Internasjonal politikk

Amerikanske bombefly på Ørlandet: Sender signal som mest berre har eit offensivt tilsnitt

Amerikanske bombefly på Ørlandet: Sender signal som mest berre har eit offensivt tilsnitt

At amerikanske bombefly plasseres på Ørlandet skaper rimeligvis debatt, som f.eks. en uttalelse fra SVs landsstyre under overskriften "Nei til amerikanske bombefly på norsk jord."  

Her derfor en ytring fra Tor Ivar Strømmen, PhD-stipendiat ved Sjøkrigsskolen.  

Han konkluderer slik:   

"Ein må altså vere varsam med å tolke ein kvar alliert aktivitet i Noreg, eller alliert kapasitet i Noreg, som ei støtte til Noreg. Denne deployeringa (B1B) er eit døme på ei deployering som primært er viktig for USA og mindre grad for oss, dvs. med mindre me har endra strategi til eksplisitt avskrekking gjennom straff framfor avskrekking gjennom nekting. Det er altså ikkje flya i seg sjølv som er eit problem, men dei signal me sender gjennom å øve på operasjonar som mest berre har eit offensivt tilsnitt. Operasjonar som i tillegg understrekar Russland si største frykt frå Noreg – nemleg at Noreg kan eller vil vere eit amerikansk oppmarsjområde for angrep mot Russland (eller rettare deira strategiske tyngdepunkt – evna til å utslette USA)"   

Les hele hans tekst under "les mer."

Uthuling av norsk basepolitikk

Uthuling av norsk basepolitikk

"22. februar landet de amerikanske strategiske bombeflyene B-1B Lander på Ørland flystasjon. Det er første gang i nyere tid at amerikanske bombefly utplasseres ved en norsk flybase.

Dette føyer seg inn i en tiltagende opprustning av nordområdene.Det strider mot tanken om at lavspenning er nødvendig for å balansere Norges rolle som USA-alliert og god nabo med Russland. “Sett med russiske øyne er derfor de amerikanske bombeflyene, i likhet med de amerikanske ubåtene, de amerikanske maritime patruljeflyene, marinesoldatene og flåtestyrkene i Barentshavet, en nasjonal sikkerhetsrisiko”, skriver Tormod Heier i et innlegg i Forsvarets Forum

Hensikten med norsk basepolitikk og de selvpålagte restriksjonene er å dempe spenningen i nordområdene, men som tidligere Arbeiderparti-politiker Torbjørn Berntsen og flere kommentatorer har påpekt, representerer den tiltagende amerikanske militære tilstedeværelsen en uthuling av norsk basepolitikk. 

Forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H) hevder stadig at norsk basepolitikk ligger fast, og at all amerikansk aktivitet i Norge også i fremtiden vil finne sted innenfor denne rammen. Men når debatten og beslutningene tas foregår bak lukkede dører er det vanskelig å ha tillit til regjeringens vilje og evne til å overholde dette prinsippet.

Denne uthulingen av basepolitikken kan ikke forbigås i stillhet," skriver Nei til atomvåpen.

Demokratisk blindsone?

Demokratisk blindsone?

"Hvorfor må Stortinget informeres bak lukkede dører når amerikanske bombefly skal øve med det norske luftforsvaret på Ørlandet? Hvorfor er de åpne trusselvurderingene fra etterretningstjenesten så blottet for analyse? Og hvorfor ender leserne av Forsvarsdepartementets langtidsplan for Forsvaret opp med flere spørsmål enn svar? For eksempel om hvorfor forsvaret av landet endres fra verneplikt og totalforsvar til bilaterale forsvarsavtaler med USA?

Eller hvorfor får vi mer og ikke mindre sikkerhet når antall amerikanske støttepunkter i norske lokalsamfunn øker?

I en av verdens høyest utdannede befolkninger er ikke dette nerdete spørsmål. Snarere er de uttrykk for en allmenn undring som viser at sikkerhets- og forsvarspolitikken ikke er som andre politikkområder. For akkurat dette området berører sikkerheten til hver og en av oss. Dermed er det paradoksalt at stadig mer av politikken her forsvinner inn bak lukkede dører samtidig som befolkningen eksponeres mer og mer for stormaktsrivalisering i nord," spør Tormod Heier, oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole, i Klassekampen.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Fredsstiftelsen støtter gode fredsprosjekter

Fredsstiftelsen støtter gode fredsprosjekter

Fredsstiftelsen kunngjør utdeling av midler for 2021.

Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land.

Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Fredsstiftelssen er opprettet med bakgrunn i Kari Enholm og Asta Wolds testamenter.

Det skal i 2021 deles ut til sammen 150.000 kroner etter søknad fra organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Utadrettet aktivitet som når et bredt miljø vil bli prioritert.

Søknader sendes innen 1. april til

Fredsstiftelsen, v/leder Ivar Johansen, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

EU: En modell for konkurranseevne som gjør livet hardere for de fattige?

EU: En modell for konkurranseevne som gjør livet hardere for de fattige?

"Europa er fortsatt den delen av verden som strever med å komme ut av den krisa som var på sitt verste mellom 2008 og 2013. I årsoversikten for 2019 sammenfatter EUs eget forskningsinstitutt (Eurofound) situasjonen slik:

• EU kan se tilbake på et tiår med kraftig økonomisk uro. Bank- og fiskalkrisa førte til den djupeste nedgangstida siden krisa på 1930-tallet. Store deler av Europa opplevde et tiår med høy arbeidsløshet og økende fattigdom.

• Sjøl om arbeidsløsheten er kommet ned på samme nivå som i 2016, har nedgangstida satt vonde spor etter seg, ikke minst når det gjelder langtidsarbeidsløsheten. Flere enn før 2007 jobber dessuten ufrivillig deltid, særlig i land med høy arbeidsløshet.

• Sett i forhold til kjernemålene til det europeiske integrasjonsprosjektet – økonomisk vekst og bedre levekår for alle – framstår de ti åra etter 2007 som et tapt tiår.

• Europa er plaga av ulike former for politisk ekstremisme, og euro-skeptiske holdninger er fortsatt utbredt.

Forskning i land etter land har vist at markedsliberalismen til EU fremmer privatisering, svekker standarder i arbeidslivet, øker sosiale forskjeller og utvikler nye former for fattigdom. Tragisk nok er alt dette spikra fast av en EU-traktat som bare kan endres hvis alle de 27 EU-regjeringene er enige om det," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Barna i Moria tåler ikke mer - julehilsen til regjeringen fra 94 av landets ordførere

Barna i Moria tåler ikke mer - julehilsen til regjeringen fra 94 av landets ordførere

"Mandag kveld ble en tre år gammel jente funnet bevisstløs og voldtatt i gjørmen i Moria-leiren i Hellas. Hun behandles nå på det lokale sykehuset i Mytilini. Dette er bare toppen av den humanitære katastrofen som har utspilt seg på de greske øyene siden 2015.  

2847 barn sitter fortsatt fast i nye Moria på Lesvos, leiren som ble hastebygget etter brannen i den gamle leiren. Ingen av de 50 som regjeringen vedtok at de skulle hente er kommet til Norge.  

Som ordførere har vi et ansvar å forvalte politikk som gjenspeiler vår lokalbefolkning sine interesser og holdninger. Vi har fått tydelige tilbakemeldinger fra oppsiktsvekkende mange nordmenn om misnøye mot regjeringens håndtering, eller rettere sagt manglende håndtering, av flyktningsituasjonen i Hellas. Når regjeringen ikke lytter til folket, er det vår rolle som ordførere å tvinge frem folkets mening og kreve at de blir hørt. Hvis Stortinget og regjeringen uhindret skal styre politisk uten å ta pulsen på befolkningen, risikerer vi at demokratiet svekkes.  

Vi har fortsatt ikke fått et ordentlig svar på hvorfor vi ikke kan ta imot kommunenes ønskede antall flyktninger. 128 kommuner har sendt klar beskjed om at vi kan ta imot langt flere enn de 50 som er foreslått av regjeringen.  

Norge har selv anerkjent sitt ansvar for flyktningsituasjonen i Europa. Det er på tide å fortjene vår plass i FNs sikkerhetsråd og sikre at vi er med på å jobbe frem mot å nå FNs bærekraftsmål, ikke bremse utviklingen slik vi gjør i dag. Det gjør vi ved å anerkjenne den humanitære krisen i nye Moria, evakuere flyktningleirene på de greske øyene nå, og sikre at grunnleggende menneskerettigheter blir fulgt.   En humanitær krise må ikke bli del av et politisk spill. Vi har lange tradisjoner med å ufravikelig stå opp for barns rettigheter. Vinteren setter inn for fullt på Lesvos nå og barn kan ikke lenger bo bak piggtrådgjerdene i gjørmebadet Nye Moria. Mandag kveld fikk vi nok et bevis på dette.   Vi krever at Norge tar ansvar og evakuerer barna fra Moria nå."  

(Underskrevet av 94 ordførere. Se navn nedenfor)

Farlig vei, Ropstad

Farlig vei, Ropstad

Sarah Lilleberg Safavifard, bystyremedlem i Oslo for SV, skriver i Klassekampen:

"Norges barne- og familieminister forsvarer å prioritere kristne flyktninger fordi de er etter hans mening de mest sårbare menneskene på flukt. I Politisk kvarter ramser Ropstad opp tre ulike grupper han mener er de mest sårbare på flukt i Midtøsten; kristne, Ahmadiyya-muslimer og jesidier.

Å aktivt gå inn og kategorisere enkelte grupper som mer sårbare enn andre uten nok grunnlag bekymrer meg. Den virkelighetsfjerne tilnærmingen til en såpass kompleks og omfattende sak er kontraproduktivt og lite hensiktsmessig. Skal skjebnen til de som er drevet på flukt bestemmes av hva de tror på eller ikke? Har regjeringen altså kommet så langt at de skal starte å rangere flyktninger etter hvem som ligner dem selv mest? Det er farlig politikk.

Og skal det altså være tillatt at et regjeringsmedlem åpent skal rangere hvilken tro eller ikke-tro som kvalifiserer seg best til å komme til Norge, og som tilfeldigvis tilhører samme trosretning som Ropstad selv? I så fall er dette en veldig farlig vei å gå, for her legitimeres det at noens tro eller ikke-tro er verdt mer enn andres. Både Ropstad og regjeringen gjør det vanskelig å ikke feiltolke prioriteringen av kristne flyktninger som noe annet enn et forsøk på å minske inntaket av flyktninger med muslimsk trosbakgrunn. At ens personlige tro skal være avgjørende for om mennesker på flykt har behov for beskyttelse eller ei, er mildt sagt hårreisende.

Om det er noen flyktninger som skal kvalifiseres som de mest sårbare flyktningene, må det være barn på flukt. Og her er regjeringa tydelige på hva de mener. Enslige mindreårige asylsøkere skal ut av landet og Moria skal vi ikke hjelpe med mindre noen andre gjør det først!

Hva slags regjering er det vi har? Jeg vil ha en solidarisk flyktningpolitikk som ikke nører under fremmedfiendtlighet, og kriterier basert på tro eller ikke-tro. For når det er omtrent 70 millioner mennesker på flukt fra forfølgelse, vold og væpnet konflikt må vi finne gode og solidariske løsninger som ivaretar menneskerettighetene. Da vi trenger et godt internasjonalt samarbeid, og at de europeiske landene må gå sammen for å sikre en rettferdig fordeling – og ikke å rangere hvem som skal prioriteres ut ifra om de er kristne eller ikke. For det går rett og slett bare ikke."

Det fragmenterte forsvaret

Det fragmenterte forsvaret

Norske styrker sendes utenlands, mens vi får mer amerikansk tilstedeværelse på hjemmebane. Er det lurt , spør Torgeir Heier og Geir Ulfstein i Klassekampen.

"Norske interesser i utenriks- og sikkerhetspolitikken ligger først og fremst i nordområdene. Når myndighetene likevel velger å lage en permanent base i Jordan må dette forstås som en del av et bredere geopolitisk spill. Å bruke selve «kronjuvelen» i det norske forsvarets militære verktøykasse er, sett med regjeringens øyne, en god sikkerhetsinvestering.

Norske spesialstyrker i utlandet synliggjør en stadig sterkere trend i norsk sikkerhetspolitikk: å knytte seg tettere opp til det eneste landet i verden som kan gi landet troverdige sikkerhetsgarantier i nord. Dermed forsterkes en paradoksal utvikling. For jo mer norske styrker sendes ut av landet for å bistå amerikanske styrker i Midtøsten, desto mer fragmenterer den nasjonale forsvarsevnen på hjemmebane.

Samtidighetsproblematikken hjemme og i Jordan og andre steder, bidrar med dette til et overforbruk av en knapp forsvarsressurs. Følgelig må det kompenseres med mer amerikansk tilstedeværelse i norske nærområder. Ingen taper mer på dette enn Norge, som dermed må forholde seg til et stadig mer provosert Russland, samtidig som Norge selv sender betydelige mengder spesialstyrker, helikoptre, stridskjøretøyer og støttepersonell ut av landet," skriver de blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Frode Ersfjord: Vil Arbeiderpartiet beskytte Norge med atomvåpen?

Frode Ersfjord: Vil Arbeiderpartiet beskytte Norge med atomvåpen?

"I Norge har dagens regjering brukt mest tid på å dreie atomvåpendebatten inn som et spørsmål om Norges NATO-medlemskap. Selv om utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide har svart Stortinget at det ikke er noe juridiske hindringer for Norges signering av et atomvåpenforbud, fortsetter natomyten om at en signatur vil være politisk umulig for Norge.

Sistemann ut i den politiske ordleken, er Arbeiderpartiets programkomite. I utkastet til partiprogrammet for 2021 står det at "I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det politisk umulig for NATO-land som Norge å undertegne uten å redusere vår mulighet for innflytelse og beskyttelse."

Norges rolle i internasjonalt nedrustningarbeid har tidligere vært å lede an. Vi var med på oppstarten av Det humanitære initiativet, som førte til atomvåpenforbudet. Vi tok initiativer som var med på å gi verden forbud mot landminer og klasevåpen. Små stater kan spille en betydningsfull rolle dersom de tør.

Innledningen til neste års valgkamp trenger partier som fjerner seg fra tvetydigheter om hvor de står når det kommer til nedrustning av våpenet som kan ødelegge oss alle. Utenrikspolitikere som Anniken Huitfeldt i Arbeiderpartiet, bør ønske den utfordringen velkommen," skriver Frode Ersfjord blant annet.

Og han får svar fra Anniken Huitfeldt.

Les hele artikkelen nedenfor. Les også kommentar fra Cecilie Hellestveit, konflikt- og folkerettsforsker.

Assange er en varsler, ikke en krigsforbryter. Han burde fått Nobels fredspris

Assange er en varsler, og ikke en krigsforbryter. Han burde fått Nobels fredspris

Dette sa jeg da jeg på vegne av SV holdt en appell på Borgerinitiativet Don't Extradite Assange - Oslo sitt arrangementet foran Stortinget i går ettermiddag.

Jeg sa blant annet:

"Norsk forsvarsevne er avhengig av at folk flest har tillit til at det norske forsvaret tjener oss og ikke Trump-styrte USA. Da må vi tåle en forsvars- og sikkerhetspolitisk debatt med større tilfang av fakta.

Varslere som Julian Assange og nettstedet Wikileaks er her en viktig sikkerhetsventil.

SV mener Assange må få en beskyttelse som varsler. Det er klart feil å utlevere ham til USA, med fare for hans liv. Trump  har sagt dødsstraff er passende.

Det er påfallende hvor tause regjeringen og regjeringspartiene er. Forholdet til USA går foran helt grunnleggende prinsipper for å beskytte varslere. Som Norge hele tida har leflet med Israel i Vanunu-saken.

Nettsteder som Wikileaks, og personer som Snowden og Assange, styrker ytringsfriheten og vår mulighet til å føre en demokratisk og åpen debatt om forsvars og sikkerhetspolitikk. Den offentlige debatten og de politiske endringene som har fulgt i kjølvannet av avsløringene harbidratt til en fredeligere og bedre verden.

SV mener Assange er en varsler, og ikke en krigsforbryter. Han burde fått Nobels fredspris."

Les hele appellen nedenfor, under "les mer."

Den komplette galskap

Den komplette galskap

Man trenger ikke astronautsertifikat for å forstå hvilken krise vi er i, og at intet blir bedre ved militær kapprustning, skriver Fredrik Heffermehl.

"Når døden truer et enkelt menneske gjør vi jo all verden, hvorfor gjør vi intet når hele verden er dødstruet? Både i Katowice i Polen i 2018 og i Madrid 2019 har verdens nasjoner møttes for å få redusert utslipp, klimagasser som en dødelig trussel. Kom det noe forslag om store reduksjoner av militær produksjon og aktivitet? Knapt noe kunne ha bidratt mer til å nå målene i Paris-avtalen enn en rask nedskalering av militære styrker. Men alt militært er unntatt fra slike avtaler. I sluttfasen av arbeidet med denne boken høres endelig et og annet ymt om militæret som stedet å begynne. Men militærvesenet er vernet av et teflonbelegg, nesten alle avfinner seg med krig og fellesdød som et «fact of life».

Vi tar skarpt avstand fra tortur mot enkeltpersoner, hvorfor godtar vi så lett tortur av hele nasjoner? Det militære maktspillet er uverdig og ødeleggende, for alle. Også for gjerningsmennene som skal tjene sitt land med handlinger så groteske og kyniske at også de som overlever ødelegges. Flere av USAs soldater dør ved selvmord enn i strid. Krigsutgiftene ødelegger samfunnets evne til å ta vare på egne borgere, skape trygge og gode liv, ha godt helsestell, skoler og politi. Unge som ikke får en god start, kan få en dårlig slutt – sikkerhet det også," skriver Fredrik Heffermehl blant annet.

Les hele teksten nedenfor.