Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert mandag 12. mai 2014 02:32

Oslo kommune, ikke minst som en konsekvens av Tøyenavtalen mellom byrådspartiene og SV, jobber bevisst med å ta hele byen i bruk og dempe belastningen på Tøyen. Dette gjøres ved blant annet å redusere antallet kommunale utleieboliger i Gamle Oslo, og ved å se om byomfattende hjelpetiltak innenfor rus og psykisk helse flyttes til andre deler av byen. Områdeløft Tøyen er et felles spleiselag mellom stat og kommune.

Jeg blir derfor særs forundret når Politiets Utlendingsenhet til høsten planlegger å flytte inn midt i smørøyet av Tøyen med 380 ansatte: til Økernveien 11 - 13. Her etableres et mottakssenter for asylsøkere. Alle personer som kommer til Norge, og som søker beskyttelse, skal alle innom her for å registrere seg som asylsøker. Deretter transporteres de direkte til transittmottaket på Refstad i påvente av asylmottak.

Dette gjelder i løpet av et år mer enn 9.000 personer, og vi har alle registrert køene utenfor de nåværende lokalene. Det første sted i Norge nye asylsøkere skal oppsøke bør selvsagt ikke være Tøyen. Dette er uklokt og undergraver i betydelig grad Tøyensatsningen. Oslo kommune må snarest gi Staten beskjed om at dette er særs uønsket.

Les Tøyenkampanjens kloke kommentarer nedenfor.

Tøyenkampanjens kommentarer:

I dag er vi motløse på Tøyen. Det er blitt kjent at Politiets Utlendingsenhet skal flytte inn i kontorlokaler ved Tøyen torg fra høsten. Det skal etableres et mottakssenter, der alle nylig ankomne asylsøkere må registrere seg. Vi er selvfølgelig glade for at dagens tomme kontorlokaler tas i bruk, og vi vil gjerne at alle asylsøkere skal tas imot på en god måte, men vi synes det er dårlig politikk å legge dette til et miljø som allerede er så sterkt preget av mennesker med ulike sosiale behov, med rusmisbrukere og psykisk lidende mennesker som de mest synlige. Er det her vi vil sende asylsøkerne, med alt de måtte ha av fysisk og mental bagasje? Vi vet at mange kommer utenom mottakets åpningstid, uten da å ha noe sted å være. Jeg skal smile til dem hvis de kommer, men samtidig forbanne Politidirektoratet, som har bestemt at dette legges her. Det kan ikke lenger være sånn at Tøyen skal bære hele byens – i dette tilfelle landets – sosiale behov på sine skuldre.

Vi har noe helt unikt på gang her på Tøyen. Vi er flere miljøer av engasjerte beboere, som har sagt preg på bydelen i løpet av det siste året. Vi har samarbeidet med skole og politikere om å få til et åpent og inkluderende miljø, med sosiale aktiviteter, bedre renhold, bedre skole. Stemningen her har vært så optimistisk, folk kjenner hverandre på tvers av kulturer og sosial rang. Det føles meningsfullt å få være med og skape en endring. Lena Lindgren skrev i Morgenbladet at «Tøyen fremstår som et utfordrende, men også spesielt bra sted å bo. På Tøyen setter man seg, bare i kraft av å bo der, i kontakt med et avgjørende nivå i samfunnsbrytningen, mer enn de fleste andre Oslo-beboere,» og jeg tenkte at mer presist kan det ikke sies.

Etter lanseringen av Tøyenløftet i fjor, har vi kunnet glede oss over en skole som bobler av energi, og vi hadde en fanatastisk nabolagsfest for noen uker siden, for å markere dette felles løftet. Likevel har vi parallellt med dette møtt den ene skuffelsen etter den andre. Det første var truselen om at vårt nabolags juvel, biblioteket, skulle legges ned. Dernest var det en dramatisk innsnevring av bydelsbudsjettet, tilsvarende summen som gis gjennom områdemidlene. Vi har også sloss mot at et byomfattende norskopplæringssenter skulle oppta deler av Tøyen skoles lokaler. I flere av disse sakene er vi blitt hørt, og vi har opplevd et godt samarbeid med byens politikere. Det har vært avgjørende for oss å vite at vi har dem i ryggen.

Nå kommer Staten med denne beslutningen, som tas over hodet på lokaldemokratiet – og som nok en gang forsterker inntrykket av at Tøyen brukes som et opphopningssted for alt man ikke ønsker andre steder. Kontrakten er inngått gjennom DTZ, eierforumet på Tøyen torg, som vi beboere har hatt god dialog med tidligere, men som har gjort dette bak vår rygg, og vi opplever det som et svik ikke bare mot oss, men også mot de næringsdrivende på torget.

Vi vil så gjerne bruke energien på å styrke kontakten mellom Tøyens ulike befolkningsgrupper, på å arrangere gatefester, på å få i stand dugnad rundt de kommunale gårdene – kort sagt, vi vil så gjerne bruke energien positivt, men kreftene våre tappes av å kjempe mot det ene etter det andre. Hvis ikke også rikspolitikerne ser dette, risikerer bydelen å tappes for det mest verdifulle den har, nemlig beboerengasjementet.