Innvandrere, antirasisme
Bosetting av flyktninger: Kapasiteten må økes
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Innvandrere, antirasisme
- Publisert lørdag 17. januar 2015 19:52
Skal Norge kunne oppfylle sine internasjonale forpliktelser og ta i mot sin relative andel av flyktninger som trenger beskyttelse så må kommunene øke bosettingskapasiteten.
Til tross for at flere kommuner bosetter, og at mange har økt bosettingstallene betraktelig, er det et stort gap fra behovet til antall vedtak. I 2013 var målet for bosetting 7.500, mens det ble bosatt 6.550. For 2014 var målet 10.000, og det ble bosatt i underkant av 8.000. Dette medfører at antallet flyktninger som venter i mottak øker. Kommunene har økt kapasiteten fra 4 - 5.000 bosatte pr.år til over 8.000 i løpet av 4 år. Dette er bra, men ikke tilstrekkelig.
Antallet som venter i mottak har gradvis økt de siste årene og er nå oppe i 5.000. Mange av dem er barnefamilier. De venter på å etablere seg i en kommune, slik at de kan starte på livet i Norge. Det er først i en kommune at de kan slippe å leve i usikkerhet og bli en del av lokalsamfunnet, gå i barnehage og på skole som andre barn. Flyktningesituasjonen i verden, og antallet som trenger beskyttelse, tilsier at behovet for mottak av flyktninger som senere skal bosettes, vil øke.
Mange kommuner vegrer seg for å ta i mot flyktninger. Jeg er opptatt av at Norge skal ivareta sine internasjonale forpliktelser, og ha en human flyktning- og asylpolitikk. Kan hende vi da må forlate frivillighetslinja.
Dette skal vi diskutere i KS sitt hovedstyre onsdag. Jeg tar gjerne i mot innspill på hva jeg bør fremme av synspunkter og forslag.
Kommentarer
Det er heller ikke riktig ovenfor de kommuner som lojalt prøver å etterleve statens krav om å ta imot flyktninger.
Vi har ikke akkurat plassmangel..
2)Se til at flyktninger blir aktivisert mens de venter. Mulighet til studier, arbeid ,skole, barnehage, opplæring i demokrati og menneskerettigh eter. Selv om de sendes tilbake, er kunnskap viktig
Det er to ytterpunkter: 1) Vi stenger grensene for flere flyktninger bestemt av kommunene (K).
2) Vi er forpliktet internasjonalt og av hunanske grunner og må tvinge K til å åpne for langt flere.
Skal en "vanllig" borger mene noe må det gis politiske rammer:
* hvor mange (flere) dreier det seg om - helt konkret - for å tilfredstille forpliktelsene?
* hvilke konkrete krav stilles til K for å motta hvilket antall
* hvem bestemmer og hvilke tilkudd følger med et evt statlig pålegg til K? (lokaldemokrati eller tvang)?
Bosetting av flyktninger er et samfunnansvar. Vi alle har ansvar for det som skjer i verden per i dag. Millioner av mennesker et på flukt. Norge skal ta imot 1500 eller kansklj 2000av dem i år. Mange kommuner sliter med "relevante tilbud" til mennesker som har behov for litt ekstra behandling både fysisk og psykisk. Mange av dem opplevde meget tungt liv.
Man kan ikke gjøre mye alene , men alle kan gjøre noe.
Holdningen blant folk må forandres. Dette må skjes i løpet av en langsiktig men målretta prosess.
Bosetting av asylsøkerne som venter på asylmottak, ca 5000 og evt neste grupper av mennesker som flykter fra vold, krig, diskriminering o.l. kan skje bare gjennom samarbeid mellom offentlige og frivillige organisasjoner som er opptatt av innvandringsspø rsmålet. Uten samarbeid mellom dem er bare tull å snakke om bosetting og integrering av mennesker med innvandrer/ flyktninger i samfunnet. Flyktningkontor et kan ikke gjennomføre integreingspros essen alene. De trenger støtte fra både offentlig og frivillige organer.
Helse, bolig, jobb, nettverk, og utdanning er noe av viktigste elementer som vi må jobbe med. Jeg vil gjerne presisere igjen om holdning. Med negativ holdning blir meget vanskelig å kjøre integreringsprosessen.
Røde Kors har en meget viktig og iteressant ordning nårdet gjelder integreringsarb eid. Ordningen heter Flyktningguide, Dette fungerer bra. Mange av deltakerne får anledning til å bli kjent med samfunnet, bygge eget nettverk , og alle viktigst: de kommer til å lære norsk. Norsk er ikke bare sprøk. Norsk er også kultur, tradisjoner, regler og lover o.l.
Meg bekjent gjelder alle avtaler der Norge har ansvar vedrørende flykninger, at disse ene og alene gjelder beskyttelse av flykninger uten krav om bosettelse.
Videre sier avtalen at alle som har skrevet under skal yte beskyttelse av flykinger etter evne, og at landet selv helt fritt deffinerer ordet evne.
Gjennom å bosette så mange flykninger som Norge og noen flere land gjør, mister man mye av evnen til å beskytte. Difor er Norge med på å øke lidelsene til flykningene i verden.
Det samme gjelder for den saks skyld narkomane, psykiatriske pasienter og sosialklienter. Et cetera ad infinitum.
Ikke lenge siden eg så NRK nyhetene og det var en ordfører som håpte på flere flyktninger fordi det var så stor utvandring og ingen til og fylle opp arbeidsplassene i kommunen..
I Ringerike har kommunen det vedtaket.
Mvh Solidaritetslis ta Ringerike komm.styre, EZ
Jeg synes du skal foreslå følgende:
Vi er nå vitne til masseflukt ved grensen til Europa – som også er Norges grense. Norge bør vedta kollektiv midlertidig beskyttelse (utlendingslove ns § 34) for syriske flyktninger. Mangel på gode boliger har ofte vært benyttet som argument for at kommunene sliter med mottakskapasite t. Det er meningsløst at en høy boligstandard skal stå i veien for beskyttelse for flere. Norge bør derfor åpne for at folk i en periode kan bo i brakker, på ubrukte ledige lokaler, nedlagte skoler eller hva som måtte finnes av ledig tak over hodet. Der det er hjerterom er det husrom. Denne type dugnad fikk vi til for mange tusen bosniere i løpet av kort tid på nittitallet. Nå er det på tide med en ny dugnad – der Beregningsutval gets høye beløp for kommunal integreringsstø tte bør vike for praktiske, raske løsninger.
Mvh,
Pål Nesse
Seniorrådgiver i Flyktninghjelpe n
Først må jeg gi min fulle støtte til Pål Nesse sitt innlegg. Vi har alle muligheter til å kunne ta imot syriske flyktninger ved å gi midlertidig kollektiv beskyttelse - og det haster!
Utover dette mener vi i MIKS at de viktigste utfordringene i integrerings- og inkluderingspro sessen er:
Bosettingskommunens integreringspro sess: å få ulike offentlige etater til å se den helsemessige, sosiale og økonomiske nytteverdien av å sette inn nok ressurser fra starten når de skal bosette flyktninger, samt se viktigheten av å utvikle et målrettet, systematisk arbeid gjennom tverretatlig samarbeid, samt å skape forutsigbarhet og kontinuitet i integreringspro sessen.
Lokalsamfunnets inkluderingspro sess; å øke bevisstheten om at det er den inngående samhandlingen og dypere involveringen mellom flyktningene og lokalsamfunnet som spiller den mest avgjørende rollen for flyktningenes langsiktige sosiale og økonomiske utvikling. Sosial integrering og arbeid er blant de viktigste faktorene, og de kan også utgjøre en helsegevinst.MI KS mener at det er et stort behov for nytenkning i kommunenes arbeid innen integreringsfeltet.
MIKS holder i disse dager på å utvikle en integreringsmod ell: ” Veiviseren – et dialogmøte om en lokalt forankret integreringspro sess”, som har en tilnærmingsform som bygger på et grunnsyn om at dersom et lokalsamfunn innehar god inkluderingskom petanse så vil i prinsippet alle innbyggerne delta i organiserte aktiviteter på en likeverdig og fordomsfri måte. Dette tror vi kan være med å inspirere mange aktører i kommunene til å se integrerings- og inkluderingsarb eidet i et nytt perspektiv. Videre kan dette føre til at flyktningene kan få styrket følelsen av tilhørighet til lokalsamfunnet, og dermed kanskje få et bedre utgangspunktet til å få seg arbeid og slik få styrket sin helsemessige, økonomiske og sosiale stilling.
Håper noe av dette kan være aktuelt å ta med seg på KS – møte. Lykke til med et sæærdeles viktig tema!
Anita Bakken
Daglig leder
MIKS Ressurssenter for integrering og samhandling
www.miks-norge.no
I dag mer enn noen gang trenger så mange samfunn økt tilvekst av befolkning for å kunne overleve, rett og slett, med skole, post og flere av de ting vi trenger for å ha et godt samfunn!
Dernest er kanskje mulighetene for et mer variert og oppfinnsomt arbeidsliv - med nettopp folk som kommer med en annen kultur, noe som kan prøves ut? Nye kafeer, utvidet teaterliv, fritidstilbud til barn og ungdom?
Dessuten er det å møte mennesker fra en annen kultur, lære deres vaner og levemåte å kjenne en berikelse. Og en trening i selv ¨å bli bedre til å leve med forskjellighete r! Vi skal tross alt lære å leve sammen innenfor den ene og samme verden. Slik vil også frykten for det nye, fremmede og ukjente kunne avta... Nødvendig for overlevelse.
Alt dette har du sikkert selv tenkt på, Ivar, men det er godt å få sagt det, lell!
Godt møte! Og kanskje må frivilligheten bite i gresset for et større og viktigere oppdrag: å hjelpe dem som kommer utenfra og som øker i antall!
Som du sikkert kjenner til så er arbeidet for de syriske flyktningene et prioritert sak for Amnesty International. Våre krav til Regjering og Storting er bl.a. at Norge må ta imot minst 5000 syriske overføringsflyk tninger og at et betydelig antall syriske flyktninger bør få midlertidig beskyttelse i landet, i likhet med de 13.000 bosnierne som fikk midlertidig beskyttelse på kollektivt grunnlag under krigen på Balkan, og de 8.000 Kosovo-flyktnin gene som i 1999 fikk midlertidig opphold. I februar starter Amnesty International en internasjonal kampanje for de syriske flyktningene der målet er at langt flere land tar i mot langt flere syriske flyktninger og avlaster Syrias naboland for det enorme ansvaret de tar og de utfordringene dette innebærer for dem.
Vi er godt kjent med at mange norske kommuner er skeptiske til å ta imot flere flyktninger, enten det er flyktninger som har bodd på mottak i Norge i lang tid eller nye flyktninger, og at dette i følge KS særlig skyldes den økonomiske siden av saken. Og da spesielt at den finansielle støtten fra sentralt hold som følger en flyktning gjelder for 5 år, deretter er det kommunen som bærer det økonomiske ansvaret. For flere flyktninger, f.eks. handikappede, syke og skadede, vil det kunne innebære et betydlige økonomisk ansvar for kommunene å følge opp på en forsvarlig måte etter at de 5 årene med økonomisk støtte fra sentralt hold faller bort. Vi tror at denne ordningen bør vurderes og at det legges et nytt og velfundert løp fra politisk hold som sikrer både en forutsigbarhet og fleksibilitet med tanke på å øremerke midler fra sentralt hold til kommunene, og som følger den enkelte flyktning over en lengre tid enn de nåværende 5 år der det definert særskilte behov hos flyktningen.
Både norsk helsepersonell og flere kommuner har gitt klart uttrykk for at det både er vilje og evne til å kunne ta imot flere syriske flyktninger, inkludert skadede og syke, og at Regjering og Storting er de som må sørge for de økonomiske midlene som gjør dette mulig.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.