Innvandrere, antirasisme

Bosetting av flyktninger: Kapasiteten må økes

Skal Norge kunne oppfylle sine internasjonale forpliktelser og ta i mot sin relative andel av flyktninger som trenger beskyttelse så må kommunene øke bosettingskapasiteten.

Til tross for at flere kommuner bosetter, og at mange har økt bosettingstallene betraktelig, er det et stort gap fra behovet til antall vedtak. I 2013 var målet for bosetting 7.500, mens det ble bosatt 6.550. For 2014 var målet 10.000, og det ble bosatt i underkant av 8.000. Dette medfører at antallet flyktninger som venter i mottak øker. Kommunene har økt kapasiteten fra 4 - 5.000 bosatte pr.år til over 8.000 i løpet av 4 år. Dette er bra, men ikke tilstrekkelig.

Antallet som venter i mottak har gradvis økt de siste årene og er nå oppe i 5.000. Mange av dem er barnefamilier. De venter på å etablere seg i en kommune, slik at de kan starte på livet i Norge. Det er først i en kommune at de kan slippe å leve i usikkerhet og bli en del av lokalsamfunnet, gå i barnehage og på skole som andre barn. Flyktningesituasjonen i verden, og antallet som trenger beskyttelse, tilsier at behovet for mottak av flyktninger som senere skal bosettes, vil øke.

Mange kommuner vegrer seg for å ta i mot flyktninger. Jeg er opptatt av at Norge skal ivareta sine internasjonale forpliktelser, og ha en human flyktning- og asylpolitikk. Kan hende vi da må forlate frivillighetslinja.

Dette skal vi diskutere i KS sitt hovedstyre onsdag. Jeg tar gjerne i mot innspill på hva jeg bør fremme av synspunkter og forslag.


Kommentarer   

0 #31 Aud Karin Oen 18-01-2015 14:09
Største problemet er mangel på bustader. Det burde komen ei finansieringsor dning særskild for flyktningebudst ader utover dei som finns. Gjerne ein tidsavgrensa dugnad for å få dette til.
0 #32 Einar Zwaig 18-01-2015 21:31
Er det - i første omgang på KSmøtet - så enkelt som å få hver kommune til å forplikte seg til å bosette 0,1% av innbyggertallet ? (5mill/5000)
I Ringerike har kommunen det vedtaket.
Mvh Solidaritetslis ta Ringerike komm.styre, EZ
0 #33 Pål Nesse, Flyktninghjelpen 19-01-2015 15:07
Hei Ivar,

Jeg synes du skal foreslå følgende:

Vi er nå vitne til masseflukt ved grensen til Europa – som også er Norges grense. Norge bør vedta kollektiv midlertidig beskyttelse (utlendingslove ns § 34) for syriske flyktninger. Mangel på gode boliger har ofte vært benyttet som argument for at kommunene sliter med mottakskapasite t. Det er meningsløst at en høy boligstandard skal stå i veien for beskyttelse for flere. Norge bør derfor åpne for at folk i en periode kan bo i brakker, på ubrukte ledige lokaler, nedlagte skoler eller hva som måtte finnes av ledig tak over hodet. Der det er hjerterom er det husrom. Denne type dugnad fikk vi til for mange tusen bosniere i løpet av kort tid på nittitallet. Nå er det på tide med en ny dugnad – der Beregningsutval gets høye beløp for kommunal integreringsstø tte bør vike for praktiske, raske løsninger.

Mvh,

Pål Nesse
Seniorrådgiver i Flyktninghjelpe n
0 #34 Anita Bakken 19-01-2015 19:15
Hei Ivar,
Først må jeg gi min fulle støtte til Pål Nesse sitt innlegg. Vi har alle muligheter til å kunne ta imot syriske flyktninger ved å gi midlertidig kollektiv beskyttelse - og det haster!
Utover dette mener vi i MIKS at de viktigste utfordringene i integrerings- og inkluderingspro sessen er:
Bosettingskommunens integreringspro sess: å få ulike offentlige etater til å se den helsemessige, sosiale og økonomiske nytteverdien av å sette inn nok ressurser fra starten når de skal bosette flyktninger, samt se viktigheten av å utvikle et målrettet, systematisk arbeid gjennom tverretatlig samarbeid, samt å skape forutsigbarhet og kontinuitet i integreringspro sessen.
Lokalsamfunnets inkluderingspro sess; å øke bevisstheten om at det er den inngående samhandlingen og dypere involveringen mellom flyktningene og lokalsamfunnet som spiller den mest avgjørende rollen for flyktningenes langsiktige sosiale og økonomiske utvikling. Sosial integrering og arbeid er blant de viktigste faktorene, og de kan også utgjøre en helsegevinst.MI KS mener at det er et stort behov for nytenkning i kommunenes arbeid innen integreringsfeltet.
MIKS holder i disse dager på å utvikle en integreringsmod ell: ” Veiviseren – et dialogmøte om en lokalt forankret integreringspro sess”, som har en tilnærmingsform som bygger på et grunnsyn om at dersom et lokalsamfunn innehar god inkluderingskom petanse så vil i prinsippet alle innbyggerne delta i organiserte aktiviteter på en likeverdig og fordomsfri måte. Dette tror vi kan være med å inspirere mange aktører i kommunene til å se integrerings- og inkluderingsarb eidet i et nytt perspektiv. Videre kan dette føre til at flyktningene kan få styrket følelsen av tilhørighet til lokalsamfunnet, og dermed kanskje få et bedre utgangspunktet til å få seg arbeid og slik få styrket sin helsemessige, økonomiske og sosiale stilling.
Håper noe av dette kan være aktuelt å ta med seg på KS – møte. Lykke til med et sæærdeles viktig tema!

Anita Bakken
Daglig leder
MIKS Ressurssenter for integrering og samhandling
www.miks-norge.no
0 #35 Sonja Lid 21-01-2015 14:06
Hei, Ivar! Viktig og prisverdig at dette tas opp til alvorlig diskusjon! MANGE argumenter taler for at kommunene vil vinne på å åpne dørene sine for "de som kommer utenfra"! Selv skrev jeg i 8o-årene et hørespill for barnetimen i NRK om et samfunn som var nedlagt pga. for få innbyggere. Jeg lot en innvandrerfamil ie redde situasjonen, til beste for alle i bygda!
I dag mer enn noen gang trenger så mange samfunn økt tilvekst av befolkning for å kunne overleve, rett og slett, med skole, post og flere av de ting vi trenger for å ha et godt samfunn!
Dernest er kanskje mulighetene for et mer variert og oppfinnsomt arbeidsliv - med nettopp folk som kommer med en annen kultur, noe som kan prøves ut? Nye kafeer, utvidet teaterliv, fritidstilbud til barn og ungdom?
Dessuten er det å møte mennesker fra en annen kultur, lære deres vaner og levemåte å kjenne en berikelse. Og en trening i selv ¨å bli bedre til å leve med forskjellighete r! Vi skal tross alt lære å leve sammen innenfor den ene og samme verden. Slik vil også frykten for det nye, fremmede og ukjente kunne avta... Nødvendig for overlevelse.
Alt dette har du sikkert selv tenkt på, Ivar, men det er godt å få sagt det, lell!
Godt møte! Og kanskje må frivilligheten bite i gresset for et større og viktigere oppdrag: å hjelpe dem som kommer utenfra og som øker i antall!
0 #36 Beate Ekeløve-Slydal, Amnesty 22-01-2015 09:28
Takk for muligheten til å spille inn til møtet som skal være i KS' hovedstyre i dag.

Som du sikkert kjenner til så er arbeidet for de syriske flyktningene et prioritert sak for Amnesty International. Våre krav til Regjering og Storting er bl.a. at Norge må ta imot minst 5000 syriske overføringsflyk tninger og at et betydelig antall syriske flyktninger bør få midlertidig beskyttelse i landet, i likhet med de 13.000 bosnierne som fikk midlertidig beskyttelse på kollektivt grunnlag under krigen på Balkan, og de 8.000 Kosovo-flyktnin gene som i 1999 fikk midlertidig opphold. I februar starter Amnesty International en internasjonal kampanje for de syriske flyktningene der målet er at langt flere land tar i mot langt flere syriske flyktninger og avlaster Syrias naboland for det enorme ansvaret de tar og de utfordringene dette innebærer for dem.

Vi er godt kjent med at mange norske kommuner er skeptiske til å ta imot flere flyktninger, enten det er flyktninger som har bodd på mottak i Norge i lang tid eller nye flyktninger, og at dette i følge KS særlig skyldes den økonomiske siden av saken. Og da spesielt at den finansielle støtten fra sentralt hold som følger en flyktning gjelder for 5 år, deretter er det kommunen som bærer det økonomiske ansvaret. For flere flyktninger, f.eks. handikappede, syke og skadede, vil det kunne innebære et betydlige økonomisk ansvar for kommunene å følge opp på en forsvarlig måte etter at de 5 årene med økonomisk støtte fra sentralt hold faller bort. Vi tror at denne ordningen bør vurderes og at det legges et nytt og velfundert løp fra politisk hold som sikrer både en forutsigbarhet og fleksibilitet med tanke på å øremerke midler fra sentralt hold til kommunene, og som følger den enkelte flyktning over en lengre tid enn de nåværende 5 år der det definert særskilte behov hos flyktningen.

Både norsk helsepersonell og flere kommuner har gitt klart uttrykk for at det både er vilje og evne til å kunne ta imot flere syriske flyktninger, inkludert skadede og syke, og at Regjering og Storting er de som må sørge for de økonomiske midlene som gjør dette mulig.

Legg til kommentar