Innvandrere, antirasisme

En raus og human flyktningepolitikk

En raus og human flyktningepolitikk

Den folkelige mobilisering som skjer gjennom Refugees Welcome to Norway er stort. Her tar folk saken i egne hender der politikere på nasjonalt og lokalt miljø svikter.

For selvsagt burde det være felleskapet som sørget for nødvendig overnatting, mat og klær til flyktninger som kommer til vår by, enten de kommer som kvoteflyktninger, asylsøkere eller helt uanmeldt.

Vi står overfor den største flyktningekatastrofen etter den 2. verdenskrig. Flyktninger som i titusener – med livet som innsats - kommer i flåter over Middelhavet i sin flukt fra grusom krig, overgrep og forfølgelse. Norge – som et av verdens rikeste land – må selvsagt ta sin del av det humanistiske ansvar.

Jeg blir ofte fortvilet over holdningene til flertallspartiene i Oslo bystyre. Vi fremmer forslag på forslag på hvordan vi som by skal ta et større solidarisk ansvar for medmennesker i nød, men bystyreflertallet vegrer seg.

- Mer enn 5.000 flyktninger som har fått opphold i Norge sitter låst fast i statlige mottak. Vi foreslo at Oslo skulle ta initiativ til en nasjonal kommunedugnad for å få flyktningene ut, men ble nedstemt.

- Vi fikk endelig vedtak på at Oslo minst skal ta imot det antall syriske flyktninger som Staten har bedt oss om, og derfor øke det totale flyktningemottaket for i år til 811. Men så opplevde vi at Byrådet tok initiativ til forhandlinger med Staten for å redusere antallet. Dette i en situasjon hvor beskjeden burde vært det motsatte: Vi vil bidra til at Staten kan opptre med en raus og solidarisk flyktningepolitikk for blant annet å avlaste Italia, Hellas, Tyrkia og Tyskland.

- Bostedsløse i Oslo skal selvsagt få dekket de grunnleggende behov for en kriseseng for natta, litt mat og ivareta sin personlige hygiene. Men bystyreflertallet sender i stedet politi på dem, med forbud mot å tigge om hjelp eller legge seg nedpå for å få en blund. Ja, selv helt nødvendig helsehjelp til de såkalte papirløse flyktningene er det Røde Kors og Bymisjonen som må sikre.

«Med hjerte for Oslo» er et vakkert slagord. Men jeg savner hjertet. Mitt Oslo må vise et mer solidarisk ansvar for medmennesker i nød. Mennesker som flykter fra krig, undertrykkelse og forfølgelse.


Kommentarer   

0 #1 Trine Eklund 14-09-2015 16:17
Takk til deg Ivar som stadig har et varmt rødt hjerte som dunker uavlatelig på Venstre side. Lykke til i dag - mitt håp er at du fortsetter i Bystyret i Oslo

Legg til kommentar