Innvandrere, antirasisme

Niqab: God folkeskikk å ta hensyn til kulturen i landet man er i

God folkeskikk å ta hensyn til kulturen i landet man er i

Lærer i Osloskolen, Tore Bareksten, lar seg provosere i den norske niqab-debatten:

"Vi har et ordtak som sier: When in rome, do as the romans. Dette innebærer at det er god folkeskikk å ta hensyn til kulturen i landet man er i. Er man i Tyrkia, går man ikke inn i en moske med sko. Er man i Israel, blotter man seg ikke foran den blå moske. Er du i USA, brenner du ikke flagg. Er man i Vietnam, klapper man ikke fremmed barn på hodet. Hvis du i Norge ikke får jobb, fordi du har tatovert et hakekors i panna eller går med niqab, må du ta selv ta konsekvensene av å bryte så provoserende mot norske normer og regler.

Enhver voksen ansvarlig person må selv velge hva som er viktigst og ta konsekvensene av egne valg. De som mener niqab er veldig viktig, kan selvsagt fritt flytte til et land hvor dette er rosverdig. Dette vil ofte være et land hvor kvinner ikke har de samme muligheter for utdanning og arbeid som i Norge.

Selvsagt skal vi respektere andres kultur og religion, men da må de også respektere vår. Og skal vi respektere og vise solidaritet med innvandrere, må vi selvsagt stille rimelige krav til dem," sier Tore Bareksten blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Les hele under "les mer." Denne bloggen setter kontroversiellle spørsmål under debatt, blant annet gjennom tydelige utfordringer. Om ikke annet så for, ved å få motforestillinger, få brynet oss på argumentasjon for egne standpunkter. Hva mener du?

 

Tore Barekstens innspill:

Dette er kanskje litt vel usaklig, men jeg hørte et intervju med en norsk jente som var blitt muslim og brukte niqab. Hun mente at når bedrifter ikke ville ansette henne i butikk, fordi ansiktets hennes var tildekket og eldre følte seg truet, burde det være en selvfølge at hun og andre med niqab fikk trygd av samfunnet resten av livet.

Jeg kom til å tenke på at i 70- åra var det praksis i Oslo at alle sigøynere som ikke kunne lese og skrive når de fylte 18, fikk uføretrygd. Enkelte sosiologer mente dette oppfordret foreldrene til å ta barna ut av skolen i lengre perioder slik at de kunne få en garantert minsteinntekt av staten. Denne praksisen virket ikke integrerende. Å gi alle som velger å bruke niqab uføretrygd, vil heller ikke virke integrerende. For det er nettopp gjennom arbeid, barnehagemøter, foreldremøter på skolen, idrettslag, politisk virksomhet, obos-møter at de fleste nordmenn og innvandrere møtes.

Innvandrere som ikke deltar i arbeid eller organisasjonsvirksomhet og unngår alle mulige felles møteplasser, bør ikke klage over at de ikke blir integrert. Jeg minner på nytt om fagbevegelsens gamle slagord. ? Gjør din plikt, krev din rett.

Det å tro at alle har noe å bidra med, er et tegn på respekt. En slik respekt er grunnlaget for solidaritet. Motsatsen er det borgerlige opplegget med å se på folk som kunder eller ofre som er for ynkelige og så pass mye dårligere enn oss selv til at vi kan ta dem seriøst nok til å kreve noe som helst. Denne typen borgerlig menneskeforakt er på kraftig fremmarsj i Norge. Bare titt på brosjyrene på et NAV- kontor hvor det ofte er lange lister over alt du har krav på, men sjelden noe om hvilke plikter dette medfører. Eller undersøk hva som skjer i norsk skole hvor lærere ikke lenger få stille krav til elevene, verken til fremmøte, skolearbeid eller oppførsel i timen.

Som lærer reagerer jeg sjelden på elevenes klesdrakt, men skal jeg tilpasse undervisningen til elevene, må jeg kunne se på ansiktene deres om de følger med eller kjeder seg. Jeg må også være sikker på hvem som er tilstede. I en klasse hvor flere elever brukte niqab, ville dette vært vrient. Å bruke hijab er selvsagt noe helt annet. Få reagerer på at de fleste apotek i Oslo har kvinnelige ansatte med skaut eller at Ikea har sin egen IKea-hijab. Faktisk er det ikke mer enn 60 år siden skaut var vanlig for voksne kvinner i Norge.

Vi har et ordtak som sier: When in rome, do as the romans. Dette innebærer at det er god folkeskikk å ta hensyn til kulturen i landet man er i. Er man i Tyrkia, går man ikke inn i en moske med sko. Er man i Israel, blotter man seg ikke foran den blå moske. Er du i USA, brenner du ikke flagg. Er man i Vietnam, klapper man ikke fremmed barn på hodet. Hvis du i Norge ikke får jobb, fordi du har tatovert et hakekors i panna eller går med niqab, må du ta selv ta konsekvensene av å bryte så provoserende mot norske normer og regler.

Enhver voksen ansvarlig person må selv velge hva som er viktigst og ta konsekvensene av egne valg. De som mener niqab er veldig viktig, kan selvsagt fritt flytte til et land hvor dette er rosverdig. Dette vil ofte være et land hvor kvinner ikke har de samme muligheter for utdanning og arbeid som i Norge.

Selvsagt skal vi respektere andres kultur og religion, men da må de også respektere vår. Og skal vi respektere og vise solidaritet med innvandrere, må vi selvsagt stille rimelige krav til dem.


Kommentarer   

-1 #81 Nazia Afzal 19-07-2014 06:43
La kvinnene velge selv hva de ønsker å gå med! Vi lever ikke i steinalder! Har bodd i et land hvor kvinnene gikk med niqab ikke fordi de ble tvunget men av sin egen vilje... Fatter ikke at det skulle lage så mye styr i europa! For den som lurer på om jeg går med niqab eller hijab. Nei jeg gjør ikke det. Men mener hvis kvinner kan gå halv nakne og nakne så burde det OGSÅ være tillatt å gå med hijab eller niqab! De som er advokater av kvinne rettferdigheter burde la Kvinnene få velge selv! Friheten gjelder ikke bare noen utvalgte raser!!!
+1 #82 Else Hansen 07-08-2014 13:29
SV ligger vel snart langt under sperregrensen. Det er helt ufattelig at et parti som i årtier har kjempet for kvinners rettigheter, legger seg flate for bruk av niqab! Ufattelig! I det minste burde man i sympati for de stakkars kvinnene som bor i land der disse avskyelige plaggene er påbudt vise en viss solidaritet.

Jeg frykter utviklingen i Norge, ikke minst Oslo og håper for all del SV aldri kommer til å sitte med makten igjen. Er det gammel-kommunis tene som er på banen igjen? De som beundret Nord-Korea og Albania på 60-tallet?

Legg til kommentar