Theo Koritzinsky: Nød og død kan hindres - Hva gjør Norge?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 16. mars 2020 05:30

Theo Koritzinsky er tydelig:

"Korona-viruset dreper. Endelig er effektive tiltak, både forebyggende og behandlende, i gang i stadig flere land. Milliardbeløp brukes for å livredde mennesker og erstatte bedrifters og lønnsarbeideres økonomiske tap. Men noen blir glemt og gjemt i vår Korona- oppmerksomhet

Medmennesker fra Midt-Østen og deler av Afrika flykter stadig fra forfølgelse, ekstremvær, terror og krig. Bak elendighetene finner vi også NATO- og EU-lands direkte og indirekte bidrag til naturkatastrofer og ekstremvær, militær vold og støtte til undertrykkende regimer.

Barn og voksne lider. Mange har druknet i flukten over havet. Noen dør snart i overfylte leire. Noen kan klare seg - hvis politikere i europeiske land og folk flest viser solidaritet. Men Stortingsflertallet vil ikke at Norge skal ta i mot flere flyktninger fra leire i Tyrkia, Hellas og Italia.

Politikernes motiver vet vi ikke noe sikkert om. Men FrP og Høyre, KrF og V, VIL jo ikke at noen skal drukne - selv om de ikke er «ordentlige» flyktninger. VIL ikke at noen av dem skal sulte, lide og i verste fall dø i en flyktningleir. Selv om noen av dem kanskje bare er økonomiske «lykkejegere». Selv om de skaper brysomme flyktning-problemer for Norge og andre land i Europa. Brysomme både moralsk og politisk - blant annet fordi asyl- og flyktningpolitikken lager synlige spenninger innad i noen av partiene.

Men uansett stortingsflertallets sinnelag og solidariske talemåter: Konsekvensene av ikke å støtte redningsaksjoner på havet - eller hurtig henting av noen fra de ekstremt overfylte leirene - er at noen flere blir skadet for livet. Andre mister livet. I norsk flyktningpolitikk er dette konsekvens-etikkens dødelige alvor. Uansett sinnelag og motiver - dette er konsekvensene.

Norge kan ikke redde alle hit. Men Norge, som andre land, kan hjelpe noen. Og summen av «noen» er svært mange - hvis flere land i Europa tar sitt nestekjærlige og politiske medansvar for medmennesker i nød.

Tyskland, Frankrike og fem andre EU-land har nå vedtatt at de vil ta imot minst 1600 enslige flyktningbarn fra overfylte leire på greske øyer. Vil Norge det? Yte litt mer? Ytre mer forpliktende ord enn «å hjelpe dem der de er» og «avvente hva andre land gjør». Vi er et av verdens aller rikeste land. Hvor rike er vi på nestekjærlighet? Overfor enslige barn i en flyktningeleir? I en koronatid?"

Attac: Jeg går inn i styret

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 09. mars 2020 05:17

Jeg har sagt ja til å gå inn i styret i Attac Norge, dersom landsmøtet neste helg vil det slik.

Attac Norge er en partipolitisk uavhengig organisasjon som arbeider for en demokratisk forankret økonomi.

Attac kjemper for en sterk regulering av den internasjonale finanssektoren, spesielt gjennom finansskatt og avskaffelse av skatteparadisene. Det vil gjøre at demokratiet kontroller finansmarkedene, og ikke motsatt slik det ofte er i dag. Attac jobber også for verdenshandel som setter miljø, menneskerettigheter og sosiale rettigheter foran profitt, og for et rettferdig internasjonalt gjeldssystem der også kreditorer må ta sin del av regninga for råtne og illegitime lån.

Attac Norge er en solidaritetsbevegelse i ordets opprinnelige forstand. Solidaritet handler om felles interesser, ikke om veldedighet. Attac kobler sosiale kamper her hjemme med kamper som foregår i andre deler av verden. Selv om de får ulikt uttrykk fra sted til sted, så er det de samme systemene vi kjemper mot. Det er kamp mot sosial ulikhet og for demokratisk kontroll over samfunnet.

Skal bli interessant å engasjere meg på dette saksfeltet sammen med denne gjengen.

Julian Assange: Det historiske overgrepet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 23. februar 2020 05:56

"I saken mot Julian Assange bruker USA, lik middelalderens fyrster, rettsvesenet som politisk redskap.

Julian Assange har ikke gjort annet enn det vi alle bør gjøre, prøve å stanse stater som begår krigsforbrytelser. Han har med sin ekstraordinære begavelse i datateknologi utført banebrytende gravejournalistikk med enestående resultater og betydning: avslørt grove statsforbrytelser. Supermakten USA har ikke villet straffe landets egne krigsforbrytere og rette opp sin politikk – i stedet er hundrevis av personer satt i arbeid med å forfølge varsleren Assange og gjøre det klart for alle, især journalister, at enhver som avdekker USAs militære forbrytelser vil bli forfulgt til verdens og livets ende.

En utlevering til USA vil være et overgrep av historiske dimensjoner og innvarsle slutten på sivilisert rettsorden slik vi kjenner den," skriver Fredrik Heffermehl blant annet.

Fredsstiftelsen støtter gode fredsprosjekter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 29. januar 2020 05:05

Fredsstiftelsen kunngjør utdeling av midler for 2020.

Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land.

Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Fredsstiftelssen er opprettet med bakgrunn i Kari Enholm og Asta Wolds testamenter.

Det skal i 2020 deles ut 150.000 kroner etter søknad fra organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Utadrettet aktivitet som når et bredt miljø vil bli prioritert.

Søknader sendes innen 1. april til

Fredsstiftelsen, v/leder Ivar Johansen, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Morrocan Oil - hold deg unna!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 22. desember 2019 05:02

Mulig du får vakrere hår av å bruke Moroccanoil-produkter, men dessverre foregår mye av deres produksjon i Israel. Moroccan Oil er et israelsk selskap med produksjon i flere land, deriblant okkupasjonsstaten Israel. Cutrin Norge importerer og fører produktserien for frisørsalonger i Norge.

Firmaet håper på fred, men har ingen planer om å legge ned produksjonen i Israel. Les etiketten nøye på hårpleie- og skjønnhetsprodukter, og send Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. til selskapet som er med på å finansiere okkupasjonsstaten gjennom å betale skatt til Israel.

De siste årene har Moroccan Oil spredt seg raskt og er idag dominerende i norske butikker for hår- og kosmetikkprodukter. Få er bevisste på at dette faktiskt er et israelsk produkt.

Foruten å unngå å kjøpe produktene finnes det flere ting man kan gjøre som privatperson. Snakk med din frisør: Før du bytter frisør så snakk med dem og forklar situasjonen. Du kan f.eks hjelpe til å finne alternative produkter.

Og til dem som spør om boikott virker: Spør sørafrikanerne hva det betydde for deres kamp.

I hverdagen foretar vi alle valg. Jeg prøver å unngå å bruke firmaer som driver med sosial dumping eller nekter ansatte å organisere seg. Jeg prøver å ha en miljøansvarlig adferd. Unngår å støtte opp under barnearbeid. Og mye mer. Velger noe, velger bort noe annet. Kall det gjerne å boikotte noe annet. Det handler om det som noen kaller å benytte forbrukermakten. Jeg vil benytte forbrukermakten til en mest mulig solidarisk adferd.

SodaStream, nei takk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 20. november 2019 05:15

Kullsyremaskinen SodaStream tar stadig større markedsandeler, og har økt salget med rundt 30 prosent de siste årene. Rundt ti prosent av norske hjem har i dag en kullsyremaskin fra SodaStream. I disse dager breier de seg stort i butikkene.

Denne brusmaskinen er tuftet på et dystert faktum: Selskapet er israelsk og viktig for den israelske krigsøkonomien.

I 2017 bestemt SodaStream seg for å plassere det israelske flagget på sine produkter. – Vi ønsker å vise nasjonal stolthet, spesielt i disse dager hvor mange av oss gjemmer vår israelske identitet, skrev SodaStream i en pressemelding.

I for la Pepsi-konsernet på bordet over 27 milliarder kroner for å kjøpe opp selskapet. - Jeg gleder meg over denne store avtalen som vil berike statskassen og også den viktige beslutningen om å holde selskapet i Israel, sa statsminister Benjamin Netanyahu.

Etter en periode med press fra BDS-bevegelsen, la SodaStream ned en fabrikk på okkuperte Vestbredden i 2015. SodaStream har 13 produksjonsanlegg over hele verden. Fra 2016 er SodaStreams viktigste produksjonsanlegg i Idan HaNegev Industrial Park nord for Beersheba i Israel.

Jeg kan ikke kjøpe et produkt fra et slikt firma. Kan folk anbefale meg gode alternativer? Mange anbefaler denne fra Aga. Hva er folks erfaringer?

Og til dem som spør om boikott virker: Spør sørafrikanerne hva det betydde for deres kamp.

I hverdagen foretar vi alle valg. Jeg prøver å unngå å bruke firmaer som driver med sosial dumping eller nekter ansatte å organisere seg. Jeg prøver å ha en miljøansvarlig adferd. Unngår å støtte opp under barnearbeid. Og mye mer. Velger noe, velger bort noe annet. Kall det gjerne å boikotte noe annet. Det handler om det som noen kaller å benytte forbrukermakten. Jeg vil benytte forbrukermakten til en mest mulig solidarisk adferd.

Kan militæret kreve å få disponere bilen min, med meg som sjåfør?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 23. september 2019 05:13

Den norske stat har akseptert at jeg av samvittighetsgrunner ikke kan avtjene militærtjeneste, og jeg har gjennomført 16 måneders sivil verneplikt. Men respekterer den samme Staten at dette selvsagt også må bety at de ikke kan kreve disposisjonsrett over bilen min? Jeg stiller selvsagt opp for landet mitt i en gitt situasjon med ikke-voldelige forsvarsformer, men jeg vil ikke være en del av krigsmakten. Og krigsministeren får respektere min samvittighet også når det gjelder hus, bil og annet jeg eier. Og jeg kan jo også risikere at de krever at jeg skal være sjåfør, til en krigsmakt de har akseptert at jeg av samvittighetsgrunner ikke kan delta i.

Ordningen er ikke ny, men Thomas Henden har minnet om problemstillingen: "Hvis man er militærnekter av overbevisningsgrunner, burde man vel ha en rett til å nekte å låne ut materiell hvis det virker sannsynlig at det skal brukes til angrep på en fiende som kan medføre tap av liv? Det er av interesse å vite om Forsvaret respekterer Folkeretten på dette punktet.

Enda verre høres det ut til, om Forsvaret mener de kan rekvirere, ikke bare sivile helikoptere, men tvinge sivile piloter til å være med i krigshandlinger, igjen da kanskje militærnektere. I prinsippet høres det da ut som de kan tvinge en bonde til å ikke bare låne ut en traktor til forflytning av materiell osv ute i felten, men i fall soldatene ikke kan kjøre denne selv, da også tvinge bonden til å kjøre denne, og dermed delta i militære operasjoner. Ditto for båter vs fiskere.  

Dette var nytt for meg, at det er kommet slike regler med begrunnelsen, at det er "for dyrt" for Forsvaret å selv stille med ressurser, dermed kan de tvinge sivile til å delta i krigshandlinger, i ytterste konsekvens.

De ovennevnte forhold gjelder også om man som meg, er fritatt pga medisinske forhold, (jeg ville ha nektet, om jeg ikke ble fritatt pga medisinske forhold), og til sammen vil det da gjelde nokså mange mennesker, at det da må bryte med Folkeretten om ikke minimum de som er militærnektere eller fritatt pga medisinske forhold, kan avstå fra å delta i, eller bidra materielt til krigshandlinger, direkte eller indirekte?" skriver Thomas Henden.

Vi vil ha folkevalgte som bryr seg om folkeretten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 01. august 2019 05:48

Den 9. september er det kommunestyre - og fylkestingsvalg i Norge. Palestinakomiteen anbefaler alle Palestinavenner å bruke anledningen til  å stemme på politikere som støtter Palestina.

Mange tenker sikkert at det ikke spiller så stor rolle for Palestina-saken hvem som styrer kommunene og fylkeskommunene våre. Men det gjør det! Ikke minst med tanke på å få gjennom kommunale vedtak om å avstå fra innkjøp av israelske varer produsert på okkupert palestinsk jord. Her det stort potensial.

Her er spørsmål som Palestina-venner bør utfordre kommende politikere på i media, sosiale medier, debattmøter, stands og hvor det måtte være.

•  Vil du eller ditt parti fremme et forslag om at kommunen avstår fra innkjøp av israelske varer og tjenester som er produsert på palestinsk jord i neste periode hvis dere blir valgt inn?

• Dersom det blir fremmet et forslag om at kommunen avstår fra innkjøp av israelske varer og tjenester som er produsert på palestinsk jord i neste periode, vil du og ditt parti stemme for dette?

• Vil du og ditt parti jobbe for at kommunen skal stille etiske krav, ikke bare til leveransene, men også til leverandørene og deres underleverandører, om at alle ledd garanterer at de ikke bidrar til brudd på folkeretten?

• Mener du og ditt parti at palestinernes oppfordring til boikott, desinvesteringer og sanksjoner av Israel (BDS) er et riktig virkemiddel å bruke overfor Israel for å få slutt på okkupasjon og folkerettsbrudd?

• Vil du og ditt parti jobbe for at Statens pensjonsfond utland trekker ut investeringer fra selskaper og virksomheter som profitterer på folkerettsstridige bosettinger etablert på okkupert palestinsk område?

Palestinerne trenger din solidaritet.

Sanksjoner eller krig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 22. juli 2019 05:14

"De siste ukene har konflikten mellom USA og Iran økt faren for storkrig i Midtøsten. Bryter den ut, kan den årelange krigen mot Irak bli stående som en bagatell i sammenlikning.

Det er ingen sak for USA å knuse flyvåpenet, marinen og stridsvognene til Iran i løpet av kort tid. Men når det er gjort, viser erfaringene fra Afghanistan og Irak at «krigen mot terror» mellom USA og Iran bare så vidt har starta. Iran kan som Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Mali og det nye, store Dødehavet mellom Afrika og Europa ende som et stikkord for stadig mer dramatiske konflikter mellom fattige islamske samfunn og rike samfunn i Nord-Amerika og Europa," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hans analyse nedenfor.

Oslo kommune er ikke skatteparadisfri, men det kan den bli!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 14. juli 2019 05:14

«Panama Papers» og tilsvarende skandaler viste tydelig at skatteparadis er globalt problem som rammer oss alle. Vanlige lønnstakere slipper ikke unna skatten, men internasjonale selskaper kan sluse penger ut av landet og inn i skatteparadis.

De kommersielle selskapene som driver sykehjem, barnehager, søppeltømming og kollektivtransport i norske kommuner er ofte store internasjonale konsern med tilknytning til skatteparadis. Skatteparadis handler om ikke bare om lav skatt, mens også om hemmelighold. Derfor er det vanskelig å vite i hvor stort omfang skatteunndragelser gjennom skatteparadis faktisk foregår. Avsløringer har likevel vist at det foregår, og forskning viser at det sannsynligvis er et stort omfang. Det vi sitter igjen med er at våre skattepenger, som skulle gått til offentlige tjenester, forsvinner til skatteparadis.

Det er lett å tenke at dette er et internasjonalt problem som må løses på internasjonalt plan, men det ingen grunn til at ikke dette arbeidet kan starte nedenfra. Grepet våre lokalpolitikere kan ta mot skatteparadis er lett å forstå: kommunen kan kreve åpenhet fra sine leverandører om hvor og hvordan de betaler skatt.

Regjeringspartiene stemte ned et forslag om såkalt «utvidet land-for-land-rapportering» i desember 2018. Altså er ikke bedrifter i Norge pålagt å fortelle hvor og hvordan de betaler skatt. Det er derimot ikke noe i veien for at lokalpolitikere innfører dette som et krav i sine anbudsrunder. Da utelukker de i stor grad uærlige selskaper som sluser pengene ut av landet på hemmelig vis.

Pengene i Oslos kommunekasse skal ikke havne på Guernsey eller Cayman-øyene. Bystyreflertallet etter høstens valg bør derfor gjøre som Attac Norge oppfordrer til: Vedta at Oslo skal være skatteparadisfri!