Fredsstiftelsen: Penger delt ut til fredsaktivitet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 16. april 2018 05:16

Jeg er styreleder for Fredsstiftelsen.  På bakgrunn av innkomne søknader er tildelingene for 2018 foretatt.

Og her det mye spennende aktiviteter:

Aktiviteter mot NATO-øvelsen NATO-øvelsen Trident Juncture, arrangementer om krigsindustrien, Norges militære forbruk og utgifter til NATO, samt ikkevold og militarisme.

Bøker om henholdsvis militærnektingens historie i Norge, norsk eksportpraksis av militærmateriell vs. menneskerettigheter, fredskultur, NATO-medlemskap og norsk integrasjon i NATO og USA atom- og basepolitikk.

Freds- og dialogreise til Russland.

Og løpeseddelutdeling om menneskerettigheter, fred og ikkevold.

Kroner 150.000 er fordelt til disse tiltakene, og neste utlysning skjer i januar 2019.

For spesifikasjon, se pdf-notatet.

EUs energiunion: Avklare, men hvordan?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 05. mars 2018 05:49

Dag Seierstad er klar: "Stortingsgruppa til Arbeiderpartiet har satt opp ei liste med «forutsetninger som må innfris før Arbeiderpartiet tar endelig stilling til EUs tredje energimarkedspakke."

Men stortingsgruppa ser ikke en gang utover egen skigard: «Stortingsgruppa vil trekke sin endelige konklusjon når disse viktige spørsmålene er avklart, blant annet gjennom forhandlinger med andre partier."

Det hjelper ingen ting å avklare noe i Norge. Vil vi ha klarhet, må reservasjonsretten i EØS-avtalen brukes mot det vi vil unngå å bli utsatt for. Godtar vi en rettsakt, er det EU-kommisjonen og EU-domstolen som avgjør hvordan den rettsakten er å forstå.

Det gir håp at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne for to år sia la fram en felles fraksjonsinnstilling om at en energiunion «vil innebære overføring av makt og myndighet fra nasjonale organer» og advarte mot en løsning som «kan åpne for at norske interesser blir svekket dersom det skulle oppstå tvist knyttet til infrastrukturen på norsk sokkel eller overføringskabler til utlandet» (Innst. S (2015–2016).

Sammen med Rødt har disse fire partiene 80 stemmer på dagens storting. Hvis Arbeiderpartiet holder stand og hvis fem fra Kristelig Folkeparti, Venstre eller Fremskrittspartiet også skulle stemme nei til energiunionen, har vi fortsatt trygg nasjonal kontroll over vår viktigste varige naturressurs." Les hele Dag Seierstads artikkel under "les mer."

Fredsstiftelsen deler ut penger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 25. januar 2018 05:43

Fredsstiftelsen kunngjør med dette utdeling av midler for 2018

Fredsstiftelsen ønsker å støtte arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land. Stiftelsen ønsker også å gi støtte til informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Fredsstiftelssen er opprettet med bakgrunn i Kari Enholm og Asta Wolds testamenter.

Det skal i 2018 deles ut 150.000 kroner etter søknad fra organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Utadrettet aktivitet som når et bredt miljø vil bli prioritert.

Søknader sendes innen 1. mars til

Fredsstiftelsen, v/leder Ivar Johansen, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Apartheid-ideologien

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 22. januar 2018 05:33

Da er jeg tilbake etter to ukers tur til Sør-Afrika, med masser av inntrykk. Naturligvis er safaridagene med elefanter, løver, neshorn, bøfler, leoparder og sjiraffer en stor opplevelse.

Men størst inntrykk er nok historien om apartheid-staten, en ideologi som var basert på en rasebasert segregering som skilte hvite fra svarte på alle områder.

Vi besøkte fangeøya Robben Island, hvor Nelson Mandela satt som politisk fange i mesteparten av de 27 år han var fengslet. Besøk i Soweto, som under apartheidstyret ble bygget med det spesifikke formål å huse svarte som ikke bodde i de såkalte bantustans, og som jobbet for de hvite i Johannesburg der de ellers ikke hadde lov til å bo. Vi husker det såkalte Soweto-opprøret 16.juni 1976. Den dagen brøt det ut opprør blant skoleelevene i området, foranlediget av at myndighetene hadde bestemt at all undervisning skulle foregå på afrikaans, og ikke på engelsk. Ca 10 000 tenåringer demonstrerte , og hundrevis ble drept av politiet.

En politisk ideologi om at noen mennesker skal være mer etisk høyverdig enn andre basert på hudfarge, etnisitet eller livssyn er ufyselig. Vi kjenner det dessverre også fra Norge, med den tidligere grunnlovsbestemmelsen om at jøder ikke hadde adgang til riket. Og; i spørsmålet om Norge skal ta sin del av et solidarisk internasjonalt ansvar ved å ta i mot flyktninger ser vi av og til en guffen undertone som ikke er så ulik den rasebaserte Apartheid-ideologien.

Reservasjonsretten i EØS

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 23. desember 2017 05:48

"Reservasjonsretten er en sentral og nødvendig del av EØS-avtalen. Den gjør det samtidig mulig for Norge å føre en langt mer offensiv Europapolitikk enn vi har gjort til nå.

EØS-avtalen gir Norge en prinsipiell reservasjonsrett som medlemsland i EU ikke har. På miljøfeltet kan denne reservasjonsretten få særlig betydning. Hvis Norge reserverer seg mot et EU-direktiv som svekker norske krav til miljø, helse eller sikkerhet i arbeidslivet, er sjansen stor for at vi har sterke forbundsfeller internt i EU. Det er derfor på disse områdene en gjennomtenkt bruk av den norske reservasjonsretten kan få betydning ikke bare for Norge, men også for andre land.

For EØS-motstandere er reservasjonsretten det eneste forsonende trekket ved EØS-avtalen. Reservasjonsretten gjør det mulig å bekjempe EØS-avtalen innafra ved å mobilisere en så sterk opinion når norske interesser og verdier trues av nye EU-regler, at en norsk reservasjon blir politisk nødvendig.

Denne kampen om å bruke reservasjonsretten er i sin kjerne en kamp mot at det markedsliberale grunnlaget for EU, den uhemmede konkurransen på markedene for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, skal ha fullt gjennomslag i Norge.

For EU-tilhengere er reservasjonsretten i EØS derimot en uting. De vil inn i et EU der ingen medlemsland har noen reservasjonsrett mot nye EU-regler for det indre markedet. De vil derfor stritte imot å bruke en reservasjonsrett som blir et kraftigere argument mot EU-medlemskap hver gang den brukes," skriver Dag Seierstad blant annet som gjesteblogger.

Les mer nedenfor.

I can

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 10. desember 2017 22:51

En tydelig ICAN-leder i sitt Nobelforedrag:"På mange steder rundt omkring i verden – i nedgravde rakettsiloer, om bord i ubåter som seiler på verdenshavene og fly som befinner seg høyt oppe i lufta – finnes det 15000 gjenstander som er i stand til å ødelegge menneskeheten.

Kanskje er denne tanken så uhyrlig og omfanget av konsekvensene så ubegripelig at mange bare aksepterer denne dystre realiteten. At vi bare lever våre liv uten å tenke over alle de galskapens instrumenter som omgir oss. For det er galskap å la disse våpnene bestemme over oss. Mange av våre kritikere hevder at vi er irrasjonelle, at vi er idealister uten noen form for bakkekontakt. At atomvåpenstatene aldri kommer til å gi avkall på sine våpen.

Men vi representerer det eneste rasjonelle valget. Vi representerer alle dem som nekter å akseptere at atomvåpnene skal være et fast inventar på kloden, som avviser at vår skjebne skal bestemmes av et par linjer i en utskytingskode.

Vår realitet er den eneste tenkelige. Alternativet er utenkelig. Atomvåpnenes historie vil ta slutt, og det er opp til oss å bestemme hvordan denne slutten skal bli. Blir det slutten for atomvåpnene eller for oss? Det blir ett av to.

Den eneste rasjonelle løsningen er å få slutt på en situasjon hvor det ikke skal mer til enn et uberegnelig raseriutbrudd for å skape gjensidig ødeleggelse," sa Beatrice Fihn blant annet.

Les Beatrice Fihn og Setsuko Thurlows Nobelforedrag under "les mer."

Nytale fra EU-kommisjonen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 06. november 2017 05:57

"Utstasjonering betyr på EU-språket at et selskap tar med sine egne ansatte for å utføre et oppdrag i et annet EU- eller EØS-land.

EU-kommisjonen la i mars 2016 fram et forslag om å endre utstasjoneringsdirektivet slik at det kunne sikre «lik lønn for likt arbeid på samme sted." Hvis utstasjonerte arbeidstakere får normal lønn, kan det bli atskillig mindre utstasjonering enn det er i dag. Det har vist seg at det er nok av arbeidsgivere som satser på de formene for arbeidsinnvandring der verken regelverk eller kontrollapparat sikrer arbeidsinnvandrere anstendige lønns- og arbeidsforhold.

Samtidig har kriseåra gjort arbeidslivet tøffere i de fleste land i Europa. Avregulering av arbeidslivet og stadig økende konkurranse på flest mulig markeder har ført til flere utrygge jobber og en svekka fagbevegelse. Det er mer ufrivillig deltidsarbeid, mer svart arbeid og større inntektsforskjeller. Det er også flere «working poor», mennesker i heltidsarbeid som ikke tjener nok til å forsørge seg sjøl.

En kan undre seg over hva som har skjedd når EU-kommisjonen så plutselig framstiller arbeidsinnvandringen fra øst til nordvest som uakseptabel «sosial dumping." Det framstår også som brå «nytale» når deler av EU-eliten snakker om beskyttelse og rettferdighet i arbeidslivet, mens løsningen på alle samfunnsproblem i flere tiår har vært konkurranse, stadig mer konkurranse og mer liberalisering.

Kanskje er svaret at EU-elitene står rådville overfor de mange akutte utfordringene som plager EU. For hvor går veien ut av flyktningkrisa, ut av den økonomiske stagnasjonen og ut av et arbeidsliv der belastningen på de mest sårbare skjerpes enten de er i jobb eller står i fare for å miste jobben? I den situasjonen overbyr EU-elitene hverandre med budskap om at EU-borgerne må engasjeres – og at EUs institusjoner må bli mer demokratiske, mer åpne, mer lydhøre. Samtidig blir avstanden mellom styrende og styrte stadig mer åpenbar, mens den politiske mistilliten overfor toppolitikere kommer stadig klarere til uttrykk. Håpet er naturligvis at nytalen også er uttrykk for nye tanker," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Fredspris til Leopold Lopez?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 05. november 2017 05:56

Skuespiller og fredsaktivist Ane Hoel advarer:  

"Venstres nestleder Ola Elvestuen mener «Norge må i samarbeid med EU ta en lederrolle i kampen for demokrati i Venezuela». Han har nominert den venezulianske “opposisjonspolitikeren” Leopold Lopez til Nobels fredspris 2019. Elvestuen beskriver Lopez som «en av mange modige opposisjonspolitikere som har kjempet for å gjennomføre demokratiske spilleregler i landet, men gang på gang svarer presidenten med vold og fengsling av kritiske stemmer.Lopez er en sterk person med ukuelig vilje til å oppnå et demokratisk Venezuela (…) Lopez en av mange modige demokrati og menneskerettsforkjempere som jobber for en fredelig, demokratisk overgang i Venezuela».  

I Venezuela ser dette slik ut: Lopez var en av kuppmakerne mot den lovlig valgte regjeringen i Venezuela i 2002. Siden amnestiet i 2007 har kuppmakerne, med Lopez i spissen, forsøkt å undergrave regjeringen med voldelige midler. Dette utviklet seg i 2013 og 2014 til  brennende barrikader i gatene og voldelige angrep på fattigfolk og offentlige bygninger. I 2017 har han skjerpet metodene og oppfordret det militære til mytteri.  

Lopez tilhører en av Venezuelas styrtrike familier, de tidligere eierne av landets rike oljeforekomster. Disse driver ikke en form for opposisjonspolitikk slik vi kjenner den. De er overhode ikke interessert i dialog, bare vold. Folk som Lopez reiser nå rundt i verden som “menneskerettighetsforkjempere”. Det er nærmest uvirkelig å se at dette kjøpes av norske politikere som aldri har satt sine ben i landet det her er snakk om. Den volden Lopez og hans kone, med egne og utenlandske midler, står for, ville, om den var foretatt i Norge, kvalifisert til høyeste fengselstraff.  

Det er så si umulig å komme frem i avisene med dette i Norge, jeg har forsøkt flere ganger. Kapital og vold som politisk våpen er ikke noe nytt. Samme fremgangsmåten  felte Allende i Chile i 1973, og Zelaya i Honduras i 2009," skriver Ane Hoel.

Hva tenker andre om dette? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Stein Ørnhøi: Jeg har sett en russer le

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 25. oktober 2017 09:48

"Jeg har sett en russer le. Men det var ikke på fjernsyn eller i avisen. Det var på gata i Russland. Der ser folk stort sett ut som de gjør på gata her hjemme.

De triller barnevogn, de ler, flørter og går på kino. Mange – svært mange – går også på teater og konserter. Noen skravler og har det bare trivelig, mens andre haster av sted fordi de skal rekke metroen. Russland er et helt vanlig naboland fullt av alminnelige hverdager. Hadde vi skjønt det, hadde den permanente russerskrekken vært mindre og vår verden hadde vært tryggere.

Vårt bilde av Russland er ensidig og endimensjonalt. Ikke fordi vestlige korrespondenter sender hjem falske nyheter og usannheter, men fordi bare halve sannheten lett blir en usannhet. Dukker det opp en levende russer i en nyhetssending, er det gjerne en sint gammel dame med skaut og uten fortann. Og svært ofte selve klassikeren; en utgammel mann med medaljer over hele overkroppen. I skandinavisk krim er skurken alltid en russer på 1,90 med barbert skalle og svart lærjakke og pistol på lomma. Vi ser aldri en russisk film på fjernsynet. Vi sender Tolstojs mektige «Krig og fred». Men da på engelsk. Jeg har aldri sett en russisk Tsjekhov-forestilling. Russerne kan lage film. Det var de som skapte den moderne filmfortellingen. Og de kan fortsatt teater, selv om Stanislavskij er død. Russisk musikk kjenner alle. Sammenliknet med det meste av elektoratet i Midtvesten eller i de indre deler av Bayern er den jevne russer godt opplyst. Naturligvis er Russland autoritært. Men du må ikke på politistasjonen for å få kjøpt bussbillett.

Ingen vanlig russer går rundt med planer om å underlegge seg Norge eller andre deler av Vesten. Men noen føler nok en viss utrygghet fordi de er omringet av et Nato som har 15 ganger større militær kapasitet enn Russland. Og de er smertelig klar over at vi har atomvåpenkapasitet til å utslette dem 30 ganger. Om de føler trygghet ved at de kan utslette oss bare fem ganger, er jeg mer usikker på," skriver Stein Ørnhøi blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Etiske investeringer: Oslo kommune vektlegger miljø, menneskerettigheter og folkerett

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 15. oktober 2017 05:21

Byrådserklæring mellom Ap, SV og MDG i Oslo har kloke formuleringer på etiske investeringer: 

«FNs klimapanel har slått fast at 80 prosent av kull, olje og gass som vi allerede har funnet må bli liggende i bakken, dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Samtidig vokser den finansielle risikoen knyttet til slike investeringer. Oslo Pensjonsforsikring er allerede i ferd med å avvikle investeringene i kullselskaper. Byrådet vil starte arbeidet med sikre at investeringsstrategien til Oslo Pensjonsforsikring (OPF) holder en høy etisk profil både når det gjelder miljø, menneskerettigheter og folkerett.»

Dette er bl.a. konkretisert i at «byrådet vil

- Sammen med OPF starte arbeidet med å avvikle investeringer i selskaper som produserer fossil energi

- At OPF skal samarbeide tett med Norges Bank og KLP om å bidra til en god og etisk forvaltning av pensjonsmidlene, og benytte seg av deres eksklusjonslister»

Koblingen til å følge KLPs eksklusjonslister er gjort fordi vi fra SVs side ser at KLP har en strengere etisk praksis enn Oljefondet, særlig knyttet til menneskerettigheter og folkerett.

Men hvordan er dette i praksis for det kommunale selskapet Oslo Pensjonsforsikring? Det vil jeg gjerne at mine mange venner og forbindelser på Facebook og andre sosiale medier hjelper meg med å sjekke ut. Det er to problemstillinger her: Det ene er investeringer i enkeltvirksomheter, noe annet er investering i fond, og hvor fondene kan ha eierinteresser i tvilsomme selskaper.

Her er Oslo Pensjonsforsikrings eksklusjonsliste og her er OPFs investeringsportefølje. Er det noen tvilsomme plasseringer på investeringsportefølje-listen så vil jeg gjerne ha beskjed.