Innvandrere, antirasisme

Hverdagsrasismen og flyktningepolitikken: En sammenheng?

Mange av oss har vært indignerte over Oslo-politiet og ambulansetjenestens oppførsel ved å la en mørkhudet, hardt skadet, mann bli liggende igjen i gresset med avskjedshilsenen: "Toget har gått for din del". Perspektivet bør utvides. Rasisme handler ikke først og fremst om hvilke holdninger folk har inni seg. Rasisme handler om at mennesker blir fratatt grunnleggende rettigheter fordi de er født med en annen hudfarge eller etnisk-kulturell bakgrunn, skriver Ivar Johansen i en artikkel i VG.

Hverdagsrasismen og flyktningepolitikken: En sammenheng?

Av Ivar Johansen, internasjonal leder i SV

Mange av oss har vært indignerte over Oslo-politiet og ambulansetjenestens oppførsel ved å la en mørkhudet, hardt skadet, mann bli liggende igjen i gresset med avskjedshilsenen: "Toget har gått for din del".

Perspektivet bør utvides. Rasisme handler ikke først og fremst om hvilke holdninger folk har inni seg. Rasisme handler om at mennesker blir fratatt grunnleggende rettigheter fordi de er født med en annen hudfarge eller etnisk-kulturell bakgrunn.

Rasismen i det norske samfunnet blir synlig når politiet, som er til for å beskytte oss alle, kveler en mann som ber om sosialhjelp, slår ned en vaskehjelp og har nedsettende tegninger hengende på pauserommet.

Rasisme handler ikke bare om de aktive handlingene som noen utfører. Det handler også om likegyldighet. En likegyldighet som ikke rammer likt, men som rammer dem som har en annen hudfarge eller etnisk-kulturell bakgrunn.

Når ambulansepersonell og politi står og ser på en mann som ligger blødende på bakken i en offentlig park, uten å gjøre noe, blir likegyldigheten så skrikende at den blir synlig. Vi kjenner rasismen igjen for det den er. Selv om ingen sa jævla nigger der og da, vet vi at dette ikke ville skjedd med en hvit nordmann.

Likegyldigheten overfor skjebnen til mennesker i desperat behov for hjelp, er ikke bare noe som noen enkeltpersoner i ambulansetjeneste eller politi gir uttrykk for. Også den norske statens politikk kan ved noen tilfeller både bygge på og opp under et rasistisk verdensbilde. Statens rolle som normgiver gjør at signalene staten sender ut gjennom sine handlinger påvirker folks holdninger til rasisme.

Når mennesker med en annen hudfarge og en annen etnisk-kulturell bakgrunn, kommer til Norge og ber om beskyttelse mot krig og forfølgelse i hjemlandet, viser Staten nøyaktig den samme likegyldigheten som ambulansesjåførene i Sofienbergparken, dersom vi ikke behandler dem med den respekt og etterrettelighet de fortjener.

Dersom utlendingsmyndighetene lar være å bry seg med å undersøke om flyktninger som forteller om tortur kan ha fysiske spor på kroppen som kan bevitne dette, men kun avfeier fortellingene som oppspinn. Dersom utlendingsmyndighetene - uten beviser - avviser flyktningers fortellinger om konflikter og forfølgelse på hjemstedet som oppspinn. Ja, da viser Staten en tilsvarende likegyldighet som ambulansesjåførene.

Og hvilke signaler sender Staten når utlendingsmyndighetene hevder at et lite område i Afghanistan er trygt å returnere til, til tross for at internasjonal presse har rapportert om kamphandlinger med mange titalls drepte og kidnappede bare de siste par månedene? Ville vi anse det ”trygt” for hvite nordmenn å bli sendt til et slikt område?

SV har i regjering bidratt til å flytte viktige grenser i flyktningepolitikken i riktig retning, men vi skal komme lenger. For med god grunn bør vi spørre: Er det egentlig slik at vi kollektivt, dag etter dag, lar folk ligge blødende igjen med beskjeden ”toget har gått for din del”?

(VG 20. aug. 2007)

You have no rights to post comments