Ivar, jeg har sendt omtrent samme kommetar til Marianne på fb, men ikke fullt så utfyllende. Jeg deler selvfølgelig synspunktet, at det er urimelig å sende barn med tvang ut av landet, som har hele sin identitet her. Men jeg ser også en felle her: Hvis vi åpner ukritisk for dette, kan vi da ikke tro at noen barn vil komme til verden, med den hensikt at en forelder,(som vi ikke ville vurdert skulle ha opphold) skal få opphold på grunn av barnet? Kan vi sette et slags "stopp- punkt" her, og si at barn som unnfanges etter en viss dato, ikke er grunnlag for slikt opphold?

Har SV tenkt gjennom denne problematikken, og hva er svaret? Jeg vet jo at mange i SV ønsker at mange skal få opphold, men her er det viktig å skille snørr og barter, og vite hvilken argumentasjon man fører.

Jeg har selv kontakt med en treåring, og tror ikke at et barn på tre år vil ta varig skade av omplassering til en annen kultur, selv om barnet ikke kan språket. Men det avhenger selvfølgelig av at barnet har trygge foreldre, og det er jo selvfølgelig et sentralt spørsmål her. Betyr dette i SVs tolkning, at et barn på 3 år, tolkes som å ha vesentlit tilknytning til vårt land og vår kultur?