Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert torsdag 21. april 2016 04:14

Sturla Stålsett stillte spørsmålet i en appell foran Stortinget, og fulgte opp: Hvem er den i tilfelle krise for, først og fremst? Oss her, eller de som flykter hit?

"Vi er her kjære venner – for å si fra til regjeringen og til Stortinget: Vend om! Dere setter verdiene på hodet og går i feil retning.

Det er flyktningene som har behov for beskyttelse. Det er ikke Norge. Flyktningkrisen er krise for dem som må flykte. Den er ikke en krise for vårt land, vår økonomi, vår velferdsmodell.

Nå er det om å gjøre å vise at vårt land og vår velferdsmodell er bygget på verdier som tåler å møte vanskelige tider – vanskelige tider for naboen vår, for nesten vår, for medmenneskene våre. Det er det som beviser bærekraft. Bærekraften styrkes ikke ved å stramme inn, skremme fortvilte folk, og stenge ute barn og familier fra muligheten til å søke asyl og framtid sammen med sine kjære," sa Stålsett blant annet.

Les hele hans appell nedenfor.

Les Sturla Stålsetts appell foran Stortinget 18. april:

HAR VI EN FLYKTNINGKRISE? Hvem er den i tilfelle krise for, først og fremst? Oss her, eller de som flykter hit?

Vi er her kjære venner – for å si fra til regjeringen og til Stortinget: Vend om! Dere setter verdiene på hodet og går i feil retning.

Det er flyktningene som har behov for beskyttelse. Det er ikke Norge.

Flyktningkrisen er krise for dem som må flykte. Den er ikke en krise for vårt land, vår økonomi, vår velferdsmodell.

Nå er det om å gjøre å vise at vårt land og vår velferdsmodell er bygget på verdier som tåler å møte vanskelige tider – vanskelige tider for naboen vår, for nesten vår, for medmenneskene våre. Det er det som beviser bærekraft.

Bærekraften styrkes ikke ved å stramme inn, skremme fortvilte folk, og stenge ute barn og familier fra muligheten til å søke asyl og framtid sammen med sine kjære.

Kjære Erna Solberg. Til Høyres landsmøte nettopp snakket du om landet vårt som "mulighetenes land". Ja, la dette være mulighetenes land! Ikke mulighetene for myndighetene eller politiet til å fengsle mennesker som søker beskyttelse, selv om det bare skulle være i 72 timer. Ikke mulighetene for Norge til å stenge grensa til Sverige eller Danmark, og la gode naboer ta byrden, når de heller trenger en håndsrekning. Ikke muligheten for suverene stater, som vår, til å svekke hardt tilkjempede internasjonale rettigheter når vi synes de blir for krevende for oss.

Men la Norge være et mulighetenes land for dem som trenger det mest!

Mulighetene for å bli styrket i håpet når alt håp synes fåfengt.

Muligheten for en framtid når fortiden er tap og sorg, og nåtiden er usikkerhet og fortvilelse.

Men med disse forslagene tviler jeg på målet ditt, gode statsminister. Vil du egentlig bygge et land med muligheter for alle? For disse menneskene, de som trenger muligheter mest av alt, vil du kanskje helst gjøre Norge til umulighetenes land? Er det best at de så tidlig som mulig innser at det er umulig å få asyl her, umulig å drømme om en trygg framtid – selv når de har behov på beskyttelse, nå?

Kjære Erna Solberg, du gav tre grunner for innstrammingene.

Du sa at flukt på sikt ikke er en løsning hverken for rike eller fattige. Det var litt av en melding til den fattige på flukt! Dessuten sa du at vi ikke må oppfattes som mer generøse enn andre land. Nei, for all del. Det skulle tatt seg ut! Og så la du til at vi ikke måtte ta imot flere enn vi har kapasitet til. Bærekraften vår, med andre ord. Den er visst ganske begrenset.

Men jeg kan love deg: Den er større enn du ser ut til å tro. Og vi er mange som vil bære.

Vi er her for å si til våre politikere i og utenfor regjeringen: Ingen skam å snu. Varm opp de kalde hjertene!

For ja, vi har en flyktningkrise. Enhver flukt er en krise. Det er en krise for den kvinnen, den mannen, det barnet, den gamle, den familien, de som må forlate alt de har kjært, alt de kjenner, alt de har bygd opp og tatt vare på – og legge på sprang mot det ukjente. Gjennom ørken eller over hav. Mot grenser som ofte er stengte, men kanskje kan stå på gløtt.

Denne regjeringen med statsminister Erna Solberg i spissen, og med tilsynelatende skuffende bred støtte fra regjeringspartnere i sentrum og opposisjonspartier, opptrer som om det er Norge som har beskyttelsesbehov, ikke flyktningene.

Derfor sier vi:

Kjære politikere: Snu! Vis en annen side av Norge – av hvem vi er, hvilke verdier vi har!

La landet vårt være et mulighetenes land for den som er jaget, og på flukt, for den som lider og er i nød. La dette landet være et land som står opp for raushet, ikke strenghet. For lydhørhet og innlevelse, ikke mistenkeliggjøring og selvsikring. La Norge være et land som er kjent for å stå opp for alle menneskers verd, nettopp når de trenger det mest!