Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert onsdag 13. april 2016 13:44

Byrådet foreslår at Oslo kommune skal drive et asylmottak med inntil 180 plasser i gamle Ila Hybelhus.

Dette synes jeg er veldig bra. Både fordi det er behov for å styrke integreringsarbeidet og fordi Oslo må ruste seg til å ta imot det antall flyktninger som skal bosettes i Oslo de kommende år. Oslo skal ta sin del av ansvaret for at Norge kan være en nødhavn for folk som flykter fra krig og forfølgelse.

Byrådet mener at Oslo bør påta seg rollen som driftsoperatør for et statlig mottak, der det gjennom tett samarbeid med UDI og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kan legges til rette for at mottaket primært benyttes av beboere som skal bosettes i Oslo.

I dag er det ingen ordinære asylmottak i Oslo. De to nåværende transittmottakene i Oslo, Refstad med 350 plasser og Torshov med 180 plasser driftes av henholdsvis Hero og Norsk Folkehjelp. Ved et slikt kommunalt mottak kan integreringsarbeidet starte på et langt tidligere tidspunkt enn tilfellet er i dag. Mottaket vil være et selvfinansierende prosjekt ved at kommunens driftsutgifter dekkes av Staten, ved UDI.

Både statsminister Erna Solberg og ledelsen i Kommunesektorens Interesseorganisasjon (KS), har oppfordret kommunene til selv å ta ansvar for å opprette og drifte asylmottak. Fordelene ved å etablere et kommunalt asylmottak er særlig knyttet til mulighetene for styrket innsats ved tidlig integrering av flyktninger som skal bosettes i Oslo.

Dette heier jeg på! Nedenfor har jeg listet opp syv felter som vil profitere på en slik løsning.

Derfor er dette bra:

- Tiden fra ankomst til bosetting med langvarig virkeløst opphold i asylmottak vil kunne kortes ned betraktelig ved etablering av et «hurtigspor». Voksne vil raskere komme i arbeid eller i gang med studier, og barn vil raskere kunne etablere seg i sitt framtidige barnehage- og skolemiljø.

- Kommunen vil bedre enn i dag kunne sikre tidlig og tilfredsstillende kartlegging og oppfølging av helsetilstand – også eventuelle psykososiale forhold.

- Kommunen vil bedre enn i dag kunne gjennomføre tidlig kartlegging av realkompetanse så vel som formalkompetanse, og dermed optimal tilpasning av opplæring og arbeid.

- Oppstart av obligatorisk integreringsprogram vil tidligere enn i dag kunne forankres i den bydel og det lokalmiljøet den enkelte skal bosettes i.

- Det vil bli mulig å knytte flyktningene til sivilsamfunnet på framtidig bosted tidligere enn tilfellet er i dag.

- Egne opplegg for bosettingsklare som trenger spesielt tilpasset oppfølging vil kunne etableres i samarbeid med framtidig bosettingsbydel.

- Kommunens ressurser vil gjennomgående kunne koordineres bedre i et mottak lokalisert til Oslo og drevet i egen regi, enn i dagens situasjon hvor de som skal bosettes kommer fra et stort antall ulike mottak, med et stort antall ulike driftsoperatører, spredt over hele landet.