Assange er en varsler, ikke en krigsforbryter. Han burde fått Nobels fredspris

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 29. september 2020 05:24

Dette sa jeg da jeg på vegne av SV holdt en appell på Borgerinitiativet Don't Extradite Assange - Oslo sitt arrangementet foran Stortinget i går ettermiddag.

Jeg sa blant annet:

"Norsk forsvarsevne er avhengig av at folk flest har tillit til at det norske forsvaret tjener oss og ikke Trump-styrte USA. Da må vi tåle en forsvars- og sikkerhetspolitisk debatt med større tilfang av fakta.

Varslere som Julian Assange og nettstedet Wikileaks er her en viktig sikkerhetsventil.

SV mener Assange må få en beskyttelse som varsler. Det er klart feil å utlevere ham til USA, med fare for hans liv. Trump  har sagt dødsstraff er passende.

Det er påfallende hvor tause regjeringen og regjeringspartiene er. Forholdet til USA går foran helt grunnleggende prinsipper for å beskytte varslere. Som Norge hele tida har leflet med Israel i Vanunu-saken.

Nettsteder som Wikileaks, og personer som Snowden og Assange, styrker ytringsfriheten og vår mulighet til å føre en demokratisk og åpen debatt om forsvars og sikkerhetspolitikk. Den offentlige debatten og de politiske endringene som har fulgt i kjølvannet av avsløringene harbidratt til en fredeligere og bedre verden.

SV mener Assange er en varsler, og ikke en krigsforbryter. Han burde fått Nobels fredspris."

Les hele appellen nedenfor, under "les mer."

Den komplette galskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 23. september 2020 05:10

Man trenger ikke astronautsertifikat for å forstå hvilken krise vi er i, og at intet blir bedre ved militær kapprustning, skriver Fredrik Heffermehl.

"Når døden truer et enkelt menneske gjør vi jo all verden, hvorfor gjør vi intet når hele verden er dødstruet? Både i Katowice i Polen i 2018 og i Madrid 2019 har verdens nasjoner møttes for å få redusert utslipp, klimagasser som en dødelig trussel. Kom det noe forslag om store reduksjoner av militær produksjon og aktivitet? Knapt noe kunne ha bidratt mer til å nå målene i Paris-avtalen enn en rask nedskalering av militære styrker. Men alt militært er unntatt fra slike avtaler. I sluttfasen av arbeidet med denne boken høres endelig et og annet ymt om militæret som stedet å begynne. Men militærvesenet er vernet av et teflonbelegg, nesten alle avfinner seg med krig og fellesdød som et «fact of life».

Vi tar skarpt avstand fra tortur mot enkeltpersoner, hvorfor godtar vi så lett tortur av hele nasjoner? Det militære maktspillet er uverdig og ødeleggende, for alle. Også for gjerningsmennene som skal tjene sitt land med handlinger så groteske og kyniske at også de som overlever ødelegges. Flere av USAs soldater dør ved selvmord enn i strid. Krigsutgiftene ødelegger samfunnets evne til å ta vare på egne borgere, skape trygge og gode liv, ha godt helsestell, skoler og politi. Unge som ikke får en god start, kan få en dårlig slutt – sikkerhet det også," skriver Fredrik Heffermehl blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

Igjen er Sivilforsvaret irrelevant i en nasjonal krise

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 29. juli 2020 05:10

Sivilforsvaret må reformeres eller legges ned, er utfordringen fra Hans Vold Husum, Erik Landet, Espen Skogen og Håvard Martinussen.

"Kriser er ikke lenger hva de var. Koronavåren viser det. Tiden da lemping av sandsekker løste kriser, er over. Krisene er ikke enkle, de krever ekspertise, og de kan neppe løses av en tilfeldig utvalgt gjeng menn (og noen damer) fra Folkeregisteret. Mens Forsvaret har tatt konsekvensen av at tidene har forandret seg, og blitt færre folk, men mer profesjonelt, står Sivilforsvaret igjen i 50-årenes tankegang.

Selve ideen om et sivilforsvar passer jo perfekt inn i alle beredskapsplaner vi måtte ha, om det er atomulykker, pandemier, kjemiske ulykker, skogbrann eller flom. Men sannheten er at brannmenn, sykepleiere, politi, gravemaskinførere, letemannskaper fra Røde Kors (og mange andre yrkesgrupper) rett og slett er mye mer effektive til å løse krisene for oss, uavhengige av hva krisene er.

Sivilforsvaret er en papirtiger, og beviset på det er at vi tiår etter tiår stort sett er irrelevante, spesielt alle vi som tjenestegjør i byer," skriver de fire.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Innlandet sier nei til varer fra folkerettsstridig okkupasjon

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 23. juni 2020 05:27

Fylkestinget for Innlandet fattet sist uke et klokt vedtak:

"Innlandet fylkeskommune skal gjennom sin anskaffelser støtte opp om internasjonale ordninger som tydelig merker produkter med opprinnelsesland.

Innlandet skal ikke kjøpe varer og tjenester som åpenbart kommer fra stater som okkuperer andre områder i strid med folkeretten."

Med dette tar fylkeskommunen i sin anskaffelsesstrategi et samfunnsansvar for etisk og rettferdig handel. Forslaget ble fremmet av SV og MDG og vedtatt med stemmene til SV, MDG, Rødt, AP og SP.

Fylkeskommunen skal også støtte opp under internasjonale ordninger som tydelig merker produkter med opprinnelsesland.

For noen måneder siden fattet fylkestinget i Trøndelag et tilsvarende vedtak: «Trøndelag fylkeskommune skal ikke kjøpe varer eller tjenester som er produsert i strid med folkeretten på okkuperte områder, eller direkte eller indirekte investere i selskaper og fond som bidrar til brudd på folkeretten. Aktuelle leverandører skal redegjøre for at de tilfredsstiller disse kravene». Forslaget ble vedtatt med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG, SV, Rødt, Venstre, samt en uavhengig representant – og prisverdig nok: KrFs eneste representant.

Min oppfordring: Folkevalgte bør ta tilsvarende initiativ til vedtak i kommuner og fylkeskommuner.

Fredsstiftelsen: 150.000 fredskroner er delt ut

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 05. mai 2020 05:58

150.000 kroner overrisler årlig gode fredsprosjekter, og nå er utdelingen for 2020 klar.

Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land. Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Og her kommer det viktige bøker om Forsvarets etterretningstjeneste, Johan Galtung-biografi, militærnektingens historie, Ap sitt forhold til militærvesen og boka "Stortinget og den lange krigen."

Fredskonsert, antikrigsutstilling, filmproduksjon, debattmøter, fredssymposium, Nei til atomvåpen-arbeid, aksjoner mot atomubåter og mye mer. 18 forskjellige tiltak har fått støtte.

Her skjer det mye spennende og godt arbeid.

Ingeborg Breines: Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 24. mars 2020 05:23

Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus, klima- og miljøkrise, atomtrussel eller andre farer som truer i en globalisert verden, skriver Ingeborg Breines blant annet.

"De fleste unge mennesker er glade i sitt land, vil gjerne gjøre sin plikt og forsvare landet om det trengs. Men nå haster det å finne ut hva som skal være situasjonen for de som ikke vil lære å drepe og heller ikke tror at den beste måten å forsvare landet på er ved militære midler. Hva skal vi gjøre med de som vil forsvare landet og verden på andre måter, med ”ånd” om man vil, og som leter etter hva som er deres ”våpen”?

Kan vi kanskje tenke oss, Forsvarsminister og Statsminister, at vi utvider vårt sikkerhetsbegrep og innfører samfunnstjeneste for alle hvor man kan velge sivil eller militær tjeneste? Bør vi ikke lære de unge at vennskap og samarbeid over nasjonale grenser er det beste forsvar? At organisert humanitær innsats mot nød og ekskludering hjemme og ute vil være nyttig for mange og gi vår ungdom en meningsfull nasjonal tjeneste? At det å trygge vår matsikkerhet og holde lufta, vannet, jorda og sjøen fri for giftstoffer, strålefare og annen forurensing er et imperativ i den globale klima- og miljøkrisa vi befinner oss i?

Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus, klima- og miljøkrise, atomtrussel eller andre farer som truer i en globalisert verden. Kanskje er en konvertering bort fra militærtjeneste til ulike former for krigsforebyggende, fredsfremmende, kreative, bærekraftige, omsorgs- og helsegivende tjenester enda mer nødvendig nå enn på veldig lenge? "skriver Ingeborg Breines blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Theo Koritzinsky: Nød og død kan hindres - Hva gjør Norge?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 16. mars 2020 05:30

Theo Koritzinsky er tydelig:

"Korona-viruset dreper. Endelig er effektive tiltak, både forebyggende og behandlende, i gang i stadig flere land. Milliardbeløp brukes for å livredde mennesker og erstatte bedrifters og lønnsarbeideres økonomiske tap. Men noen blir glemt og gjemt i vår Korona- oppmerksomhet

Medmennesker fra Midt-Østen og deler av Afrika flykter stadig fra forfølgelse, ekstremvær, terror og krig. Bak elendighetene finner vi også NATO- og EU-lands direkte og indirekte bidrag til naturkatastrofer og ekstremvær, militær vold og støtte til undertrykkende regimer.

Barn og voksne lider. Mange har druknet i flukten over havet. Noen dør snart i overfylte leire. Noen kan klare seg - hvis politikere i europeiske land og folk flest viser solidaritet. Men Stortingsflertallet vil ikke at Norge skal ta i mot flere flyktninger fra leire i Tyrkia, Hellas og Italia.

Politikernes motiver vet vi ikke noe sikkert om. Men FrP og Høyre, KrF og V, VIL jo ikke at noen skal drukne - selv om de ikke er «ordentlige» flyktninger. VIL ikke at noen av dem skal sulte, lide og i verste fall dø i en flyktningleir. Selv om noen av dem kanskje bare er økonomiske «lykkejegere». Selv om de skaper brysomme flyktning-problemer for Norge og andre land i Europa. Brysomme både moralsk og politisk - blant annet fordi asyl- og flyktningpolitikken lager synlige spenninger innad i noen av partiene.

Men uansett stortingsflertallets sinnelag og solidariske talemåter: Konsekvensene av ikke å støtte redningsaksjoner på havet - eller hurtig henting av noen fra de ekstremt overfylte leirene - er at noen flere blir skadet for livet. Andre mister livet. I norsk flyktningpolitikk er dette konsekvens-etikkens dødelige alvor. Uansett sinnelag og motiver - dette er konsekvensene.

Norge kan ikke redde alle hit. Men Norge, som andre land, kan hjelpe noen. Og summen av «noen» er svært mange - hvis flere land i Europa tar sitt nestekjærlige og politiske medansvar for medmennesker i nød.

Tyskland, Frankrike og fem andre EU-land har nå vedtatt at de vil ta imot minst 1600 enslige flyktningbarn fra overfylte leire på greske øyer. Vil Norge det? Yte litt mer? Ytre mer forpliktende ord enn «å hjelpe dem der de er» og «avvente hva andre land gjør». Vi er et av verdens aller rikeste land. Hvor rike er vi på nestekjærlighet? Overfor enslige barn i en flyktningeleir? I en koronatid?"

Attac: Jeg går inn i styret

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 09. mars 2020 05:17

Jeg har sagt ja til å gå inn i styret i Attac Norge, dersom landsmøtet neste helg vil det slik.

Attac Norge er en partipolitisk uavhengig organisasjon som arbeider for en demokratisk forankret økonomi.

Attac kjemper for en sterk regulering av den internasjonale finanssektoren, spesielt gjennom finansskatt og avskaffelse av skatteparadisene. Det vil gjøre at demokratiet kontroller finansmarkedene, og ikke motsatt slik det ofte er i dag. Attac jobber også for verdenshandel som setter miljø, menneskerettigheter og sosiale rettigheter foran profitt, og for et rettferdig internasjonalt gjeldssystem der også kreditorer må ta sin del av regninga for råtne og illegitime lån.

Attac Norge er en solidaritetsbevegelse i ordets opprinnelige forstand. Solidaritet handler om felles interesser, ikke om veldedighet. Attac kobler sosiale kamper her hjemme med kamper som foregår i andre deler av verden. Selv om de får ulikt uttrykk fra sted til sted, så er det de samme systemene vi kjemper mot. Det er kamp mot sosial ulikhet og for demokratisk kontroll over samfunnet.

Skal bli interessant å engasjere meg på dette saksfeltet sammen med denne gjengen.

Julian Assange: Det historiske overgrepet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 23. februar 2020 05:56

"I saken mot Julian Assange bruker USA, lik middelalderens fyrster, rettsvesenet som politisk redskap.

Julian Assange har ikke gjort annet enn det vi alle bør gjøre, prøve å stanse stater som begår krigsforbrytelser. Han har med sin ekstraordinære begavelse i datateknologi utført banebrytende gravejournalistikk med enestående resultater og betydning: avslørt grove statsforbrytelser. Supermakten USA har ikke villet straffe landets egne krigsforbrytere og rette opp sin politikk – i stedet er hundrevis av personer satt i arbeid med å forfølge varsleren Assange og gjøre det klart for alle, især journalister, at enhver som avdekker USAs militære forbrytelser vil bli forfulgt til verdens og livets ende.

En utlevering til USA vil være et overgrep av historiske dimensjoner og innvarsle slutten på sivilisert rettsorden slik vi kjenner den," skriver Fredrik Heffermehl blant annet.

Fredsstiftelsen støtter gode fredsprosjekter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 29. januar 2020 05:05

Fredsstiftelsen kunngjør utdeling av midler for 2020.

Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land.

Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Fredsstiftelssen er opprettet med bakgrunn i Kari Enholm og Asta Wolds testamenter.

Det skal i 2020 deles ut 150.000 kroner etter søknad fra organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Utadrettet aktivitet som når et bredt miljø vil bli prioritert.

Søknader sendes innen 1. april til

Fredsstiftelsen, v/leder Ivar Johansen, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.