Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert mandag 12. mars 2018 19:36

En tydelig Ingebrigt Steen Jensen:

"En retorisk analyse av sammensatt tekst: Sylvis bevisste valg av tittel og bilde på denne saken.

Min elskede underviser i videregående, der elevene med jevne mellomrom får i oppgave å skrive en "retorisk analyse av sammensatt tekst ", altså av tekst og bilde. Ofte handler det om reklame, her handler det om politisk reklame. Og det er særs interessant å se hvilke virkemidler Sylvi Listhaug (eller hennes alter ego Espen Teigen som skriver det meste under Listhaugs navn) her har valgt. Men først litt om saken. I Norge er det nedfelt ved lov at mennesker kun kan fratas pass og statsborgerskap av domstolene. Det er med på å sikre rettsstatens prinsipper; at regjeringer og politikere ikke skal kunne dømme og straffe, men at dette hører under rettsapparatet. Listhaug foreslår å endre slik at det ikke lenger skal trengs en rettslig vurdering av sakene. Påskuddet er at dette er farlige mennesker som må stanset umiddelbart. Listhaug skriver at hvis de får vite at de kan miste passet sitt, vil de nok tenke seg om to ganger før de begår terror. Sylvi er med andre ord kynisk og naiv på én gang. "Nei, vi trenger ikke rettstatens prinsipper i slike saker. Men jøss så fort de fæle terroristene blir redde hvis vi truer med å ta passet fra dem!"

Mange har reagert på dette forslaget. Kun regjeringspartiene Høyre og FrP synes det er en god ide å legge rettsstatens prinsipper på hylla, alle andre - Venstre, KrF, AP, SV, MDG, Senterpartiet - er mot. De ser at det står om umistelige verdier, nemlig at Norge er og skal forbli et rettsstat. Nå er det åpenbart ikke så nøye lenger. Og det er ikke hvem som helst som foreslår å bryte med rettssikkerheten, det er selve Justisministeren, hun som har som sin fremste oppgave å beskytte den.

Men det haster, innvender Listhaug. Bildet viser det med all tydelighet. Disse IS-krigerne er i Norge for å begå terror og må miste passet så de ombestemmer seg. Hensikten med billedvalget er åpenbar: Å skremme. Å skape frykt og uro for nasjonens og innbyggernes sikkerhet. Fy fader, er det sånne her i landet som vifter med norske pass og snart skal drepe blindt og for fote? Bildet er ikke tatt i Norge og kunne aldri vært tatt her, men det velges likevel, og med betydelig omhu.

Til bildet er det skrevet en heading - en overskrift. "AP mener at terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet". Det er altså "AP som mener dette", ikke et samlet Storting med unntak av FrP og Høyre, ikke et flertall på Stortinget, ikke også borgerlige partier som Venstre og KrF. Hvordan ville headingen fungert hvis den begynte med "Et flertall på Stortinget mener", fremfor "AP mener"? Futtet ville blitt borte. I tillegg diktets det opp noe som heter "terroristenes rettigheter", enda noe slikt ikke finnes i norsk lovverk. Disse nøkkelordene i headingen har altså Listhaug diktet opp. Terroristenes oppdiktede rettigheter (rettighetene gjelder altså oss alle), settes opp som motsetning til "nasjonens sikkerhet", fordi AP påstås å mene at de er "viktigere". Dette er fri fantasi. Dette har AP aldri sagt, og selvsagt aldri ment. Ikke de andre opposisjonspartiene på Stortinget heller. Det vet Listhaug veldig godt. Hun vet at hun sprer en løgn, men hun gjør det likevel.

Vi har altså følgende foran oss: Et bilde som er fiktivt, som ikke er tatt i eller handler om Norge og ikke viser mennesker som er her. En overskrift som det ikke finnes dekning for overhodet. En angrep som rettes mot ett parti, når det er et flertall på seks partier som mener nøyaktig det samme. En sammenstilling av bilde og tekst som er egnet til å spre frykt, uro og hat, basert på en feilaktig påstand og en løgn. Slikt kan man jo oppleve noen ganger. Slikt kunne Listhaug ha diktet og villedet som kommunalpolitiker, PR-agent eller samfunnsdebattant, men hun er ikke dette lenger. Hun er Justisminister. Ansvarlig for at lov og rett følges. Ansvarlig for vår alles rettssikkerhet. Ansvarlig å skille sannhet fra løgn. Alt dette gir hun, unnskyld uttrykket, blanke fanden i, i denne famøse Facebookposten, som vil gå over i historien som et absolutt bunnmål," skriver Ingebrigt Steen Jensen.