Internasjonal politikk

Sanksjoner eller krig

Sanksjoner eller krig

"De siste ukene har konflikten mellom USA og Iran økt faren for storkrig i Midtøsten. Bryter den ut, kan den årelange krigen mot Irak bli stående som en bagatell i sammenlikning.

Det er ingen sak for USA å knuse flyvåpenet, marinen og stridsvognene til Iran i løpet av kort tid. Men når det er gjort, viser erfaringene fra Afghanistan og Irak at «krigen mot terror» mellom USA og Iran bare så vidt har starta. Iran kan som Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Mali og det nye, store Dødehavet mellom Afrika og Europa ende som et stikkord for stadig mer dramatiske konflikter mellom fattige islamske samfunn og rike samfunn i Nord-Amerika og Europa," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hans analyse nedenfor.

Oslo kommune er ikke skatteparadisfri, men det kan den bli!

Oslo kommune er ikke skatteparadisfri, men det kan den bli!

«Panama Papers» og tilsvarende skandaler viste tydelig at skatteparadis er globalt problem som rammer oss alle. Vanlige lønnstakere slipper ikke unna skatten, men internasjonale selskaper kan sluse penger ut av landet og inn i skatteparadis.

De kommersielle selskapene som driver sykehjem, barnehager, søppeltømming og kollektivtransport i norske kommuner er ofte store internasjonale konsern med tilknytning til skatteparadis. Skatteparadis handler om ikke bare om lav skatt, mens også om hemmelighold. Derfor er det vanskelig å vite i hvor stort omfang skatteunndragelser gjennom skatteparadis faktisk foregår. Avsløringer har likevel vist at det foregår, og forskning viser at det sannsynligvis er et stort omfang. Det vi sitter igjen med er at våre skattepenger, som skulle gått til offentlige tjenester, forsvinner til skatteparadis.

Det er lett å tenke at dette er et internasjonalt problem som må løses på internasjonalt plan, men det ingen grunn til at ikke dette arbeidet kan starte nedenfra. Grepet våre lokalpolitikere kan ta mot skatteparadis er lett å forstå: kommunen kan kreve åpenhet fra sine leverandører om hvor og hvordan de betaler skatt.

Regjeringspartiene stemte ned et forslag om såkalt «utvidet land-for-land-rapportering» i desember 2018. Altså er ikke bedrifter i Norge pålagt å fortelle hvor og hvordan de betaler skatt. Det er derimot ikke noe i veien for at lokalpolitikere innfører dette som et krav i sine anbudsrunder. Da utelukker de i stor grad uærlige selskaper som sluser pengene ut av landet på hemmelig vis.

Pengene i Oslos kommunekasse skal ikke havne på Guernsey eller Cayman-øyene. Bystyreflertallet etter høstens valg bør derfor gjøre som Attac Norge oppfordrer til: Vedta at Oslo skal være skatteparadisfri!

Vare eller tjeneste?

Vare eller tjeneste?

Må bygging og drift av vannkraftverk følge reglene til EUs tjenestedirektiv, spør Dag Seierstad.

"Etter mange år med juridiske dragkamper fastslo Efta-domstolen i juni 2007 at forskjellsbehandling av offentlige og private vannkrafteiere var i strid med EØS-reglene. Men samtidig erkjente Efta-domstolen at EU ikke har noe forbud mot at det offentlige eier alle produksjonsmidlene i en næring.

Dette ble ei overraskende gavepakke til den rødgrønne regjeringa. Allerede i august 2007 vedtok den en provisorisk anordning om at private eiere ikke lenger ville få konsesjon på å bygge eller kjøpe vannkraftverk. Et altfor stort unntak ble gjort for såkalte småkraftverk.

I tillegg ble det vedtatt:

• at vannfall som er hjemfalt til staten ikke lenger vil kunne selges tilbake til gamle eller nye private eiere

• at vannfall som er hjemfalt til staten – inntil videre – ikke skal kunne leies ut til private selskap,

• at private ikke lenger kan kjøpe mer enn en tredel av offentlig eide kraftverk.

Nedbetalte kraftverk produserte i 2006 strøm til en kostpris på tre øre per kilowattime. Gjennomsnittlig spotpris var på 40 øre. Norske vannkraftverk var regulære pengemaskiner som ga eierne enorme inntekter. Det gjør de fortsatt.

Det er ingen grunn til å la private eiere stikke av gårde med en så enorm profitt når pengene kunne brukes på viktige samfunnsformål i kommuner og fylkeskommuner," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Britisk avmakt på jobben

Britisk avmakt på jobben

Når kommunebudsjettene halveres, opplever også middelklassen at samfunnet blir mer fiendtlig, skriver Dag Seierstad.

"Mens beslutningskaoset i det britiske Underhuset lammer all fornuftig brexit-debatt, dokumenterer tenketanker og forskningsmiljøer det katastrofale kaoset i det britiske arbeidslivet. Mye ser tilsynelatende bra ut. Sysselsettinga øker, og regjeringen roser seg av at arbeidsløsheten er lavere enn på 43 år. Men reallønna er lavere enn den var i 2008 og avmakten på arbeidsplassene er større.

Flere er i jobb, men stadig flere er i det som kalles «atypisk arbeid». Det er alt arbeid som ikke er fast arbeid på heltid. Stadig flere er i dag i dårlig betalt atypisk arbeid, i deltidsarbeid, som midlertidig ansatte, som utleide fra bemanningsbyrå, som ansatt på nulltimeskontrakter og som sjølsysselsatte uten rettigheter verken på jobben eller i forhold til velferdsordningene;" skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Flyktningekrisen: Norske mottak står tomme

Flyktningekrisen: Norske mottak står tomme

Flyktningeleire i Hellas: Proppfylle

Flyktningemottak i Norge: I praksis; tomt

Flyktningleiren Moria på Lesbos er lagt til et gammelt fengsel og er bygget for å kunne håndtere mellom 2500 og 3000 mennesker. Likevel huser den beryktede flyktningleiren tidvis over tre ganger så mange. Moria sliter med overbefolkning, uhygieniske forhold og en desperasjon som har ført til både selvskading og selvmord.

På Samos er det enda verre. Leiren på denne vakre øya er bygget for 400 flyktninger. Det uoffisielle tallet er nå over 6.000 og 1/3 av disse er barn.

FNs høykommissær for flyktninger og Human Rights Watch har kalt situasjonen for en humanitær katastrofe. Unge tar livet av seg på grunn av forholdene i leirene. Mødre og fedre blir alvorlig psykisk syke. Torturofre og andre får ikke helsehjelp. Barna får ikke skolegang. Enkelte familier har levd der i årevis.

Flyktningehjelpens Jan Egeland utfordrer regjeringen til å gjøre mer, og øke antallet flyktninger fra FN fra 3.000 til 5.000 i inneværende år. – Asyltallene er så lave i år, at det totale antallet flyktninger og asylsøkere vi tar imot i 2019 vil lande på under halvparten av det vi har tatt imot i snitt de siste tiårene. Det betyr at Norge kan gjøre mer, sier Egeland.

KS og norske kommuner har appellert til regjeringen til å ta i mot flere flyktninger og asylsøkere. Mottaksapparatet er tilstede, men regjeringen toer sine hender. Regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti lar Fremskrittspartiet hindre at Norge fører en human og anstendig flyktninge- og  asylpolitikk.

Mottakssenteret i Råde i Østfold har sengekapasitet til å kunne huse 1.000 flyktninger, og kan ta i mot 350 pr. dag. Men sjefen for mottakssenteret forteller meg at hittil i år har de kun tatt i mot 800 flyktninger. I snitt 5 – fem – pr. dag.

Dette er uanstendig. Tusener av flyktninger lever under uverdige forhold i flyktningeleire i Hellas og Italia, mens vi sitter her på vår grønne gren med praktisk talt tomme mottak. Norge bør snarest melde at vi selvsagt solidarisk kan ta imot minst 1.000 flyktninger fra leirene i Hellas og Italia.

Les SVs syn under "les mer"

Israelsk slektsgranskning: Styr unna!

Israelsk slektsforskning: Styr unna!

Jeg har gått på trynet igjen med mitt ønske om å unngå å kjøpe produkter fra Israel, selskaper som bidrar til å opprettholde den israelske krigsøkonomi. Denne gang var det produktet MyHeritage.

MyHeritage tilbyr online programvareplattformer for slektsgransking og familiehistorie. Brukerne kan lage slektstrær og søke etter slektninger i databaser med over 6 milliarder historiske dokumenter. Produktet er desidert dominerende på sitt felt. De har over 98 millioner brukere, og er tilgjengelig på 42 språk.

Men så er det slik at MyHeritage er et privateid, israelsk selskap med hovedkvarter nær Tel Aviv i Israel. De har rundt 420 ansatte. Grunnlegger og administrerende direktør er israeleren Gilad Japhet. Selskapet var hovedsponsor for Melodi Grand Prix-sendingene fra Israel tidligere i år.

Og som Wenche Blomberg minner meg på: "Ikke bare det: Det er utviklet høy kompetanse i Israel på slektskartlegging. Fra mellomkrigstida av begynte de en systematisk registrering av palestinske familier og satt etterhvert med total oversikt over enhver slektsforbindelse og nabolagsforhold. Dette var helt uvurderlig strategisk etterretningsinformasjon under Nakba og tida som fulgte."

Styr unna, og velg andre alternativer.

Fredsstiftelsen: Kr. 150.000 i overrisling til fredsarbeid

Fredsstiftelsen: Kr. 150.000 i overrisling til fredsarbeid

Fredsstiftelsen fikk inn hele 24 gode søknader for 2019, og det ble søkt om totalt kr. 839.00.

Her var det mye bra, som det er håp om kan bli realisert.

Her blir det fokus på temaer som militærnektingens historie, etterretningstjenesten, fredsprisen og Nobels testament, fredskultur, NATO, atomvåpen, militarisme, antikrig, base- og atompolitikk og mye mer.

Totalt blir det utdelt 150.000 kroner til viktige fredstiltak. På link til høyre kan du lese hvem som søkte og tildelingene.

Neste utdeling vil være 1. halvår neste år.

Kommuner og private kan aldri konkurrere på like vilkår

Kommuner og private kan aldri konkurrere på like vilkår

På vegne av KS tok jeg i Europapolitisk forum sist uke opp Hjelmengutvalgets innstilling. Forumet er en møteplass mellom departementene på politisk nivå (statssekretærnivå) og folkevalgte fra fylkeskommuner (fylkesordfører /-rådslederne som leder landsdelssamarbeidene), kommuner (via KS' hovedstyre) og Sametinget.

Regjeringen nedsatte en arbeidsgruppe, Hjelmengutvalget) for å vurdere konkurranseforholdene mellom private og offentlige aktører. Arbeidsgruppen skulle synligjøre hvilket handlingsrom norske myndigheter har etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte, herunder (i) hvilke tiltak er nødvendige etter EØS- avtalen, og (ii) hvilke tiltak som er ikke påkrevd, men ønskelige av hensyn til like konkurransevilkår, effektiv ressursbruk og andre relevante hensyn.

Markedsaktørprinsippet slik det er foreslått av Hjelmengutvalgets flertall, pålegger offentlige aktører å prise inn en forholdsmessig andel av investeringskostnaden, samt beregne en markedsmessig avkastning i virksomheten ved salg av slik restkapasitet.

Hva betyr så det? Jo det betyr at dersom kommunen ønsker å leie ut kulturhuset til ulike arrangementer (som da kan ha konkurranseflate mot private utleiere) eller åpne opp for publikumbading i svømmehallen (som kan ha konkurranseflate mot private hoteller), så må kommunen også prise inn en forholdsmessig andel av hva kulturhuset eller svømmehallen kostet å bygge, samt drift og vedlikehold. Det kan føre til veldig høye priser for publikum og dermed bortfall av etterspørsel. Hvis denne utleievirksomheten eller publikumsbadingen heller ikke gir avkastning, så skal det offentlige ikke få lov til å leie ut kulturhuset eller tilby publikumsbading. Det betyr at slik restkapasitet kan bli stående ubrukt noe som er lite samfunnsøkonomisk effektivt. Innbyggerne er heller ikke tjent med økte priser på svømmehaller og leie av kulturhus, eller med at tilbudet bortfaller.

Flere av forslagene fra flertallet i arbeidsgruppen innebærer at det i tilfelle innføres strengere regelverk i Norge enn det som er kreves etter EØS- avtalen. Det er altså ikke nødvendig av hensyn til EØS-avtalen, men i tilfelle en villet nasjonal politikk. Hvis forslagene blir gjennomført, vil det legge begrensninger på kommunenes tilbud til innbyggerne på noen områder. I tillegg vil det være samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Kommuner og private kan aldri konkurrere på like vilkår, det er rett og slett illusorisk, sa jeg blant annet i min orientering.

Les hele teksten nedenfor.

Hold deg unna Keter-produkter

Hold deg unna Keter-produkter

Det går mot sommer og vi trekker ut på verandaer og hager. Og: vi handler inn utemøbler. Risikoen er da stor for at du handler utekasser , redskapsboder eller hagemøbler fra Keter.

Keter Plastic er verdensledende på plastprodukter  som putekasser, verktøykasser, skap, solsenger, oppbevaringsløsninger, redskapsboder, hagemøbler og leker. Keters produkter er populære i Norge og du finner de blant annet hos butikkjedene Coop, Plantasjen, Byggmakker og Jysk. Jeg var selv uoppmerksom og kjøpte et Keter-produkt.

Keter-gruppen har 18 produksjonsfabrikker og to distribusjonssentre i sju europeiske land, i tillegg til USA og Israel. Selskapet har rundt 3.000 ansatte, hvorav nærmere 1.400 av dem arbeider i Israel. Hovedkvarteret ligger i Herzliya, nord for Tel Aviv.

Det britiske oppkjøpsfondet BC Partners inngikk i 2016 en avtale med israeleren Sami Sagol, eier av Keter Plastics, om å kjøpe 80 prosent av aksjene i selskapet hans. Ett av de vanskeligste punktene i forhandlingene skal ha vært Sagols krav om at fabrikkene i Israel – med rundt 1.400 ansatte – ikke må nedlegges eller flyttes ut av landet.

Keter har – med god grunn – vært utsatt for internasjonale boikottaksjoner på grunn av to fabrikker i industrisonen Barkan, en israelsk bosetting på den okkuperte palestinske Vestbredden.

Hold deg unna!

Julian Assange skal ikke forsvinne inn i et mørkt hull i Trumps fangeleire

Julian Assange skal ikke forsvinne inn i et mørkt hull i Trumps fangeleire.

Mimir  Kristjánsson holdt appell utenfor den britiske ambassaden i Oslo i går.

«I en verden som vår, med så mye lidelse og elendighet hver eneste dag, er det vanskelig for hukommelsen å strekke til. For hver eneste forbrytelse mot menneskeheten som vi husker, er det minst hundre vi har glemt. La meg derfor minne dere om en slik forbrytelse mot menneskeheten, begått sommeren 2007:

En åpen plass i Bagdad. Fra sitt trygge helikopter plaffer amerikanske soldater ned en gruppe irakiske menn. Mellom tolv og 18 mennesker dør. Amerikanerne tror de dreper terrorister. Eller opprørere. De tar feil. De som dør er vanlige irakere. To av dem er til og med journalister, ansatt i nyhetsbyrået Reuters. Til tross for protester nekter amerikanerne å frigi filmopptakene fra helikopteret. De insisterer på at ingen forbrytelse er blitt begått.

Det er først da Wikileaks tre år seinere publiserer dem at verden blir kjent med disse mordene. Det er bare på grunn av Wikileaks jeg i dag er i stand til å stå her å minne dere på denne forbrytelsen, som også jeg hadde glemt fram til jeg nylig leste om den på ny i Klassekampen.

De som begår slike forbrytelser ønsker for alt i verden ikke at de skal avsløres. De ønsker å holde dem skjult. Julian Assange og Wikileaks har fra starten av vært en torn i øyet på de av verdens makthavere som har ønsket å feie sine overgrep og menneskerettsbrudd under teppet,» sa han blant annet i sin appell.

Les hele hans tekst nedenfor.

 

Tjuvegods på Vinmonopolet

Tjuvegods på Vinmonopolet

Hvorfor selger Vinmonopolet vin fra okkupert område? Er det ansvarsfraskrivelse for alle penga som er den nye oljen? spør journalist Håvard Melnæs i en kronikk i Aftenposten.

"For noen uker siden befant jeg meg nok en gang i Vinmonopolets filial i kjelleren på Steen & Strøm. Med tiden er jeg blitt en slags stamkunde. Jeg vet som regel hva jeg skal ha, men det hender at jeg tar en titt på nyhetene i hyllene. Denne gangen stoppet øynene opp ved noen viner jeg ikke klarte å identifisere. Alle flaskene i vareutvalget er merket med et flagg som forteller hvilket land vinen kommer fra, men ikke disse. På de tre flaskene kunne jeg på etiketten på fremsiden lese at de var fra Golanhøydene. Etiketten på baksiden fortalte en løgn, nemlig at vinene var produsert i Israel. Golanhøydene er okkupert område og ikke en del av Israel."

Og han stiller det betimelige spørsmål: "Vi tar på oss våre tykkeste ølbriller og selger avansert utstyr fra Kongsberg-gruppen til Saudi-Arabia, en av verdens mest destruktive regimer, fordi det er penger å tjene på oljesjeikene. Og vi selger selvsagt vin fra Golanhøydene, selv om det er grundig dokumentert at Israel er en brutal okkupasjonsmakt som tilsynelatende er hevet over internasjonal lov. Er det sånn vi vil ha det?"

Verden er komplisert og politikken kompleks, men et sted å begynne kan for eksempel være at en statseid norsk monopolbedrift takker høflig nei til å videreselge tjuvgods," heter det blant annet i kronikken.