Internasjonal politikk

Dag Seierstad: Om å selge seg til EU

Dag Seierstad: Om å selge seg til EU

Det er "fake news" at lover og tariffavtaler må svekkes for å få solgt varer til EU, skriver Dag Seierstad.

"Det er ikke tilfeldig at LO-kongressen både i 2013 og i 2017 vedtok enstemmig at «ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler». Vedtaka kom som svar på en utvikling der tre tiltakspakker fra den rødgrønne regjeringa ikke var nok til å hindre at sosial dumping fortsatt sprer seg og at kriminaliteten i arbeidslivet bare øker.

Det er heller ikke tilfeldig at uroen omkring EØS-avtalen i fagbevegelsen møtes med det eneste argumentet EØS-tilhengere klarer å mønstre: – Vi trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre på EU-markedet. Dette er så villedende som det kan få blitt.

Hvis vi går ut av EØS, er det frihandelsavtalen som gjelder – modifisert med de endringene som etter 1995 er kommet gjennom regelverket til Verdenshandelsorganisasjon, WTO. Dette regelverket binder alle land som er medlemmer av WTO," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hans artikkel nedenfor.

Vi må slåss mot NATO i Norge. Vi må slåss mot NATO’s kriger

Vi må slåss mot NATO i Norge. Vi må slåss mot NATO’s kriger

Kristine Mollø-Christensen framhevet blant dette ved markeringen sist uke mot krigsøvelsen Trident Juncture:

"Når vi nå ser tilbake ser vi at krigsretorikken i Norge har vokst fram nettopp for å marinere opinionen til denne typen øvelser. Det siste året har det vært en enorm krigspropaganda. Ikke ulik det en vil finne i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Toppen av kaka var for meg helsemyndighetenes brosjyre utviklet av Klinikk for krisepsykologi om hvordan en skal snakke med barn om Trident Juncture:

«Sjefen for NATO kalles generalsekretær, og nå for tiden er det vår tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, som er sjef. Han jobber for å øke sikkerheten i verden og forhindre at land tar i bruk skadelige våpen for å ødelegge og skade menneskene som bor der.»

«For at det skal bli så likt en ordentlig krig som mulig, går soldatene kledd i uniform og kjører militære kjøretøy. De har også våpen. Siden det skal virke ekte, trenger de å øve seg på steder der folk bor, jobber, kjører bil og går på skole.»

Norske barn skal altså venne seg til tanken på at der de bor kan bli en krigsskueplass. Mens barn i Norge blir fortalt at NATO-soldatene bare trener, så har barn i andre land opplevd NATO-soldater i krig. Bosnia, Serbia, Kosova, Irak,Afghanistan, Libya. Med drap, lemlestelser, ødeleggelser av hele samfunn og infrastruktur som resultat," sa hun blant annet.

Les hele appellen under "les mer."

Aksjon mot NATOs krigsøvelse

Aksjon mot NATOs krigsøvelse

Flere steder i landet er det i morgen, lørdag, demonstrasjoner mot NATOs militærøvelse Trident Juncture. I Oslo er det oppmøte på Jernbanetorget kl. 13 og protestmarsjen går opp Karl Johansgt. til samlingsplass ved Spikersuppa - hvor det blir appeller og kulturinnslag.

I Oslo er det en aksjonsgruppe bestående av personer med tilknytning til forskjellige fredsorganisasjoner som har tatt dette initiativet med følgende paroler:

Stopp NATOs krigsøvelse Trident Juncture!

Øvelsen øker spenningsnivået!

Norge skal ikke være en krigsskueplass!

Nei til utenlandske tropper og baser i Norge!

Norge må tilslutte seg forbudet mot atomvåpen!

NATO-øvelsen er den største som arrangeres i Norge. 40 000 soldater skal øve på krig. Øvelsen er ledd i en militæropprustning i en tid hvor det trengs avspenning og en aktiv fredsbevegelse. Det er paradoksalt at Norge deler ut fredsprisen samtidig med at det arrangeres en militærøvelse som kan øke spenningsnivået i nord-områdene og fører til økt militarisering og krigsfare også på norsk jord.

Tilsluttede organisasjoner og deltakere oppfordres til å ta med egne plakater/paroler så sant de ikke er i motstrid med hovedparolene eller har rasistisk eller fascistisk innhold. La oss bli mange! La det bli en mangfoldig protestmarsj mot krigsøvelsen.

Kultur og taler i Spikersuppa: Gatas Parlament, Moddi, Tuva Syvertsen, Birgitte Grimstad, Torgeir Rebolledo Pedersen, Roy Pedersen, Kristine Mollø-Christensen, Susanne Urban. Konferansier Erling Borgen.

Dag Seierstad: Om å syns synd på USA

Dag Seierstad: Om å syns synd på USA

"Risikerer USA å miste det teknologiske overtaket som har gjort militær dominans mulig?Er USAs militær-industrielle basis i fare? Det var overskriften på en artikkel i The New York Times forleden. Forfatteren var Peter Navarro, handels- og industrirådgiver for president Donald Trump.

Ifølge Navarro er farene mange, men den største og mest akutte kommer fra Kina. Det fastslås i en 150 siders rapport bestilt av Donald Trump. En sterk industri er ifølge Navarro helt avgjørende for det nasjonale forsvaret av USAs sikkerhet. Da har det vært nødvendig – fortsatt ifølge Navarro – med toll på import av stål og aluminium for å trygge nøkkelindustrier, effektive hindre mot Kinas «frekke tyverier av amerikanske patentrettigheter og teknologier», en betydelig økning av forsvarsbudsjettet og tøffe handelstiltak for å sikre like konkurransevilkår for amerikanske arbeidere, bedrifter og bønder.

Men dette er ikke nok. Den rapporten som nå foreligger, påviser 280 sårbare forhold som bidrar til at det militær-industrielle grunnlaget for USAs forsvar er i fare," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Underholdning NATO-style?

Underholdning NATO-style?

Oddny Miljeteig får sagt det:

"NATO kan trass alt ikkje ha sett i verk militærøvinga som rein underhaldning for trønderane, i fall Rosenborg glippar på gullet? Er eg useriøs? Vel, då får eg sitera frå kva NATO-leiinga sa då dei nyleg presenterte sine krigsaktivitetar for folk i Trøndelag nyleg.  Eg har funne sitata hos professor Erling Borgen.

På Byneset utanfor Trondheim vil det den 30. oktober  bli laga ein eigen VIP-paviljong for NATO-leiinga, forsvarsministrane i NATO og for andre viktige personar. Frå tribunen skal dei få oppleva ei gigantisk, komprimert krigsøving, nærast eit lite krigs- potpurri, på ein måte:

«Kampen på Byneset blir kort og konsis. Det hele skal være over på 70 minutter, forteller oberstløytnant Trond Bakke fraFOH. – Alle 29 NATO-land skal vise frem sine fly. Det vil være bølge etter bølge med flyangrep, med tretti sekunders mellomrom i 15 minutter, sier Bakke. Flyoperasjonen følges av landgangsoperasjon fra en nederlandskledet NATO-styrke og soldater og stridsvogner fra Brigade Nord.»

Samanlikna med dette kjem nok eikvar 17.mai-feiring, også den bergenske, på tap," skriver hun.

Les hele teksten nedenfor.

Det folket ikke vet…

Det folket ikke vet…

Norge deltar i krigshandlinger, men vi snakker ikke om det. Les NRK-journalist Eirik Veum i Forsvarets Forum:

"Dagsrevyen, 2. april 2018. For første gang kunne vi i NRK publisere et videoopptak av norske soldater i kamp med krigere fra terrorgruppen IS. Forsvarsledelsen hadde bestemt seg for å offentliggjøre opptaket tatt 21. september 2017. Bildene viste hvordan et kjøretøy med en antatt selvmordsbomber ble beskutt av personell fra Telemark bataljon. IS-terroristen ble drept. Hendelsen skjedde utenfor byen Anah i det vestlige Irak. På opptaket kunne en høre norske stemmer.

– Kjør på, kjør på, kjør på. Bra skyting. Nydelig.

– Bra jobba. Spot on. Jævlig bra jobba.

Samme kveld publiserte nrk.no en artikkel. Den hadde hovedfokus på hendelsen, men ga også mer informasjon om det norske Irak-bidraget.

I nyhetsredaksjonen var vi spente. Hvordan ville NRKs publikum reagere på opptaket? I motsetning til andre utenlandsoppdrag har det ikke vært bred oppmerksomhet om Irak. Få kjente til at norske soldater har deltatt i krigshandlinger på bakken. Det er blitt skapt et inntrykk av at de er rådgivere og instruktører, men ikke at de er ute ved frontstillingene. Utover kvelden spredte saken seg til andre medier. Det ble livlig i kommentarfeltene. Mange spurte hvorfor ikke stortingspolitikerne og forsvarsledelsen har fortalt mer. Andre var redde. Hvis nordmenn dreper IS-krigere i Irak, vil terrorister da komme hit for å drepe oss? Det var også dem som reagerte med sinne. Hvorfor skal norske soldater gjøre jobben som irakerne bør gjøre selv? Er det riktig at vi skal hjelpe dem i deres krig?  

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal ha ros for at han nedgraderte opptaket. Han ønsket åpenhet om Norges krigføring og ville vise virkeligheten slik den er. Det riktig å gjøre i et land som sender soldater i krig.Åpenheten hjelper samfunnet til å håndtere veteraner som kommer hjem. Åpenhet vil også forberede folket på at ikke alle nødvendigvis vender tilbake i live.  

Støtter politikerne åpenheten? Stortingets avgjørelse om å bidra i kampen mot IS ble avgjort i lukkede møter i den utvidete forsvars- og utenrikskomiteen. Siden da har det vært lite oppmerksomhet. Er det slik at norske politikere nok en gang kvier seg for å snakke om krig? To forsvarsministere har riktignok vært tydelige ved enkelte anledninger, men er det nok?   

Norge deltar i krigshandlinger, men vi snakker ikke om det. Stillheten er en hån mot demokratiet og et problem for vårt samfunn. Vi får hjem krigsveteraner, men mange vet ikke at det er det de er," skriver Eirik Veum i Forsvarets Forum.

Skal Tyskland få atomvåpen?

Skal Tyskland få atomvåpen?

Erling Borgen ber om et nytt påskeopprør.

"Det er min klare oppfatning at kampen mot atomvåpen er vår tids viktigste politiske spørsmål. I juli i fjor vedtok 122 av FNs medlemsland et forbud mot atomvåpen. Norge deltok ikke i forhandlingene – og var ikke tilstede da FN-vedtaket ble gjennomført. For en skam.

Nå pågår kampen her i landet for å få Norge til å undertegne og ratifisere forbudsvedtaket fra FN. Hittil har 60 land undertegnet forbudsvedtaket og 14 land ratifisert, Når 50 land har ratifisert, kommer FN-vedtaket til å bli internasjonal lov. Dette kommer til å skje.

Ni land i verden har atomvåpen. USA og Russland har alene nesten 14 000 atomvåpen. En atomkrig vil ødelegge verden. Eller slik filosofen og matematikeren Bertrand Russell formulerte det: ”Hvis den tredje verdenskrigen utkjempes med atomvåpen, vil den fjerde krigen utkjempes med treklubber”.

I disse dager foregår det en dramatisk debatt i Tyskland, om landet skal skaffe seg atomvåpen. Dette har knapt vært omtalt i norske media.

I Norge i dag trenger vi et nytt påskeopprør og mange andre opprør for å tvinge norske politikere til å undertegne FNs atomforbud, " skriver Erling Borgen blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Hvor er fredsbevegelsen?

Hvor er fredsbevegelsen?

Hvis vi ikke kan takle et russisk angrep med Nato-støtte, lurer jeg på hvor mye vil det koste utafor, skriver Arild Rønsen.

Og han utfordrer blant annet oss SV-ere: "SV og Rødt er vanligvis flinke til å omfordele – fra én-prosenten til de mange. Men ingen av partiene har noen gang svart på hvor mye penger vi skal bruke på militært forsvar, den dagen de har fått flertall for å melde oss ut av Nato. Hvor mye, SV og Rødt? Kanskje noe i nærheten av Trumps ønske om fire prosent? Altså 160 milliarder? Det minste vi kan be om, er et svar.

Jeg mener vi burde legge ned det militære forsvaret, og legge alle pengene i potten for sivilforsvar. Det ville gitt oss mer trygghet, og vært ufattelig mye billigere. Sørg for at folk veit hvor bomberommene er, og ikke minst – bygg dem der de ikke fins. Bevilg mer penger til kystvakta, gjerne også til overvåkingsfly. Men ikke til bombefly!

I Einar Gerhardsens ungdom var han – i likhet med alle kommunister, sosialister og sosialdemokrater – tilhenger av «det brukne gevær». Arbeidere over hele verden skulle ikke krige mot hverandre. De skulle knytte solidariske vennskapsbånd, på tvers av landegrensene. Det er på tide at den norske venstresida slutter seg til denne tradisjonen. Ned med våpnene!" skriver Arild Rønsen blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer." Hva mener du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

 

Valgt av oligarker

Valgt av oligarker

Dag Seierstad skriver om den gang det ikke var noe betenkelig for amerikanere å påvirke valg i andre land.

"Donald Trump ser ut til å tro at Vladimir Putin aldri har prøvd å påvirke valgresultatet i USA. Men i 1996 var det begeistring i en del amerikanske medier over at amerikanere hadde vunnet presidentvalget for Boris Jeltsin. Men det er sjølsagt noe helt annet – sjøl om det viste seg at det ikke var sant.

Så seint som i februar ga opinionsmålinger Jeltsin seks prosent – med fem andre presidentkandidater foran i sporet.  Zjuganov lå øverst med 20 prosent. Panikken bredte seg både i Kreml og lengre vest: hvordan unngå at kommunisten Zjuganov ble Russlands neste president?

Aller viktigst ble støtten fra IMF – visstnok etter et amerikansk initiativ. I februar 1996 ble Russland gitt et lån på 10,2 milliarder dollar. De siste ukene før valget fikk millioner av lønnstakere og pensjonister utbetalt det de hadde krav på etter måneder uten lønn og pensjon.

Fra flere hold ble det kritisert at lånet fra IMF ble brukt på denne måten. Fra IMF ble det svart at å bruke penger på sosiale formål ikke bare var akseptabelt, men ønskelig. Det viktigste målet for kampanjen til oligarkene var å knuse Zjuganov. Det skjedde ved å fortelle velgerne at Zjuganov ville ha Gulag-samfunnet tilbake. Det skryter da også rådgiverne fra USA om at de anbefalte.  Men det hadde vært hovedbudskapet i alle valgkampene til Jeltsin fra så langt tilbake som i 1989.

3. juli 1996 stemte 40 millioner på Jeltsin og 30 millioner på Zjuganov. I prosent var forskjellen 54 mot 41. Seks prosent stemte blankt. De velgerne ville ikke ha noen av dem," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Fem på tolv

Fem på tolv

Ingeborg Breines holdt appell ved en markering mot militarisering forleden dag. Hun sa blant annet:

"Vi er her fordi vi vil ha en skikkelig debatt om hva som er sikkerhet, hva som gjør oss trygge i dag. Vi vil ha matsikkerhet – ren luft og rent vann som er trygt for oss, for våre barn og barnebarn – og for alle. Vi vil styrke FN og legge ned NATO. Militæret kan verken løse klima- eller miljøkrisen, derimot er det den aller største forurenser. Militæret kan ikke få bort atomtrusselen eller løse konfliktene som oppstår ved stadig større ulikheter. Derfor vil vi flytte ressurser fra militært forsvar til reelt forsvar av menneskeheten og vår unike planet.

Vi er her fordi vi skulle ønske at Norge som et rikt lite land ville gå foran og vise hva et land som baserer seg på fredskultur og dialog kan få til. Vi kan bidra til å skape skjønnhet, mening og glede. Fornøyde, kreative folk begår ikke vold og  lager ikke krig," sa hun blant annet.

Les hele hennes appell under "les mer."

Israelske poteter - med blodsmak

Israelske poteter - med blodsmak

Det er grunn til å bruke forbrukermakten til å tenke igjennom hva du handler.

For egen del ser jeg etter opprinnelsesland til varene. For meg er det naturlig å unngå varer fra Israel, og særlig der de er produsert på okkupert palestinsk jord.

I butikkene er det nå mye israelske poteter. I det hele tatt: Frukt og grønnsakavdelingene i matvarebutikkene har et sterkt innslag av israelske varer i disse dager.

Det kan godt være at man ikke helt kan komme unna israelske produkter, f.eks. innenfor datautstyr, men dess større grunn er det å innta en solidarisk holdning der valget er enkelt. Det finnes gode alternativer i matbutikkenes frukt- og grønthyller.

Det kan også godt være at noen palestinere får seg jobb i israelsk-eid næringsliv i de okkuperte områder, på samme måte som nordmenn skaffet seg arbeid ved å jobbe for tysk-kontrollerte bedrifter i det daværende okkuperte Norge. Men det er et meget bredt sivilsamfunn av israelske og palestinske organisasjoner som ber oss om boikott. Og om jeg ikke klarer å gjøre dette fullt ut, er et solidarisk bidrag på veien bedre enn å gi blanke blaffen. For å ta mitt dagligliv: Selv om jeg ikke klarer å leve hundre prosent sunt i matveien, er ikke alternativet å være gjennomført usunn.

Boikott av det daværende Apartheid-regimet i Sør-Afrika var en viktig grunn til at Nelson Mandela og hans folk seiret.

Og israelske myndigheter er livredde for boikott, fordi den virker. Den israelske nasjonalforsamlingen har vedtatt en lov som forbyr innreise for folk som støtter en boikott av Israel eller bosetningene på okkupert land.

Lik og spre dette budskapet.