31 prosent av de spurte i en undersøkelse fra Sentio er positive til innvandring, mens 18 prosent er negative. Samtidig svarer hele 51 prosent at de verken er veldig for eller veldig mot innvandring, viser undersøkelsen som er gjort blant 1.800 personer i Norge. Den positive holdningen til innvandring stemmer godt overens med SSBs siste rapport om nordmenns holdninger til innvandrere. På tre av ti spørsmål var holdningen til innvandrere og innvandring noe mer velvillig i 2007 enn i 2006. Sju av ti er enige i utsagnet «innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv», viser SSBs rapport.
Berit Resell (83) tar et fast grep om rullatoren og starter den korte turen fra trygdeboligen til Furuset senter i Oslo. Under asfalten ligger det som en gang var jordene der hun som barn sto på ski og plukket blomster. Nå føler hun seg som en fremmed på det en gang landlige lille tettstedet der hun har bodd hele livet.
Her på Furuset er andelen innvandrere nå oppe i 55 prosent. Majoriteten har blitt minoritet. Det skremmer Berit Resell. Nylig trillet hun rullatoren helt ned på skolen for å delta på et kulturarrangement. I den store folkemengden så hun bare fire- fem som lignet seg selv. - Da ble jeg litt skremt. Jeg tenkte at sånn blir det vel. Vi kommer til å drukne. Den vevre kvinnen er engstelig for å si noe galt eller fornærme noen. Flere ganger gjentar hun at hun ikke er noen innvandrerhater, og at ingen har gjort henne noe galt. - Men jeg føler meg ensom. Det er bare blitt så altfor mange, sier hun til Aftenposten. Vi begår en urett overfor mange dersom vi ikke tar Berit Resell og andres utrygghet på alvor, og det er særs viktig å møte denne gjennom bl.a. å skape gode, inkluderende, lokalsamfunn.
Når asylsøkarar får opphald har dei krav på ein bustad i ein norsk kommune. Staten ber kvar enkelt kommunane ta imot ei viss mengd flyktningar, men kommunane kan sjølve velje kor mange dei faktisk seier ja til. No viser NRK sin gjennomgang av statistikken at kommunar som er styrte av H og Frp seier nei langt oftare enn andre. Så langt i år har desse kommunane teke imot under 80 prosent av flytktningane dei er blitt utfordra til å huse. Dei andre kommunane har teke imot 92 prosent.Oslo utgjer ein vesentleg del av biletet. Oslo er beden om å busette 480, og har sagt ja til 240.
Sandefjord-ordførar Bjørn Ole Gleditsch (H) trur det er politiske grunnar til at det er slik: Vi på den borgarlege sida lyttar meir til veljarane våre, som er restriktive til å ta imot våre nye landsmenn. Vi er ikkje så naive som mange sosialistar er. Vi er først og fremst sett til å ivareta interessene til innbyggarane våre. Vi har ei lommebok, og når den ikkje er stor nok, må vi prioritere, seier Gleditsch. - Då prioriterer vi våre eigne lommebøker, og det trur eg borgarlege politikarar er flinkare til enn politikarar på venstresida.
Mediene fremstiller ofte asylsøkere som et problem. Men vanlige mennesker er ikke enige. Lokalt er det vilje og engasjement til å hjelpe, skriver Amnestys Linn Stalsberg og John Peder Egenæs i en kronikk i Aftenposten.
– Hvis vi mener at det bør være fri flyt av varer og tjenester, slik vi prøver å få til gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO), bør det prinsipielt også gjelde for mennesker. Det er det eneste riktige standpunktet, både moralsk og ut fra et nytteperspektiv, sier Civita-leder og Høyre-politiker Kristin Clemet i Dagsavisen i dag. Hun har naturligvis helt rett i at det vil være det mest konsekvente standpunkt for fri-flyt-menneskene på høyresiden. Men om det er klokt og realiserbart, se det er et annet spørsmål.
De tilhører middelklassen i det landet de kommer fra. Noen av de har utdannelsen sin fra Norge. De er sivilingeniører, økonomer og journalister. Nå vasker de gulvet du går på. Hvordan skal de opprettholde selvbildet? spør Unn Conradi Andersen i Dagbladet.
En av fire Osloborgere er nå innvandrer - eller språklig mer korrekt: har annen etnisk bakgrunn enn norsk. Men det er svært ujevnt geografisk fordelt: 44,2 prosent av innbyggerne i bydel Søndre Nordstrand er innvandrere, mens nabobydelen Nordstrand kun har 12 %. Den geografisk sett skjeve bosettingen av ikke-vestlige innvandrere er blitt klart forsterket de siste årene, viser nylig framlagte tall fra Oslo-statistikken. Klarerer vi godt nok å utnytte den betydelig ressurs det er å være en flerkulturell by? Jeg spør, og tar gjerne i mot respons.
14. mai avsa Høyesterett kjennelse i saken til kurderen Sabah Magid. Høyesterett stadfestet at Sandefjord kommune brøt loven da de ikke umiddelbart sa opp Magid fra jobben da han fikk avslag på søknad om permanent opphold i landet. Nå gir formannskapet han økonomisk støtte, selv om han er illegal innvandrer.
Dette er norsk flyktningepolitikk på sitt verste: Sabah Magid er såkalt ureturnerbar flyktning: han kan ikke sendes hjem til Irak fordi det er for farlig. Samtidig får han ikke arbeide og må leve på venner og familie.
Ivar Johansen har lagt fram en omfattende faktasamling om innvandrere og kriminalitet. Den presenterer tildels motstridende fakta, men fordi henvisningene er til primærkildene gis den enkelte selv mulighet til å gjøre seg opp en mening. Det er viktig å lese statistikk med et kritisk blikk.
Arnulf Øverland skrev i sin tid: ”Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv”! Det begås en betydelig urett overfor en stor gruppe av byens innbyggere; de mange med ikke-vestlig bakgrunn. Vi snakker ikke da nødvendigvis om innvandrere. Det gjelder også norske ungdommer, født og oppvokst i Oslo, men de stiller med et handicap fordi navnet tyder på etnisk minoritetsbakgrunn. Det er ingen grunn til å tro at Oslo kommune, som en av de største arbeidsplassene, er det døyt bedre i å gi våre landsmenn med ikke-vestlig bakgrunn tilgang til arbeidsmarkedet, sa jeg bl.a. da bystyret behandlet mitt forslag om moderat kvotering av ikke-vestlige minoriteter ved ansettelser i kommunen.
Jeg fremmet forslag i Oslo bystyre om at kommunen skal sette i gang et forsøk med moderat kvotering av personer med ikke-vestlige bakgrunn ved ansettelser, samt en særskilt plan for å rekruttere flere etnisk minoritetsbakgrunn i høyere og ledende stillinger. Dessverre ser det så langt ut til at bystyrets borgerlige flertall vil si nei til et slikt forslag, skriver jeg i en artikkel i Klassekampen.