Mange innvandrerungdommer i Oslo er bekymret for om de vil få jobb i framtida, til tross for utdanning. - Andelen ungdommer som tror det blir vanskelig å få jobb, øker betydelig fra ungdomsskolen til videregående, forteller Lars Roar Frøyland og Cay Gjerustad, forskere bak en ny NOVA-rapport om Oslo-ungdoms forhold til venner, familie og skole. - Vi finner at lave skolekarakterer, misnøye med utdanningsprogrammet de går på, sterkere identitet som utenlandsk enn norsk og opplevd rasisme henger sammen med pessimisme med hensyn til jobbmuligheter, utdyper de.
Dette er en bekymring det er all grunn til å ta på alvor, ikke minst fordi det undergraver disse ungdommenes motivasjon til å ta utdanning.
Venstres Anders Bergsaker var offensiv da bystyret tidligere i år behandlet Marianne Borgens og mitt forslag vedrørende papirløse flyktninger. Oslo kan gjøre lite på det som var foreslått fra vår side mente Venstre-politikeren, men, som han sa:
"Det vi kan gjøre noe med er helsetilbudet for denne gruppen. Jeg er glad for at en enstemmig komite går inn for å bedre helsetilbudet til de papirløse og for å informere i større grad og mer aktivt om hvilke rettigheter de papirløse har. De papirløse har i dag krav på livreddende helsehjelp. Det vi nå åpner for er å gi forebyggende og rehabiliterende behandling. Dette gjelder ikke bare for fysiske skader, men også for psykisk sykdom."
Venstre varslet altså at Byrådet her fikk marsjordre om å bedre heltilbudet til papirløse flyktninger. Men når jeg utfordrer Byrådet Venstre selv sitter i viser det seg at Venstre her har tatt munnen for full: Ansvarlig fagbyråd har ikke gjort nevneverdig etter bystyrets vedtak og mener tydeligvis også at Byrådet slett ikke har fått noen marsjordre om "å bedre heltilbudet til de papirløse". Heller ikke den førstelinjehelsetjeneste som Oslo selv har ansvaret for. Alt er bra, det handler bare om informasjon, skal en tro byråden.
Jeg er helt grunnleggende uenig med Antirasistisk Senter når de i en ny rapport åpner for at PST må få rett til å foreta politisk overvåking og registrering ene og alene på grunnlag av f.eks. av at man besøker nettsider "av en nynazistisk eller på annet vis åpenbart høyreekstrem karakter," "ytrer seg hatefullt/rasistisk overfor individer eller grupper basert på deres etniske, religiøse eller politiske tilhørighet," eller "deltar i organisasjoner/partier som har en høyreekstrem/hatefull identitet, eller i aktivitetene til slike organisasjoner."
Legg inn noen andre ord og begreper, og du vil være tilbake til 50- 60- og 70-tallet og den massive politisk overvåkingen av norsk venstreside. Den politiske overvåkingen som det norske samfunn tok et alvorlig oppgjør med gjennom blant annet behandlingen av Lund-kommisjonens innstilling. Jeg trodde vel vi alle sammen dengang sa: aldri mer skal vi ha et statsapparat som registrerer lovlig politisk aktivitet, uansett hvor avskyelig mange av ytringer måtte være. Ytringer skal møtes mot motytringer. Og naturligvis; strafferettslig ulovlig aktivitet skal møtes med rettslige skritt.
Og jeg synes nok Antirasistisk Senter tar alt for lett på hvordan man skal skille klinten fra hveten: journalister, antirasister og nysjerrige samfunnsborgere dumper jo også innom høyreekstreme nettsider. Masseregistrering som dette er ikke bare prinspielt gal, men er også verdiløs. Helt uskyldige samfunnsborgere vil bli registrert hos PST.
Kjøpmannen Inder Singh er på fornavn med alle og lar kunder kjøpe på krita og betale når trygden kommer. Nærbutikken skal være et sosialt knutepunkt, mener han, og beskriver butikken på Torshov i Oslo som et lokalt sosialkontor.
Les spennende artikkel i tidsskriftet Velferd om Joker-kjøpmannen Singh, som eier 16 butikker i Oslo og Østfold.
I fjor ble det kjent at Bjerke skole i Oslo hadde opprettet "apartheid"-klasser for minoritetselever. Det ble ramaskrik og rabalder. Aftenposten uttrykte lettelse på lederplass over at det bare gikk "noen timer fra meldingen om etnisk segregering" før ministre og byråder var på pletten.
Regjeringen lover nå å opprette en egen avdeling ved Ullersmo fengsel utelukkende for utenlandske fanger, i praksis et gryende "apartheid"-fengsel.
Planen om fengselssegregering har skjedd uten at noen har hevet et øyenbryn - riktignok er det en viss prinsipiell forskjell i å segregere på bakgrunn av statsborgerskap kontra etnisk bakgrunn, men dersom man bryr seg om utfall, er ikke de facto konsekvensene så helt ulike.
Dette skriver Victor Lund Shammas, masterstudent i sosiologi, i en tankevekkende kronikk i Aftenposten i går.
17. mai er først og fremst barnas dag. La det også bli asylbarnas dag.
7-årige Nathan og hans familie kan feire dagen i Bergen, selv om utlendingsmyndighetene opprinnelig besluttet at han skulle ut av landet senest 16. mai.
På mandag vedtok et enstemmig bystyre i Bergen en uttalelse om Nathan Enshete.
- Det er bare unntaksvis at bystyret i Bergen blander seg inn i asylpolitikken. Men vi har et ansvar for å verne våre borgere. Nathan er oppvokst i Norge, og er en fullverdig bergenser. Han og familien hans er en ressurs for lokalsamfunnet. Vi mener denne utvisningen bryter med utlendingsloven, der det åpnes for å gi opphold for mennesker med særlig tilknytning til riket, sa Høyres gruppeleder Ragnhild Stolt-Nielsen (H) da hun leste opp uttalelsen.
I uttalelsen heter det at bystyret motsetter seg tvangsutsendelsen på det sterkeste.
«Det er maktpåliggende for bystyret å vedta den sterkeste form for protest vi har mulighet til», heter det.
Uttalelsen ble vedtatt enstemmig, og med applaus. Måtte bystyret i Bergen bli hørt også hos Arbeiderpartistatsrådene i regjeringen. Rundt 400 såkalte papirløse asylbarn feirer en uttrygg 17. mai, og er redd for at de skal bli sendt ut av Norge. Mange av dem har vokst opp her, og det er her de har sine venner og nettverk. Vi trenger en mer human og raus flyktninge- og asylpolitikk.
Bystyreflertallet understreket veldig sterkt da bystyret for 2 måneder siden behandlet et privat forslag fra Marianne Borgen og meg vedrørende verdig behandling av papirløse flyktninger at vårt initiativ bidro til at bystyret flyttet noen grenser.
Det ble gitt en tydelig beskjed til Byrådet om å gjøre livet lettere for byens papirløse flyktninger. Som Venstre understreket i debatten: Informasjon om rettigheter skulle bedres, og ikke minst: gruppen skulle gis forebyggende og rehabiliterende behandling, også når det gjelder psykiske lidelser.
Jeg synes det da er leit at de miljøer som jobber overfor de sterkt hjelpetrengende papirløse flyktningene i denne byen ikke har sett så mye som en millimeter av endring etter bystyrets vedtak. Venstre var glad for at bystyret ville bedre helsetilbudet til de papirløse, men ord i bystyret hjelper ikke det døyt de papirløse som sårt trenger helsehjelp. Det avgjørende er jo om det Byrådet Venstre sitter i gjør ord om til handling. Derfor: Kan ansvarlig byråd si noe om hvordan Byrådet har fulgt opp bystyrets vedtak? spurte jeg bl.a. i bystyret i dag..
"Har du vært på toppen av ovarennet i Holmenkollen noen gang, og kikket ned? Tenk deg da at noen har halt deg opp dit, og satt på deg et par ski. Bak deg står myndighetene og sier "Du kan sette utfor frivillig – eller så dytter vi deg". Vi mener dette er et godt bilde på hvordan mange avviste asylsøkere nå opplever tilbudet om "frivillig" retur til for eksempel Etiopia og Iran," skriver Marit Grønseth i Foreningen av Tolvte Januar.
Arbeid til alle er jobb nr. 1. Parolen har preget mangt et 1. mai-tog. Men i saken om de papirløse migranter står Ap for en politikk der man nekter folk å jobbe. Den norske samfunnskontrakten er at folk skal jobbe, betale skatt og bidra til felleskapet ut fra egne forutsetninger, og få hjelp etter behov. Det er uholdbart at tusenvis av mennesker oppholder seg årevis i Norge. Uten rettigheter, uten arbeid, uten noen annen mulighet til å klare seg enn kriminalitet eller svart arbeid.
Så kan man godt si at de ikke skulle vært her. At de må reise hjem. At reglene må følges. Men det holder ikke. Det fungerer ikke sånn på noe annet felt i samfunnet. Vi kaster f.eks. ikke alle narkomane i fengsel selv om det de gjør er ulovlig. Vi anerkjenner at dette er mennesker som trenger hjelp og andre løsninger.
Det er dette som gjør at land som er mindre liberale enn Norge, regulariserer hundretusenvis av mennesker, fordi man innser at ingen er tjent med at tusenvis av mennesker står uten helsetilbud, uten utdanning, uten vaksiner og uten arbeid – med de konsekvenser det får for svart arbeid, kriminalitet, fattigdom og helse. Det er disse menneskene som bærer byrden selv, og mange av dem kan ikke sendes ut av landet.
Venstre-leder Skei Grande roser lokale folkevalgte som engasjerer seg, og ber om endringer av den nasjonale politikken, men Venstre i Oslo bystyre sviktet. Men at Ap, som er tuftet på internasjonal solidaritet, svikter; det er særlig skuffende.
Arbeid er muligheten til inntekt og økonomisk trygghet, muligheten til å ta del i samfunnet, og mulighet til selvrealisering. Det gjelder for alle, og det gjelder for innvandrere. Høy sysselsetting er samtidig viktig for å sikre velferdsstaten gode rammer, redusere sosiale forskjeller og forebygge fattigdom. Viktig for en god og vellykket inkludering. Og viktig for at vi benytter oss av den bredden av kompetanse som er i Oslos befolkning og de ressursene vi har.
Det er derfor et overordnet mål for SV at alle skal ha like muligheter på arbeidsmarked, der man blir vurdert likt på bakgrunn av utdanning, kompetanse og erfaring, og at ingen diskrimineres på bakgrunn av kjønn, etnisitet eller religion. Men dessverre er det ikke sånn. En ny undersøkelse fra FAFO og ISF, bekrefter det vi lenge har vist, at det foregår diskriminering av jobbsøkere med minoritetsbakgrunn. Både i offentlig og privat sektor. Sannsynligheten for å bli kalt inn på jobbintervjuer synker med hele 25 prosent for søkere med utenlandsk navn, sa bystyrekollega Ingvild Reymert bl.a. i interpellasjonsdebatten hun reiste i siste bystyremøte.
Et enstemmig bystyre vedtok: "Bystyret ber byrådet om å legge fram en vurdering av situasjonen med hensyn til diskriminering av jobbsøkere i Oslo kommune og hvilke nye tiltak som kan igangsettes fra Oslo kommunes side for å hindre diskriminering."
De papirløse vil ikke bare være passive mottakere av offentlige tjenester, men selv bidra til felleskapet gjennom å arbeide og betale skatt. Å kunne bli økonomisk sjølhjulpne er en del av dette med personlig verdighet. Folk som blir brutt ned over tid ved å bli utestengt, umyndiggjort og passivisert utvikler lett depresjoner og psykiske problemer, sa jeg bl.a. da bystyret i går kveld behandlet Marianne Borgen og mitt forslag vedrørende verdig behandling av papirløse migranter.
En allianse av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte ned våre forslag. Jeg synes særlig det er skuffende at et parti som ellers høyt løfter faner om "arbeid til alle er jobb nr. 1" og paroler om internasjonal solidaritet, Arbeiderpartiet, i denne sammehengen svikter noen av Oslos aller mest sårbare mennesker.
Mange innvandrerungdommer i Oslo er bekymret for om de vil få jobb i framtida, til tross for utdanning. - Andelen ungdommer som tror det blir vanskelig å få jobb, øker betydelig fra ungdomsskolen til videregående, forteller Lars Roar Frøyland og Cay Gjerustad, forskere bak en ny NOVA-rapport om Oslo-ungdoms forhold til venner, familie og skole. - Vi finner at lave skolekarakterer, misnøye med utdanningsprogrammet de går på, sterkere identitet som utenlandsk enn norsk og opplevd rasisme henger sammen med pessimisme med hensyn til jobbmuligheter, utdyper de. 
Venstres Anders Bergsaker var offensiv 
Jeg er helt grunnleggende uenig med Antirasistisk Senter når de i en ny rapport åpner for at PST må få rett til å foreta politisk overvåking og registrering ene og alene på grunnlag av f.eks. av at man besøker nettsider "av en nynazistisk eller på annet vis åpenbart høyreekstrem karakter," "ytrer seg hatefullt/rasistisk overfor individer eller grupper basert på deres etniske, religiøse eller politiske tilhørighet," eller "deltar i organisasjoner/partier som har en høyreekstrem/hatefull identitet, eller i aktivitetene til slike organisasjoner."
I fjor ble det kjent at Bjerke skole i Oslo hadde opprettet "apartheid"-klasser for minoritetselever. Det ble ramaskrik og rabalder. Aftenposten uttrykte lettelse på lederplass over at det bare gikk "noen timer fra meldingen om etnisk segregering" før ministre og byråder var på pletten.
17. mai er først og fremst barnas dag. La det også bli asylbarnas dag.
Bystyreflertallet understreket veldig sterkt da bystyret for 2 måneder siden behandlet et privat forslag fra Marianne Borgen og meg vedrørende verdig behandling av papirløse flyktninger at vårt initiativ bidro til at bystyret flyttet noen grenser.
"Har du vært på toppen av ovarennet i Holmenkollen noen gang, og kikket ned? Tenk deg da at noen har halt deg opp dit, og satt på deg et par ski. Bak deg står myndighetene og sier "Du kan sette utfor frivillig – eller så dytter vi deg". Vi mener dette er et godt bilde på hvordan mange avviste asylsøkere nå opplever tilbudet om "frivillig" retur til for eksempel Etiopia og Iran," skriver Marit Grønseth i Foreningen av Tolvte Januar.
Arbeid til alle er jobb nr. 1. Parolen har preget mangt et 1. mai-tog. Men i saken om de papirløse migranter står Ap for en politikk der man nekter folk å jobbe. Den norske samfunnskontrakten er at folk skal jobbe, betale skatt og bidra til felleskapet ut fra egne forutsetninger, og få hjelp etter behov. Det er uholdbart at tusenvis av mennesker oppholder seg årevis i Norge. Uten rettigheter, uten arbeid, uten noen annen mulighet til å klare seg enn kriminalitet eller svart arbeid.
Arbeid er muligheten til inntekt og økonomisk trygghet, muligheten til å ta del i samfunnet, og mulighet til selvrealisering. Det gjelder for alle, og det gjelder for innvandrere. Høy sysselsetting er samtidig viktig for å sikre velferdsstaten gode rammer, redusere sosiale forskjeller og forebygge fattigdom. Viktig for en god og vellykket inkludering. Og viktig for at vi benytter oss av den bredden av kompetanse som er i Oslos befolkning og de ressursene vi har.
De papirløse vil ikke bare være passive mottakere av offentlige tjenester, men selv bidra til felleskapet gjennom å arbeide og betale skatt. Å kunne bli økonomisk sjølhjulpne er en del av dette med personlig verdighet. Folk som blir brutt ned over tid ved å bli utestengt, umyndiggjort og passivisert utvikler lett depresjoner og psykiske problemer, sa jeg bl.a. da bystyret i går kveld behandlet Marianne Borgen og mitt forslag vedrørende verdig behandling av papirløse migranter.