Internasjonal politikk

Tormod Heier: En trøblete avtale

Tormod Heier: En trøblete avtale

I Oslo selges den militære tilleggsavtalen med USA som en sikkerhetspolitisk gevinst. Men er den det? spør Tormod Heier.

"Når avtalen stortingsbehandles til høsten, kan det derfor være greit å ha følgende spørsmål in mente: Vil avtalens ordlyd om «nært samarbeid og løpende konsultasjoner mellom norske og amerikanske myndigheter» fungere om krisa kommer til nordområdene? Vil amerikansk krisehåndtering i norsk-russiske grenseområder gjøres nennsomt, slik at spenningen ikke eskalerer og kommer ut av kontroll? (USA kan jo bare forlate området når krisa er over, mens Norge ligger fast.)

Med andre ord: Vil amerikanske og norske myndigheter alltid ha sammenfallende syn og interesser i måten krisa blir løst på? Og får i så fall norske myndigheter innsyn, kontroll og innflytelse på den praktiske utøvelsen av regelverket? For eksempel dersom norske områder blir utgangspunkt for amerikanske operasjoner ut i Barentshavet, noe som kanskje skyldes en krise med opphav et annet sted på kloden?

Dette er vanskelige spørsmål, men de er nødvendige. For det første fordi regjeringen mest sannsynlig må konsultere Stortinget om krisa oppstår og støttepunktene tas i bruk. Hvorvidt partigruppene på Stortinget har god nok situasjonsforståelse og god nok kunnskap til å sparre med regjeringen, er tvilsomt. Dermed blir det vanskelig å ta kloke og veloverveide valg med brei tverrpolitisk forankring," skriver Tormod Heier i Klassekampen.

Les hele hans artikkel nedenfor, under "les mer".

Jerusalem brenner! Sanksjoner Israel nå!

Det blir arrangert digitale markeringer over hele landet tirsdag 11. mai kl. 17.00. Vis solidaritet med det palestinske folket – bli med HER

I morges inntok israelske styrker Tempelhøyden og palestinere i hele byen blir møtt med arrestasjoner, tåregass, gummikuler og lydgranater. Ambulansene kommer ikke til, og i kveld var det planlagt en marsj hvor ekstreme sionister skulle gå gjennom Gamlebyen med israelske flagg i kveld, beskyttet av den israelske hæren.Jerusalem er ulovlig annektert av Israel, de vet at de provoserer ved å sende væpnede styrker mot folk som ber under Ramadan og ved å kaste folk ut av hjemmene sine. De kommer ikke til å stoppe av seg selv, men må møte press og sanksjoner som svar på den manglende respekten for internasjonal lov og menneskeverd. Nå må den norske regjeringen handle! 

Israelske myndigheters voldsbruk og demonstrasjoner de siste dagene har resultert i flere hundre skadde i Jerusalem. I kveld startet Israel å bombe Gaza, og ifølge siste nyhetsmelding fra nyhetsbyrået AP melder palestinske myndigheter om at minst 20 personer er bekreftet døde så langt. Minst tre av dem er barn. 

Vis din støtte til det palestinske folket med å lage en liten markering der du bor. Samle venner eller familie og lag din plakat med teksten: Jerusalem brenner! Sanksjoner Israel NÅ! Legg ut bildene på Instagram, Twitter, Facebook osv., og bruk hashtaggene #SaveSheikhJarrah, #JerusalemBrenner og #SanksjonerIsraelNå. Tagg gjerne @palestinakomiteeninorge og @fellesutvalgetforpalestina. 

Besøk arrangementet på Facebook for mer informasjon!

Fredsstiftelsen har fordelt årets tildeling

Fredsstiftelsen har fordelt årets tildeling

Det skjer mye spennende på fredsfronten, og nå har vi i Fredsstiftelsens fordelt kr. 150.000 på 16 gode prosjekter.

Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land. Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Fredsstiftelsens er opprettet med bakgrunn i Kari Enholms og Asta Wolds testamenter. 

Søknader og tildeling kan du lese på linken nedenfor.

Amerikanske bombefly på Ørlandet: Sender signal som mest berre har eit offensivt tilsnitt

Amerikanske bombefly på Ørlandet: Sender signal som mest berre har eit offensivt tilsnitt

At amerikanske bombefly plasseres på Ørlandet skaper rimeligvis debatt, som f.eks. en uttalelse fra SVs landsstyre under overskriften "Nei til amerikanske bombefly på norsk jord."  

Her derfor en ytring fra Tor Ivar Strømmen, PhD-stipendiat ved Sjøkrigsskolen.  

Han konkluderer slik:   

"Ein må altså vere varsam med å tolke ein kvar alliert aktivitet i Noreg, eller alliert kapasitet i Noreg, som ei støtte til Noreg. Denne deployeringa (B1B) er eit døme på ei deployering som primært er viktig for USA og mindre grad for oss, dvs. med mindre me har endra strategi til eksplisitt avskrekking gjennom straff framfor avskrekking gjennom nekting. Det er altså ikkje flya i seg sjølv som er eit problem, men dei signal me sender gjennom å øve på operasjonar som mest berre har eit offensivt tilsnitt. Operasjonar som i tillegg understrekar Russland si største frykt frå Noreg – nemleg at Noreg kan eller vil vere eit amerikansk oppmarsjområde for angrep mot Russland (eller rettare deira strategiske tyngdepunkt – evna til å utslette USA)"   

Les hele hans tekst under "les mer."

Uthuling av norsk basepolitikk

Uthuling av norsk basepolitikk

"22. februar landet de amerikanske strategiske bombeflyene B-1B Lander på Ørland flystasjon. Det er første gang i nyere tid at amerikanske bombefly utplasseres ved en norsk flybase.

Dette føyer seg inn i en tiltagende opprustning av nordområdene.Det strider mot tanken om at lavspenning er nødvendig for å balansere Norges rolle som USA-alliert og god nabo med Russland. “Sett med russiske øyne er derfor de amerikanske bombeflyene, i likhet med de amerikanske ubåtene, de amerikanske maritime patruljeflyene, marinesoldatene og flåtestyrkene i Barentshavet, en nasjonal sikkerhetsrisiko”, skriver Tormod Heier i et innlegg i Forsvarets Forum

Hensikten med norsk basepolitikk og de selvpålagte restriksjonene er å dempe spenningen i nordområdene, men som tidligere Arbeiderparti-politiker Torbjørn Berntsen og flere kommentatorer har påpekt, representerer den tiltagende amerikanske militære tilstedeværelsen en uthuling av norsk basepolitikk. 

Forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H) hevder stadig at norsk basepolitikk ligger fast, og at all amerikansk aktivitet i Norge også i fremtiden vil finne sted innenfor denne rammen. Men når debatten og beslutningene tas foregår bak lukkede dører er det vanskelig å ha tillit til regjeringens vilje og evne til å overholde dette prinsippet.

Denne uthulingen av basepolitikken kan ikke forbigås i stillhet," skriver Nei til atomvåpen.

Demokratisk blindsone?

Demokratisk blindsone?

"Hvorfor må Stortinget informeres bak lukkede dører når amerikanske bombefly skal øve med det norske luftforsvaret på Ørlandet? Hvorfor er de åpne trusselvurderingene fra etterretningstjenesten så blottet for analyse? Og hvorfor ender leserne av Forsvarsdepartementets langtidsplan for Forsvaret opp med flere spørsmål enn svar? For eksempel om hvorfor forsvaret av landet endres fra verneplikt og totalforsvar til bilaterale forsvarsavtaler med USA?

Eller hvorfor får vi mer og ikke mindre sikkerhet når antall amerikanske støttepunkter i norske lokalsamfunn øker?

I en av verdens høyest utdannede befolkninger er ikke dette nerdete spørsmål. Snarere er de uttrykk for en allmenn undring som viser at sikkerhets- og forsvarspolitikken ikke er som andre politikkområder. For akkurat dette området berører sikkerheten til hver og en av oss. Dermed er det paradoksalt at stadig mer av politikken her forsvinner inn bak lukkede dører samtidig som befolkningen eksponeres mer og mer for stormaktsrivalisering i nord," spør Tormod Heier, oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole, i Klassekampen.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Fredsstiftelsen støtter gode fredsprosjekter

Fredsstiftelsen støtter gode fredsprosjekter

Fredsstiftelsen kunngjør utdeling av midler for 2021.

Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land.

Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Fredsstiftelssen er opprettet med bakgrunn i Kari Enholm og Asta Wolds testamenter.

Det skal i 2021 deles ut til sammen 150.000 kroner etter søknad fra organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Utadrettet aktivitet som når et bredt miljø vil bli prioritert.

Søknader sendes innen 1. april til

Fredsstiftelsen, v/leder Ivar Johansen, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

EU: En modell for konkurranseevne som gjør livet hardere for de fattige?

EU: En modell for konkurranseevne som gjør livet hardere for de fattige?

"Europa er fortsatt den delen av verden som strever med å komme ut av den krisa som var på sitt verste mellom 2008 og 2013. I årsoversikten for 2019 sammenfatter EUs eget forskningsinstitutt (Eurofound) situasjonen slik:

• EU kan se tilbake på et tiår med kraftig økonomisk uro. Bank- og fiskalkrisa førte til den djupeste nedgangstida siden krisa på 1930-tallet. Store deler av Europa opplevde et tiår med høy arbeidsløshet og økende fattigdom.

• Sjøl om arbeidsløsheten er kommet ned på samme nivå som i 2016, har nedgangstida satt vonde spor etter seg, ikke minst når det gjelder langtidsarbeidsløsheten. Flere enn før 2007 jobber dessuten ufrivillig deltid, særlig i land med høy arbeidsløshet.

• Sett i forhold til kjernemålene til det europeiske integrasjonsprosjektet – økonomisk vekst og bedre levekår for alle – framstår de ti åra etter 2007 som et tapt tiår.

• Europa er plaga av ulike former for politisk ekstremisme, og euro-skeptiske holdninger er fortsatt utbredt.

Forskning i land etter land har vist at markedsliberalismen til EU fremmer privatisering, svekker standarder i arbeidslivet, øker sosiale forskjeller og utvikler nye former for fattigdom. Tragisk nok er alt dette spikra fast av en EU-traktat som bare kan endres hvis alle de 27 EU-regjeringene er enige om det," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Barna i Moria tåler ikke mer - julehilsen til regjeringen fra 94 av landets ordførere

Barna i Moria tåler ikke mer - julehilsen til regjeringen fra 94 av landets ordførere

"Mandag kveld ble en tre år gammel jente funnet bevisstløs og voldtatt i gjørmen i Moria-leiren i Hellas. Hun behandles nå på det lokale sykehuset i Mytilini. Dette er bare toppen av den humanitære katastrofen som har utspilt seg på de greske øyene siden 2015.  

2847 barn sitter fortsatt fast i nye Moria på Lesvos, leiren som ble hastebygget etter brannen i den gamle leiren. Ingen av de 50 som regjeringen vedtok at de skulle hente er kommet til Norge.  

Som ordførere har vi et ansvar å forvalte politikk som gjenspeiler vår lokalbefolkning sine interesser og holdninger. Vi har fått tydelige tilbakemeldinger fra oppsiktsvekkende mange nordmenn om misnøye mot regjeringens håndtering, eller rettere sagt manglende håndtering, av flyktningsituasjonen i Hellas. Når regjeringen ikke lytter til folket, er det vår rolle som ordførere å tvinge frem folkets mening og kreve at de blir hørt. Hvis Stortinget og regjeringen uhindret skal styre politisk uten å ta pulsen på befolkningen, risikerer vi at demokratiet svekkes.  

Vi har fortsatt ikke fått et ordentlig svar på hvorfor vi ikke kan ta imot kommunenes ønskede antall flyktninger. 128 kommuner har sendt klar beskjed om at vi kan ta imot langt flere enn de 50 som er foreslått av regjeringen.  

Norge har selv anerkjent sitt ansvar for flyktningsituasjonen i Europa. Det er på tide å fortjene vår plass i FNs sikkerhetsråd og sikre at vi er med på å jobbe frem mot å nå FNs bærekraftsmål, ikke bremse utviklingen slik vi gjør i dag. Det gjør vi ved å anerkjenne den humanitære krisen i nye Moria, evakuere flyktningleirene på de greske øyene nå, og sikre at grunnleggende menneskerettigheter blir fulgt.   En humanitær krise må ikke bli del av et politisk spill. Vi har lange tradisjoner med å ufravikelig stå opp for barns rettigheter. Vinteren setter inn for fullt på Lesvos nå og barn kan ikke lenger bo bak piggtrådgjerdene i gjørmebadet Nye Moria. Mandag kveld fikk vi nok et bevis på dette.   Vi krever at Norge tar ansvar og evakuerer barna fra Moria nå."  

(Underskrevet av 94 ordførere. Se navn nedenfor)

Farlig vei, Ropstad

Farlig vei, Ropstad

Sarah Lilleberg Safavifard, bystyremedlem i Oslo for SV, skriver i Klassekampen:

"Norges barne- og familieminister forsvarer å prioritere kristne flyktninger fordi de er etter hans mening de mest sårbare menneskene på flukt. I Politisk kvarter ramser Ropstad opp tre ulike grupper han mener er de mest sårbare på flukt i Midtøsten; kristne, Ahmadiyya-muslimer og jesidier.

Å aktivt gå inn og kategorisere enkelte grupper som mer sårbare enn andre uten nok grunnlag bekymrer meg. Den virkelighetsfjerne tilnærmingen til en såpass kompleks og omfattende sak er kontraproduktivt og lite hensiktsmessig. Skal skjebnen til de som er drevet på flukt bestemmes av hva de tror på eller ikke? Har regjeringen altså kommet så langt at de skal starte å rangere flyktninger etter hvem som ligner dem selv mest? Det er farlig politikk.

Og skal det altså være tillatt at et regjeringsmedlem åpent skal rangere hvilken tro eller ikke-tro som kvalifiserer seg best til å komme til Norge, og som tilfeldigvis tilhører samme trosretning som Ropstad selv? I så fall er dette en veldig farlig vei å gå, for her legitimeres det at noens tro eller ikke-tro er verdt mer enn andres. Både Ropstad og regjeringen gjør det vanskelig å ikke feiltolke prioriteringen av kristne flyktninger som noe annet enn et forsøk på å minske inntaket av flyktninger med muslimsk trosbakgrunn. At ens personlige tro skal være avgjørende for om mennesker på flykt har behov for beskyttelse eller ei, er mildt sagt hårreisende.

Om det er noen flyktninger som skal kvalifiseres som de mest sårbare flyktningene, må det være barn på flukt. Og her er regjeringa tydelige på hva de mener. Enslige mindreårige asylsøkere skal ut av landet og Moria skal vi ikke hjelpe med mindre noen andre gjør det først!

Hva slags regjering er det vi har? Jeg vil ha en solidarisk flyktningpolitikk som ikke nører under fremmedfiendtlighet, og kriterier basert på tro eller ikke-tro. For når det er omtrent 70 millioner mennesker på flukt fra forfølgelse, vold og væpnet konflikt må vi finne gode og solidariske løsninger som ivaretar menneskerettighetene. Da vi trenger et godt internasjonalt samarbeid, og at de europeiske landene må gå sammen for å sikre en rettferdig fordeling – og ikke å rangere hvem som skal prioriteres ut ifra om de er kristne eller ikke. For det går rett og slett bare ikke."

Det fragmenterte forsvaret

Det fragmenterte forsvaret

Norske styrker sendes utenlands, mens vi får mer amerikansk tilstedeværelse på hjemmebane. Er det lurt , spør Torgeir Heier og Geir Ulfstein i Klassekampen.

"Norske interesser i utenriks- og sikkerhetspolitikken ligger først og fremst i nordområdene. Når myndighetene likevel velger å lage en permanent base i Jordan må dette forstås som en del av et bredere geopolitisk spill. Å bruke selve «kronjuvelen» i det norske forsvarets militære verktøykasse er, sett med regjeringens øyne, en god sikkerhetsinvestering.

Norske spesialstyrker i utlandet synliggjør en stadig sterkere trend i norsk sikkerhetspolitikk: å knytte seg tettere opp til det eneste landet i verden som kan gi landet troverdige sikkerhetsgarantier i nord. Dermed forsterkes en paradoksal utvikling. For jo mer norske styrker sendes ut av landet for å bistå amerikanske styrker i Midtøsten, desto mer fragmenterer den nasjonale forsvarsevnen på hjemmebane.

Samtidighetsproblematikken hjemme og i Jordan og andre steder, bidrar med dette til et overforbruk av en knapp forsvarsressurs. Følgelig må det kompenseres med mer amerikansk tilstedeværelse i norske nærområder. Ingen taper mer på dette enn Norge, som dermed må forholde seg til et stadig mer provosert Russland, samtidig som Norge selv sender betydelige mengder spesialstyrker, helikoptre, stridskjøretøyer og støttepersonell ut av landet," skriver de blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."