Innvandrere, antirasisme

Ikke la innvandrere lære seg norsk!

Ikke la innvandrere lære seg norsk!

"Våre nye landsmenn – fra Syria blant annet, kommer til Norge som flyktninger fra en grusom borgerkrig. De ønsker en trygg fremtid for seg selv og sin familie. De har Internett og bruker sosiale medier som deg og meg. De ønsker å jobbe. Bidra. Og for å bidra, ønsker de å lære seg norsk, slik at de kan integreres i det norske samfunnet. Med norsk språkkunnskap på plass vil de bli eksponert for vår rasisme og fremmedfrykt, så fort de logger seg på Facebook. Ikke bare fremmedfrykt for de som nylig har kommet, men for de som er født og oppvokst i Norge også. Så det er kanskje like greit at de ikke lærer seg språket vårt?

Definerer kommentarfeltet oss? Er det slik nordmenn flest tenker? Jeg tror ikke det. Derimot er jeg redd for at mange av oss ikke tør å stå opp mot de som hater. De som frykter. Redde for konsekvensene. Sosiale medier ga oss en stemme. La oss ikke la hatretorikken få vinne. La oss ikke overlate inntrykket våre nye landsmenn får av oss til de som hater. La oss være flere som viser hva som bor i oss. At vi ikke er så redde. At vi ikke er så fremmedfiendtlige. At vi klarer å skille sak og person, uansett hvor du kommer fra, og når du kom til Norge.

La oss vise våre nye landsmenn at du er norsk selv om du ikke er tredje generasjon nordmann," skriver Hans-Petter Nygård-Hansen blant annet.

Les hele hans tekst under "les mer."

Avtale på sandgrunn

Avtale på sandgrunn

EU håper at Tyrkia blir varig lagerplass for flyktninger som vil til Europa, skriver Dag Seierstad.

"EU har inngått en avtale med Tyrkia om at alle flyktninger som kommer seg fra Tyrkia til Hellas, skal sendes tilbake til Tyrkia. Tanken bak er at en med det får slutt på strømmen av flyktninger i overfylte gummibåter fra Tyrkia til Hellas.  Avtalen forutsetter at Hellas oppretter interneringsleirer som fanger opp alle som kommer i land på ei gresk strand. I praksis må leirene bygges som fangeleirer for å hindre at flyktningene kan dra videre til andre EU-land. Lykkes dette, er håpet at den uimotståelige flyktningstrømmen i retning av Europa kan stoppes i Tyrkia.

Avtalen er nokså enstemmig fordømt av alle frivillige organisasjoner som har engasjert seg i hjelpearbeidet for flyktningene. De oppfatter ikke Tyrkia som et «trygt land» å returnere flyktninger til. Det gjør heller ikke en del europeiske regjeringer. Fra den britiske avdelingen av Amnesty International sies det at «dette er en mørk dag for FNs flyktningkonvensjon, for Europa og for menneskeheten.» skriver Dag Seierstad blandt annet.

Flyktninger i Europa: - De har slitt ut sine sko

Flyktninger i Europa: - De har slitt ut sine sko

Det er naivt å tro det er trygt å sende folk tilbake til hjemlandet så raskt etter en krigssituasjon, sier Marit Lund Larsen, tillitsvalgt for de ansatte i IMDI - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. 

Hun mener flyktninger som nå kommer til Norge er sårbare.  – Disse folka har ikke vært bært på gullstol gjennom Europa. De har slitt ut sine sko, og vi ser nå at det er et økende antall kvinner og barn som flyktninger i båt på Middelhavet. Situasjonen er alvorlig, og det er vår plikt å ta imot folk på flukt, sier hun. 

Alle har å tjene på en god inkludering av våre nye landsmenn og -kvinner som  kommer til Norge. – Vi bør alle gripe sjansen til å bli kjent med nye spennende folk og kanskje får du mulighet til å lage samosa, sier hun. Selv har hun hatt mange flotte møter med flyktninger som har lært henne mye.  – Snakk med en flyktning på butikken, på bussen eller hvor som helst.

Les portrettintervju med en godværspadler i storm i NTL-magasinet.

EUTurkeyDeal - støttet av Erna Solberg og Børge Brende - så inhuman at FN og hjelpeorganisasjonene trekker seg ut

EUTurkeyDeal - støttet av Erna Solberg og Børge Brende - så inhuman at FN og hjelpeorganisasjonene trekker seg ut

Ikke Europa verdig, sier Røde Kors. Tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors, nåværende utenriksminister Børge Brende, gir sterk støtte til avtalen. Nå skal alle som kommer til Hellas over det farlige havet fengsles.

Det kan ikke Leger uten grenser, Flyktninghjelpen, Redd Barna eller UNHCR gi sin støtte til; de trekker seg ut der de tidligere har bidratt med viktig humanitær hjelp. De kan ikke bidra til at mennesker på flukt, akkurat nå flest kvinner og barn, sperres inne på ubestemt tid i overfylte leire. Asylsøkerne får ikke forlate leirene. Samtidig som leirene fylles, bygges ikke kapasiteten ut i tilstrekkelig tempo. Barna er sannsynligvis redde, kalde, på nytt og ukjent sted, med grusomme opplevelser i bagasjen. Hvor langt er Europa villig til å gå?

Les gjesteblogginnlegg av Guri Waalen Borch.

Annette Groth: Frivillig godhetstyrann

Annette Groth: Frivillig godhetstyrann

Den mangeårige NRK-reporter Annette Groth gjør seg sine refleksjoner etter 3 uker på Chios:

"Jeg tror sjelden jeg har vært så sint som jeg har vært i disse tre ukene på Chios.

Sint på menneskesmuglere som sender mennesker til havs, i noen dødsfeller av noen båter. Og tar blodig betalt for det.

Sint på dem som selger «redningsvester» til flyktningene. I noen av dem fant vi gress og plastavfall mellom tynne skiver med sitteunderlag. Dødsfeller det også.

Sint på dem som ikke klarer å finne politiske løsninger.

Og sint på dem som mistenkeliggjør disse desperate menneskene."

Les Annette Groth, som dagens gjesteblogger, under "les mer."

KS kritisk til innstramninger i Utlendingsloven

KS kritisk til innstramming i Utlendingsloven

«Først og fremst frykter KS at et krav om fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år kan bidra til å skape ytterligere usikkerhet i en fra før utfordrende tilværelse for mange enslige mindreårige, som igjen vil gjøre det vanskelig å starte en effektiv integreringsprosess,» er den krystallklare beskjed fra den foreløpige KS-høringsuttalelsen til regjeringens forslag til innstramminger i Utlendingsloven.

I uttalelsen heter det blant annet:

«Kommunene har store og omfattende oppgaver og utgifter overfor enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, enten de befinner seg i mottak eller er bosatt og skal motta oppfølgning fra kommunen. Gruppen er sammensatt både hva angår alder, bakgrunn, behov og modenhet. Felles for enslige mindreårige er imidlertid at de i tillegg til å ha opplevd oppbrudd og har lagt bak seg en farefull ferd, ved ankomst mangler stabile omsorgspersoner og er i en alder hvor forutsigbarhet og trygge rammer for fremtiden er spesielt viktig. I sum gjør dette enslige mindreårige til en spesielt utsatt og sårbar gruppe.

KS ser behovet for å forebygge at barn blir sendt ut på en farefull ferd alene, særlig i lys av den situasjonen som har oppstått høsten 2015 med svært høye ankomster av enslige mindreårige til Norge. Når det gjelder den såkalte «ankerbarn-teorien» som legges til grunn for lovendringen, stiller KS seg imidlertid tvilende til hvorvidt denne bør legges til grunn, da dokumentasjonen for dette kan synes mangelfull og lite entydig.

Først og fremst frykter KS at et krav om fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år kan bidra til å skape ytterligere usikkerhet i en fra før utfordrende tilværelse for mange enslige mindreårige, som igjen vil gjøre det vanskelig å starte en effektiv integreringsprosess. Dette kan sammenlignes med situasjonen asylsøkere befinner seg i før de har mottatt svar på asylsøknaden, som erfaringsmessig tilsier at det er vanskeligere å starte integreringsprosessen så lenge det knytter seg usikkerhet til egen framtid. Ventetiden fram til en eventuell ny beskyttelsesvurdering er foretatt kan oppleves som særlig belastende for denne målgruppen. KS frykter at forslaget kan medføre at verdifull tid som ellers kunne vært brukt til effektiv språkopplæring, skolegang og andre integreringstiltak vil gå tapt og at selve effekten av tiltakene også kan bli mindre all den tid videre opphold i Norge ikke er avklart.»

Vi skal behandle administrasjonens forslag i KS sitt hovedstyre i morgen. Jeg tar gjerne i mot innspill. Les hele administrasjonens forslag på linken nedenfor.

Frode Grytten: til orientering

Frode Grytten: til orientering

Forfatteren Frode Grytten med et dikt han har kalt "til orientering."

vi kjem til å ta klokka di

og pengane dine

vi kjem til å ta gifteringen din

og smykket du har rundt halsen

med mindre du kjem opp med

ei aldeles tåredryppande historie

vil vi konfiskere

øyredobbane dine og mobilen din

og datamaskina di

 

det er i aller beste meining

vi vil konfiskere sekken på ryggen din

og kofferten i handa di og hatten din på snei

og gåstolen din og kona di

så skal vi konfiskere gullet i plombane dine

og den frakken din som ser svindyr ut

vi kjem til å konfiskere

fiolinen din og saksofonen din

du må også bidra

sjølv om du kjem frå ingenting og har ingenting

(les hele diktet under "les mer."

De fremmede

De fremmede

En morgenandakt fra NRKs Tomm Kristiansen.

"Så fikk verdens forfulgte og vettskremte øye på oss. Øverst i det rike Europa er det kaldt, men hjertevarmt. Så de veltet inn over grensene, det var det vi sa. Veltet inn. Så har vi diskutert dem, hvem de er, hvordan de kan komme til å ødelegge pensjonen, økonomien, kulturen og kriminalstatistikken.

Jeg lytter, til debatten. Hva er det de mener, politikerne, synserne, kommentartorene, facebook’erne? Hva skal jeg mene og syns? Hvem kan fortelle meg hva jeg kan gjøre? Er det godhetstyrannene i kirken? Flyktninghjelpen? Muslimskeptikerne? Statistisk Sentralbyrå?

Det er Paulus som setter ord på Jesu generøsitet, og hans menneskesyn; at absolutt alle er like. Han skriver til en av menighetene: "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle en i Jesus Kristus."

Om Paulus hadde skrevet et eget brev til nordmennenes menighet, hadde det kanskje stått: "Her er ikke nordmenn eller syrere, fastboende eller romfolk, bostedsløse eller villaeiere. Alle er like for Gud."

Jesus foraktet den jødiske arroganse og overlegenhet. Han refset dem, og sa: "Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste."

De siste? Kan det være … oss?," sier NRKs Tomm Kristiansen som dagens gjesteblogger.

Les hele hans tekst nedenfor.

Vår misnøyes vinter

Vår misnøyes vinter

Det er ikke flyktningene som truer de nordiske verdiene. Passer vi ikke på, klarer vi å ødelegge dem helt på egen hånd, skriver Dagsavisens Hege Ulstein.

"På innvandringsdebattens høyreflanke er noen advarsler kjente gjengangere:

Innvandringen truer vår kultur. Frihetselskende nordmenn står i fare for å bli fremmede i eget land. Religionen flyktningene bekjenner seg til, er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Mange av dem som kommer hit, mangler respekt for likeverdet mellom mennesker.

Et ofte oversett paradoks er dette: De innstrammingene som foreslås for å stanse denne angivelige trusselen, er i seg selv en trussel mot de verdiene de er ment å forsvare. Når Sverige, Norge og Danmark nå er i gang med en slags kappgang for å bli det strengeste og minst attraktive landet, kan det føre riktig galt av sted," skriver Hege Ulstein blant annet.

En klok artikkel det er verdt å lese.

Ingen opposisjon?

Ingen opposisjon?

"Påfallande at Stortinget har gått inn for kraftige innstrammingar i innvandringspolitikken utan at det har ført til meir debatt om dei konkrete tiltaka.

For KrF og Venstre sin del er dette eit ganske markant linjeskifte jamført med deira tidlegare standpunkt. Vil det ha konsekvensar for kor mange som kjem til Noreg? Kanskje. Men det vil i alle fall heilt sikkert ha konsevensar for dei som skal prøva å byggja seg ei ny framtid i Noreg,"

skriver Helga Eggebø blant annet som dagens gjesteblogger.

Les hele under "les mer."

Flyktninger på flukt: Blant annet en konsekvens av norske militærintervensjoner

Flyktninger på flukt: Blant annet en konsekvens av norske militærintervensjoner

Fredsrådets Hedda Bryn Langemyr med en tydelig appell på arrangementet Omkamp på Stortinget - Folk for Syria.

Så langt har FN vært handlingslammet og ute av stand til å få gjort noe med situasjonen i Syria. Men vi kan ikke legge hele ansvaret på FN.

Dagens flyktningesituasjon er også en konsekvens av enkeltstaters utenrikspolitikk og mangel på handling når det trengs. Når det gjelder dette er heller ikke Norge uskyldig. Norsk våpeneksport og deltakelse i militære intervensjoner er også en medvirkende årsak til at så mange mennesker nå er på flukt.

Det er på tide at de folkevalgte tar ansvar, og begynner å handle. Situasjonen krever nytenkning, og en vilje til å finne nye, gode løsninger. Regjeringen må tørre å se bort ifra avtaler og vedtak fattet på bakgrunn av en situasjon som ikke finnes lenger. Å avvise mennesker på flukt basert på kategoriske og feilaktige oppfatninger om kapasitet, ressurser og plass er uakseptabelt for et land som kaller seg selv en fredsnasjon!, sa Fredsrådets Hedda Bryn Langemyr blant annet på markeringen foran Stortinget i dag.

Les hele hennes appell nedenfor.