Markering av Krystallnatta

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert torsdag 09. november 2017 04:46

I dag er det 9. november, som vil si at det er Krystallnattmarkering. Krystallnatta markeres for å minnes nazistenes overgrep mot jøder i Tyskland i 1938. Rundt 267 synagoger ble brent ned, over 7500 butikker ble vandalisert og rundt 200 jøder ble slått ihjel denne natta. I tillegg ble mer enn 26 000 jøder sendt til konsentrasjonsleire. På morgenen dagen etter lå det knust glass overalt i gatene fra alle butikkene som hadde blitt ødelagt. Derav navnet Krystallnatta.

I dag ser vi et Europa der høyreekstremisme og rasistiske grupperinger er på fremmarsj. Det er på tide å stå sammen mot denne tendensen. Minne oss selv på hva som kan skje når sånne grupperinger får for mye fotfeste i befolkninga. Og minne oss selv på hvorfor det er så viktig at vi hver dag tar kampen mot rasisme og fremmedhat, hvor enn vi befinner oss.

Jeg oppfordrer alle til å bli med på markering av Krystallnatta.

Antirasistisk Senter i samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund og Nationaltheatret markerer også i år Novemberpogromene / Krystallnatten for 79 år siden, med miniseminar og fakkeltog.

Seminaret finner sted i Kulturhuset ved Youngstorget (i Youngsgate), og starter kl 16:30. Anastasia Crickley, leder av FNs rasediskrimineringkomité (CERD), vil innlede om statenes forpliktelse til å motvirke spredning av rasistisk propaganda, herunder til å forby rasistiske organisasjoner. Deretter følger en samtale med Crickley og Fritt Ord-prisvinner Anne Sender, ledet av direktøren ved HL-senteret Guri Hjeltnes, om ytringskultur, ytringsfrihet og hvordan man kan hindre nazister i å marsjere i våre gater. Det blir enkel servering.

Etter seminaret, kl 18:00, starter fakkeltoget fra Youngstorget med retning Nationaltheatret. På trappen foran Nationaltheatret holdes appeller. Hovedappellen holdes av statsminister Erna Solberg. Der vil det også bli servert noe varmt å drikke.

Det er til å bli lei seg av

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert onsdag 08. november 2017 04:24

Det er til å bli lei seg av.

Staten (ved IMDI) har nå sendt anmodning til norske kommuner om neste år kun å bosette 4.400 flyktninger, inklusive enslige mindreårige. Kun halvparten av landets kommuner blir spurt. Oslo har fått anmodning om å bosette 300, som nesten bare er en tredjedel av anmodningen for i år.

Det er å bli lei seg av at i en situasjon hvor flyktninger på flukt fra krig, miljøkatastrofer og forfølgelse er flere enn noen gang – og FNs høykommisær for flyktninger i denne situasjonen appellerer til oss om å stille opp – sier Norge i praksis nei til å stille opp i fellesdugnaden.

Det er å bli lei seg av at kommunene nå må bygge ned et kompetent og godt mottaksapparat.  KS har på vegne av kommune-Norge appellert til regjeringen om å ta imot flere kvoteflyktninger, men regjeringen sier nei.

Det er Stortinget som nå før jul skal fatte vedtak om hvor mange flyktninger Norge skal tilby seg å ta i mot neste år. I en måned hvor nordmenn forventes å bruke 45 milliarder kroner på julegaver, skal vi få testen på om gavmildheten bare skal gjelde våre nærmeste, eller om vi i vår overflod også skal vise noe mer solidaritet for flyktningene enn Høyre og Fr.P-regjeringen legger opp til.

Jeg blir ikke bare lei meg, men sint, om Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet svikter. Nyttårsaften sender vi opp raketter for 300 millioner kroner. Skal det være for noe mer enn for å markere at egoismen rår?

Eit mellombels liv

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert fredag 03. november 2017 04:45

"Å vera flyktning utan varig opphald er å leva eit liv i frykt og på vent, eit mellombels liv. Alle flyktningars mål er å finna ein trygg stad å leva. Ja, og så er nok alle flyktningars mål også at dei ein gong skal få venda attende til heimen og heimlandet – og det livet dei levde før dei måtte flykta. Det er «berre» det at det livet finst ikkje meir. Heimstaden er ikkje som han var, om han i det heile finst. Familien er dels død, dels spreidd for alle vindar. Naud, svolt og elende er krigens trufaste fylgjesvein. Den eine krigen fylgjer den andre, somtid så tett at sivilsamfunnet ikkje får tid til å bli sivilsamfunn att før neste krig kjem.

I haust fyller 130 einslege mindreårige asylsøkjarar med mellombels opphald 18 år – og då skal dei sendast ut. Dei vert kalla oktoberborna. No går oktober over i november. På grunn av ei lovendring som Høgre og FRP innførte med fleirtal frå AP og SP i fjor haust, har talet på einslege mindre årige som berre får bli til dei blir 18 år eksplodert. Samstundes har talet på einslege mindreårige som forsvinn frå mottaka og rømmer til andre land skote i veret. Sidan ordninga med mellombels opphald for asylborn vart innført i 2009 (ja, av den raud-grøne regjeringa – det vert ikkje ei rettare ordning for det!), har halvparten av alle som har fått mellombels opphald forsvunne. Politiet fryktar at endå fleire vil flykta utover hausten, før 17-årsdagen, skreiv VG 27. oktober.

Regjeringa, dei held no på med sitt, som om unge menneske er pakkepost og ikkje menneske i starten på livet. Ville du ha reist til Kabul, for ikkje å seia ha sendt ditt 17-18-årige barn eller barnebarn dit? Nei, ikkje eg heller. Vi skal alltid ta omsyn til barnets beste. Og det veit vi i 2017, at eit mellombels liv, slik Noreg tilbyr dei einslege mindreårige, det er ikkje det vi meiner med eit liv," skriver Oddny Miljeteig blant annet.

Les hele hennes artikkel under "les mer.".

En dugnad for flyktningene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert torsdag 26. oktober 2017 03:04

Stadig flere mennesker er på flukt, men de krysser ikke lenger våre grenser. Det fjerner ikke vårt ansvar for å hjelpe, uttalte 12 organisasjoner som er engasjert i flyktningespørsmålet.

Stadig flere mennesker er på flukt. FNs høykommissær for flyktninger har lagt fram en omfattende rapport der de beregner at rundt 1,2 millioner mennesker vil ha behov for kvoteflyktningplasser neste år. Hopetall av organisasjoner på flyktningefeltet oppfordrer til at Norge bør ta imot minst 5.000 kvoteflyktninger. Høyre-Fr.P-regjeringens svar til dette er i ille: I forslaget til statsbudsjett 2018 foreslås det å halvere antallet kvoteflyktninger. 

KS (Kommunesektorens Interesseorganisasjon) er klar: Norge bør stille opp i den internasjonale dugnaden ved å ta imot flere kvoteflyktninger, og på den måten utnytte og beholde den kompetansen som er bygget opp i kommunene. Det er en fordel med en jevnere bosetting. Oslo bør overfor Staten understreke at vi støtter KS, og kan ta imot flere flyktninger enn det som foreløpig anmodning antyder.

At langt færre flyktninger kommer seg hit, gjør at de lidelsene som utspiller seg virker – og er – lenger unna. Lidelsene er ikke mindre reelle av den grunn. Norge – og Oslo - bør derfor være med og ta vår del av ansvaret i den internasjonale dugnaden, sa jeg blant annet i bystyret i går.

Les hele innlegget under "les mer."

Asylsøkere må få lov til å jobbe

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert mandag 16. oktober 2017 03:31

Asylsøkere må få lov til å jobbe, men Fr.P, Høyre og Ap gjør nåløyet for smått.

Arbeiderpartiet i Oslo bystyre har (med støtte fra Høyre) fremmet forslag om at kommunen søker Staten om å få gjennomføre en prøveordning for å gjøre det mulig å gi en midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere som enda ikke har fått innvilget opphold. De ønsker å erstatte kravet om gjennomført intervju, med et krav om høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få opphold i Norge, som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse. Kravet om identitet skal ligge fast.

Ap følger dermed helt ordrett opp det forslag Høyre/Fr.P-regjeringen, ved minister Sylvi Listhaug, sendte fram til Stortinget før sommeren med «Prop. 149 L Endringer i utlendingsloven mv (videreføring av innstramninger mv.)»

Da saken var ute på høring var det flere av høringsinstansene som mente at forslaget ikke går langt nok og at det ikke bør stilles vilkår om sannsynlighet for innvilgelse eller dokumentert identitet. De mener at forslaget vil omfatte for få personer.

Når det gjelder vilkåret om høy sannsynlighet for innvilgelse av oppholdstillatelse, anfører Juss-Buss blant annet at asylsøkeres mulighet til å kunne arbeide er så viktig at den ikke bør avhenge av hvilken sannsynlighet søkeren har for å få bli i Norge. Dette synspunktet støttes av flere, som Kirkerådet, Bjørgvin Bispedømmeråd og NOAS. Juss-Buss mener det ikke er grunnlag for å hevde at en slik adgang for personer med lav sannsynlighet for innvilgelse vil føre til økt tilstrømning av asylsøkere uten beskyttelsesbehov.

NOAS mener at ID-kravet bør fjernes og skriver blant annet: «For at flere asylsøkere skal kunne jobbe, er det helt nødvendig også å endre id-kravene for å få midlertidig arbeidstillatelse, som i dag er langt strengere enn for å få beskyttelse/asyl.» Lignende synspunkter anføres også fra blant annet Antirasistisk Senter og Selvhjelp for Innvandrere. Norsk Folkehjelp foreslår at midlertidig arbeidstillatelse i forkant av asylintervju gis til alle asylsøkere som har bidratt til å sannsynliggjøre sin identitet, selv om de ikke kan fremlegge godkjent reisedokument.

I Oslo bystyre inntar derfor MDG, SV og Venstre samme standpunkt og foreslår at bystyret ber byrådet søke regjeringen om å få gjennomføre en prøveordning hvor flyktninger som ikke har fått endelig opphold skal få muligheten til å arbeide, men uten det strenge nåløyet som regjeringen, med støtte fra AP, ønsker.

Oslo kommune støtter helsesenter for papirløse migranter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert fredag 06. oktober 2017 03:16

Sier ja til deres søknad om støtte på kr. 400.000.

Papirløse migranter er personer som befinner seg i Norge uten oppholdstillatelse og benevnes iblant som irregulære migranter eller illegale innvandrere. Papirløse migranter omfatter de mennesker som har fått avslag på tidligere asylsøknad men som forsetter å bli i Norge og de mennesker som befinner seg utenfor asylprosessen, dvs. de personer som ikke har søkt asyl eller aldri har vært registrert av norske myndigheter. Statistisk Sentralbyrå har estimert at det bor 18 000 papirløse i landet i dag.

Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors driver et helsesenter for papirløse migranter på hemmelig adresse i Oslo. De tilbyr vanlig helsehjelp der en kan møte sykepleier, lege, psykolog og fysioterapeut etc. for konsultasjon. All helsehjelp er gratis, og rundt 900 personer får helsehjelp i løpet av året. Bymisjonens Sturla Stålsett har sagt dette om grunntankene bak senteret: «– Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig: En ting er asylpolitikk, en annen ting er de helt grunnleggende rettighetene til helse for et menneske som trenger det.»

Staten nekter å bidra til å finansiere senterets aktivitet, og Fr.P.-leder og finansminister Siv Jensen har uttalt: «–Vi skjønner de humanitære og menneskelige vurderingene som ligger til grunn for slik hjelp. Men de har faktisk ikke lov til å bo her, og organisasjonene bidrar til å forlenge deres illegale opphold. Vi vil innføre forbud mot å gi helserelatert bistand til illegale innvandrere. Vi vil lovpålegge dem meldeplikt hvis de kommer i kontakt med illegale innvandrere. Kirkens Bymisjon og andre undergraver Stortingets vedtatte politikk og det vil vi ha slutt på,» sier Frp-leder Siv Jensen.

Men det rødgrønne flertallet i Oslo gjør en forskjell. Kirkens Bymisjon har har søkt om kr. 400.000 til Helsesenter for papirløse migranter for 2018, og byrådet anbefaler at bystyret bevilger beløpet.

Dette er bra!

Norge bør ta imot minst 5.000 kvoteflyktninger neste år

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 30. september 2017 03:55

Kvoteflyktningordningen utgjør et av få lovlige alternativer til båtsmuglere og farlige grensepasseringer. Det er en ordning som skal sørge for at torturofre, enslige kvinner, syke, spesielt utsatte barn og forfulgte som ikke kan få tilstrekkelig beskyttelse i nærområdene, kan få en mulighet i et annet land.

12 norske organisasjoner ber nå Stortinget vedta å ta i mot minst 5000 kvoteflyktninger for 2018. Kravene fremmes i et felles brev fra organisasjonene til partiene på Stortinget.

Der heter det at tolv norske hjelpeorganisasjoner ber Stortinget vedta:

* Økt støtte til nærområdene i bistandsbudsjettet.

* At Norge tar imot minst 5.000 kvoteflyktninger neste år.

* At kostnader til flyktninger i Norge holdes utenfor bistandsbudsjettet.

Amnesty, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna er blant organisasjonene som står bak appellen.

Samtidig utfordrer KS (Kommunesektorens Interesseorganisasjon) regjeringen til å ta imot flere overføringsflyktninger til Norge, for å beholde kompetanse som er bygget opp i kommunene.

– Hovedstyret mener det bør vurderes å øke tallet på overføringsflyktninger til Norge, for å beholde mest mulig av kompetansen som er bygget opp i mange kommuner. Det er en fordel med en jevnere bosetting, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen (H) til Kommunal Rapport.

Når kompetansen beholdes i mange kommuner, kan også kapasiteten økes raskere når det igjen blir behov for det. – Det kommer nå et unormalt lavt antall flyktninger til Norge. Den internasjonale situasjonen tilsier at det vil øke, sier Helgesen.

Dette heier jeg på!

Stovner bydel, et eksempel på vellykket integrering

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 02. september 2017 03:20

Tormod Bakke er tydelig om sin bydel, Stovner:

"Jeg er 61 år og har bodd mesteparten av mitt voksne liv nord i Groruddalen. De siste 26 årene på Haugenstua i Stovner bydel. På 1970-tallet bodde det få innvandrere her. Haugenstua-gjengen var beryktet og herjet over hele Oslo sammen med Uranienborg-gjengen på Oslo vest. På 1980-tallet skrev Dagbladet og en rekke andre aviser om de enorme sosiale problemene på Stovner. Rus og kriminalitet florerte. Siden den gang har det vært jobbet meget godt med integrering i bydelen vår. Politikken er gjennomført hele veien fra barnehage til videregående skole. Politi og barnevern har gjort et viktig arbeid, med informasjon og tidlig inngripen før problemene og konfliktene ble for store.

I dag er det innvandrerne som sørger for et normalt liv i en bydel som ellers er dominert av pensjonister, trygdede og sosialklienter. Det er mest innvandrere som er i jobb, både menn og kvinner, og det er stort de som har barn i barnehage og skole. Det er i økende grad de som går i kirke, og de som deltar aktivt i fritidsaktiviteter for ungdom. Dette er veldig tydelig i blokkområdene som der jeg bor, mindre utpreget i områdene med rekkehus og eneboliger. For å beholde et godt og variert bomiljø i Groruddalen, er det viktig at vi beholder denne variasjonen. Ytterligere fortetting med nye blokker er ikke ønskelig," skriver Tormod Bakke blant annet.

"Til tross for at 80 % av barna på skolene har innvandrerbakgrunn har Stovner bydel klart integreringen på en imponerende måte, og både fagfolk og journalister burde komme hit for å lære hvordan det bør gjøres."

Les hele hans artikkel under "les mer."

Om terror og flyktningstrøm

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 10. juni 2017 03:39

En tydelig Ingebrigt Steen Jensen:"Terroristene har det til felles at de har bodd lenge i landene der de har begått sine ugjerninger. De fleste er faktisk født der – i Frankrike, Tyskland, England, Belgia og Sverige. Ingen av dem har vokst opp i Aleppo, Mosul, Damaskus eller Tripoli så vidt jeg har fått med meg.

Så problemet er kanskje ikke hvor de er kommet fra, men hva de har reist til? At våre vestlige demokratier har undervurdert viktigheten av helhjertet integrering, språkopplæring, skolegang, sysselsetting og årvåkenhet omkring miljøer som kan bidra til radikalisering og ekstremisme. De har vært hos oss lenge, vi har ikke maktet å gjøre dem til våre. Mange av dem har kanskje ikke villet heller, men utenforskap må aldri bli et alternativ. Mange har vært i kontakt i politiet. Sannsynligvis har for få av dem har vært i kontakt med det lokale idrettslaget.

Nå skal vi etterforske oss til trygghet. Kanskje vi heller burde utforske oss til den? Komme i møte, være nysgjerrige, gi flyktninger plass på fotballaget, i rockeklubben, i jeger- og fiskerforeningen. Vekk fra radikale giftspredere, inn i levende lokalsamfunn.

Det er i det minste en interessant tanke. Kan det være – i hvert fall nesten – så enkelt: At de som blir tatt godt i mot, stilt krav til og satset på, utvikler en immunitet mot imamer, og en mottakelighet for mangfold?

Noen vil kalle dette naivt, apologetisk og selvpiskende. Det får så være; nå kommer slike innsigelser stort sett automatisk. Men det handler ikke først og fremst om å plassere skyld for det som har skjedd. Det handler om å plassere ansvar for det som ikke skal skje. Og hvem skal ta det, om ikke vi."

Les hele hans tekst under "les mer."

Hurtigspor på IKEA er i gang!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert fredag 21. april 2017 03:22

Bydel Alna svarer på regjeringens føringer om å etablere raskere løsninger for å få flyktninger med kompetanse ut i jobb.

14 nyankomne til Norge deltar i et opplæringsprogram som skal få dem raskere ut i jobb. Dette er et unikt samarbeid mellom NAV Alna, IKEA Furuset og Oslo Helsfyr voksenopplæring, hvor elevene lærer norsk og samfunnsfag, samtidig som de får en praktisk innføring i norsk arbeidsliv. Målgruppen er nyankomne flyktninger og innvandrere med «Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnsfag i til sammen 600 timer» (Jf. Introduksjonsloven § 17).

Etter om lag fire måneders intensiv norskundervisning i klasserommet vil deltakerne rett etter påske starte opplæringen på IKEA Furuset. Tre dager i uka vil de få en praktisk innføring i norsk arbeidsliv med IKEA som ramme. Her får deltakerne opplæring på lik linje som nyansatte, samtidig som det er lagt til rette for språktrening. I tillegg er kandidatene på skolen to dager i uka hvor de får trene på de språklige utfordringene de møter på IKEA og drøfte sider ved norsk arbeidsliv som er ukjent for dem. Opplæringen som varer ut året vil bestå av klasseromsundervisning, digitalt og på arbeidsplassen. Hurtigsporet varer et år, og målet er at deltakerne i opplæringsprogrammet utstyrt med verktøy og erfaringer som gjør dem klare for arbeidslivet.

Les mer under "les mer."

Et flott opplegg, som jeg heier på.