Internasjonal politikk

Jon Hellesnes: Den farlige norske serviliteten overfor USA

Jon Hellesnes: Den farlige norske serviliteten overfor USA

Tydelig prof. emeritus Jon Hellesnes:

"Norge er i ferd med å bli militarisert på ein måte som er direkte farleg for landet. Det har skjedd utan at «nyordninga» har hatt førsteprioritet som sak i det konstitusjonelle politiske systemet og i media. Det er som om det har skjedd eit militærkupp eller ein okkupasjon. Men realiteten er vel heller den at altfor mange har late altfor mykje skure altfor lenge. Dermed har militærpolitikken blitt avgjort så å seie administrativt. I ly av den norske serviliteten overfor USA har USA/NATO-komplekset gjort Norge til ein base for etterretning og militær aktivitet retta mot Russland.

Serviliteten overfor USA i den norske politiske eliten inneber at staten Norge ikkje berre seier ja til NATOs åtakskrigar, men også aksepterer NATOs atomvåpen-strategi.

Så lenge kjernefysiske våpen finst, utgjer dei ein eksistensiell trussel mot sjølve menneskearten. Ei vanleg innvending mot dette frå slike som Jens Stoltenberg er at atomvåpen-strategien sikrar fred; for strategien går ikkje ut på å krige med atomvåpena; den går derimot ut på å bruke dei som avskrekking for å hindre krig. Dette er å pynte på realiteten.

NATO er ingen forsvarsallianse. NATO er ein amerikansk hersketeknikk! Tida er mogen for ei folkereising mot både USA-servile politikarar og den stadig meir aggressive militærpolitikken."

Les hele hans tekst nedenfor.

Nei til amerikansk militærbase i Trøndelag

Nei til amerikansk militærbase i Trøndelag

– Vi må være ærlige. Dette betyr at selve basen er permanent, sa Frps Christian Tybring-Gjedde til Klassekampen i påskeuka.  – Kall en spade for en spade. Om soldatene roterer og er permanent til stede, betyr det at selve basen er permanent, sier Christian Tybring Gjedde, utenrikspolitisk talsperson for Frp. Han tror begrepsbruk blir viktig i den videre politiske behandlingen. – Ja, jeg synes vil skal være ærlige, sier Tybring-Gjedde.

I disse dager roterer 330 amerikanske soldater inn og ut av landet. Før påske ble dette markert med en seremoni i Hangar 5 på Værnes i Trøndelag. Til tonene fra marinekorpsets hymne, ble myndigheten gitt fra ett kompani til det neste. Den lokale motstanden er tydelig på sin kritikk, og det heter i et opprop:

- Det viser en ny og mer aggressiv retning i norsk forsvarspolitikk

- Det er et klart brudd på etterkrigstidens prinsipp om at utenlandske soldater ikke skal utstasjoneres på norsk jord

- Beslutningen, tatt bak lukkede dører, uten mulighet til offentlig debatt, viser mangel på demokrati i utformingen av norsk sikkerhetspolitikk

Vedtaket føyer seg inn i en generell utvikling hvor både NATO og Russland viser en langt mer militaristisk holdning enn tidligere. Det er urovekkende at trusler om bruk av våpenmakt overstyrer forhandlinger og samarbeid. Fjorårets enorme NATO-øvelser, utstasjonering av NATO-soldater i alle grensestater mot Russland og militarisering av Øst-Europa har bidratt til en mer spent situasjon i Europa. Det er både farlig og ufornuftig av norske politikere å bidra til økt spenning, ved å ønske US Marines velkommen til Trøndelag.

- Vi ønsker ikke en ytterligere militarisering av samfunnet

- Vi godtar ikke at vi, våre barn og barnebarn skal bli et bombemål ved en eventuell konflikt og måtte tvinges til å leve i en framtid preget av frykt og uro

- Vi ønsker heller å spille en fredelig rolle, som brobyggere og meklere mellom øst og vest

Når politikerne svikter er det folk flest som må handle. Derfor sier vi nei til regjeringens plan om å utstasjonere 335 amerikanske soldater på Værnes. Det er ikke mulig å avskrekke seg til trygghet i all evighet!

Palestinske fangers dag

Palestinske fangers dag

Palestinske fangers dag markeres i dag - 17. april - over hele verden.

I dag sitter i alt 6050 politiske palestinske fanger i israelske fengsler. Fangene holdes i isolasjon, der tortur og lemlestelser foregår. Dem som kommer for retten, stilles for militær rett på okkupert område i Palestina, noe som er ulovlig behandling av sivile. Videre undergraves en rettferdig rettergang med bruk av hemmelige vitneutsagn/bevismateriale mot de anklagede.

27 sitter i «administrativ forvaring.» Administrativ forvaring er, i Israel, en prosedyre der fanger holdes fengslet uten tiltale eller rettssak. Forvaringen kan være opptil seks måneder, men kan fornyes gjentatte ganger. Under denne administrative forvaringen blir fangenes rett til en rettferdig rettergang konsekvent brutt.

62 fanger er kvinner.

356 er barn. Barn arresteres helt ned til 12-års alder.

Bestemødre for fred markerer dagen foran Stortinget i dag – tirsdag 17. april - kl. 1130 – 1300.

For dere som er i Oslo-området: Ta fri i lunsjen!

Bestemødrene, tilhengere og sympatisører stiller opp med palestinske flagg. Jo flere som kan delta, jo bedre. Støtt Bestemødrenes aksjon!

Fredsstiftelsen: Penger delt ut til fredsaktivitet

Fredsstiftelsen: Penger til fredsaktivitet

Jeg er styreleder for Fredsstiftelsen.  På bakgrunn av innkomne søknader er tildelingene for 2018 foretatt.

Og her det mye spennende aktiviteter:

Aktiviteter mot NATO-øvelsen NATO-øvelsen Trident Juncture, arrangementer om krigsindustrien, Norges militære forbruk og utgifter til NATO, samt ikkevold og militarisme.

Bøker om henholdsvis militærnektingens historie i Norge, norsk eksportpraksis av militærmateriell vs. menneskerettigheter, fredskultur, NATO-medlemskap og norsk integrasjon i NATO og USA atom- og basepolitikk.

Freds- og dialogreise til Russland.

Og løpeseddelutdeling om menneskerettigheter, fred og ikkevold.

Kroner 150.000 er fordelt til disse tiltakene, og neste utlysning skjer i januar 2019.

For spesifikasjon, se pdf-notatet.

EUs energiunion: Avklare, men hvordan?

EUs energiunion: Avklare, men hvordan?

Dag Seierstad er klar: "Stortingsgruppa til Arbeiderpartiet har satt opp ei liste med «forutsetninger som må innfris før Arbeiderpartiet tar endelig stilling til EUs tredje energimarkedspakke."

Men stortingsgruppa ser ikke en gang utover egen skigard: «Stortingsgruppa vil trekke sin endelige konklusjon når disse viktige spørsmålene er avklart, blant annet gjennom forhandlinger med andre partier."

Det hjelper ingen ting å avklare noe i Norge. Vil vi ha klarhet, må reservasjonsretten i EØS-avtalen brukes mot det vi vil unngå å bli utsatt for. Godtar vi en rettsakt, er det EU-kommisjonen og EU-domstolen som avgjør hvordan den rettsakten er å forstå.

Det gir håp at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne for to år sia la fram en felles fraksjonsinnstilling om at en energiunion «vil innebære overføring av makt og myndighet fra nasjonale organer» og advarte mot en løsning som «kan åpne for at norske interesser blir svekket dersom det skulle oppstå tvist knyttet til infrastrukturen på norsk sokkel eller overføringskabler til utlandet» (Innst. S (2015–2016).

Sammen med Rødt har disse fire partiene 80 stemmer på dagens storting. Hvis Arbeiderpartiet holder stand og hvis fem fra Kristelig Folkeparti, Venstre eller Fremskrittspartiet også skulle stemme nei til energiunionen, har vi fortsatt trygg nasjonal kontroll over vår viktigste varige naturressurs." Les hele Dag Seierstads artikkel under "les mer."

Fredsstiftelsen deler ut penger

Fredsstiftelsen deler ut penger

Fredsstiftelsen kunngjør med dette utdeling av midler for 2018

Fredsstiftelsen ønsker å støtte arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land. Stiftelsen ønsker også å gi støtte til informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Fredsstiftelssen er opprettet med bakgrunn i Kari Enholm og Asta Wolds testamenter.

Det skal i 2018 deles ut 150.000 kroner etter søknad fra organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Utadrettet aktivitet som når et bredt miljø vil bli prioritert.

Søknader sendes innen 1. mars til

Fredsstiftelsen, v/leder Ivar Johansen, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Apartheid-ideologien

Apartheid-ideologien

Da er jeg tilbake etter to ukers tur til Sør-Afrika, med masser av inntrykk. Naturligvis er safaridagene med elefanter, løver, neshorn, bøfler, leoparder og sjiraffer en stor opplevelse.

Men størst inntrykk er nok historien om apartheid-staten, en ideologi som var basert på en rasebasert segregering som skilte hvite fra svarte på alle områder.

Vi besøkte fangeøya Robben Island, hvor Nelson Mandela satt som politisk fange i mesteparten av de 27 år han var fengslet. Besøk i Soweto, som under apartheidstyret ble bygget med det spesifikke formål å huse svarte som ikke bodde i de såkalte bantustans, og som jobbet for de hvite i Johannesburg der de ellers ikke hadde lov til å bo. Vi husker det såkalte Soweto-opprøret 16.juni 1976. Den dagen brøt det ut opprør blant skoleelevene i området, foranlediget av at myndighetene hadde bestemt at all undervisning skulle foregå på afrikaans, og ikke på engelsk. Ca 10 000 tenåringer demonstrerte , og hundrevis ble drept av politiet.

En politisk ideologi om at noen mennesker skal være mer etisk høyverdig enn andre basert på hudfarge, etnisitet eller livssyn er ufyselig. Vi kjenner det dessverre også fra Norge, med den tidligere grunnlovsbestemmelsen om at jøder ikke hadde adgang til riket. Og; i spørsmålet om Norge skal ta sin del av et solidarisk internasjonalt ansvar ved å ta i mot flyktninger ser vi av og til en guffen undertone som ikke er så ulik den rasebaserte Apartheid-ideologien.

Reservasjonsretten i EØS

Reservasjonsretten i EØS

"Reservasjonsretten er en sentral og nødvendig del av EØS-avtalen. Den gjør det samtidig mulig for Norge å føre en langt mer offensiv Europapolitikk enn vi har gjort til nå.

EØS-avtalen gir Norge en prinsipiell reservasjonsrett som medlemsland i EU ikke har. På miljøfeltet kan denne reservasjonsretten få særlig betydning. Hvis Norge reserverer seg mot et EU-direktiv som svekker norske krav til miljø, helse eller sikkerhet i arbeidslivet, er sjansen stor for at vi har sterke forbundsfeller internt i EU. Det er derfor på disse områdene en gjennomtenkt bruk av den norske reservasjonsretten kan få betydning ikke bare for Norge, men også for andre land.

For EØS-motstandere er reservasjonsretten det eneste forsonende trekket ved EØS-avtalen. Reservasjonsretten gjør det mulig å bekjempe EØS-avtalen innafra ved å mobilisere en så sterk opinion når norske interesser og verdier trues av nye EU-regler, at en norsk reservasjon blir politisk nødvendig.

Denne kampen om å bruke reservasjonsretten er i sin kjerne en kamp mot at det markedsliberale grunnlaget for EU, den uhemmede konkurransen på markedene for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, skal ha fullt gjennomslag i Norge.

For EU-tilhengere er reservasjonsretten i EØS derimot en uting. De vil inn i et EU der ingen medlemsland har noen reservasjonsrett mot nye EU-regler for det indre markedet. De vil derfor stritte imot å bruke en reservasjonsrett som blir et kraftigere argument mot EU-medlemskap hver gang den brukes," skriver Dag Seierstad blant annet som gjesteblogger.

Les mer nedenfor.

I can

I can

En tydelig ICAN-leder i sitt Nobelforedrag:"På mange steder rundt omkring i verden – i nedgravde rakettsiloer, om bord i ubåter som seiler på verdenshavene og fly som befinner seg høyt oppe i lufta – finnes det 15000 gjenstander som er i stand til å ødelegge menneskeheten.

Kanskje er denne tanken så uhyrlig og omfanget av konsekvensene så ubegripelig at mange bare aksepterer denne dystre realiteten. At vi bare lever våre liv uten å tenke over alle de galskapens instrumenter som omgir oss. For det er galskap å la disse våpnene bestemme over oss. Mange av våre kritikere hevder at vi er irrasjonelle, at vi er idealister uten noen form for bakkekontakt. At atomvåpenstatene aldri kommer til å gi avkall på sine våpen.

Men vi representerer det eneste rasjonelle valget. Vi representerer alle dem som nekter å akseptere at atomvåpnene skal være et fast inventar på kloden, som avviser at vår skjebne skal bestemmes av et par linjer i en utskytingskode.

Vår realitet er den eneste tenkelige. Alternativet er utenkelig. Atomvåpnenes historie vil ta slutt, og det er opp til oss å bestemme hvordan denne slutten skal bli. Blir det slutten for atomvåpnene eller for oss? Det blir ett av to.

Den eneste rasjonelle løsningen er å få slutt på en situasjon hvor det ikke skal mer til enn et uberegnelig raseriutbrudd for å skape gjensidig ødeleggelse," sa Beatrice Fihn blant annet.

Les Beatrice Fihn og Setsuko Thurlows Nobelforedrag under "les mer."

Nytale fra EU-kommisjonen

Nytale fra EU-kommisjonen

"Utstasjonering betyr på EU-språket at et selskap tar med sine egne ansatte for å utføre et oppdrag i et annet EU- eller EØS-land.

EU-kommisjonen la i mars 2016 fram et forslag om å endre utstasjoneringsdirektivet slik at det kunne sikre «lik lønn for likt arbeid på samme sted." Hvis utstasjonerte arbeidstakere får normal lønn, kan det bli atskillig mindre utstasjonering enn det er i dag. Det har vist seg at det er nok av arbeidsgivere som satser på de formene for arbeidsinnvandring der verken regelverk eller kontrollapparat sikrer arbeidsinnvandrere anstendige lønns- og arbeidsforhold.

Samtidig har kriseåra gjort arbeidslivet tøffere i de fleste land i Europa. Avregulering av arbeidslivet og stadig økende konkurranse på flest mulig markeder har ført til flere utrygge jobber og en svekka fagbevegelse. Det er mer ufrivillig deltidsarbeid, mer svart arbeid og større inntektsforskjeller. Det er også flere «working poor», mennesker i heltidsarbeid som ikke tjener nok til å forsørge seg sjøl.

En kan undre seg over hva som har skjedd når EU-kommisjonen så plutselig framstiller arbeidsinnvandringen fra øst til nordvest som uakseptabel «sosial dumping." Det framstår også som brå «nytale» når deler av EU-eliten snakker om beskyttelse og rettferdighet i arbeidslivet, mens løsningen på alle samfunnsproblem i flere tiår har vært konkurranse, stadig mer konkurranse og mer liberalisering.

Kanskje er svaret at EU-elitene står rådville overfor de mange akutte utfordringene som plager EU. For hvor går veien ut av flyktningkrisa, ut av den økonomiske stagnasjonen og ut av et arbeidsliv der belastningen på de mest sårbare skjerpes enten de er i jobb eller står i fare for å miste jobben? I den situasjonen overbyr EU-elitene hverandre med budskap om at EU-borgerne må engasjeres – og at EUs institusjoner må bli mer demokratiske, mer åpne, mer lydhøre. Samtidig blir avstanden mellom styrende og styrte stadig mer åpenbar, mens den politiske mistilliten overfor toppolitikere kommer stadig klarere til uttrykk. Håpet er naturligvis at nytalen også er uttrykk for nye tanker," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Fredspris til Leopold Lopez?

Fredspris til Leopold Lopez?

Skuespiller og fredsaktivist Ane Hoel advarer:  

"Venstres nestleder Ola Elvestuen mener «Norge må i samarbeid med EU ta en lederrolle i kampen for demokrati i Venezuela». Han har nominert den venezulianske “opposisjonspolitikeren” Leopold Lopez til Nobels fredspris 2019. Elvestuen beskriver Lopez som «en av mange modige opposisjonspolitikere som har kjempet for å gjennomføre demokratiske spilleregler i landet, men gang på gang svarer presidenten med vold og fengsling av kritiske stemmer.Lopez er en sterk person med ukuelig vilje til å oppnå et demokratisk Venezuela (…) Lopez en av mange modige demokrati og menneskerettsforkjempere som jobber for en fredelig, demokratisk overgang i Venezuela».  

I Venezuela ser dette slik ut: Lopez var en av kuppmakerne mot den lovlig valgte regjeringen i Venezuela i 2002. Siden amnestiet i 2007 har kuppmakerne, med Lopez i spissen, forsøkt å undergrave regjeringen med voldelige midler. Dette utviklet seg i 2013 og 2014 til  brennende barrikader i gatene og voldelige angrep på fattigfolk og offentlige bygninger. I 2017 har han skjerpet metodene og oppfordret det militære til mytteri.  

Lopez tilhører en av Venezuelas styrtrike familier, de tidligere eierne av landets rike oljeforekomster. Disse driver ikke en form for opposisjonspolitikk slik vi kjenner den. De er overhode ikke interessert i dialog, bare vold. Folk som Lopez reiser nå rundt i verden som “menneskerettighetsforkjempere”. Det er nærmest uvirkelig å se at dette kjøpes av norske politikere som aldri har satt sine ben i landet det her er snakk om. Den volden Lopez og hans kone, med egne og utenlandske midler, står for, ville, om den var foretatt i Norge, kvalifisert til høyeste fengselstraff.  

Det er så si umulig å komme frem i avisene med dette i Norge, jeg har forsøkt flere ganger. Kapital og vold som politisk våpen er ikke noe nytt. Samme fremgangsmåten  felte Allende i Chile i 1973, og Zelaya i Honduras i 2009," skriver Ane Hoel.

Hva tenker andre om dette? Skriv gjerne i kommentarfeltet.