Internasjonal politikk

Gode og onde jagerfly?

Gode og onde jagerfly?Det kan virke merkelig nok at Norge kjøpte fem dyre fregatter som bare er egnet for sjøslag. Vi bør ikke kjøpe jagerfly som er egnet for bakkekrig. Vi bør derfor sette krav til våpenutrustning som er annerledes enn det som både JSF og JAS Gripen nå har. Annerledes i den forstand at man tradisjonen tro fokuserer på defensive, heller enn offensive egenskaper. Noe annet vil være ukledelig for fredsnasjonen Norge, skriver Hedda Langemyr og Erik Strøm i Norges Fredsråd.

Les kronikken i Dagbladet

Jagerfly: Krig er forakt for liv

Jagerfly: Krig er forakt for livSV som et fredsparti kan aldri akseptere at norsk F16-fly bomber uskyldige afghanske landsbeboere. For afghanerne er det likegyldig hvorvidt bombene faller fra et kampfly produsert i USA eller Sverige.  Det er heller ikke slik at svensk våpenindustri – eller norsk for den slags skyld – er noe etisk mer høyverdig enn amerikansk. Dette er dødens kremmere, enten det er Wallenbergfamilien eller de amerikanske våpenprodusenter, sa jeg bl.a. et innlegg i SVs landsstyre 16. juni vedrørende eventuelt kjøp av nye jagerfly.

Norge trenger jagerfly - ikke kampfly

Norge trenger jagerfly - ikke kampflySom internasjonal leder i SV har jeg initiert at SV landsstyre mandag skal drøfte et eventuelt kjøp av nye jagerfly. I det enstemmige forslaget Internasjonalt utvalg har sendt fram til landsstyret heter det bl.a.: "Norge skal ikke delta i offensive krigsoperasjoner i utlandet, for eksempel innenfor NATOs  out-of-area-strategi og har dermed verken behov for kampflykapasitet eller bombefly. Nytteverdien av slike kapasiteter vil være svært liten i et defensivt, nasjonalt, forsvarskonsept.  Landsstyret er tvilende til hvorvidt de to aktuelle jagerflytyper på noen god måte, innenfor en akseptabel kostnadsramme, tilfredsstiller Norges behov i et slikt defensivt forsvarskonsept. "

Den svenske forsvarsminister vil ha fellesforsvar i nord

Den svenske forsvarsminister vil ha fellesforsvar i nordDen svenske forsvarsminister vil ha fellesforsvar i nord, og skriver i en kronikk i Dagens Nyheter i går bl.a.: "Vi kan slå ihop vår militära förmåga i norra delarna av våra länder utan att Sverige behöver gå med i Nato. För det svenska försvaret finns möjligheten att slå ihop förband och flygbaser i norr med Nato-landet Norge. Vi kan göra detta utan att själva behöva gå in i denna militärallians. Förutsättningen är bara att vi ser till att bryta samarbetet i händelse av en försämrad säkerhetspolitisk situation." Det skriver försvars­minister Sten Tolgfors inför Förvarsberedningens rapport på fredag. Enligt Tolgfors utgår den säkerhetspolitiska kalkylen ifrån att vi inte står ensamma vid ett hot mot vårt land: Vi utgår från att våra nordiska grannar ställer upp.

Les kronikken

Folkerett og politikk i Arktis

Siste uken i mai møttes utenriksministrene fra de fem arktiske kyststatene USA, Russland, Canada, Danmark/Grønland og Norge på Grønland. Tema for møtet var spørsmålet om forvaltning og regulering av økonomisk virksomhet i Arktis. Møtet er ett av mange uttrykk i de senere år for økt internasjonal interesse for nordområdene. Store økonomiske interesser og betydelig nasjonal prestisje står på spill i Arktis. Både områdets sårbare klima og dets militærstrategiske betydning gjør at de negative konsekvensene av at det ikke lykkes kyststatene å løse sine mellomværender i området i minnelighet kan bli betydelige, skriver Jacob Børresen.

The European missile defense folly

The European missile defense folly"The United States plans to protect itself from emerging missile threats by building a Europe-based missile defense system. Like its predecessors, the system has serious technological deficiencies," skriver George N. Lewis og Theodore A. Postol i siste  nummer av tidsskriftet "Bulletin of the Atomic Scientists". Særlig interessant for oss i Norge er det at de ser på Vardø-radaren som en selvfølgelig del av systemet.

Les artikkelen

Kampfly - til enhver pris?

Kampfly - til enhver pris?For innbyggerne i den avsidesliggende fjell-landsbyen i Afghanistan er det likegyldig hvorvidt de blir bombet av fly produsert i USA eller Sverige.  Spørsmålet er jo hvorvidt Norge skal ha fly for norske, nasjonale behov, og hvor suverenitetsbekjempelsen er det sentrale, eller hvorvidt det norske luftvåpen primært skal være innrettet for offensiv, aggressiv, kamp i andre deler av verden, skriver Bjørn Jacobsen og Ivar Johansen bl.a. i denne kronikken i ukens utgave av magasinet Ny Tid.

Med løgn som våpen

Med løgn som våpenDen amerikanske statsledningen benytter seg av imperiets språkbruk og maktens arroganse, skriver Gunnar Garbo. De som driver med statlig terror bruker det som George Orwell kalte newspeak, for å rettferdiggjøre sine tiltak og gjemme virkelige grunner til det som skjer. Så kan for eksempel tortur kalles dyptgående forhør og leiesoldater betegnes sikkerhetsfolk. Journalistene har en plikt til å avsløre misbruken av språket, men de dominerende mediene i Vesten har under "krigen mot terrorismen" lydig gått med maktens språkbruk, skriver Garbo.

Humanitære intervensjoner motivert av egeninteresser

Humanitære intervensjoner motivert av egeninteresserStater som går til angrepskrig, påstår at de gjør det for gode formål. Omfattende forskning har vist at selv såkalte humanitære intervensjoner nesten alltid har vært like sterkt eller sterkere motivert av egeninteresser. Det britiske utenriksministeriet fant i 1986 at faren for misbruk ved å tillate «humanitær intervensjon» var for stor. De tvilsomme fordelene ved et unntak fra prinsippet om ikke-innblanding ville bli mer enn oppveid av tungtveiende kostnader ved å svekke respekten for folkeretten, skriver Gunnar Garbo.

Vårt farlige forsvar

Vårt farlige forsvar Må vi kunne true med drap og ødeleggelser for å sikre at vi kan «videreutvikle rettsstaten», spør Gunnar Garbo i en kommentar til forslaget til ny langtidsplan for Forsvaret. Han mener det bilde av verden som tegnes på mange måter er misvisende, og snevert innrettet mot en militær forstand av sikkerhet. Han reiser alvorlige innvendinger mot beskrivelsen av terrortrusselen, som ikke drøfter hvordan for eksempel muslimer og andre grupper i sør opplever at rike og mektige land underkjenner og ydmyker dem.  Det mangler mye på at Forsvarsdepartementet innrømmer at USA i virkeligheten er den største trusselen mot fred mellom landene, skriver Garbo.

Sikkerhet – for hvem?

Sikkerhet – for hvem?ForUM for utvikling og miljø har lagt fram en rapport som demonstrerer sammenhengene mellom de store utfordringene menneskeheten står overfor knyttet til miljø, utvikling og fred, og spesielt hvordan dagens militarisme er et betydelig hinder for en bærekraftig utvikling. – Det er nødvendig å ta et oppgjør med hvordan vi tenker sikkerhet. Det gamle, statssentrerte perspektivet favoriserer satsning på militære løsninger − som ikke løser noe som helst på områdene hvor truslene i dag er størst. En ny sikkerhetstenkning må sette individets og lokalsamfunnets behov i sentrum. Det handler om vannsikkerhet, matvaresikkerhet og klimasikkerhet – en mobilisering for en bærekraftig utvikling, sier daglig leder i ForUM Elin Enge.

Les hele rapporten (pdf)