Minoritetskontakt Stovner politistasjon: Gratis norskopplæring viktig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert søndag 02. august 2015 03:46

Roy Cato Einarsen, ny minoritetskontakt på Stovner politistasjon, gir tilsvar til de mange reaksjonene.

"Vi må stille krav til minoritetene", sa Roy Cato Einarsen, ny minoritetskontakt på Stovner politistasjon. Han ga uttrykk for at samfunnet må stille krav til den flerkulturelle befolkningen dersom vi skal lykkes med å integrere dem i det norske samfunnet. Han fikk mer enn 50 reaksjoner her på bloggen, av både positiv og negativ karakter. Her følger hans tilsvar til reaksjonene.

"Det er interessant å lese det som den siste måneden er skrevet som refleksjoner til intervjuet av meg i Akers Avis. Ut ifra det jeg leser, ser jeg klart at flere momenter i intervjuet kunnet vært formulert klarere.

Overskriften "Vi må stille krav til minoritetene" var noe misvisende. Det som lå i dette var at jeg har fått mange signaler om at man ønsket å bli sett og satt krav til som medborgere i det norske samfunnet. Som minoritetskontakt i politiet er en av mine viktigste oppgaver å øke kontaktflaten og tilliten mellom politiet og medborgerne i Groruddalen. I dette arbeidet er nettverksbygging, kunnskapsdeling og dialog viktige elementer. Politiet samarbeider nært med kommunen, bydelene og alle de forskjellige trossamfunnene som en del av dette arbeidet. Politiet skal som en bevisst samfunnsaktør også bidra til at flest mulig lykkes i å bli en positiv bidragsyter i det flerkulturelle Norge. Dette er viktig i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Politiet ser ofte faresignaler tidlig og det er viktig at vi deler vår kunnskap med andre i den grad lovverket både gir rom og pålegg om dette. I mitt arbeid med barn, unge og foreldre gjennom mange år, har jeg klart sett behovet for en god norskopplæring, slik at vi alle kan dele informasjon, kunnskap og kompetanse på samme språk. Som minoritetskontakt fremhever også mine nye samarbeidspartnere dette. For å oppnå integrering og inkludering i dagliglivet er språket viktig. Både i dialog med naboen, barnehagen, skolen, i butikken, i arbeidslivet osv. er det viktig at vi forstår hverandre. Det var i denne sammenheng jeg uttalte at dette er så viktig at samfunnet både må bruke "gulrot" og "pisk".

Med dette mener jeg at vi som samfunn må gjøre vårt for at alle som bor i Norge skal få et tilbud om gratis norskopplæring. Samtidig kan vi kanskje også knytte goder som kontantstøtte opp mot kravet til norskkunnskaper? Jeg vet det gjøres mye bra arbeid allerede i flere bydeler, men ved at flere bryr seg og ser på utfordringer og løsninger sammen vil vi kanskje få bedre resultater og mer handling.

Håper dette var litt oppklarende. Ønsker alle en fortsatt god og trygg sommer."

Politiet: Vi må stille krav til minoritetene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert tirsdag 07. juli 2015 03:01

Friskt innspill, eller kanskje er det nettopp ikke det? Kanskje er det opplagt?

Roy Cato Einarsen er ansatt som ny minoritetskontakt på Stovner politistasjon. Han mener at samfunnet må stille krav til den flerkulturelle befolkningen dersom vi skal lykkes med å integrere dem i det norske samfunnet.

Politioverbetjenten opplever at innvandrere og minoriteter ønsker at samfunnet skal stille krav til dem som medborgere i det norske samfunn.

– Derfor er det utrolig viktig at vi setter tydelige krav til dem. Samtidig må vi være klar over at det finnes mange ressursspersoner i trossamfunnene, og de ønsker å hjelpe både sine egne og andre, sier han til Akers Avis.

– Hva er det viktigste virkemiddelet for å lykkes med god integrering?

– De fleste vi møter har ingen planer om å dra tilbake til hjemlandet fordi de føler seg som en del av Norge. Det er viktig for å starte prosessen med å integrere seg.

– Men den aller viktigste forutsetningen er at man lærer seg norsk. Politiet ønsker seg et strengere regime der man bruker både pisk og gulrot for å stimulere til at flere lærer språket. Vi gjør folk en bjørnetjeneste når vi ikke sørger for at de lærer norsk, sier Einarsen til Akers Avis.

Hva mener du? Skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet.

I ytringsfrihetens navn: Takk!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert torsdag 04. juni 2015 16:27

Pakistanere og tyrkere. De var med og bygde landet i en avgjørende tid. Mange med helsa som innsats.

"Kall meg gjerne godhetsposør, jeg er lei av å bøye nakken for slemhetsposørene. La oss kalle en spade for en spade.

Jeg er født i 1971, ett år etter at Norge fant olje. Pakistanere og tyrkere kom til Norge omtrent samtidig som jeg ble født. De jobbet både ett, to og tre skift på fabrikker og bodde i kjellere og skur. De var med og bygde landet i en avgjørende tid. Mange med helsa som innsats. Ingen spurte hvilken Gud de ba til.

Jeg fikk utdanning, bolig og et trygt velferdssystem som har tatt vare på meg. Barna mine vokser opp som verdens heldigste med alle muligheter. Nå er tyrkerne og pakistanere mine naboer og medborgere. De er foreldrene til mine kolleger og barnebarna deres går i klassen til mine barn.

Hver gang jeg ser en dødsannonse med en halvmåne over tenker jeg det samme; var det noen som takket deg? Du jobbet hardt, du dør tidlig. Kommer noen i begravelsen din og takker for innsatsen du la ned for velferden vår?" skriver Guri Riksaasen blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor.

Bystyreflertallet: Nei til nasjonal dugnad for flyktninger i asylmottak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 23. mai 2015 03:21

Oslo bystyre sa ja til å ta i mot det økte antall flyktninger Staten har bedt oss om, men der stopper solidariteten.

51,2 millioner mennesker er på flukt fra krig og kriser. Det kommer fram i det siste flyktningregnskapet fra Flyktningehjelpen. Bare det siste året har verden fått seks millioner flere flyktninger. Slike tall skjuler ufattelige menneskelige lidelser.

Noen sier det ville være mye bedre å hjelpe syriske flyktninger i leirene i Syrias naboland. Ja, vel. Men "vi" bruker jo bare småpenger på dette. I fjor ga Norge 512 millioner i nødhjelp til krigsofre og fordrevne i og utenfor Syria. I tillegg kommer penger brukt på å fjerne kjemiske våpen, fredsarbeid og noe bistand til to naboland. Med over 11 millioner syrere på flukt, og ytterligere fem millioner med akutt behov for nødhjelp, blir dette bare 32 kroner i nødhjelp over et år til hver av dem fra det norske folk. Ni øre dagen til hvert krigsoffer.

Eller for å sette det i perspektiv: Det Norge ga syrerne i fjor tilsvarer én prosent av de 50 milliarder kronene vi i Norge brukte på fjorårets julehandel. I bystyret onsdag fremmet SV forslag om en nasjonal dugnad på å få bosatt de 5.000 flyktningene som sitter fast i de norske asylmottakene, men bystyreflertallet - inklusive dessverre Arbeiderpartiet - sa nei.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Bystyreflertallet: Nei til dugnad for flyktninger i asylmottakene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert onsdag 06. mai 2015 06:01

Bystyrets finanskomite anbefalte i går kveld at bystyret vedtar at Oslo kommune tar i mot det antall syriske flyktninger Staten ber om, men samtidig sa Ap, Fr.P, Venstre og Høyre nei til en nasjonal dugnad for å få bosatt de mer enn 5.000 som i dag venter i asylmottakene. Dette er personer som har fått opphold i Norge, men som venter på å få en kommune å bo i.  Dette er personer som kommer fra krig og konfliktområder. Deres liv er «på vent». De kommer ikke i gang med utdanning, arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse før de får en plass å bo. Det finnes ikke noe annet sted å bo, enn å bo i en kommune.

På vegne av SV foreslo jeg derfor at "Bystyret ber ordføreren om å invitere til en landsomfattende ordførerkonferanse, for i samarbeid å få laget en plan for bosetting av de over 5.000 menneskene som i dag sitter og venter på mottakene." Jeg synes det er leit at særlig Ap ikke kan være med på en slik dugnad. Men vedtak skal skje i kommende bystyremøte, og det er mulig å endre standpunkt.

Les innstillingen fra bystyrets finanskomite nedenfor.

Flyktninger: Bosetningsordningen bør endres

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 02. mai 2015 06:00

Strømmen av flyktninger øker - og de som får opphold i Norge, trenger sted å bo. Den norske løsningen har utspilt sin rolle mener de fleste - men er ikke enige om hva som eventuelt kan løse problemet.

I Sverige bestemmer flyktningene selv hvor de skal bosette seg, i Danmark er det staten som bestemmer. I Norge er det kommunene som avgjør hvor mange - eller få  - de ønsker å bosette. Stadig flere flyktninger blir værende på mottak, etter at de har fått opphold. 5000 sitter fremdeles på mottak, i påvente av at en norsk kommune ønsker dem.

Som Nettavisen skriver: "SV-politiker og KS-hovedstyremedlem Ivar Johansen foreslo i mars at flyktninger ikke bør forbli en frivillig oppgave for kommunene, men bli en lovpålagt tjeneste. Han sier til Nettavisen at det er fordeler ved både den danske og den svenske løsningen.

- Det overordnede for meg er at Norge må ta imot flyktninger og slik ivareta våre internasjonale forpliktelser. Statlig overstyring og demokrati må være underordnet det,"siterer Nettavisen meg på.

Hva mener du?

Bosetting av flyktninger: Om nødvendig må vi forlate frivillighetslinja

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert mandag 23. februar 2015 03:43

Trolig nærmer vi oss tidspunktet da det ikke lenger kan være frivillig hvorvidt kommunene skal bosette flyktninger.

I KS sitt hovedstyre drøftet vi sist uke den særs uheldige situasjonen at flyktninger blir sittende alt for lenge i flyktninge- og asylmottakene, mens de venter på å bli bosatt en kommune. Antallet som venter er dessverre økende. Staten kan opplagt i større grad legge forholdende til rette ved å finansiere de reelle kostnader ved mottak av flyktninger, og: kommunene bør vise et større solidarisk ansvar slik at Norge kan ha en human flyktninge og asylpolitikk. KS sitt hovedstyre gjorde i den sammenheng utmerkede, enstemmige, vedtak.

Men det er en grense for hvor lenge vi kan tåle frivillighet. Jeg fremmet derfor i tillegg følgende forslag, som jeg dessverre ble stående alene om: "Den internasjonale situasjon med millioner på flukt fra krig og politisk forfølgelse gjør det særs viktig at Norge tar sin del av det humanitære ansvar. Dersom frivillighetslinjen innen utgangen av 2015 ikke har gitt vesentlig bedring i forhold til å bosette de 5.000 med oppholdstillatelse som sitter i mottak aksepterer KS at bosetting av flyktninger blir en lovpålagt tjeneste."

Jeg ble også stående alene om å stemme i mot et forslag fra Venstre: "Vurdere å gjeninnføre kravet til forsørgerevne for flyktninger som søker familiegjenforening/familieinnvandring." Det ville bety å gjeninnføre en særs diskriminerende bestemmelse som rammer de sykeste og mest hjelpetrengde. Den flyktning som er frisk, ressurssterk og har vunnet i lotteriet om å få seg jobb og inntekt skal få familiegjenforening. Men den som har langvarige psykiske og fysiske lidelser fra krig og tortur, og uten evne til å få seg jobb, skal påføres en tilleggsbelastning med ikke å kunne gjenforenes med ektefelle eller egne barn.

Hvordan ser andre på dette?

Bosetting av flyktninger: Kapasiteten må økes

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 17. januar 2015 19:52

Skal Norge kunne oppfylle sine internasjonale forpliktelser og ta i mot sin relative andel av flyktninger som trenger beskyttelse så må kommunene øke bosettingskapasiteten.

Til tross for at flere kommuner bosetter, og at mange har økt bosettingstallene betraktelig, er det et stort gap fra behovet til antall vedtak. I 2013 var målet for bosetting 7.500, mens det ble bosatt 6.550. For 2014 var målet 10.000, og det ble bosatt i underkant av 8.000. Dette medfører at antallet flyktninger som venter i mottak øker. Kommunene har økt kapasiteten fra 4 - 5.000 bosatte pr.år til over 8.000 i løpet av 4 år. Dette er bra, men ikke tilstrekkelig.

Antallet som venter i mottak har gradvis økt de siste årene og er nå oppe i 5.000. Mange av dem er barnefamilier. De venter på å etablere seg i en kommune, slik at de kan starte på livet i Norge. Det er først i en kommune at de kan slippe å leve i usikkerhet og bli en del av lokalsamfunnet, gå i barnehage og på skole som andre barn. Flyktningesituasjonen i verden, og antallet som trenger beskyttelse, tilsier at behovet for mottak av flyktninger som senere skal bosettes, vil øke.

Mange kommuner vegrer seg for å ta i mot flyktninger. Jeg er opptatt av at Norge skal ivareta sine internasjonale forpliktelser, og ha en human flyktning- og asylpolitikk. Kan hende vi da må forlate frivillighetslinja.

Dette skal vi diskutere i KS sitt hovedstyre onsdag. Jeg tar gjerne i mot innspill på hva jeg bør fremme av synspunkter og forslag.

Niqab: God folkeskikk å ta hensyn til kulturen i landet man er i

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert fredag 04. juli 2014 02:42

Lærer i Osloskolen, Tore Bareksten, lar seg provosere i den norske niqab-debatten:

"Vi har et ordtak som sier: When in rome, do as the romans. Dette innebærer at det er god folkeskikk å ta hensyn til kulturen i landet man er i. Er man i Tyrkia, går man ikke inn i en moske med sko. Er man i Israel, blotter man seg ikke foran den blå moske. Er du i USA, brenner du ikke flagg. Er man i Vietnam, klapper man ikke fremmed barn på hodet. Hvis du i Norge ikke får jobb, fordi du har tatovert et hakekors i panna eller går med niqab, må du ta selv ta konsekvensene av å bryte så provoserende mot norske normer og regler.

Enhver voksen ansvarlig person må selv velge hva som er viktigst og ta konsekvensene av egne valg. De som mener niqab er veldig viktig, kan selvsagt fritt flytte til et land hvor dette er rosverdig. Dette vil ofte være et land hvor kvinner ikke har de samme muligheter for utdanning og arbeid som i Norge.

Selvsagt skal vi respektere andres kultur og religion, men da må de også respektere vår. Og skal vi respektere og vise solidaritet med innvandrere, må vi selvsagt stille rimelige krav til dem," sier Tore Bareksten blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Les hele under "les mer." Denne bloggen setter kontroversiellle spørsmål under debatt, blant annet gjennom tydelige utfordringer. Om ikke annet så for, ved å få motforestillinger, få brynet oss på argumentasjon for egne standpunkter. Hva mener du?

Kom til oss på Tøyen!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert onsdag 21. mai 2014 07:51

"Direktør i UDI, Frode Forfang, skriver på sin blogg om flyttingen av Politiets utlendingsenhet til Tøyen. Han har ingen forståelse for de protestene verken fra Tøyen-beboerne, Bydelsutvalget i Gamle Oslo eller det brede lag av Oslos politikere, som alle er blitt fullstendig overkjørt i denne saken. Forfang går langt i å antyde at motstanden skyldes fordommer mot asylsøkere, og skriver at vi «bidrar til å tegne et bilde av asylsøkere generelt som nærmest et forsøplende element.»

En asylsøker er et menneske som befinner seg i en utsatt situasjon. Det er et menneske som har gjennomgått store forandringer i livet og som derfor trenger støtte.

Her på Tøyen er det allerede veldig mange mennesker som trenger støtte, på vidt ulike måter. Vi tror det er bra for ethvert nabolag å forholde seg til forskjellige mennesker, også de som trenger støtte, og vi er selv glade for at barna våre får se noe mer enn naboens hekk. Forfang har rett i at Politiets utlendingsenhet ikke er noen belastning i seg selv. Vi synes heller ikke det er noen belastning – i seg selv – å ha Norges største NAV-kontor her, metadonutdelingen på Tøyen torg, Tyrili Arena, en av Norges høyeste konsentrasjoner av sosiale boliger, Villa Mar, Gatehospitalet, Fontenehuset eller Lovisenberg DPS her. Hver for seg er dette gode tiltak. Det er når alt dette skal plasseres innenfor en radius av bare et par hundre meter, i et område hvor hvert tredje barn lever under fattigdomsgrensa og der levealderen er lavest i landet, en radius som også rommer nærskolen vår – det er da vi får inntrykk av at visse andre ser disse gruppene av utsatte mennesker som et «forsøplende element»," skriver representanter fra beboergrupper på Tøyen i nedenstående artikkel.