UDI mener regjeringens innvandringspolitikk er for streng, og vil ha oppmykingstiltak som skal sikre at flere barn får bli i landet.
UDI-direktør Ida Børresen mener en regelendring er spesielt viktig siden Norge har blitt dømd i den europeiske menneskerettsdomstolen, og fordi Norge har fått en Høyesterettsdom som viser at de norske reglene er brudd på menneskerettighetene.
Jeg heier på UDI, og understreker at en samlet regjering (både Aps, SVs og Sps statsråder) her har et betydelig ansvar. Jeg gremmes når jeg hører Aps statssekretær Lønseth i Justisdepartementet uttaler seg.
Der bystyrene/formannskapene i Trondheim, Bergen og Stavanger har vært krystallklare i sin anmodning om å be regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato, svikter flertallet i Oslo bystyre.
I finanskomiteens innstilling til bystyret på Marianne Borgen og mitt forslag står SV alene, mens flertallspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Arbeiderpartiet stemte imot. Der Arbeiderpartiet og Venstre i de andre byene var i front i kampen for de papirløses mulighet til å skaffe seg legale inntekter, svikter de i Oslo, byen hvor de fleste papirløse bor.
Våre initiativ vedrørende å sikre de papirløse nødvendig helsehjelp, informasjon om sine rettigheter, og sikre barn nødvendig hjelp oppnådde bred støtte gjennom enstemmige forslag fra finanskomiteen.
Krystallklar Redd Barna-appell til Oslo bystyre om de papirløse flyktningebarna:
"Barna har ikke valgt sin skjebne, de blir ofre for foreldrenes valg og myndighetenes politikk. Barna har etter flere år i Norge utviklet en sterk tilknytning til Norge, gjennom å gå i barnehage, på skole, fått venner i lokalsamfunnet. Mange av barna er født i Norge og kjenner ikke noe annet land, språk og kultur enn den norske.
Dagens situasjon for de lengeventende barna er uverdig. I overkant av 200 barn har bodd mer enn 4 år av sine liv i et asylmottak i Norge. Dette er fryktelig lang tid for hvert enkelt barn. Redd Barna mener at det må iverksettes tiltak som sikrer en langsiktig løsning for de lengeventende barna og at det settes en grense på hvor lenge et barn kan leve uten avklart status i Norge."
Bystyrets finanskomite sluttebehandler sin innstilling til bystyret på Marianne Borgen og mitt forslag i morgen ettermiddag.
I 2008 foreslo jeg for bystyret at "Byrådet utreder, og legger fram for bystyret, muligheten for at Oslo kommune gjennomfører forsøksprosjekter i utvalgte kommunale virksomheter med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn."
Men dette var for kontroversielt for den borgerlige flokken i bystyret, som fremmet og vedtok følgende alternative forslag: "Byrådet bes igangsette et forsøk der jobbsøknader anonymiseres for enkelte kommunale virksomheter."
Nå har Byrådet sendt fram notat bystyret, og Høyres finansbyråd legger inn et skikkelig spark på skinnleggen til sin Høyrekollega Bård Folke Fredriksen: "Jeg oppfatter det å sette i verk tiltak hvor potensielle ansatte må skjule sin identitet og anonymiseres, som et tilbakeskritt for en offensiv utvikling av vår toleranse som arbeidsgiver og mangfold på våre arbeidsplasser." Evalueringen viser at det ikke kan påvises positive resultater av betydning prosjektet med anonymiserte jobbsøknader.
Da er vi tilbake til utgangspunktet: moderat kvotering er nødvendig. Min bystyrekollega Ingvild Reymert har fremmet en interpellasjon til bystyret om temaet.
"Første gang jeg kom i kontakt med papirløse barn, var i Hamburg på midten av nittitallet. Guttunger på tretten, fjorten som solgte dop i gaten der jeg bodde. De var satt til verden av foreldre som ikke var registrert noe sted, og vokst opp i konstant angst for staten og politiet. Utenfor skolen. Utenfor helsevesenet. De hadde ikke en sjanse, og begynte å bli gamle nok til å forstå det selv.
En slik eksistens – helt utenfor alt, er det vanskelig å forestille seg i et gjennomsiktig samfunn som det norske. Det nærmeste vi kommer er de ureturnerbare. De som har fått avslag, men som av ulike grunner ikke kan sendes noe sted. Norges nye pariakaste.
Men i motsetning til gateguttene i Hamburg, vet de uønskede barna i Norge at myndighetene følger dem med falkeblikk. Og at norsk politi når som helst kan komme og hente dem. På skolen, der de får lov til å gå, slik at de hver dag skal få føle på sin egen annerledeshet. Eller på mottaket. Dag eller natt. I år etter år. Mange av disse barna er født her. De snakker norsk. Deres identitet er norsk. De barna som ikke er født her, har minner fra noen av de verste diktaturene vi kjenner til – og som våre politikere kappes om å ta avstand fra.
Måten norske myndigheter behandler disse barna på, er en stor skam," skriver Ambjørnsen blant annet.
Onsdag får vi en test på hvordan det står til med nestekjærligheten i Oslo bystyre. Bystyrets finanskomite skal behandle forslaget Marianne Borgen og jeg har fremmet om "verdig behandling av papirløse migranter." Fortell politikerne hva du mener!
"Kirkens Bymisjons erfaring er at for mennesker i marginale livssituasjoner, er muligheten til å ta lønnet arbeid, noe som har svært positiv innvirkning på den totale livssituasjon, ikke minst på menneskers psykiske helse."
"Barneombudet har mottatt informasjon om at gravide kvinner tidligere har blitt avvist ved helsestasjoner i Oslo, og at helsestasjonene har stilt spørsmål ved om kvinner og barn uten lovlig opphold har rett til oppfølging både før etter fødsel."
"Uansett hva foreldre gjør, er barn uskyldige i foreldrenes valg. Barn som er brakt til landet som små eller som er født i Norge, trenger at både lokale og statlige politikere og myndigheter legger deres beste til grunn i sin behandling av barn av foreldre med endelig avslag. Mange barn i slike familier kjenner ikke noe annet land, språk og kultur enn den norske, etter mange år i landet," skriver NOAS - Norsk organisasjon for asylsøkere.
Det var bred støtte og kloke innspill fra flere miljøer da bystyrets finanskomite onsdag startet behandlingen av Marianne Borgen og mitt forslag vedrørende "Verdig behandling av papirløse migranter." Finanskomiteen sluttbehandler 1. februar sin innstilling til bystyret, og bystyret behandler forslaget 15. februar.
400 barn har nå tilbrakt store deler av oppveksten i Norge som papirløse. Mange er også født her. Situasjonen deres har blitt enda vanskeligere etter at deres foreldre i fjor mistet muligheten til å arbeide.
I morgen, torsdag 12. januar, er det ett år siden Maria Amelie ble pågrepet utenfor Nansenskolen. Den harde behandlingen av Maria Amelie bidro til å sette fokus på situasjonen for Norges papirløse, og på den svært strenge tilnærmingen til denne gruppen. Nansenåret ble avsluttet uten en løsning for papirløse, men med et voksende folkekrav som spredte seg fra Trondheim til Bergen, Stavanger og Sandnes, med partipolitiske flertall for et krav om humanitet og pragmatisme i møtet med en av de mest sårbare gruppene iblant oss.
Vi er nå klare for et nytt år med innsats for papirløses rettigheter. Vi kan ikke godta at mennesker har levd iblant oss i ti år og mer nesten uten rettigheter. Minst av alt kan vi godta at Norge stadig ikke har fått på plass en løsning for de papirløse barna. Det er varslet at regjeringens stortingsmelding om Barn på flukt skal komme i februar. Som den foreløpig siste byen i en lang rekke, behandler Oslo bystyre i februar et forslag om en løsning for papirløse.
Lystoget begynner på Jernbanetorget i Oslo kl. 18.00 i morgen, og går opp Karl Johans gate til Stortinget, med appeller og musikk.
Byrådet - inklusive Venstres byråder - toer sine hender, og svikter de papirløse migranter. I et forslag til Oslo bystyre har Marianne Borgen og jeg bl.a. foreslått at "Bystyret ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og, betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes Byrådet se om det er mulig å finne lokale løsninger."
I sin kommentar til forslaget uttaler Byrådet bl.a. : "Det er etter min vurdering statlige myndigheters ansvar å ordne opp i den situasjonen som har oppstått, og eventuelt vurdere ny behandling av søknadene til søkere med avslag som har jobbet lovlig i mer enn to år. Staten kan da vurdere om barnas beste og tilknytning til Norge skal være avgjørende for utfallet. Alle arbeidstakere vil være avhengig av gyldig skattekort og arbeidstillatelse for å kunne jobbe i Norge."
Selvsagt er det Staten som her må rydde opp, men Oslo bystyre bør ha en plikt til å si i fra, og anmode om en endring, når vi ser at en gruppe i denne byen - hvorav mange barn - helt urimelig lider som en konsekvens av svikt/mangler ved Statens politikk. Slikt engasjement viser bystyret, og ikke minst byråder som Ødegaard og Hauglie, nesten hver eneste uke på andre saksområder. Bare for å ta et eksempel: Når bystyreflertallet, og særlig byrådslederen, ønsker å innføre bøtelegging av byens fattigste - tiggerne - og får nei fra Politidirektoratet fordi dette er i strid med regelverket, appelerer byrådslederen til endring av statlig regelverk ved å skrive direkte til justisministeren.
Hvorfor skulle ikke bystyret ha samme engasjement i forhold til en verdig og human behandling av flyktninger og migranter? Saken avgis fra finanskomiteen 18. januar, og i bystyret 15. februar.
Her er forskningsresultater som du trolig aldri vil høre Siv Jensen og hennes partikolleger referere til:
Somaliske mødre i Norge er svært opptatt av sine barns utdanning, og imponerer norske lærere. Det fant Inger Marie Holm i sin doktorgradsstudie av somaliske foreldrepar i Norge. Holm forsket på forholdet mellom somaliske foreldre og lærere i den norske skolen, og i hvilken grad foreldrene tok del i barnas utdanning. Hun fant at somaliske mødre står på som bare det.
- Somaliske mødre er solide omsorgspersoner og ressurspersoner for sine barn, sier Holm. De ønsker at barna skal klare seg bra på skolen, de står på for å organisere barnas leksearbeid, eller de jobber aktivt for å få barna inn på organisert leksehjelp. Holm sier at dette funnet må ses i sammenheng med tidligere forskning på feltet, som har vist at minoritetsspråklige foreldre i større grad enn majoritetsspråklige er fraværende i skolen. Fraværet av foreldres involvering er spesielt stort på ungdomsskoletrinnet.
Holms studie viser at dette ikke er tilfellet hos de somaliske mødrene hun intervjuet, og Holm presiserer at dette er et solid funn som samsvarer med tidligere studier av somaliske foreldre. - Det står ikke så galt til som det ofte blir fremstilt i media, sier hun.
"KS støtter utvalgets flertalls forslag om at asylsøkere gis en rett til sosiale tjenester etter § 4-2 i sosialtjenesteloven, og at retten til tilsvarende tjenester videreføres i ny kommunal helse- og omsorgslov."
Dette var at - av flere - forslag jeg fremmet da vi i KS sitt hovedstyre behandlet Berge-utvalgets innstilling om mottakstilbudet for asylsøkere. Jeg fikk støtte fra Arbeiderpartiets hovedstyremedlemmer på alle mine endringsforslag, men ikke tilstrekkelig flertall.
Forslaget om at "KS ser det som rimelig at kommunene bistår med sin barnevernsfaglige kompetanse i forbindelse med utarbeidelse av oppfølgingsplaner for gruppen enslige mindreårige asylsøkere 15 – 18 år, forutsatt at det etableres en tilskuddsordning for å dekke utgiftene" ble vedtatt av et klart flertall (Ap, Kr.F, V, SV, Sp og bedriftsrepresentant, mens kun H og F stemte imot ).
Der Arbeiderpartiets folkevalgte i Trondheim, Bergen og Stavanger er krystall-klare ser det ut til at Oslo Arbeiderparti svikter.
– Vi ønsker å sende et signal til regjeringen og til høyresiden i norsk politikk om at man må tenke seg om en gang til, sier leder Rune Olsø i Trondheim Arbeiderparti til NRK.
Han mener at de papirløse innvandrerne må ha muligheter, rettigheter og plikter i samfunnet i påvente av å bli sendt ut av landet. De papirløse innvandrerne er mennesker som oppholder seg i Norge uten lovlige oppholdspapirer. – Det må være slik at folk som er papirløst i Trondheim, har jobb, betaler skatt og kan klare seg selv til de blir sendt ut av Norge. Det hander om menneskeverd, men det handler også om at de skal delta og bidra til fellesskapet, fortsetter Olsø.
I et hemmelig notat til Arbeiderpartiets bystyregruppe (se under) anbefaler gruppestyret, med tidligere statsssekretær Libe Rieber-Mohn i spissen, bystyregruppa å si nei til Marianne Borgen og mitt forslag vedrørende en mer verdig behandling av papirløse migranter. Bystyrets finanskomite planlegger å avgi sin innstilling 30. november, og deretter bystyrebehandling.
UDI mener regjeringens innvandringspolitikk er for streng, og vil ha oppmykingstiltak som skal sikre at flere barn får bli i landet.
Der bystyrene/formannskapene i Trondheim, Bergen og Stavanger har vært krystallklare i sin anmodning om å be regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato, svikter flertallet i Oslo bystyre. 
I 2008 foreslo jeg for bystyret at "Byrådet utreder, og legger fram for bystyret, muligheten for at Oslo kommune gjennomfører forsøksprosjekter i utvalgte kommunale virksomheter med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn."
Byrådet - inklusive Venstres byråder - toer sine hender, og svikter de papirløse migranter. I et forslag til Oslo bystyre har Marianne Borgen og jeg bl.a. foreslått at "Bystyret ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og, betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes Byrådet se om det er mulig å finne lokale løsninger."
Der Arbeiderpartiets folkevalgte i