Internasjonal politikk

Vil norsk bombing i Syria være folkerettsstridig?

Vil norsk bombing i Syria være folkerettsstridig?

Norge som en liten stat har all interesse av en sterk folkerett.

"Frankrike har bedt om en bred internasjonal koalisjon i sin innsats mot IS, og forsvarsminister Ine Marie Søreide venter på en anmodning om norsk militær støtte.

Norge har tidligere ikke gitt særlig klare folkerettslige begrunnelser for militære engasjementer. Og beslutningen om den norske bombingen i Libya er blitt kritisert for at Stortingets samtykke ble innhentet per telefon. Dette bør ikke gjentas i Syria.

Folkeretten dreier seg om beinhard realpolitikk. Norge som en liten stat har all interesse av en sterk folkerett. Det folkerettslige grunnlaget og begrensingene må derfor utredes før en eventuell norsk militær deltagelse.

Det må også sikres mekanismer som gjør at norske styrker ikke trekkes inn i virksomhet som er folkerettslig tvilsom. Og endelig: beslutninger bør tas etter en åpen debatt i Stortinget,» skriver Geir Ulfstein, professor dr.juris, Universitetet i Oslo, blant annet. Les mer under »les mer.»

Spionbasen

Spionbasen

Norsk etterretning aktivt redskap for amerikansk e-tjeneste.

Norske myndigheter har i alle år fastholdt at lytte- og radarstasjonene utelukkende tjener norske interesser og at USA ikke får tilgang til noe som ikke først er analysert og bearbeidet av norsk etterretning.

I boka «Spionbasen. Den ukjente historien om CIA og NSA i Norge», ført i pennen av NRK-journalisten Bård Wormdal, beskriver i detalj det tette etterretningssamarbeidet med amerikanerne siden 1950-tallet, blant annet om Globus II-radaren i Vardø og Vetan-anlegget i Fauske. Wormdal, som har intervjuet en rekke tidligere ansatte i Etterretningstjenesten og gjort dypdykk i amerikanske arkiver, konkluderer med at amerikansk etterretning får tilgang til ubearbeidet etterretningsdata fra norske installasjoner.

Norsk etterretning har i årevis forsynt USA med rådata fra lyttestasjoner og radaranlegg i Nord-Norge, i strid med forsikringer fra norske myndigheter, konkluderer han, og viser til at norsk etterretning ikke har kapasitet til å analysere all informasjon fra satellittovervåkingen som de norske anleggene i dag er en del av. Han viser også til enkeltepisoder som med tydelighet viser at USA mottar rådata direkte fra norske installasjoner.

Et av bokas kapitler er en beskrivelse av mitt arbeid med å skape offentlighet og debatt om norsk etterretningstjeneste som redskap for amerikanske interesser. Det kapitlet kan du lese på link nedenfor.

Ikke legg ned FN-sambandet!

Ikke legg ned FN-sambandet!

Jeg oppfordrer deg til å skrive under på opprop.

I en tid der verden rykker stadig nærmere norske klasserom, så foreslår regjeringen å avvikle FN-sambandet fra 1. januar 2016. FN-sambandet møter i år mer enn 80 000 elever over hele landet med informasjon og undervisningstilbud om FN og internasjonale spørsmål og har over 2 millioner besøk på nettstedene fn.no og globalis.no.

Internasjonale spørsmål er mer aktuelle i skolen enn på lenge. Klimakrisen, flyktningsituasjonen, menneskerettighetsbrudd, krig og konflikt preger mediene og hverdagen her hjemme. Det er viktigere enn noen gang at barn og unge forstår årsakene til at verden ser ut som den gjør, og skolen er den viktigste arenaen for å formidle denne kunnskapen.

Siden Utenriksdepartementet var med å opprette FN-sambandet i 1946 har organisasjonen utviklet seg til å bli en solid og etterspurt samarbeidspartner for skolen med engasjerende og debattskapende virksomhet. FN-sambandet har seks distriktskontorer som dekker hele landet.

Avvikles FN-sambandet, svekker det skoleverkets muligheter til å gi oppdatert og relevant kunnskap om det globale samfunnet vi alle er en del av.

Skriv under på oppropet.

Oslo kommune slutter seg til Mayors for Peace

Oslo kommune slutter seg til Mayors for Peace

Det går framover. I 2013 stemte det borgerlige bystyreflertallet ned mitt forslag om at "Som en del av strategien for Oslo som fredsby slutter Oslo kommune seg til det internasjonale initiativet "Mayors for Peace".» Men et nytt bystyreflertall vil det annerledes.

I forretningsutvalgets møte nå på mandag støttet utvalget (mot Høyre, Venstre og Fr.Ps stemmer) et initiativ fra ordfører Marianne Borgen (SV) og vedtok: «Forretningsutvalget ber byrådet om å legge til rette for at Oslo kommune, ved ordføreren, skal slutte seg til det internasjonale initiativet " Mayors for Peace". Det vises til Oslo kommunes internasjonale strategi om Oslo som fredsby, vedtatt av bystyret. Forretningsutvalget ber byrådet legge frem en sak for bystyret om hvordan dette kan gjennomføres.»

Initiativtaker til denne organisasjonen er ordføreren i Hiroshima. Hans fredsinitiativ har til nå samlet 6.983 kommuner og byer fra 161 land, hvorav 114 hovedsteder. I Norge har så langt hele 103 kommuner sluttet seg til. Ordførernettverket har som fokus blant annet å avskaffe atomvåpen og arbeide for å bekjempe fattigdom, sult og brudd på menneskerettigheter.

Det er særs bra at det nå ligger til rette for at Oslo kan slutte seg til «Mayors for Peace.»

De er vårt ansvar

De er vårt ansvar

Libya: I realiteten bombet NATO og Norge frem en flyktningerute som har kostet tusener av liv.

"De har dominert nyhetsbildet totalt de siste månedene. Selv den norske kommunevalgkampen handlet mest om dem. De titusener av mennesker som er villige til å sette alt på spill for å komme seg i sikkerhet. Nå kommer de hit til oss. Til Europa og Norge. Fordi vi ikke forsøkte å stanse krigen i Syria, og fordi vi ikke lyktes med å sørge for sikkerhet for sivilbefolkningen i Afghanistan og Irak før tilbaketrekkingen.

Jeg har møtt dem underveis og sett hvordan politi og soldater har skutt sjokkgranater og tåregass mot ubevæpnede barn og voksne for å hindre dem i å komme seg i trygghet. Jeg har sett hvordan små barn legges på papplater i buskaset for natten. Hvordan de skjelvende og våte klamrer seg til hverandre mens regnet bøtter ned. Alt de ønsker seg er et godt liv. De er vårt ansvar nå.

I mars 2011 gikk Norge og flere av våre allierte til angrep på Libya. Norge var blant de mest aktive i bombingen av Muammar Gaddafis styrker. Diktatoren ble drept, og vi overlot libyerne til seg selv. Erfaringene fra Irak burde lært oss at det ikke holder å fjerne en diktator hvis målet er å øke sikkerheten for sivilbefolkningen. Erfaringene fra Irak og Afghanistan burde lært oss at når vi først påtar oss oppgaven med å fjerne makthavere vi ikke liker, bør vi også forplikte oss til å hjelpe til med gjenoppbyggingen. I Libya gjorde vi nesten ingenting etter å ha bombet landet, og sikkerhetssituasjonen er i dag langt dårligere enn den var under Gaddafis brutale regime.

I realiteten bombet NATO frem en flyktningerute som har kostet tusener av liv. Fra Midtøsten og Afrika reiser folk til Libya for å kjøpe seg plass på ubrukelige farkoster som kanskje kan frakte dem til et bedre og tryggere liv. Nå må vi ta ansvar for våre feilgrep," skriver TV2-journalist Fredrik Græsvik i Forsvarets Forum.

Hellas: Solidaritet i krisens tid

Hellas: Solidaritet i krisens tid

I ly av en smuldrende, gresk velferdsstat spirer et nytt Hellas. Bygd på solidaritet og frivillighet.

«Etter ett år som arbeidsledig i Hellas, mister du retten til helseforsikring. 2,5 millioner mennesker er nå uten denne forsikringen. Tilfeller av tuberkolose og malaria har økt, og barn er særlig utsatt for feil og underernæring. Det er knapphet på varer som hansker, bomull og kateter ved sykehusene, og antallet leger og sykepleiere er kritisk lavt, skrev den britiske avisen The Guardian i sommer. Også FN har delt sin bekymring for mat- og medisinmangelen i landet.

Men alternativer til offentlige og private sykehus vokser stadig fram. Storpolitikken påvirker enkeltpersoner på dramatisk vis, og mange av disse menneskene er nå med på å bygge opp noe nytt nedenfra – uten å ta betalt. Frivilligheten blomstrer blant farmasøyter, leger, sykepleiere, gynekologer, psykologer og andre. Rundt 50 såkalte solidaritetsklinikker har sett dagens lys i Athen og de nære drabantbyene siden 2012.»

Les hele Anne Siri Renå sin reportasje i siste NTL-magasinet.

Ny vår for atomvåpen

Ny vår for atomvåpen

Så lenge atomvåpen eksisterer, vil Norge støtte opp om Natos førstebrukspolitikk.

"Våpnene tjener ingen rasjonell militær hensikt, annet enn muligheten for en total krig hvor Europa igjen blir lagt i grus. Midlene til å faktisk forsvare Europa finnes i bruk av konvensjonelle styrker og strategier. Disse blir svekket av det svært kostbare atomvåpenprogrammet og baseoppgradereringene i løpet av de fem neste årene. Politiske planleggere forstår dette, men industrien som produserer og vedlikeholder våpnene har andre interesser. Militærindustrigiganter som Boeing og Lockheed Martin har sikret seg kontrakter som gjør det mulig å fortsatt tjene gode penger på nye kjernefysiske våpen, samtidig som verdens ledere i svulstige taler forteller om en virkelighet med færre atomvåpen.

USA President Barack Obama uttalte i 2010 at «For å avslutte kaldskrigstankegangen, vil vi redusere rollen som atomvåpen spiller i vår nasjonale sikkerhetsstrategi, og vi vil oppfordre andre til å gjøre det samme.». Med det bekreftet han også den amerikanske regjeringens offisielle politikk.

En modig norsk politiker ville brukt deler av sin tid på jobb for Norge under FNs pågående generalforsamling, til å få svar fra fredsprisvinneren på om produksjonen av 480 nye taktiske atombomber følger opp dette løftet," skriver Frode Ersfjord, daglig leder i Nei til atomvåpen.

Oslo kommunes pengeplassering: Internasjonale selskaper som krenker individers rettigheter

Oslo kommunes pengeplassering: Internasjonale selskaper som krenker individers rettigheter

Oslo kommunes pensjonsselskap, Oslo Pensjonsforsikring, spekulerer på maksimalt utbytte gjennom særs tvilsomme pengeplasseringer.

Oslo Pensjonsforsikring AS har plassert sine pensjonspenger i tvilsomme internasjonale aksjefond som investerer i selskaper som er involvert i alvorlige krenkelser av individeres rettigheter i krig eller særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer.

Gjennom dette har kommunen - indirekte - plassert penger i firmaer som Bank Leumi, Bank Hapoalim, Caterpillar, G4S, Harlett-Packard (HP), Mizrahi Teafaot Bank, Motorola og CRH. Dette er selskaper som blant annet spekulerer i folkerettstridig aktivitet på okkupert palestinsk jord.

Les den særs interessante rapporten fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.

TISA: Høyrepolitikk for all framtid

TISA: Høyrepolitikk for alle framtid

Vi har ennå muligheten til å omgjøre dårlige politiske beslutninger. Det kan TISA sette en stopper for.

"Konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester har vært et viktig tema i valgkampen i mange kommuner. Nye politiske flertall i både Oslo og Bergen har varslet at de ønsker å ta sykehjem og andre omsorgstjenester tilbake i kommunal drift, etter dårlige erfaringer med kommersielle aktører.

Samtidig som denne debatten har foregått på demokratisk vis i kommunene, for åpen scene i valgkampen, foregår det nemlig viktige prosesser bak kulissene - som kan få enda større betydning. Siden 2013 har den norske regjeringen deltatt i forhandlinger om TISA, sammen med EU, USA og 21 andre land. Målet med forhandlingene er å bli enige om et sett med regler for handel med tjenester på tvers av landegrensene, som skal gjøre det lettere for selskaper å selge tjenester i andre TISA-land. Tjenester kan beskrives som «alt du ikke kan slippe på foten din». I motsetning til vanlige varer, som enkelt kan fraktes over store avstander, handler tjenester i større grad om kontakt mellom mennesker, eksempelvis innen helse- og omsorgsområdet.

Avtalen ligger an til å sikre at utviklingen bare kan gå en vei: i retning mer avregulering av tjenestesektoren. Hovedårsaken til det, er den såkalte skralle-klausulen, som har fått navn fra pipenøkkel-håndtaket som bare kan skrus en vei. På samme måte tillater skralle-klausulen bare framtidige endringer av politikken som fører til avregulering av tjenester. Og har man først innført endringer som går den veien, blir det nærmest umulig å reversere disse endringene senere, selv om vi ved valg stemmer inn et nytt politisk flertall som ønsker det,"

skriver Lars Gunnesdal og Ida Wangberg fra Manifest Tankesmie blant annet i en kronikk i Dagbladet.

Kommunestyret for fall

Kommunestyret for fall

En TISA-avtale vil på dramatisk vis forandre kommune-Norge hvis den blir gjennomført.

"Bruk den lille politiske innflytelsen du har ved kommunevalg så lenge du har den. Det kan snart være slutt. Neste gang du kan stemme ved et kommunevalg, i 2019, kan kommunestyrenes makt allerede være vesentlig redusert, om det går som regjeringa vil. I dypeste hemmelighet fører regjeringa forhandlinger om en internasjonal avtale som på dramatisk vis vil forandre Kommune-Norge for all framtid, dersom den blir gjennomført. Forhandlingene er så hemmelige at det eneste vi får vite, er det som lekker ut på WikiLeaks. Planen er å frata kommunene all makt og innflytelse over organiseringa av tjenestetilbudet til innbyggerne. Enn så lenge skal kommunene få lov til å bestille og betale, men der stopper det.

Avtalen som det forhandles om, går under navnet TISA eller Trade In Services Agreement. Sagt med politikernes egne ord går avtalen ut på å «liberalisere handelen med tjenester». I klarspråk betyr det at alle offentlige tjenester skal kommersialiseres, dersom det er mulig for private aktører å tjene penger på dem. Så lenge det er det offentlige som skal betale private selskaper for å utføre tjenester som i dag er offentlige, kan man godt si at det hele er en listig plan for å lose skattebetalernes penger ned i lomma på private investorer," skriver Martin Austad, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA.

Les hele artikkelen på linken.

Internasjonal solidaritet: ikke likegyldig hvem som styrer i Oslo Rådhus

Internasjonal solidaritet: ikke likegyldig hvem som styrer i Oslo Rådhus

Oslo bystyre skal tenke globalt, men handle lokalt.

Selv om bystyreflertallet gang på gang framfører mantraet om at Oslo kommune ikke skal drive utenrikspolitikk, det er nasjonale myndigheters ansvar, så viser jo de konkrete saker at selvsagt må kommunen forholde seg til at vi lever i en globalisert verden.

Et eksempel: Jeg har brukt mye tid på at Oslo skal ha en solidarisk innkjøpspolitikk. Sakte, men skritt for skritt er det flyttet noen brikker i riktig retning. Sist ved at kommunens leverandører nå må følge ILOs kjernekonvensjoner.

Oslo har også vedtak på i sin innkjøpspolitikk å følge prinsippene til FNs Global Compact. Jeg mener det må innebære at kommunen må «påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettigheter.» De israelske bosettingene på bl.a. Vestbredden er ulovlige og i klar strid med folkeretten. Firmaer som produserer varer på Vestbredden må derfor etter min oppfatning klart utelukkes fra leveranser. Etisk handel betyr at Oslo kommune i sin innkjøpspolitikk ikke kan støtte krigsprofitører på okkupert palestinsk grunn. Høyresida i bystyret viker unna.Bare en, av mange, saker jeg har jobbet for i Oslo bystyre. Dette snakker jeg mer om i videoen.