Innvandrere, antirasisme

Papirløse flyktninger: Følger Byrådet opp bystyrets vedtak?

Papirløse flyktninger: Følger Byrådet opp bystyrets vedtak?Bystyreflertallet understreket veldig sterkt da bystyret for 2 måneder siden behandlet et privat forslag fra Marianne Borgen og meg vedrørende verdig behandling av papirløse flyktninger at vårt initiativ bidro til at bystyret flyttet noen grenser.

Det ble gitt en tydelig beskjed til Byrådet om å gjøre livet lettere for byens papirløse flyktninger. Som Venstre understreket i debatten: Informasjon om rettigheter skulle bedres, og ikke minst: gruppen skulle gis forebyggende og rehabiliterende behandling, også når det gjelder psykiske lidelser.

Jeg synes det da er leit at de miljøer som jobber overfor de sterkt hjelpetrengende papirløse flyktningene i denne byen ikke har sett så mye som en millimeter av endring etter bystyrets vedtak. Venstre var glad for at bystyret ville bedre helsetilbudet til de papirløse, men ord i bystyret hjelper ikke det døyt de papirløse som sårt trenger helsehjelp. Det avgjørende er jo om det Byrådet Venstre sitter i gjør ord om til handling. Derfor: Kan ansvarlig byråd si noe om hvordan Byrådet har fulgt opp bystyrets vedtak? spurte jeg bl.a. i bystyret i dag..


Oslo bystyre 25. april 2012
Ivar Johansen, SV

Sak Ungdommens bystyremøte 2012 vedrørende grunnleggende rettigheter for papirløse

Ordfører,

- dersom Staten ikke dimensjonerer rusomsorgen riktig, så kan vi være trygge på at byråd Hauglie kjapt er ute i media og tydelig fremmer kloke krav overfor Staten

- dersom utdanningsbyråd Ødegaard er uenig i den nasjonale politikken på karaktergivning så klasker han gjerne til med ytringer på det

- og vi ser også at byråd Kvalbein med rette sloss i offentligheten for endringer av den nasjonale politikken på eldresektoren.

Det er ganske enkelt ikke sant at dette bystyret – og Byrådet – holder fingra fra fatet når det gjelder den nasjonale politikken. Det skulle da bare mangle. Som Oslo-politikere skal vi genuint sloss for innbyggernes interesser. Om vi ser at den nasjonale politikken har uheldige konsekvenser for byens innbyggere skal vi selvsagt si i fra.

Derfor framstår det som veldig situasjonsbestemt, og behagelig taktisk, når H, A, F og V, i finanskomiteen når det gjelder de såkalte papirløse flyktninger sier at her kan de ikke mene noe fordi dette «er et nasjonalt spørsmål som skal behandles av nasjonale politiske organer.» Dette er dobbelt bokholderi.

Så, ordfører, er det slik at vi, med bakgrunn i et privat forslag fra Marianne Borgen og meg, her i bystyret behandlet samme tema for 2 måneder siden. SV høstet liten støtte her i bystyret for en verdig behandling av de papirløse flyktninger, og de 450 flyktningebarna.

Men bystyreflertallet understreket allikevel veldig sterkt at SVs initiativ bidro til at bystyret flyttet noen grenser, og la meg illustrere det med å sitere fra Venstres innlegg i debatten:

«Jeg er glad for at en enstemmig komite går inn for å bedre helsetilbudet til de papirløse og for å informere i større grad og mer aktivt om hvilke rettigheter de papirløse har. De papirløse har i dag krav på livreddende helsehjelp. Det vi nå åpner for er å gi forebyggende og rehabiliterende behandling. Dette gjelder ikke bare for fysiske skader, men også for psykisk sykdom.

Barn av papirløse har lenge hatt rettigheter på lik linje med norske barn, men det er ikke greit å være sønn eller datter av en som sliter med sykdom, enten det er psykiske eller fysiske problemer. Barn skal aldri lide for foreldres dumme valg. Vi tar i dag et viktig og nødvendig skritt for å gjøre hverdagen til denne gruppen litt lettere.» Så langt Venstre.

Det var en tydelig beskjed til Byrådet om å gjøre livet lettere for byens papirløse flyktninger. Og som Venstre understreket: Informasjon om rettigheter skulle bedres, og ikke minst: gruppen skulle gis forebyggende og rehabiliterende behandling, også når det gjelder psykiske lidelser.

Jeg synes det da er leit, ordfører, at de miljøer som jobber overfor de sterkt hjelpetrengende papirløse flyktningene i denne byen ikke har sett så mye som en millimeter av endring etter bystyrets vedtak. Venstre var glad for at bystyret ville bedre helsetilbudet til de papirløse, men ord i bystyret hjelper ikke det døyt de papirløse som sårt trenger helsehjelp. Det avgjørende er jo om det Byrådet Venstre sitter i gjør ord om til handling. Derfor: Kan ansvarlig byråd si noe om hvordan Byrådet har fulgt opp bystyrets vedtak?

Les fra bystyrebehandlingen

Følg meg på Twitter
tilsendt nyhetsbrev


Kommentarer   

0 #1 Jarle 26-04-2012 00:38
Takk for informasjonen, Ivar - og for denne viktige oppfølgingen overfor bystyret. Vi vet at mange papirløse lever på andre siden av grensen for det forsvarlige i forhold til både fysisk og mental helse, og all oppmerksomhet rundt temaet er svært gledelig. Vi håper du får et oppløftende svar! Enda mer gledelig selvfølgelig - ville vært om staten (ved regjeringen) tok ansvar for et mer helhetlig helsetilbud for de papirløse. I mellomtiden får vi bare fortsette kampen.
0 #2 Bjørg Irene Karlsen 26-04-2012 16:30
Ja, mennesker viser at de vil ha en mer innkluderende politikk. Mer enn 40 000 mennesker går i rosetog i OSlO for et mer inkluderende samfunn. Nå må politikerne med sin realpolitikk ta signalene. Men desverre til nå er det liten utsikt til at politikere tar signalene i måten de behandler norskfødte barn med foreldre som er flyktninger. De trues med utkastelse fra dette " Åpenhet og demokrati-lande t"; bare fordi foreldrene kommer fra et annet land. Og mennesker med arbeidsvilje som mister muligheter for byråkratiske "små-pirk" som blåses opp. De som dømmer bruker selv en svært lettbent omgang med regler og lover som de selv er bundet av, når vi får rullet opp den ene etter den andre saken fra departementene.

Reaksjonene som reporteren refererer til i forhold til de terrorutsatte etter 22. juli er reaksjoner som finnes hos de som er her i Norge på flyktningemotta k etter terror og tortur i sine hjemland. Ellers resurssterke mennesker som sitter handlinglammet og mangler ord i møte med det norske asylavhøret blir ikke trodd, da de senere muligens klarer å sette litt mer ord på sine opplevelser. Hvorfor kan ikke denne grunnleggende kunnskapet også flyte inn hos de som er saksbehandlere i UDI og UNE?

Legg til kommentar