Barna i Moria tåler ikke mer - julehilsen til regjeringen fra 94 av landets ordførere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 21. desember 2020 12:20

"Mandag kveld ble en tre år gammel jente funnet bevisstløs og voldtatt i gjørmen i Moria-leiren i Hellas. Hun behandles nå på det lokale sykehuset i Mytilini. Dette er bare toppen av den humanitære katastrofen som har utspilt seg på de greske øyene siden 2015.  

2847 barn sitter fortsatt fast i nye Moria på Lesvos, leiren som ble hastebygget etter brannen i den gamle leiren. Ingen av de 50 som regjeringen vedtok at de skulle hente er kommet til Norge.  

Som ordførere har vi et ansvar å forvalte politikk som gjenspeiler vår lokalbefolkning sine interesser og holdninger. Vi har fått tydelige tilbakemeldinger fra oppsiktsvekkende mange nordmenn om misnøye mot regjeringens håndtering, eller rettere sagt manglende håndtering, av flyktningsituasjonen i Hellas. Når regjeringen ikke lytter til folket, er det vår rolle som ordførere å tvinge frem folkets mening og kreve at de blir hørt. Hvis Stortinget og regjeringen uhindret skal styre politisk uten å ta pulsen på befolkningen, risikerer vi at demokratiet svekkes.  

Vi har fortsatt ikke fått et ordentlig svar på hvorfor vi ikke kan ta imot kommunenes ønskede antall flyktninger. 128 kommuner har sendt klar beskjed om at vi kan ta imot langt flere enn de 50 som er foreslått av regjeringen.  

Norge har selv anerkjent sitt ansvar for flyktningsituasjonen i Europa. Det er på tide å fortjene vår plass i FNs sikkerhetsråd og sikre at vi er med på å jobbe frem mot å nå FNs bærekraftsmål, ikke bremse utviklingen slik vi gjør i dag. Det gjør vi ved å anerkjenne den humanitære krisen i nye Moria, evakuere flyktningleirene på de greske øyene nå, og sikre at grunnleggende menneskerettigheter blir fulgt.   En humanitær krise må ikke bli del av et politisk spill. Vi har lange tradisjoner med å ufravikelig stå opp for barns rettigheter. Vinteren setter inn for fullt på Lesvos nå og barn kan ikke lenger bo bak piggtrådgjerdene i gjørmebadet Nye Moria. Mandag kveld fikk vi nok et bevis på dette.   Vi krever at Norge tar ansvar og evakuerer barna fra Moria nå."  

(Underskrevet av 94 ordførere. Se navn nedenfor)

Farlig vei, Ropstad

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 06. desember 2020 11:25

Sarah Lilleberg Safavifard, bystyremedlem i Oslo for SV, skriver i Klassekampen:

"Norges barne- og familieminister forsvarer å prioritere kristne flyktninger fordi de er etter hans mening de mest sårbare menneskene på flukt. I Politisk kvarter ramser Ropstad opp tre ulike grupper han mener er de mest sårbare på flukt i Midtøsten; kristne, Ahmadiyya-muslimer og jesidier.

Å aktivt gå inn og kategorisere enkelte grupper som mer sårbare enn andre uten nok grunnlag bekymrer meg. Den virkelighetsfjerne tilnærmingen til en såpass kompleks og omfattende sak er kontraproduktivt og lite hensiktsmessig. Skal skjebnen til de som er drevet på flukt bestemmes av hva de tror på eller ikke? Har regjeringen altså kommet så langt at de skal starte å rangere flyktninger etter hvem som ligner dem selv mest? Det er farlig politikk.

Og skal det altså være tillatt at et regjeringsmedlem åpent skal rangere hvilken tro eller ikke-tro som kvalifiserer seg best til å komme til Norge, og som tilfeldigvis tilhører samme trosretning som Ropstad selv? I så fall er dette en veldig farlig vei å gå, for her legitimeres det at noens tro eller ikke-tro er verdt mer enn andres. Både Ropstad og regjeringen gjør det vanskelig å ikke feiltolke prioriteringen av kristne flyktninger som noe annet enn et forsøk på å minske inntaket av flyktninger med muslimsk trosbakgrunn. At ens personlige tro skal være avgjørende for om mennesker på flykt har behov for beskyttelse eller ei, er mildt sagt hårreisende.

Om det er noen flyktninger som skal kvalifiseres som de mest sårbare flyktningene, må det være barn på flukt. Og her er regjeringa tydelige på hva de mener. Enslige mindreårige asylsøkere skal ut av landet og Moria skal vi ikke hjelpe med mindre noen andre gjør det først!

Hva slags regjering er det vi har? Jeg vil ha en solidarisk flyktningpolitikk som ikke nører under fremmedfiendtlighet, og kriterier basert på tro eller ikke-tro. For når det er omtrent 70 millioner mennesker på flukt fra forfølgelse, vold og væpnet konflikt må vi finne gode og solidariske løsninger som ivaretar menneskerettighetene. Da vi trenger et godt internasjonalt samarbeid, og at de europeiske landene må gå sammen for å sikre en rettferdig fordeling – og ikke å rangere hvem som skal prioriteres ut ifra om de er kristne eller ikke. For det går rett og slett bare ikke."

Det fragmenterte forsvaret

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 17. oktober 2020 14:16

Norske styrker sendes utenlands, mens vi får mer amerikansk tilstedeværelse på hjemmebane. Er det lurt , spør Torgeir Heier og Geir Ulfstein i Klassekampen.

"Norske interesser i utenriks- og sikkerhetspolitikken ligger først og fremst i nordområdene. Når myndighetene likevel velger å lage en permanent base i Jordan må dette forstås som en del av et bredere geopolitisk spill. Å bruke selve «kronjuvelen» i det norske forsvarets militære verktøykasse er, sett med regjeringens øyne, en god sikkerhetsinvestering.

Norske spesialstyrker i utlandet synliggjør en stadig sterkere trend i norsk sikkerhetspolitikk: å knytte seg tettere opp til det eneste landet i verden som kan gi landet troverdige sikkerhetsgarantier i nord. Dermed forsterkes en paradoksal utvikling. For jo mer norske styrker sendes ut av landet for å bistå amerikanske styrker i Midtøsten, desto mer fragmenterer den nasjonale forsvarsevnen på hjemmebane.

Samtidighetsproblematikken hjemme og i Jordan og andre steder, bidrar med dette til et overforbruk av en knapp forsvarsressurs. Følgelig må det kompenseres med mer amerikansk tilstedeværelse i norske nærområder. Ingen taper mer på dette enn Norge, som dermed må forholde seg til et stadig mer provosert Russland, samtidig som Norge selv sender betydelige mengder spesialstyrker, helikoptre, stridskjøretøyer og støttepersonell ut av landet," skriver de blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Frode Ersfjord: Vil Arbeiderpartiet beskytte Norge med atomvåpen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 03. oktober 2020 05:25

"I Norge har dagens regjering brukt mest tid på å dreie atomvåpendebatten inn som et spørsmål om Norges NATO-medlemskap. Selv om utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide har svart Stortinget at det ikke er noe juridiske hindringer for Norges signering av et atomvåpenforbud, fortsetter natomyten om at en signatur vil være politisk umulig for Norge.

Sistemann ut i den politiske ordleken, er Arbeiderpartiets programkomite. I utkastet til partiprogrammet for 2021 står det at "I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det politisk umulig for NATO-land som Norge å undertegne uten å redusere vår mulighet for innflytelse og beskyttelse."

Norges rolle i internasjonalt nedrustningarbeid har tidligere vært å lede an. Vi var med på oppstarten av Det humanitære initiativet, som førte til atomvåpenforbudet. Vi tok initiativer som var med på å gi verden forbud mot landminer og klasevåpen. Små stater kan spille en betydningsfull rolle dersom de tør.

Innledningen til neste års valgkamp trenger partier som fjerner seg fra tvetydigheter om hvor de står når det kommer til nedrustning av våpenet som kan ødelegge oss alle. Utenrikspolitikere som Anniken Huitfeldt i Arbeiderpartiet, bør ønske den utfordringen velkommen," skriver Frode Ersfjord blant annet.

Og han får svar fra Anniken Huitfeldt.

Les hele artikkelen nedenfor. Les også kommentar fra Cecilie Hellestveit, konflikt- og folkerettsforsker.

Assange er en varsler, ikke en krigsforbryter. Han burde fått Nobels fredspris

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 29. september 2020 05:24

Dette sa jeg da jeg på vegne av SV holdt en appell på Borgerinitiativet Don't Extradite Assange - Oslo sitt arrangementet foran Stortinget i går ettermiddag.

Jeg sa blant annet:

"Norsk forsvarsevne er avhengig av at folk flest har tillit til at det norske forsvaret tjener oss og ikke Trump-styrte USA. Da må vi tåle en forsvars- og sikkerhetspolitisk debatt med større tilfang av fakta.

Varslere som Julian Assange og nettstedet Wikileaks er her en viktig sikkerhetsventil.

SV mener Assange må få en beskyttelse som varsler. Det er klart feil å utlevere ham til USA, med fare for hans liv. Trump  har sagt dødsstraff er passende.

Det er påfallende hvor tause regjeringen og regjeringspartiene er. Forholdet til USA går foran helt grunnleggende prinsipper for å beskytte varslere. Som Norge hele tida har leflet med Israel i Vanunu-saken.

Nettsteder som Wikileaks, og personer som Snowden og Assange, styrker ytringsfriheten og vår mulighet til å føre en demokratisk og åpen debatt om forsvars og sikkerhetspolitikk. Den offentlige debatten og de politiske endringene som har fulgt i kjølvannet av avsløringene harbidratt til en fredeligere og bedre verden.

SV mener Assange er en varsler, og ikke en krigsforbryter. Han burde fått Nobels fredspris."

Les hele appellen nedenfor, under "les mer."

Den komplette galskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 23. september 2020 05:10

Man trenger ikke astronautsertifikat for å forstå hvilken krise vi er i, og at intet blir bedre ved militær kapprustning, skriver Fredrik Heffermehl.

"Når døden truer et enkelt menneske gjør vi jo all verden, hvorfor gjør vi intet når hele verden er dødstruet? Både i Katowice i Polen i 2018 og i Madrid 2019 har verdens nasjoner møttes for å få redusert utslipp, klimagasser som en dødelig trussel. Kom det noe forslag om store reduksjoner av militær produksjon og aktivitet? Knapt noe kunne ha bidratt mer til å nå målene i Paris-avtalen enn en rask nedskalering av militære styrker. Men alt militært er unntatt fra slike avtaler. I sluttfasen av arbeidet med denne boken høres endelig et og annet ymt om militæret som stedet å begynne. Men militærvesenet er vernet av et teflonbelegg, nesten alle avfinner seg med krig og fellesdød som et «fact of life».

Vi tar skarpt avstand fra tortur mot enkeltpersoner, hvorfor godtar vi så lett tortur av hele nasjoner? Det militære maktspillet er uverdig og ødeleggende, for alle. Også for gjerningsmennene som skal tjene sitt land med handlinger så groteske og kyniske at også de som overlever ødelegges. Flere av USAs soldater dør ved selvmord enn i strid. Krigsutgiftene ødelegger samfunnets evne til å ta vare på egne borgere, skape trygge og gode liv, ha godt helsestell, skoler og politi. Unge som ikke får en god start, kan få en dårlig slutt – sikkerhet det også," skriver Fredrik Heffermehl blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

Igjen er Sivilforsvaret irrelevant i en nasjonal krise

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 29. juli 2020 05:10

Sivilforsvaret må reformeres eller legges ned, er utfordringen fra Hans Vold Husum, Erik Landet, Espen Skogen og Håvard Martinussen.

"Kriser er ikke lenger hva de var. Koronavåren viser det. Tiden da lemping av sandsekker løste kriser, er over. Krisene er ikke enkle, de krever ekspertise, og de kan neppe løses av en tilfeldig utvalgt gjeng menn (og noen damer) fra Folkeregisteret. Mens Forsvaret har tatt konsekvensen av at tidene har forandret seg, og blitt færre folk, men mer profesjonelt, står Sivilforsvaret igjen i 50-årenes tankegang.

Selve ideen om et sivilforsvar passer jo perfekt inn i alle beredskapsplaner vi måtte ha, om det er atomulykker, pandemier, kjemiske ulykker, skogbrann eller flom. Men sannheten er at brannmenn, sykepleiere, politi, gravemaskinførere, letemannskaper fra Røde Kors (og mange andre yrkesgrupper) rett og slett er mye mer effektive til å løse krisene for oss, uavhengige av hva krisene er.

Sivilforsvaret er en papirtiger, og beviset på det er at vi tiår etter tiår stort sett er irrelevante, spesielt alle vi som tjenestegjør i byer," skriver de fire.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Innlandet sier nei til varer fra folkerettsstridig okkupasjon

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 23. juni 2020 05:27

Fylkestinget for Innlandet fattet sist uke et klokt vedtak:

"Innlandet fylkeskommune skal gjennom sin anskaffelser støtte opp om internasjonale ordninger som tydelig merker produkter med opprinnelsesland.

Innlandet skal ikke kjøpe varer og tjenester som åpenbart kommer fra stater som okkuperer andre områder i strid med folkeretten."

Med dette tar fylkeskommunen i sin anskaffelsesstrategi et samfunnsansvar for etisk og rettferdig handel. Forslaget ble fremmet av SV og MDG og vedtatt med stemmene til SV, MDG, Rødt, AP og SP.

Fylkeskommunen skal også støtte opp under internasjonale ordninger som tydelig merker produkter med opprinnelsesland.

For noen måneder siden fattet fylkestinget i Trøndelag et tilsvarende vedtak: «Trøndelag fylkeskommune skal ikke kjøpe varer eller tjenester som er produsert i strid med folkeretten på okkuperte områder, eller direkte eller indirekte investere i selskaper og fond som bidrar til brudd på folkeretten. Aktuelle leverandører skal redegjøre for at de tilfredsstiller disse kravene». Forslaget ble vedtatt med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG, SV, Rødt, Venstre, samt en uavhengig representant – og prisverdig nok: KrFs eneste representant.

Min oppfordring: Folkevalgte bør ta tilsvarende initiativ til vedtak i kommuner og fylkeskommuner.

Fredsstiftelsen: 150.000 fredskroner er delt ut

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 05. mai 2020 05:58

150.000 kroner overrisler årlig gode fredsprosjekter, og nå er utdelingen for 2020 klar.

Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land. Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Og her kommer det viktige bøker om Forsvarets etterretningstjeneste, Johan Galtung-biografi, militærnektingens historie, Ap sitt forhold til militærvesen og boka "Stortinget og den lange krigen."

Fredskonsert, antikrigsutstilling, filmproduksjon, debattmøter, fredssymposium, Nei til atomvåpen-arbeid, aksjoner mot atomubåter og mye mer. 18 forskjellige tiltak har fått støtte.

Her skjer det mye spennende og godt arbeid.

Ingeborg Breines: Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 24. mars 2020 05:23

Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus, klima- og miljøkrise, atomtrussel eller andre farer som truer i en globalisert verden, skriver Ingeborg Breines blant annet.

"De fleste unge mennesker er glade i sitt land, vil gjerne gjøre sin plikt og forsvare landet om det trengs. Men nå haster det å finne ut hva som skal være situasjonen for de som ikke vil lære å drepe og heller ikke tror at den beste måten å forsvare landet på er ved militære midler. Hva skal vi gjøre med de som vil forsvare landet og verden på andre måter, med ”ånd” om man vil, og som leter etter hva som er deres ”våpen”?

Kan vi kanskje tenke oss, Forsvarsminister og Statsminister, at vi utvider vårt sikkerhetsbegrep og innfører samfunnstjeneste for alle hvor man kan velge sivil eller militær tjeneste? Bør vi ikke lære de unge at vennskap og samarbeid over nasjonale grenser er det beste forsvar? At organisert humanitær innsats mot nød og ekskludering hjemme og ute vil være nyttig for mange og gi vår ungdom en meningsfull nasjonal tjeneste? At det å trygge vår matsikkerhet og holde lufta, vannet, jorda og sjøen fri for giftstoffer, strålefare og annen forurensing er et imperativ i den globale klima- og miljøkrisa vi befinner oss i?

Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus, klima- og miljøkrise, atomtrussel eller andre farer som truer i en globalisert verden. Kanskje er en konvertering bort fra militærtjeneste til ulike former for krigsforebyggende, fredsfremmende, kreative, bærekraftige, omsorgs- og helsegivende tjenester enda mer nødvendig nå enn på veldig lenge? "skriver Ingeborg Breines blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.