge, blant annet gjennom behandlingen av
Dokument 8:13 S (2010-2011) "Om en regularisering for papirløse innvandrere i Norge". Her
vil spørsmål knyttet til papirløse migranters mulighet til å arbeide bli vurdert.
Det vises videre til at regjeringen i nær fremtid skal legge frem en stortingsmelding om barn på flukt. Disse medlemmer viser at asylpolitikken og spørsmålet om å gi arbeidstillatelse til denne gruppen tilligger nasjonale myndigheter og er utenfor bystyrets ansvarsområde.

Komiteen viser til at byrådet i notat 36/2011 av den 20.12.2011 understreker at alle som oppholder seg i kommunen i tillegg til øyeblikkelig hjelp også har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten, i tråd med pasientrettighetslovens § 2-1 og FNs konvensjon om politiske og sosiale rettigheter. Dette gjelder også for personer uten lovlig opphold i Norge.

Komiteens medlem fra F vil påpeke at problemet med og for papirløse migranter skyldes den asyl-, flyktning- og innvandringspolitikk ulike regjeringer har ført gjennom flere tiår. Dette medlem vil påpeke at dersom Fs mye strengere politikk hadde vært ført og norske myndigheter hadde knyttet betingelser om drift av asylmottak og mottak av flyktninger til sin bistandspolitikk i afrikanske land slik at asylsøkere således ble sendt til naboland eller nærliggende land til opprinnelseslandet, så ville problemene i Norge vært unngått og de papirløse ville fått en avklart situasjon. En slik politikk ville også sterkt begrenset tilstrømmingen av nye asylsøkere.

Komiteen mener at Oslo kommune bør legge til rette for at papirløse informeres bedre om hvilke rettigheter de har, blant annet når det gjelder helsetjenester, og er tilfreds med at dette informasjonsarbeidet allerede er igangsatt av byrådet. Komiteen støtter bl.a. byrådets vurdering knyttet til nødvendigheten av å gi tydelig informasjon til aktuelle tjenestesteder i bydelene, herunder bl.a. helsestasjonene og barnevernstjenesten, om hvilke rettigheter papirløse migranter har. Dette må også inkludere et samarbeid med aktuelle ideelle og frivillige organisasjoner med aktiviteter innenfor dette feltet.

Komiteen viser til at det er en hovedregel at alle barn og unge under 18 år som fysisk oppholder seg i landet har rett til helsetjenester, både fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette følger også av FNs barnekonvensjon. Det er spesielt viktig at det tydeliggjøres overfor kommunens egne ansatte i helsetjenesten, skolehelsetjenesten, skolen og barnevernet at barn som oppholder seg i riket uten gyldig oppholdstillatelse som hovedregel har de samme rettighetene som norske barn. Komiteen vil i tillegg peke på at også gravide har rett til fullverdig tilgang til helsehjelp, og at både svangerskapsomsorg og barselomsorg omfattes av dette.

Bakgrunn

Komiteen viser til at det vanskelig å anslå hvor mange papirløse dette gjelder, men Statistisk Sentralbyrå har gjort teoretiske beregninger som har gitt tall på 18 000. Avgrenses det til de som har avslag på asyl, er tallet betydelig lavere, anslagsvis rundt 10 000.

Komiteens medlem fra SV viser til at når det gjelder personer som har vært lengeværende etter avslaget, for eksempel mer enn 5 år, mener organisasjoner det imidlertid ikke kan være snakk om fler enn noen få tusen, og trolig under 3000. Svært mange av disse bor i Oslo.

Felles for de papirløse er at det ikke er mulig for norske myndigheter å sende dem tilbake med tvang til hjemlandet. Her finnes det to kategorier: De som hjemlandet ikke vil ta imot hvis de returneres med tvang (dette er den største gruppen), og de som ikke kan reise til hjemlandet selv om de selv ønsker det.

Helsehjelp

Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, V og F viser til at Pasientrettighetsloven sikrer personer uten lovlig opphold rett til helsehjelp, og at disse rettighetene er klargjort gjennom Prioriteringsforskriften.

Disse medlemmer viser til at Prioriteringsforskriften ble endret 30.juni 2011, og at det i denne endringen ble klargjort hvilken rett til helsehjelp personer som oppholder seg ulovlig i landet og personer uten fast opphold i landet har.  Et rundskriv om endringene ble sendt til alle kommuner og helseforetak 3/11 2011.

Disse medlemmer viser til at endringene ble foreslått fordi den gamle formuleringen var så uklar at praksis var svært ulik og skapte stor usikkerhet hos både helsepersonell og pasienter. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringen tydeliggjorde regelverket knyttet til helsehjelp for personer uten lovlig opphold.

Disse medlemmer viser til at alle som oppholder seg i Norge etter Pasientrettighetsloven har rett til helsehjelp før og etter fødsel, svangerskapsavbrudd og hjelp etter smittevernloven. Disse medlemmer vil også spesielt understreke retten til "helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Dersom vedkommende er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har vedkommende uansett rett til psykisk helsevern"

Komiteens medlem fra SV viser til at da endringer av Prioriteringsforskriften var ute på høring anbefalte fagmiljøer som Psykologforeningen, Legeforeningen, Sykepleierforbundet at samfunnet bør yte vanlig helsehjelp til papirløse, og ikke avgrenset til akutt-hjelp, slik den endrede forskriften slår fast.

Helsedirektoratet har tidligere understreket at syke papirløse ikke bare bør få rett til akutt helsehjelp, men også rett til forebyggende og kurativ helsehjelp både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

På tross av dette er for eksempel psykisk helsehjelp begrenset til kun å gjelde for papirløse som vurderes å være til fare for seg selv eller andre. Prioriteringsforskriften slik den nå foreligger innebærer derfor at majoriteten av personer av de papirløse, ikke vil kunne tilbys psykisk helsehjelp. Helsedepartementet påpekte selv i høringsdokumentet at det kan bli vanskelig å identifisere personer med psykiske lidelser som faktisk kan utgjøre så stor fare for seg selv og andre at de har krav på akutt-hjelp.

Normale helseprinsipper tilsier at det er viktig å komme inn så tidlig som mulig med kvalifisert hjelp så man unngår at lidelsene utvikler seg i mer alvorlig retning. Her er dette prinsipp snudd på hodet.

Dette medlem er særlig bekymret for hvordan den trange porten inn til hjelp kan gå ut over barn av dem som trenger psykisk helsehjelp. Vi har i dag god kunnskap om hvilke belastninger det kan være for barn som vokser opp i familier der psykiske lidelser får anledning til å utvikle seg i alvorlig retning fordi det ikke gripes inn tidsnok.

Komiteen viser til at byrådet i sine notater 36/2011 og 37/2011 beskriver kommunens ansvar for helsehjelp i tråd med Prioriteringsforskriften. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at byrådet sørger for at kommunens virksomheter er kjent med de rettigheter som gjelder.

Komiteen mener det er et stort informasjonsbehov blant gruppen mennesker uten lovlig opphold om hvilke rettigheter de har til helsehjelp. Disse medlemmer mener gruppen må få informasjon ikke bare om rettigheter, men også om hvilke tilbud som finnes, eksempelvis Helsesenterets tilbud. Kommunen har en informasjonsplikt som det er byrådets ansvar at blir overholdt. Disse medlemmer mener det er mest hensiktsmessig at kommunen bruker eksisterende lavtersketilbud og frivillige organisasjoner i sitt informasjonsopplegg.

Komiteen mener det er spesielt viktig at barn får helsehjelp og at gravide får svangerskapsomsorg, og er fornøyd med at byrådet har presisert dette overfor byens helsestasjoner. Disse medlemmer understreker viktigheten av at byrådet kontinuerlig er oppmerksom på tilbudet kommunen gir til barn og gravide, og at kommunens ansatte får informasjon om regelverket knyttet til dette.

Komiteen vil understreke at det ikke kun er akutthjelp som defineres som helsehjelp, men at man gjennom en tydeliggjøring også har rett til helsehjelp som er nødvendig og ikke kan vente. Dette betyr at alle må vurderes på individuelt medisinsk grunnlag, og at forebyggende og rehabiliterende behandling også kan omfattes av retten. At hvert tilfelle må vurderes individuelt gjør at et stort ansvar for vurdering ligger på den enkelte lege.

Komiteen understreker at statlige retningslinjer for nødvendig helsehjelp og rett til vurdering også omfatter psykisk helse. Disse medlemmer mener byrådet må sørge for at dette oppfylles, og at kommunens hjelpetilbud er spesielt oppmerksom på den psykiske helsetilstanden også til personer som primært oppsøker helsehjelp for somatiske lidelser. Disse medlemmene påpeker at papirløse har rett til nødvendig psykisk helsehjelp og er opptatt av at dette sikres.

Forholdene for barn

Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, V, og SV vil spesielt trekke frem arbeidet som gjøres ved Helsestasjonen i bydel Vestre Aker for å oppsøke barn som oppholder seg ved Bogstad Camping for å bringe barn i kontakt med helsevesen og åpen barnehage.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å være spesielt oppmerksom på hensynet til barn som pårørende. Byrådet bes sørge for at kommunens helsepersonell alltid undersøker om pasienter som antas å ha svekket omsorgsevne har omsorg for barn.  I slike tilfeller må det sendes bekymringsmelding til barnevernet. Oslo kommune må også sørge for at barnevernstjenesten ivaretar også barn av mennesker med ikke lovlig opphold. Barnevern kan for eksempel bistå med avlastning, foreldreveiledning, men også med tyngre tiltak.

Medlemmet fra SV viser til at NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere – i sin henvendelse til finanskomiteen skriver: "Uansett hva foreldre gjør, er barn uskyldige i foreldrenes valg. Barn som er brakt til landet som små eller som er født i Norge, trenger at både lokale og statlige politikere og myndigheter legger deres beste til grunn i sin behandling av barn av foreldre med endelig avslag. Mange barn i slike familier kjenner ikke noe annet land, språk og kultur enn den norske, etter mange år i landet.»

Redd Barna skriver i sin henvendelse til finanskomiteen blant annet:

"Det er kompliserte årsaker som ligger bak at barn blir i Norge i årevis uten å få en avklart situasjon. I debatten skyver myndighetene hele ansvaret over på foreldrene. Det er for enkelt å si at dette er foreldrenes ansvar og skyld. Staten har et ansvar for å utvikle gode standarder og tiltak for å forhindre at barn havner i situasjoner som påfører dem lidelse. Det er tilfeller der staten må skjære igjennom overfor norske foreldre som ikke klarer å sikre det beste for sine barn – slik må vi noen ganger også tenke på vegne av asylbarn. Staten har det ansvaret og den muligheten.

Et barn som oppholder seg på norsk jord, enten det er lovlig eller ulovlig, skal ha samme rett til helsehjelp som norske barn.  Og ikke "tilnærmet" samme rett, som det står i forskriften som regulerer helsetilbudet for personer i Norge med ulovlig opphold.

Redd Barna er også bekymret for barn som har foreldre som er syke. Alle har rett på akutt helsehjelp, men det finnes også tilfeller som ikke er akutte. Hvis foreldre er syke, har smerter eller psykiske lidelser kan dette ofte gå utover deres evne til å utøve sin foreldrerolle og dermed ha konsekvenser for barnas helse og omsorg. Redd Barna ønsker å bemerke at for mange sykdommer og psykiske lidelser er det nødvendig med forebyggende behandling og rehabilitering for å forhindre at tilstanden blir kritisk. Barnekonvensjons artikkel 18 nr. 2 slår fast at staten skal "yte egnet bistand til foreldre og verger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg". Helsehjelp til foreldre for å sikre at foreldre klarer å gi barn tilstrekkelig omsorg bør også sees i lys av denne bestemmelsen."

Bredt engasjement

Medlemmet fra SV merker seg det brede folkelige engasjement for de papirløses situasjon.

En bred allianse av organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge, Kirkens Bymisjon, Mellomkirkelig Råd, Human-Etisk Forbund, NOAS, Antirastistisk Senter, Redd Barna, Norsk Psykologforening m.fl. uttaler bl.a.

«Organisasjonene kan ikke godta en varig papirløs underklasse i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid tilnærmet uten rettigheter. Spesielt alvorlig er det at denne situasjonen rammer barn. Selv om norske myndigheter har forpliktet seg til å prioritere barns beste, og selv om det er tatt inn i lovverket at barns tilknytning til Norge (eksempelvis gjennom barnehage, skole og sosialt nettverk) skal tillegges særlig vekt, ser vi at utlendingsmyndighetenes fortolkning fører til at flertallet av sakene avgjøres i barns disfavør.»

Dette medlem viser også til at Bispemøtet i Den norske kirke understreker:

«Papirløse innvandrere er en svært sårbar og utsatt gruppe. Vi mener det går en grense for hvor lenge et menneske kan leve ulovlig i Norge - uten rettigheter -, før humanitære hensyn tilsier at myndighetene har et menneskerettslig ansvar for denne gruppen. Vi mener at faktisk botid må tillegges vekt i vurderingen av humanitære hensyn.

Lokale folkevalgte engasjerer seg

Medlemmet fra SV ser det som naturlig at lokale folkevalgte engasjerer seg og tar initiativ der man mener at den nasjonale politikken har konsekvenser for lokalsamfunnet, innbyggerne eller andre som oppholder seg der.

Sånn sett utfordrer f.eks. Byrådet og bystyret den nasjonale politikken på flere områder. De siste ukene er sprøyterom, valgfag i skolen og karakter på barnetrinnet eksempler på dette.

Det er derfor naturlig at Venstres parlamentariske leder Trine Skei Grande gjennom appeller og ved demonstrasjoner, sist 12. januar utenfor Stortinget, støtter og berømmet de lokale folkevalgte vedtak som er fattet i Bergen, Trondheim og Stavanger.

Dette medlem merker seg også at Venstres leder har fremmet et dokument 8-forslag i Stortinget nesten identisk med vårt forslag:

«1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå asylpolitikken med utgangspunkt i de papirløses situasjon og gjennomføre nødvendige endringer for å sikre mennesker i Norge grunnleggende humanitære rettigheter, trygghet og forutsigbare liv.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at papirløse innvandrere mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.
3. Stortinget ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse innvandrere kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato.

4. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en regularisering for papirløse innvandrere.»

Dette medlem ser det som tilfredsstillende at dette er fulgt opp i andre byer:

Venstres Per A. Thorbjørnsen tok initiativ til, og fremmet dette forslag som fikk enstemmig tilslutning i Stavanger 6. oktober i fjor:

«Stavanger formannskap ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse flyktninger kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes rådmannen se om det er mulig å finne lokale løsninger.»

Dette medlem er også svært tilfreds med at Ap, Venstre og Kr.F. var medforslagsstillere og sikret at dette forslaget ble vedtatt i Trondheim bystyre 29. september:

"1. Bystyret ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse flyktninger kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes rådmannen se om det er mulig å finne lokale løsninger.

2. Bystyret ber rådmannen sørge for at papirløse flyktninger i Trondheim mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer".

Flyktninge-  og asylpolitikken

Medlemmet fra SV understreker at vårt forslag ikke handler om kriterier for behandling av flyktninge- og asylsøknader, eller hvor mange Norge skal ta i mot. Her vil de politiske partier kunne ha ulike standpunkt.

Dette medlem understreker at det er viktig at asylsøkere får behandlet søknaden sin raskest mulig.

De som ikke får bli, må ut-transporteres til hjemlandet så snart som mulig. Dette er best både for asylinstituttet, for lokalsamfunnene og for asylsøkeren selv. Det er ikke holdbart at mennesker lever i skjul eller gjemmer seg for norske myndigheter.

Samtidig understreker dette medlem at vi må forholde oss til en virkelighet der flere tusen mennesker lever i Norge uten gyldige papirer, lovlig arbeid eller en stat som kan ta dem imot. Felles for dem er at de har fått avslag på søknad om asyl i Norge, men av forskjellige grunner er det umulig å returnere dem til hjemlandet.

Arbeid

Medlemmet fra SV viser til at de «papirløse» ikke er mennesker som prøver å lure seg unna. Folk som lurer seg unna går vanligvis ikke til sultestreik for å få utlevert skattekort.

Den norske samfunnskontrakten går ut på at alle som bor her skal jobbe og gjøre opp for seg. Regjeringens politikk gir oss i stedet et svart arbeidsmarked som verken bidrar til samfunnet eller tar vare på arbeidernes rettigheter.
Dette medlem understreker at situasjonen for de papirløse ble forverret fra 1. januar 2011, da de ble fratatt retten til skattekort og arbeid. Mange av dem hadde inntil da vært i arbeid på ordinært vis og betalt skatt til fellesskapet. De fleste har nå mistet stillingene sine og blitt fratatt muligheten til å forsørge seg selv. Mange har nå forlatt det lovlige arbeidslivet, men jobber fortsatt innen transport, renhold og utfører andre viktige samfunnsoppgaver. Mennesker har mistet inntektsgrunnlaget sitt og må flytte fra boligene fordi de ikke makter å betjene lån eller betale leie.

Dette medlem støtter leder i Trondheim Arbeiderparti Rune Olsø, når han uttaler i media: "-Jeg syns det er uverdig og umenneskelig at man ikke lar folk jobbe. Det er fryktelig dumt også, både samfunnsøkonomisk og for fellesskapet."

KOMITEENS INNSTILLING
FORSLAG:

Ivar Johansen på vegne av SV fremmet følgende forslag:

1.

Bystyret ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes Byrådet se om det er mulig å finne lokale løsninger.

2.

Bystyret ber byrådet sørge for at papirløse flyktninger i Oslo mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.

3.

Byrådet bes igangsette et arbeid i kommunen for å bedre sitasjonen for barn av papirløse/barnefamilier. Byrådet bes inngå en nær dialog med talspersoner for papirløse migranter, og med helsesenteret for papirløse som drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors for å få et slikt tilbud på plass

(de 3 forslagene fikk kun SVs stemme)

Eirik Lae Solberg på vegne av komiteen fremmet følgende forslag:

Byrådet bes sikre at Oslo kommune særlig ivaretar helsetilbudet til barn av papirløse.

(enstemmig)

Eirik Lae Solberg på vegne av komiteen fremmet følgende forslag:

Byrådet bes ta opp med staten og Helse SørØst at personer uten lovlig opphold sin rett til nødvendig psykisk helsehjelp sikres.

(enstemmig)

Eirik Lae Solberg på vegne av komiteen fremmet følgende forslag:

Det forutsettes byrådet sørger for at Oslo kommune oppfyller Pasientrettighetsloven og Prioriteringsforskriften.

(enstemmig)

Ivar Johansen på vegne av SV fremmet følgende forslag:

Personer uten oppholdstillatelse må få tilgang til nødvendig helsehjelp av kommunehelsetjenesten i Oslo. Dette gjelder både helsestasjoner, fastleger og psykisk helsevern.

(fikk kun SVs stemme)

Eirik Lae Solberg på vegne av komiteen fremmet følgende forslag:

Byrådet bes sørge for at personer som ikke har lovlig opphold i riket får informasjon om sine rettigheter knyttet til helsehjelp.

(enstemmig)

Øystein Sjøtveit på vegne av F fremmet følgende forslag:
Byrådet bes ta opp med staten ønsket om å etablere norskdrevne asylmottak og flyktningmottak  i mottagerland til norske bistandsmilliarder  som en forutsetning for mottak av bistand.

(fikk kun Fs stemme)

Ivar Johansen på vegne av SV fremmet følgende forslag:

1.
Oslo bystyre ber regjeringen iverksette tiltak som sikrer en langsiktig løsning for de lengeventende barna og at det settes en grense på hvor lenge et barn kan leve uten avklart status i Norge. Oslo bystyre vil anbefale 3 år som øvre grense. Det må fremkomme at barnets beste og ikke innvandringspolitiske hensyn skal vektlegges i disse sakene.

2.
Oslo kommune gjennomfører en kartlegging av omfang og situasjonen for barn som lever i Oslo sammen med foreldre med endelig avslag på asylsøknad (både i og utenfor mottak). Kartleggingen danner grunnlag for nødvendige hjelpetiltak i skole, barnevern og helsesektor, som igjen vil bedre livssituasjonen for lengeventende barn.

3.
Byrådet setter inn tiltak for å sikre at barneverntjenesten ivaretar sine forpliktelser ovenfor barn som lever ulovlig i Oslo, gjennom bl.a. oppsøkende arbeid for å se om det er behov for å sette inn hjelpetiltak i familien.

4.
Byrådet bes sikre at lengeventende barn får oppfylt retten til skolegang, også videregående opplæring. Unge asylsøkere i Oslo, som får avslag etter fylte 18 år, gis rett til å fullføre videregående skole.

5.
Barn som bor i Oslo sammen med foreldre med endelig avslag på asylsøknad, gis rett til barnehageplass, så lenge foreldrene ikke returnerer frivillig og det er umulig for norske myndigheter å tvangsreturnere familien.

6.
Oslo kommune gir barn uten oppholdstillatelse en fastlege i bydelen de oppholder seg.

7.
Oslo kommune oppretter en refusjonsordning slik at behandlende institusjon / behandler i kommunen får dekket utgifter for behandling av personer uten oppholdstillatelse. Herunder særlig at barn, om nødvendig, får dekket utgifter til medisiner.

8.
Oslo kommune informerer kommunalt helsepersonell om helsepersonells taushetsplikt, at tilgangen til helsehjelp er på linje med befolkningen ellers, refusjonsordningen og hvordan overkomme praktiske hinder ang manglende personnummer.

9.
Oslo bystyre anmoder regjeringen øke pengereglementet for asylsøkere med endelig avslag til et nivå som ikke bidrar til å sykeliggjøre mennesker eller bidrar til å tvinge dem inn i svart arbeid/kriminalitet.

10.
Helsesenteret for papirløse er et nødvendig supplement til de offentlige helsetjenester overfor papirløse. Byrådet bes, sammen med Staten, sikre nødvendig dimensjonering og finansiering av senteret.

(alle de 10 forslagene fikk kun SVs stemme)