Førstegenerasjons innvandrere skaffer staten mer skatt enn de koster i velferdstiltak, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Førstegenerasjons innvandrere mottok 11,7 milliarder kroner i velferdsordninger og betalte over 17 milliarder kroner i skatt, skriver Aftenposten. Selv for de mest belastete innvandrergruppene som somaliere, irakere og afghanere, utgjør inntekter fra arbeid og kapital en høyere del av inntekten enn velferdsordningen.
MUF-erne (personer med Midlertidig arbeidstillatelse Uten Familiegjenforening) er en gruppe kurdere som har bodd i Norge siden 1999. De flyktet fra krig og elendighet i håp om et nytt liv i Norge. Det de fikk var å blitt gitt arbeidstillatelse, for dermed å blitt fratatt den, gjentatte ganger. Som en konsekvens av uenigheten rundt asylpolitikken i Norge har MUF-erne endt opp som kasteballer i det politiske systemet, og de lever fra dag til dag i uvisshet.
Per i dag er majoriteten av MUF-erne i arbeid, og mange har knyttet nære bånd til samfunnet rundt seg. Nå risikerer de derimot utvisning fra landet hvor de jobber hardt for å bygge sin nye fremtid.
Støtt kampen for å beskytte disse menneskene fra å bli sendt ut av landet, og støtt kampen for å gi MUF-erne i Norge opphold på humanitært grunnlag!
Bystyreflertallet i Oslo sier nei til Statens anmodning om å bosette et par hundre flere flyktninger neste år. En NOVA-studie av flyktningers bosetting og flytting viser at ni av ti flyktninger har flyttet fra sin opprinnelige bolig i løpet av en 4-årsperiode, og at svært mye av flyttingen skjer til sentrale kommuner på Østlandet. - Siden en så stor del av flyktningene etter kort tid uansett befinner seg i det sentrale Østlandsområdet, burde man kanskje i større grad ta hensyn til flyktningenes bostedspreferanser ved første bosetting, foreslår forsker Lars Gulbrandsen. Både hensynet til flyktningene selv og integreringsarbeidet i Oslo tilsier at kommunen bør ta imot langt flere førstegangsetableringer.
Når man har flyktet fra en vanskelig situasjon i hjemlandet men ikke fått noen form for oppholdstillatelse i Norge - har man da ikke rett på de samme tingene som andre mennesker? spørres det i en rapport fra Kirkens Bymisjon om papirløse migranter.
Julia Orupabo, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, har intervjuet innvandrere med høy utdanning om hvordan de opplever sine muligheter og begrensninger på det norske arbeidsmarkedet. "Det som er problemet mitt i Norge, er at selv om du er klok, du har masse papirer, så teller det ikke mye", forteller en av informantene i rapporten: «På TV sa de at de trengte ingeniører…» Etniske minoriteter: klasseidentifikasjon og arbeidsposisjon .
Siden 2001 har Oslo kommune hatt en handlingsplan for å rekruttere flere personer medminoritetsbakgrunn til kommunen, og sørge for at de får arbeid som er i tråd med deres kvalifikasjoner og gode muligheter for kompetanseutvikling i jobben. Econ Pöyry har evaluert handlingsplanen. De konkluderer med at den har hatt en positiv bevisstgjørende effekt, men det er usikkert i hvilken grad den har bidratt direkte til måloppnåelse. Målet om økt rekruttering er nådd for kommunen som helhet, men i svært varierende grad i ulike deler av kommunen. Kompetansen til ansatte med minoritetsbakgrunn kunne trolig utnyttes bedre med et mer målrettet arbeid for kompetanseutvikling.
Oslo må, som landets største kommune, ta en større del av ansvaret for å bosette flyktninger enn hva gjør kommunen i dag, skriver jeg bl.a. i en artikkel Aftenposten Aften.
De siste årene har bystyreflertallet besluttet at Oslo kun skal ta i mot halvparten av de flyktninger staten har bedt oss om å bosette. Nå er det på tide at Oslo tar sin del av ansvaret og bosetter flere. Vi bør minst ta i mot det antall staten ber oss om. For 2009 er Oslo bedt om å ta i mot 510 personer til bosetting, og jeg har derfor - sammen med de øvrige 5 bystyremedlemmene fra SV - fremmet et forslag til bystyret i tråd med dette.
Det er en myte at innvandrerintegrering i Norge er mislykket. Realiteten er at integrasjonen går langsomt, er vanskelig, men er på rett vei. Dette var en - av mange - fakta SSB-forsker Lars Østby la på bordet i et foredrag forleden. Les hans PowerPoint.
Frykten for økt innvandring er ubegrunnet, heter det i en ny rapport fra OECD, organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i verdens rikeste land. OECDs generalsekretær Angel Gurria anbefalte torsdag åpnere grenser og økt innvandring, både av faglært og ufaglærte mennesker. Han karakteriserte det som ineffektivt å importere korttidsarbeidskraft om igjen og om igjen – og konstaterte at migrasjonen allerede har endret verden slik vi kjenner den.