Norge må signere FNs atomvåpenforbud!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 04. mars 2019 05:57

I morgen, tirsdag 5. mars, skal Stortinget vurdere Norges forhold til FNs atomvåpenforbud. Da oppfordrer Norges Fredsråd til at vi samles  på Eidsvolls plass fra kl. 08.15 til 08.45 for å markere at det er på høy tid at Norge støtter et folkerettslig forbud mot atomvåpen, på samme måte som vi har støttet forbud mot kjemisk våpen, biologiske våpen, landminer og klasevåpen.

Signalene fra blant annet utenriks- og forsvarskomiteen er et overveldende flertall mot forbudet, så vi må stille mannsterke!

Norge tilhører et mindretall som er med på å legitimere atomvåpen, og vi stiller oss i veien for nedrustning. Mener du det er tid for at Norge slutter å ha masseødeleggelsesvåpen som del av vår militærstrategi?

Ta med en venn eller fem og bli med på markering foran Stortinget i morgen tidlig!

Dag Seierstad: Ap skjerper språkbruken om EØS

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 27. februar 2019 05:04

Er det EØS som bekymrer Støre, eller er det oppslutningen om EØS? spør Dag Seierstad:

"Arbeiderparti-ledelsen og NHO anklager hverandre for å sette EØS-avtalen i fare. NHO anklages for å føre omkamper i Brussel når arbeidsgiverne taper kamper på hjemmebane. Og NHO svarer med å legge skylda på ledelsen i Arbeiderpartiet for at den ikke slår ned EØS-kritikken fra fagbevegelsen.

I et kvart århundre har EØS-avtalen endra viktige deler av det norske samfunnet til det ugjenkjennelige uten at Arbeiderpartiet har reagert på det. Sjøl da alle instanser innen LO i januar 2012 – etter langvarige og grundige debatter – enstemmig gikk mot å godta vikarbyrådirektivet, vågde ikke Arbeiderpartiet å ta i bruk den reservasjonsretten som «er til for å brukes», som Gro Harlem Brundtland sa det i den avsluttende EØS-debatten i Stortinget i 1992.

Nøyaktig det samme skjedde med tjenestedirektivet i 2006. LO krevde garantier, og mente garantier som EU-kommisjonen stilte seg bak. Ap-regjeringen ga sine garantier, men fikk ingen løfter fra Brussel," skriver Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer".

Bestemødre for fred: Takk for ærespris

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 09. februar 2019 05:21

Bestemødre for fred er en gruppe som imponerer der de hver onsdag står utenfor Stortinget og deler ut duggfriske løpesedler om et aktuelt fredspolitisk tema. Når derfor bestemødrene nylig tildelte meg deres ærespris for 2018 verdsetter jeg dette høyt.

Bestemødre for fred og meg selv jobber hele tida i samme retning: Vi er der i folkeopplysningens tjeneste. Vi slåss for åpenhet og åpne demokratiske prosesser. Begge på freds- og sikkerhetspolitikken, men jeg i tillegg også på lokalpolitikkens område.

I hele mitt politiske virke har jeg jobbet i åpenhet og sloss for åpenhet. Den gang jeg planla bok om de hemmelige tjenester varslet jeg, og hadde flere møter med, tjenestenes daværende og tidligere ansatte. Og representant for etterretningstjenestens toppledelse. Når de senere møtte meg med politirazziaer, tiltaler og rettsprosesser ble det klart at de ikke kunne påvise at jeg var i besittelse av et eneste dokument eller enkeltopplysning som var hemmelig. Men som dommen i listesaken var basert på: Selv om den enkelte opplysning hver for seg var offentlig, ble summen av – når de ble sett i sammenheng – til en hemmelighet. Kunnskap er straffbart. Bare landets toppledelse kan sitte med helheten. De minner meg om Kreml.

På freds- og sikkerhetspolitikkens område aksepterer vår politiske toppledelse at politiske beslutningstakere ikke får fullstendig og korrekt informasjon. Forsvarsministerens feilinformerte Stortinget om de to norske satelitter som skal sendes opp, og unnlot å informere om avtale med amerikanerne skal installere eget amerikansk militært utstyr om bord.

Overvåkingssamfunnet setter ingen grenser: Som Aftenpostens overskrift nylig: «100 spioner skal overvåke alle SMS-er og e-poster som krysser grensen.» Myndighetene skal overvåke all datatrafikk inn og ut av Norge,- og sikkert dele med amerikanerne. Datatilsynet skriver i høringen til ny e-lov: «Tiltaket innebærer i praksis overvåking av oss alle. Det er et altfor stort inngrep i retten til privatliv og det vil også rokke ved vårt demokratiske fundament» og «Vi frykter at verken befolkningen eller Stortinget blir gjort i stand til å forstå fullt ut hva som er i ferd med å skje før loven er innført. Dette er høyst problematisk».

Takk til Bestemødre for fred for æresprisen, i en flott rekke av tidligere prisvinnere.

Amerikansk atomstrategi i nordområdene og Norge

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 06. februar 2019 05:59

NRK-journalist Bård Wormdal gjør en formidabel jobb i å avdekke Norges sentral plass i amerikansk atomstrategi, og det forhold at Norge gradvis og i det skjulte etablerer det som er reelt sett er amerikanske baser på norsk jord.

Typisk nok ingressen på noen av hans artikler:

"De fem stortingspolitikerne fra Finnmark kjente ikke til at det skal bygges en ny amerikansk militær radar i Vardø før det ble kjent i media."

"Amerikanske forsvarsdokumenter avslører at Pentagon satte av millioner av dollar til omstridt satellittprosjekt med Norge. Likevel beskrev forsvarsminister Frank Bakke-Jensen det hele som «uformell dialog» i Stortinget nesten ett år senere."

"Amerikansk professor mener det er et tidsspørsmål før en ny militærradar vil føre til klinsj mellom Russland og Kina på ene siden – og USA og Nato på den andre. Han hevder den norske regjeringen lyger. Forsvarsdepartementet avviser beskyldningene."

Wormdal holder også foredrag om temaet. Nedenfor hans PowerPointer til et foredrag forleden i Nei til atomvåpen i Trondheim.

Les hans PowerPoint-presentasjon her.

Norge bør yte krigserstatning til uskyldige libyere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 04. februar 2019 05:53

Vestfold og Telemark SV har sendt et klokt forslag til behandling på SV's landsmøte nå i mars:

"SV vil foreslå overfor Stortinget at tidspunkt og geografiske koordinater for norske bombemål i Libya i 2011 blir offentliggjort. Dette for at uskyldige mennesker som ble skadd og invalidisert, samt pårørende til drepte, skal kunne få kunnskap om bombingen og søke støtte og erstatning fra den norske stat".

Stortinget behandlet nylig Libya-rapporten. Denne rapporten drøftet kun norske interne forhold knyttet til beslutningsprosessen førvedtak om deltakelse i krigen og forhold som omhandlet gjennomføring av den norske deltakelsen i krigføringen. Konsekvensene av den norske bombingene overfor ofrene for bombingen og de lidelser som det libyske folk i dag gjennomlever som en følge bl.a. av Stortingets enstemmige vedtak i 2011, var ikke drøftet i Stortingets gjennomgang av Libya-rapporten.

SVs stortingsgruppe og ledelse støttet bombingen av Libya. Senere har partiet erkjent at denne støtten var basert på sviktende grunnlag og at partiet i dag ikke kan stå inne for denne urett som rammet det libyske folk.

Faktiske forhold og uttalelser knyttet til bombingen understreker ovenstående, bl.a.:

- Antall norske bomber som ble sluppet i løpet av seks måneder i 2011 var totalt 588. Forsvarssjef Harald Sunde oppsummerte i 2013entusiastisk den norske innsatsen med følgende utsagn: ”Vi bommet ikke i Libya. Alle traff blink”.

- Nato og Norge la offisielt stor vekt på at bombemålene var nøye valgt ut, og basert på førstehånds etterretning. I brennpunktprogrammet, ”De gode bombene” fra 2013, forteller de norske pilotene at 75 prosent av bombetoktene over Libya var såkalte SCAR-oppdrag. Det vil si at det var opp til piloten selv å finne egnede bombemål fra cockpiten i F16-flyet.

Norge bør ta ansvar for uskyldige menneskers lidelser og død som var resultatet av den norske krigføringen i Libya i 2011.

Fagforeninger i krise

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 29. januar 2019 05:16

En løsere, utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet økte overalt i EU, skriver Dag Seierstad.

"Arbeidsløsheten utvikla seg svært ulikt under kriseåra etter 2008. I Hellas og Spania økte den særlig dramatisk, men i Tyskland og Polen gikk arbeidsløsheten ned etter 2008. Det er likevel et fellestrekk at det som kalles «prekært arbeid», en løsere, utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet, økte overalt i EU.

De siste førti åra har fagbevegelsen mista medlemmer i alle europeiske land. I de fleste EU-land er mindre enn hver femte arbeidstaker fagorganisert. På den bakgrunnen er tariffdekningen overraskende høy i mange land. Årsaken er som regel ulike former for allmenngjøring, at tariffavtaler også omfatter uorganiserte," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Jon Hellesnes: Faren ved asymetriske militærallianser

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 20. januar 2019 05:35

En tydelig Jon Hellesnes i ei bok som kommer om noen uker:

"For eit lite land har det alltid vore risikabelt å alliere seg med ei stormakt. Faren ved asymmetriske militæralliansar er kjent frå gammalt av. Kunnskapen er nedfelt i storverket om Peloponnes-krigen av Thukydides (ca. 470 – 401 f.v.t.). Den har dessutan støtte i strategiske analysar frå nyare tid. Somme politikarar er glupe, dei har forstått dette uavhengig av bokleg lærdom. Olav B. Oksvik (1887 – 1958) hadde neppe lese Thukydides eller Thomas Hobbes. Men han hadde betre politisk dømmekraft enn ein kvar gjennomsnittsakademikar. Dermed innsåg han klart problemet med asymmetriske militæralliansar. C. J. Hambro (1885 – 1964) hadde bokleg lærdom i tillegg til god politisk dømmekraft. Begge desse kloke politikarane fann NATO-medlemskapet problematisk (jf. historikaren Oddbjørn M. Melle i Klassekampen 30. mars, 2017). I så måte var dei ikkje heilt på linje med partia dei representerte. Oksvik var i Arbeidarpartiet, Hambro i Høgre; han var endåtil leiar i Høgre eit par periodar.

I 1949 fekk Oksvik refs frå dei mektige i partiet sitt. Det var fordi han hevda at eit norsk medlemskap i Atlanterhavspakta var uheldig; det kunne endåtil kome til å gjere Norge til deltakar i krigar langt borte i strid med norske sikkerheitsinteresser. Refsarane karakteriserte dette som ufin og urealistisk skrekkpropaganda frå Oksviks side. Etter at Norge har vore med på å øydelegge Libya i 2011 og har deltatt militært i den syriske borgarkrigen, står Oksviks innvending i eit litt anna lys.

For å greie å halde eit lite land relativt skadefritt innanfor ein asymmetrisk militærallianse er det nødvendig (men utilstrekkeleg) at landet har glupe politiske leiarar med «en mistenksom aktpågivenhet også overfor våre allierte», for å seie det med Hambro. Utan slike politikarar aukar risikoen. Aller farlegast blir det når sentrale politikarar gir seg til å snakke ømt og lengtande om «vår nærmeste Allierte». Hos dei dovnar kunnskapen om at Norge har eigne tryggingsbehov. Då er det i staden stormakta sine geopolitiske interesser som gjeld. Kva slike politikarar då kan få seg til å akseptere, skal eg gjere merksam på ved å presentere kortversjonen av ei sann historie.

I første del av 1980-åra var den internasjonale situasjonen farleg, om ikkje like farleg som no. Då la NATO ei stor militærøving til det som i dag heiter Nordområda. Eg hugsar ikkje årstalet. Det eg derimot hugsar godt, var eit innslag i NRK/Fjernsynet. Ein amerikansk informasjonsoffiser blei intervjua. Han talte svært fritt. Ja, det var som om han snakka med kollegaer i den amerikanske marinen. Kanskje forstod han ikkje at han talte til eit norsk publikum? Iallfall la han ikkje skjul på kva som låg til grunn for militærøvinga. Det var det siste nye i NATO-strategien. Det dreia seg om det såkalla krigsteateret, kor det burde ligge i tilfelle krig med Sovjetunionen. Målsettinga var å skyve krigsteateret langt unna store NATO-land så som USA, Storbritannia og Forbundsrepublikken Tyskland. Kort sagt: Krigsteateret skulle ligge her nord. Nærmare bestemt hos oss"

Les hele utdraget fra boka hans nedenfor.

Dag Seierstad: Om å selge seg til EU

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 20. november 2018 05:16

Det er "fake news" at lover og tariffavtaler må svekkes for å få solgt varer til EU, skriver Dag Seierstad.

"Det er ikke tilfeldig at LO-kongressen både i 2013 og i 2017 vedtok enstemmig at «ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler». Vedtaka kom som svar på en utvikling der tre tiltakspakker fra den rødgrønne regjeringa ikke var nok til å hindre at sosial dumping fortsatt sprer seg og at kriminaliteten i arbeidslivet bare øker.

Det er heller ikke tilfeldig at uroen omkring EØS-avtalen i fagbevegelsen møtes med det eneste argumentet EØS-tilhengere klarer å mønstre: – Vi trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre på EU-markedet. Dette er så villedende som det kan få blitt.

Hvis vi går ut av EØS, er det frihandelsavtalen som gjelder – modifisert med de endringene som etter 1995 er kommet gjennom regelverket til Verdenshandelsorganisasjon, WTO. Dette regelverket binder alle land som er medlemmer av WTO," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hans artikkel nedenfor.

Vi må slåss mot NATO i Norge. Vi må slåss mot NATO’s kriger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 31. oktober 2018 05:39

Kristine Mollø-Christensen framhevet blant dette ved markeringen sist uke mot krigsøvelsen Trident Juncture:

"Når vi nå ser tilbake ser vi at krigsretorikken i Norge har vokst fram nettopp for å marinere opinionen til denne typen øvelser. Det siste året har det vært en enorm krigspropaganda. Ikke ulik det en vil finne i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Toppen av kaka var for meg helsemyndighetenes brosjyre utviklet av Klinikk for krisepsykologi om hvordan en skal snakke med barn om Trident Juncture:

«Sjefen for NATO kalles generalsekretær, og nå for tiden er det vår tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, som er sjef. Han jobber for å øke sikkerheten i verden og forhindre at land tar i bruk skadelige våpen for å ødelegge og skade menneskene som bor der.»

«For at det skal bli så likt en ordentlig krig som mulig, går soldatene kledd i uniform og kjører militære kjøretøy. De har også våpen. Siden det skal virke ekte, trenger de å øve seg på steder der folk bor, jobber, kjører bil og går på skole.»

Norske barn skal altså venne seg til tanken på at der de bor kan bli en krigsskueplass. Mens barn i Norge blir fortalt at NATO-soldatene bare trener, så har barn i andre land opplevd NATO-soldater i krig. Bosnia, Serbia, Kosova, Irak,Afghanistan, Libya. Med drap, lemlestelser, ødeleggelser av hele samfunn og infrastruktur som resultat," sa hun blant annet.

Les hele appellen under "les mer."

Aksjon mot NATOs krigsøvelse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 26. oktober 2018 05:31

Flere steder i landet er det i morgen, lørdag, demonstrasjoner mot NATOs militærøvelse Trident Juncture. I Oslo er det oppmøte på Jernbanetorget kl. 13 og protestmarsjen går opp Karl Johansgt. til samlingsplass ved Spikersuppa - hvor det blir appeller og kulturinnslag.

I Oslo er det en aksjonsgruppe bestående av personer med tilknytning til forskjellige fredsorganisasjoner som har tatt dette initiativet med følgende paroler:

Stopp NATOs krigsøvelse Trident Juncture!

Øvelsen øker spenningsnivået!

Norge skal ikke være en krigsskueplass!

Nei til utenlandske tropper og baser i Norge!

Norge må tilslutte seg forbudet mot atomvåpen!

NATO-øvelsen er den største som arrangeres i Norge. 40 000 soldater skal øve på krig. Øvelsen er ledd i en militæropprustning i en tid hvor det trengs avspenning og en aktiv fredsbevegelse. Det er paradoksalt at Norge deler ut fredsprisen samtidig med at det arrangeres en militærøvelse som kan øke spenningsnivået i nord-områdene og fører til økt militarisering og krigsfare også på norsk jord.

Tilsluttede organisasjoner og deltakere oppfordres til å ta med egne plakater/paroler så sant de ikke er i motstrid med hovedparolene eller har rasistisk eller fascistisk innhold. La oss bli mange! La det bli en mangfoldig protestmarsj mot krigsøvelsen.

Kultur og taler i Spikersuppa: Gatas Parlament, Moddi, Tuva Syvertsen, Birgitte Grimstad, Torgeir Rebolledo Pedersen, Roy Pedersen, Kristine Mollø-Christensen, Susanne Urban. Konferansier Erling Borgen.