Kan militæret kreve å få disponere bilen min, med meg som sjåfør?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 23. september 2019 05:13

Den norske stat har akseptert at jeg av samvittighetsgrunner ikke kan avtjene militærtjeneste, og jeg har gjennomført 16 måneders sivil verneplikt. Men respekterer den samme Staten at dette selvsagt også må bety at de ikke kan kreve disposisjonsrett over bilen min? Jeg stiller selvsagt opp for landet mitt i en gitt situasjon med ikke-voldelige forsvarsformer, men jeg vil ikke være en del av krigsmakten. Og krigsministeren får respektere min samvittighet også når det gjelder hus, bil og annet jeg eier. Og jeg kan jo også risikere at de krever at jeg skal være sjåfør, til en krigsmakt de har akseptert at jeg av samvittighetsgrunner ikke kan delta i.

Ordningen er ikke ny, men Thomas Henden har minnet om problemstillingen: "Hvis man er militærnekter av overbevisningsgrunner, burde man vel ha en rett til å nekte å låne ut materiell hvis det virker sannsynlig at det skal brukes til angrep på en fiende som kan medføre tap av liv? Det er av interesse å vite om Forsvaret respekterer Folkeretten på dette punktet.

Enda verre høres det ut til, om Forsvaret mener de kan rekvirere, ikke bare sivile helikoptere, men tvinge sivile piloter til å være med i krigshandlinger, igjen da kanskje militærnektere. I prinsippet høres det da ut som de kan tvinge en bonde til å ikke bare låne ut en traktor til forflytning av materiell osv ute i felten, men i fall soldatene ikke kan kjøre denne selv, da også tvinge bonden til å kjøre denne, og dermed delta i militære operasjoner. Ditto for båter vs fiskere.  

Dette var nytt for meg, at det er kommet slike regler med begrunnelsen, at det er "for dyrt" for Forsvaret å selv stille med ressurser, dermed kan de tvinge sivile til å delta i krigshandlinger, i ytterste konsekvens.

De ovennevnte forhold gjelder også om man som meg, er fritatt pga medisinske forhold, (jeg ville ha nektet, om jeg ikke ble fritatt pga medisinske forhold), og til sammen vil det da gjelde nokså mange mennesker, at det da må bryte med Folkeretten om ikke minimum de som er militærnektere eller fritatt pga medisinske forhold, kan avstå fra å delta i, eller bidra materielt til krigshandlinger, direkte eller indirekte?" skriver Thomas Henden.

Vi vil ha folkevalgte som bryr seg om folkeretten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 01. august 2019 05:48

Den 9. september er det kommunestyre - og fylkestingsvalg i Norge. Palestinakomiteen anbefaler alle Palestinavenner å bruke anledningen til  å stemme på politikere som støtter Palestina.

Mange tenker sikkert at det ikke spiller så stor rolle for Palestina-saken hvem som styrer kommunene og fylkeskommunene våre. Men det gjør det! Ikke minst med tanke på å få gjennom kommunale vedtak om å avstå fra innkjøp av israelske varer produsert på okkupert palestinsk jord. Her det stort potensial.

Her er spørsmål som Palestina-venner bør utfordre kommende politikere på i media, sosiale medier, debattmøter, stands og hvor det måtte være.

•  Vil du eller ditt parti fremme et forslag om at kommunen avstår fra innkjøp av israelske varer og tjenester som er produsert på palestinsk jord i neste periode hvis dere blir valgt inn?

• Dersom det blir fremmet et forslag om at kommunen avstår fra innkjøp av israelske varer og tjenester som er produsert på palestinsk jord i neste periode, vil du og ditt parti stemme for dette?

• Vil du og ditt parti jobbe for at kommunen skal stille etiske krav, ikke bare til leveransene, men også til leverandørene og deres underleverandører, om at alle ledd garanterer at de ikke bidrar til brudd på folkeretten?

• Mener du og ditt parti at palestinernes oppfordring til boikott, desinvesteringer og sanksjoner av Israel (BDS) er et riktig virkemiddel å bruke overfor Israel for å få slutt på okkupasjon og folkerettsbrudd?

• Vil du og ditt parti jobbe for at Statens pensjonsfond utland trekker ut investeringer fra selskaper og virksomheter som profitterer på folkerettsstridige bosettinger etablert på okkupert palestinsk område?

Palestinerne trenger din solidaritet.

Sanksjoner eller krig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 22. juli 2019 05:14

"De siste ukene har konflikten mellom USA og Iran økt faren for storkrig i Midtøsten. Bryter den ut, kan den årelange krigen mot Irak bli stående som en bagatell i sammenlikning.

Det er ingen sak for USA å knuse flyvåpenet, marinen og stridsvognene til Iran i løpet av kort tid. Men når det er gjort, viser erfaringene fra Afghanistan og Irak at «krigen mot terror» mellom USA og Iran bare så vidt har starta. Iran kan som Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Mali og det nye, store Dødehavet mellom Afrika og Europa ende som et stikkord for stadig mer dramatiske konflikter mellom fattige islamske samfunn og rike samfunn i Nord-Amerika og Europa," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hans analyse nedenfor.

Oslo kommune er ikke skatteparadisfri, men det kan den bli!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 14. juli 2019 05:14

«Panama Papers» og tilsvarende skandaler viste tydelig at skatteparadis er globalt problem som rammer oss alle. Vanlige lønnstakere slipper ikke unna skatten, men internasjonale selskaper kan sluse penger ut av landet og inn i skatteparadis.

De kommersielle selskapene som driver sykehjem, barnehager, søppeltømming og kollektivtransport i norske kommuner er ofte store internasjonale konsern med tilknytning til skatteparadis. Skatteparadis handler om ikke bare om lav skatt, mens også om hemmelighold. Derfor er det vanskelig å vite i hvor stort omfang skatteunndragelser gjennom skatteparadis faktisk foregår. Avsløringer har likevel vist at det foregår, og forskning viser at det sannsynligvis er et stort omfang. Det vi sitter igjen med er at våre skattepenger, som skulle gått til offentlige tjenester, forsvinner til skatteparadis.

Det er lett å tenke at dette er et internasjonalt problem som må løses på internasjonalt plan, men det ingen grunn til at ikke dette arbeidet kan starte nedenfra. Grepet våre lokalpolitikere kan ta mot skatteparadis er lett å forstå: kommunen kan kreve åpenhet fra sine leverandører om hvor og hvordan de betaler skatt.

Regjeringspartiene stemte ned et forslag om såkalt «utvidet land-for-land-rapportering» i desember 2018. Altså er ikke bedrifter i Norge pålagt å fortelle hvor og hvordan de betaler skatt. Det er derimot ikke noe i veien for at lokalpolitikere innfører dette som et krav i sine anbudsrunder. Da utelukker de i stor grad uærlige selskaper som sluser pengene ut av landet på hemmelig vis.

Pengene i Oslos kommunekasse skal ikke havne på Guernsey eller Cayman-øyene. Bystyreflertallet etter høstens valg bør derfor gjøre som Attac Norge oppfordrer til: Vedta at Oslo skal være skatteparadisfri!

Vare eller tjeneste?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 23. juni 2019 05:28

Må bygging og drift av vannkraftverk følge reglene til EUs tjenestedirektiv, spør Dag Seierstad.

"Etter mange år med juridiske dragkamper fastslo Efta-domstolen i juni 2007 at forskjellsbehandling av offentlige og private vannkrafteiere var i strid med EØS-reglene. Men samtidig erkjente Efta-domstolen at EU ikke har noe forbud mot at det offentlige eier alle produksjonsmidlene i en næring.

Dette ble ei overraskende gavepakke til den rødgrønne regjeringa. Allerede i august 2007 vedtok den en provisorisk anordning om at private eiere ikke lenger ville få konsesjon på å bygge eller kjøpe vannkraftverk. Et altfor stort unntak ble gjort for såkalte småkraftverk.

I tillegg ble det vedtatt:

• at vannfall som er hjemfalt til staten ikke lenger vil kunne selges tilbake til gamle eller nye private eiere

• at vannfall som er hjemfalt til staten – inntil videre – ikke skal kunne leies ut til private selskap,

• at private ikke lenger kan kjøpe mer enn en tredel av offentlig eide kraftverk.

Nedbetalte kraftverk produserte i 2006 strøm til en kostpris på tre øre per kilowattime. Gjennomsnittlig spotpris var på 40 øre. Norske vannkraftverk var regulære pengemaskiner som ga eierne enorme inntekter. Det gjør de fortsatt.

Det er ingen grunn til å la private eiere stikke av gårde med en så enorm profitt når pengene kunne brukes på viktige samfunnsformål i kommuner og fylkeskommuner," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Britisk avmakt på jobben

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 09. juni 2019 05:58

Når kommunebudsjettene halveres, opplever også middelklassen at samfunnet blir mer fiendtlig, skriver Dag Seierstad.

"Mens beslutningskaoset i det britiske Underhuset lammer all fornuftig brexit-debatt, dokumenterer tenketanker og forskningsmiljøer det katastrofale kaoset i det britiske arbeidslivet. Mye ser tilsynelatende bra ut. Sysselsettinga øker, og regjeringen roser seg av at arbeidsløsheten er lavere enn på 43 år. Men reallønna er lavere enn den var i 2008 og avmakten på arbeidsplassene er større.

Flere er i jobb, men stadig flere er i det som kalles «atypisk arbeid». Det er alt arbeid som ikke er fast arbeid på heltid. Stadig flere er i dag i dårlig betalt atypisk arbeid, i deltidsarbeid, som midlertidig ansatte, som utleide fra bemanningsbyrå, som ansatt på nulltimeskontrakter og som sjølsysselsatte uten rettigheter verken på jobben eller i forhold til velferdsordningene;" skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Flyktningekrisen: Norske mottak står tomme

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 07. juni 2019 05:02

Flyktningeleire i Hellas: Proppfylle

Flyktningemottak i Norge: I praksis; tomt

Flyktningleiren Moria på Lesbos er lagt til et gammelt fengsel og er bygget for å kunne håndtere mellom 2500 og 3000 mennesker. Likevel huser den beryktede flyktningleiren tidvis over tre ganger så mange. Moria sliter med overbefolkning, uhygieniske forhold og en desperasjon som har ført til både selvskading og selvmord.

På Samos er det enda verre. Leiren på denne vakre øya er bygget for 400 flyktninger. Det uoffisielle tallet er nå over 6.000 og 1/3 av disse er barn.

FNs høykommissær for flyktninger og Human Rights Watch har kalt situasjonen for en humanitær katastrofe. Unge tar livet av seg på grunn av forholdene i leirene. Mødre og fedre blir alvorlig psykisk syke. Torturofre og andre får ikke helsehjelp. Barna får ikke skolegang. Enkelte familier har levd der i årevis.

Flyktningehjelpens Jan Egeland utfordrer regjeringen til å gjøre mer, og øke antallet flyktninger fra FN fra 3.000 til 5.000 i inneværende år. – Asyltallene er så lave i år, at det totale antallet flyktninger og asylsøkere vi tar imot i 2019 vil lande på under halvparten av det vi har tatt imot i snitt de siste tiårene. Det betyr at Norge kan gjøre mer, sier Egeland.

KS og norske kommuner har appellert til regjeringen til å ta i mot flere flyktninger og asylsøkere. Mottaksapparatet er tilstede, men regjeringen toer sine hender. Regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti lar Fremskrittspartiet hindre at Norge fører en human og anstendig flyktninge- og  asylpolitikk.

Mottakssenteret i Råde i Østfold har sengekapasitet til å kunne huse 1.000 flyktninger, og kan ta i mot 350 pr. dag. Men sjefen for mottakssenteret forteller meg at hittil i år har de kun tatt i mot 800 flyktninger. I snitt 5 – fem – pr. dag.

Dette er uanstendig. Tusener av flyktninger lever under uverdige forhold i flyktningeleire i Hellas og Italia, mens vi sitter her på vår grønne gren med praktisk talt tomme mottak. Norge bør snarest melde at vi selvsagt solidarisk kan ta imot minst 1.000 flyktninger fra leirene i Hellas og Italia.

Les SVs syn under "les mer"

Israelsk slektsgranskning: Styr unna!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 04. juni 2019 05:31

Jeg har gått på trynet igjen med mitt ønske om å unngå å kjøpe produkter fra Israel, selskaper som bidrar til å opprettholde den israelske krigsøkonomi. Denne gang var det produktet MyHeritage.

MyHeritage tilbyr online programvareplattformer for slektsgransking og familiehistorie. Brukerne kan lage slektstrær og søke etter slektninger i databaser med over 6 milliarder historiske dokumenter. Produktet er desidert dominerende på sitt felt. De har over 98 millioner brukere, og er tilgjengelig på 42 språk.

Men så er det slik at MyHeritage er et privateid, israelsk selskap med hovedkvarter nær Tel Aviv i Israel. De har rundt 420 ansatte. Grunnlegger og administrerende direktør er israeleren Gilad Japhet. Selskapet var hovedsponsor for Melodi Grand Prix-sendingene fra Israel tidligere i år.

Og som Wenche Blomberg minner meg på: "Ikke bare det: Det er utviklet høy kompetanse i Israel på slektskartlegging. Fra mellomkrigstida av begynte de en systematisk registrering av palestinske familier og satt etterhvert med total oversikt over enhver slektsforbindelse og nabolagsforhold. Dette var helt uvurderlig strategisk etterretningsinformasjon under Nakba og tida som fulgte."

Styr unna, og velg andre alternativer.

Fredsstiftelsen: Kr. 150.000 i overrisling til fredsarbeid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 30. mai 2019 05:20

Fredsstiftelsen fikk inn hele 24 gode søknader for 2019, og det ble søkt om totalt kr. 839.00.

Her var det mye bra, som det er håp om kan bli realisert.

Her blir det fokus på temaer som militærnektingens historie, etterretningstjenesten, fredsprisen og Nobels testament, fredskultur, NATO, atomvåpen, militarisme, antikrig, base- og atompolitikk og mye mer.

Totalt blir det utdelt 150.000 kroner til viktige fredstiltak. På link til høyre kan du lese hvem som søkte og tildelingene.

Neste utdeling vil være 1. halvår neste år.

Kommuner og private kan aldri konkurrere på like vilkår

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 23. mai 2019 05:07

På vegne av KS tok jeg i Europapolitisk forum sist uke opp Hjelmengutvalgets innstilling. Forumet er en møteplass mellom departementene på politisk nivå (statssekretærnivå) og folkevalgte fra fylkeskommuner (fylkesordfører /-rådslederne som leder landsdelssamarbeidene), kommuner (via KS' hovedstyre) og Sametinget.

Regjeringen nedsatte en arbeidsgruppe, Hjelmengutvalget) for å vurdere konkurranseforholdene mellom private og offentlige aktører. Arbeidsgruppen skulle synligjøre hvilket handlingsrom norske myndigheter har etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte, herunder (i) hvilke tiltak er nødvendige etter EØS- avtalen, og (ii) hvilke tiltak som er ikke påkrevd, men ønskelige av hensyn til like konkurransevilkår, effektiv ressursbruk og andre relevante hensyn.

Markedsaktørprinsippet slik det er foreslått av Hjelmengutvalgets flertall, pålegger offentlige aktører å prise inn en forholdsmessig andel av investeringskostnaden, samt beregne en markedsmessig avkastning i virksomheten ved salg av slik restkapasitet.

Hva betyr så det? Jo det betyr at dersom kommunen ønsker å leie ut kulturhuset til ulike arrangementer (som da kan ha konkurranseflate mot private utleiere) eller åpne opp for publikumbading i svømmehallen (som kan ha konkurranseflate mot private hoteller), så må kommunen også prise inn en forholdsmessig andel av hva kulturhuset eller svømmehallen kostet å bygge, samt drift og vedlikehold. Det kan føre til veldig høye priser for publikum og dermed bortfall av etterspørsel. Hvis denne utleievirksomheten eller publikumsbadingen heller ikke gir avkastning, så skal det offentlige ikke få lov til å leie ut kulturhuset eller tilby publikumsbading. Det betyr at slik restkapasitet kan bli stående ubrukt noe som er lite samfunnsøkonomisk effektivt. Innbyggerne er heller ikke tjent med økte priser på svømmehaller og leie av kulturhus, eller med at tilbudet bortfaller.

Flere av forslagene fra flertallet i arbeidsgruppen innebærer at det i tilfelle innføres strengere regelverk i Norge enn det som er kreves etter EØS- avtalen. Det er altså ikke nødvendig av hensyn til EØS-avtalen, men i tilfelle en villet nasjonal politikk. Hvis forslagene blir gjennomført, vil det legge begrensninger på kommunenes tilbud til innbyggerne på noen områder. I tillegg vil det være samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Kommuner og private kan aldri konkurrere på like vilkår, det er rett og slett illusorisk, sa jeg blant annet i min orientering.

Les hele teksten nedenfor.