Det framstår som så ufattelig smått og sjølgodt når jeg leser hva alliansepartnerne Fr,P, Høyre og V i bystyrets finanskomite kan få seg til å si. Oslo – hovedstaden i et av verdens rikeste land, hvor vi målt mot for eksempel Kongo lever i en ufattelig overflod - skal altså avslå å ta i mot ytterligere et par hundre flyktninger fordi det er viktig ”å ha et måltall som er realistisk å få bosatt”. Internasjonalt står vi overfor en humanitær katastrofe, og Oslo kan altså ikke stille opp i en dugnad, slik at Norge kan si ja til anmodninger fra FNs høykommisær for flyktninger? skriver jeg bl.a. i en artikkel i Aftenposten aften.
Jeg er medlem av Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, en nemnd underlagt Stortinget. Dette gir god innsikt i Forsvarets virksomhet, nasjonalt som internasjonalt. Og de siste årene har dette mer og mer gitt innblikk i en organisasjon hvor det er betydelig avvik mellom tildelte oppgaver og budsjett, og ikke minst hvor det ikke er en indre logisk sammenheng mellom de langsiktige beslutninger. Ene året investeres det et betydelig antall millioner i et anlegg, som året etter besluttes nedlagt.
Det gir også innblikk i organisasjon som i praksis lever i fri flyt. Som når vi i nemndas møter tidligere denne uka ble orientert om situasjonen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Forsvarets organisasjon ble, på tross av mange faglige advarsler, altfor kjapt påtvunget det integrerte forvaltnings- og økonomisystemet FIF 2.0. En konsekvens av dette er at FLOs organisasjon totalt har mistet styringen, og satt inn krisetiltak. Organisasjonens hovedmålsetting er derfor nå utrolig nok, som det går fram av vedlagte brief,endret til : å "gjenvinne leveranseevne".
Forsvarets både administrative og politiske ledelse må nå snart få kontroll over situasjonen i Forsvaret.
Det var en gang da Norge, Norden og Europa inngikk i kjernetroppene for og i verdens viktigste fredsorganisasjon, de Forente Nasjoner. I 1960, femten år etter Den andre verdenskrig sendte et fortsatt fattig Norge et betydelig militært bidrag til FNs første fredsbevarende operasjon i Kongo. 48 år senere har vår generasjon, som er mange ganger rikere enn våre foreldre var i 1960, tilsynelatende ikke kapasitet til å bidra til en styrking av den underbemannede FN-styrken i Kongo. Norge og Europa må igjen innta en sentral plass i FNs fredsbevarende virksomhet, skriver Jan Egeland, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Norge må offensivt støtte opp under FNs fredsbevarende operasjoner. Befolkningen i Kongo står overfor enorme lidelser, og meldingen fra sist uke om at over 90.000 flyktninger er sporløst forsvunnet i de konfliktherjede områdene nordøst i Kongo sier sitt om betydningen av at Norge kaster seg rundt og sier et krystallklart ja til FNs anmodning til Norge om bidrag. Det ville være klokt om Norge omdirigerte kontingenter som i vinter er tenkt å avløse i Afghanistan, da norsk ISAF-deltakelser i Afghanistan uansett må avvikles neste høst, skriver jeg bl.a. i en artikkel i Ny Tid denne uka.
"Tidligere FN-leder Jan Egeland minnet oss forleden om at krigen mellom opprørere og regjeringsstyrker i Øst-Kongo har drevet hundretusener av mennesker på flukt og skapt en humanitær katastrofe. Egeland omtaler konflikten som «den verste krigen vår generasjon har sett». I dette perspektivet framstår det som så ufattelig smått og sjølgodt når jeg leser hva alliansepartnerne Fr,P, Høyre og V i finanskomiteen kan få seg til å si. Oslo – hovedstaden i et av verdens rikeste land, hvor vi målt mot for eksempel Kongo lever i en ufattelig overflod - skal altså avslå å ta i mot ytterligere et par hundre flyktninger fordi det er viktig ”å ha et måltall som er realistisk å få bosatt”. Internasjonalt står vi overfor en humanitær katastrofe, og Oslo kan altså ikke stille opp i en dugnad, slik at Norge kan si ja til anmodninger fra FNs høykommisær for flyktninger? ", sa jeg bl.a. i bystyret i går da forslaget om at Oslo skal si ja til å ta i mot det antall flyktninger i 2009 som Staten har anmodet oss om ble behandlet..
- Problemet med den norske deltakelsen i Bushs krig Afghanistan er at vi vet for lite om hva norske styrker har gjort, om de på noen måte har bidratt til overgrep som vi vet at amerikanske soldater har begått. Norske myndigheter har signalisert en godtroendehet overfor USA og har ikke vært klare nok i sin kritikk selv når Bush har innrømmet menneskerettighetsbrudd, sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs til Ny Tid.
Sen länge pågår en gradvis integrering av det svenska försvaret med NATO, trots att motståndarna till en svensk NATO-anslutning är mer än dubbelt så många som anhängarna. Detta enastående demokratiförakt måste äntligen belysas och om möjligt hejdas. Så säger författaren Eva Moberg, en bland 66 undertecknare av ett upprop som efterlyser en medborgarutredning med uppgift att kartlägga den pågående smyganslutningen till NATO och dess konsekvenser för Sveriges säkerhet och demokrati.
Hamas var inne i en turbulent prosess før og etter valgseieren i 2006. Prosessen bar dem i retning av en mer pragmatisk politikk både på hjemmebane og i forhold til Israel. Snarere enn å hjelpe Hamas gjennom omstillingsperioden, bidro det internasjonale presset og boikotten til en reversering av moderasjonsprosessen, skriver forsker Are Hovdenak.
Mandatet til de norske styrker i ISAF-operasjonen utløper i november 2009. SVs krav til en ny Soria Moria-erklæring er at mandatet ikke skal fornyes, og at styrkene skal ut. I Afghanistan står NATO i spissen for USAs famøse krig mot terror, en krig Vesten nå er i ferd med å spre til Pakistan. Kampene har vart i hele 7 år. Lenger enn den 2. verdenskrig, men foreløpig noe kortere enn når Sovjet kriget i landet på åttitallet. Men akkurat som den gang skjer krigen i folkets navn, selv om det er de som lider under den, sa jeg bl.a. ved en appell på arrangementet Hent soldatene hjem i dag.
145 milliarder er forferdelig mye penger (drift- og investeringkostnader til 48 kampfly i flyenes antatte levetid - 30 år). Hadde disse midler i stedet vært brukt på freds- og utviklingsoppgaver i det internasjonale samfunn, så som utdanning eller forebyggende helsetiltak ville en kunne nådd svært langt med beløp av en slik størrelsesorden.
For meg er det av underordnet betydning hvorvidt Norge kjøper svenske eller amerikanske kampfly. Svensk krigsindustri og storkapital er ikke mer etisk høyverdig enn sine amerikanske kolleger. Men uansett om det blir amerikansk eller svensk er det viktig at de nordiske land samordner sine luftforsvarsressurser. Ut fra de foreliggende planer vil det samlet sett bli en betydelig overkapasitet på kampfly i Norden. Det er derfor særs viktig at de nordiske landene samordner seg og sånn sett reduserer kostnadene.
Krigen i Afghanistan ruller videre. Det gledelige er at opinionen ser ut til å snu i retning av større motstand mot krigen. Tidligere i år viste en meningsmåling at flertallet av de spurte ville hente hjem norske soldater fra Afghanistan. I disse tider med ny amerikansk president som på tross av løfter om å trekke ut amerikanske styrker av Irak, har varslet en opptrapping av innsatsen i Afghanistan, er det viktigere enn noensinne å samle flere krefter om kravet om å trekke ut norske soldater fra Afghanistan.
For meg er det derfor helt naturlig å si ja til å holde en appell på kampanjen Hent soldatene hjem som markering lørdag 22.november kl 1400 på Eidsvoll Plass, foran Stortinget .