Innvandrere, antirasisme

Kamp mot diskriminering i arbeidslivet

Kamp mot diskriminering i arbeidslivetArbeid er muligheten til inntekt og økonomisk trygghet, muligheten til å ta del i samfunnet, og mulighet til selvrealisering. Det gjelder for alle, og det gjelder for innvandrere. Høy sysselsetting er samtidig viktig for å sikre velferdsstaten gode rammer, redusere sosiale forskjeller og forebygge fattigdom. Viktig for en god og vellykket inkludering.  Og viktig for at vi benytter oss av den bredden av kompetanse som er i Oslos befolkning og de ressursene vi har.

Det er derfor et overordnet mål for SV at alle skal ha like muligheter på arbeidsmarked, der man blir vurdert likt på bakgrunn av utdanning, kompetanse og erfaring, og at ingen diskrimineres på bakgrunn av kjønn, etnisitet eller religion. Men dessverre er det ikke sånn. En ny undersøkelse fra FAFO og ISF, bekrefter det vi lenge har vist, at det foregår diskriminering av jobbsøkere med minoritetsbakgrunn. Både i offentlig og privat sektor. Sannsynligheten for å bli kalt inn på jobbintervjuer synker med hele 25 prosent for søkere med utenlandsk navn, sa bystyrekollega Ingvild Reymert bl.a. i interpellasjonsdebatten hun reiste i siste bystyremøte.

Et enstemmig bystyre vedtok: "Bystyret ber byrådet om å legge fram en vurdering av situasjonen med hensyn til diskriminering av jobbsøkere i Oslo kommune og hvilke nye tiltak som kan igangsettes fra Oslo kommunes side for å hindre diskriminering."

Les om et tilsvarende initiativ fra meg i 2008
Les selve interpellasjonsteksten
Les Ingvilds innlegg under


Ingvild Reymerts innlegg i bystyret:

Arbeid er muligheten til inntekt og økonomisk trygghet, muligheten til å ta del i samfunnet, og mulighet til selvrealisering.

Det gjelder for alle, og det gjelder for innvandrere.

Høy sysselsetting er samtidig viktig for å sikre velferdsstaten gode rammer, redusere sosiale forskjeller og forebygge fattigdom. Viktig for en god og vellykket inkludering.  Og viktig for at vi benytter oss av den bredden av kompetanse som er i Oslos befolkning og de ressursene vi har.

Det er derfor et overordnet mål for SV at alle skal ha like muligheter på arbeidsmarked, der man blir vurdert likt på bakgrunn av utdanning, kompetanse og erfaring, og at ingen diskrimineres på bakgrunn av kjønn, etnisitet eller religion.

Men dessverre er det ikke sånn. En ny undersøkelse fra FAFO og ISF, bekrefter det vi lenge har vist, at det foregår diskriminering av jobbsøkere med minoritetsbakgrunn. Både i offentlig og privat sektor. Sannsynligheten for å bli kalt inn på jobbintervjuer synker med hele 25 prosent for søkere med utenlandsk navn.

I dette forskningsarbeidet ble hele 1800 fiktive jobbsøknader til reelle stillingsutlysninger. Søknadene var identiske når det gjaldt alder, kompetanse, arbeidserfaring. Alle fylte minimumskravene og alle hadde gode norskkunnskaper.

Forskjellen var bare at en søker hadde norsk navn, mens den andre likelydende søkeren hadde et pakistansk navn.

Resultatene viste at sannsynligheten for å bli innkalt på intervjue sank med hele 35 prosent i privat sektor, og 10 prosent i offentlig sektor.

Tidligere har flere rapporter har vist det samme.

Det oppsiktsvekkende med denne rapporten er at selv om man kontrollerer for kompetanse, arbeidserfaring, hvordan man formulerer seg i søknaden med evt skrivefeil har likevel Muhammed klart mindre sjans til å bli innkalt en Ola. Muhammed blir ikke innkalt på grunn av sitt navn og sin bakgrunn.

Dette er blodig urettferdig for alle de  som blir diskriminert.  Samtidig er det et problem at vi som samfunnet ikke får benyttet den kompetansen, de erfaringene og de ressursene innvandrerbefolkningen har å bidra med.  Samfunnet vårt får ikke benytten den bredden av kompetansen som finnes i hele befolkningen.

All den tid Oslo har norges største innvandrerbefolkning, er ette et problem som i høyeste grad angår Oslo.

Ordfører vi som folkevalgte, vi som ledere av denne byen, ordføreren selv, byrådet, har et ansvar og vi er forpliktet til å ta disse problemene på alvor. Vi kan ikke akseptere at innbyggerne i denne byen diskrimineres på arbeidsmarkedet fordi de har et utenlandsk navn.

Det er derfor høyst kritikkverdig at det eneste byrådet har gjort for å få bukt med denne urettferdigheten er å stoppe prøveordningen om anonyme søknader på tross av positive resultater. Prøveordningen vist at der navnene i jobbsøknadene var erstattet med ID-nummer økte antallet jobbsøkere med nesten 50 prosent. Likevel har byrådet valgt å avslutte ordningen, uten å erstatte det med andre tiltak.

Dette vitner igjen om et byråd som ikke tar problemene på alvor.

Ordfører vi skal huske at dette forslaget også var en sterk moderering av SVs forslag i 2008 som lød at "Byrådet utreder, og legger fram for bystyret, muligheten for at Oslo kommune gjennomfører forsøksprosjekter i utvalgte kommunale virksomheter med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn."

Ordfører, denne interpellasjonen håper jeg at vi får en god debatt om hva som må gjøres og at flere, også byrådet, tar problemene på alvor.

SV mener at bør vurdere tre forslag.

1. Det første vi må gjøre er å invitere næringslivet til en åpen diskusjon om hva vi kan bekjempe fordommer. Bedrifter bør ha større fokus på personer med innvandrerbakgrunn når de rekrutterer enn hva tilfellet er i dag. Det krever en bevisst rekrutteringspolitikk. Oslo kommune bør derfor ta iniativ til gjensidig og forpliktende dialog.

Oslo kommune er også Norges nest største arbeidsgiver, og har derfor som arbeidsgiver også et ansvar. FAFO og ISF rapporten viste at også i offentlig sektor foregår det diskriminering.

2. Vi bør derfor vurdere å fortsette prøveprosjektet med anonyme jobbsøknader. Jeg ser noen utfordringer med anonyme jobbsøknader. Det er vanskelig å fjerne alle spor fra søknadens etnisitet, CV gir ofte et klart signal om hvor søkeren kommer ifra, og det er heller ikke noe mål å skjule etnisiteten til søkeren. Etnisitet vil også bli klart på jobbintervjue. Samtidig viser de tallene vi har fra prøveprosjektet at anonyme jobbsøknader faktisk øker antallet minoriteter som blir innkalt på jobbintervjue. Vi bør derfor vurdere å videreføre prosjektet for å få mer kunnskap og erfaring om hvordan tiltaket fungerer.

Men dette er et svært alvorlig problem. Og det trengs sterkere lut.

3. SV mener derfor at vi må innføre moderat kvotering.  For nå vet vi at godt kvalifiserte jobbsøkere ikke blir innkalt på intervjue fordi de har et litt annerledes navn, og når vi vet at det ikke har noe å gjøre med deres kompetanse å gjøre må vi ta i bruk tiltak vi vet virker. Vi mener derfor det er på høy tid å starte med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn der det foreligger tilnærmet like kvalifikasjoner, både til innkalling til jobbintervjuer og til stillinger. Dette gir innvandrere mer tilnærmet de samme mulighetene til å bli vurdert i jobbsøkerprosesser, men vi håper også at ved at flere arbeidsgivere ansetter innvandrere og får erfaring med å ha ansatte med minoritetsbakgrunn vil man motarbeide fordommene.

Dette er tre av forslagene SV vil komme tilbake med, og vi håper at også andre partier kan vise mer handlekraft enn hva byrådet har vist sålangt.

Til slutt vil jeg si. At det er positivt at så mange ønsker å bo i denne byen. Enten om man er fra Namsos i Nord-Trøndelag eller fra Istanbul i Tyrkia. Oslo er en fin by, og jeg er stolt over at så mange ønsker å bo her.

Men all den tid vi snakker om inkludering, om hvor viktig det er at alle har gode norskkunnskaper, kjenner og deltar i samfunnet at vi har en felles referanseramme et fellesskap og ta utgangspunkt i, må vi sørge for at alle har de samme mulighetene til å bidra.

Diskriminering og rasisme er gift for en vellykket inkludering og et samla Oslo.  Og vi må derfor ta grep om å bekjempe dem.

Følg Ivar Johansen på Twitter eller LinkedIn
tilsendt nyhetsbrev