Internasjonal politikk

Kampfly - til enhver pris?

Kampfly - til enhver pris?For innbyggerne i den avsidesliggende fjell-landsbyen i Afghanistan er det likegyldig hvorvidt de blir bombet av fly produsert i USA eller Sverige.  Spørsmålet er jo hvorvidt Norge skal ha fly for norske, nasjonale behov, og hvor suverenitetsbekjempelsen er det sentrale, eller hvorvidt det norske luftvåpen primært skal være innrettet for offensiv, aggressiv, kamp i andre deler av verden, skriver Bjørn Jacobsen og Ivar Johansen bl.a. i denne kronikken i ukens utgave av magasinet Ny Tid.

Med løgn som våpen

Med løgn som våpenDen amerikanske statsledningen benytter seg av imperiets språkbruk og maktens arroganse, skriver Gunnar Garbo. De som driver med statlig terror bruker det som George Orwell kalte newspeak, for å rettferdiggjøre sine tiltak og gjemme virkelige grunner til det som skjer. Så kan for eksempel tortur kalles dyptgående forhør og leiesoldater betegnes sikkerhetsfolk. Journalistene har en plikt til å avsløre misbruken av språket, men de dominerende mediene i Vesten har under "krigen mot terrorismen" lydig gått med maktens språkbruk, skriver Garbo.

Humanitære intervensjoner motivert av egeninteresser

Humanitære intervensjoner motivert av egeninteresserStater som går til angrepskrig, påstår at de gjør det for gode formål. Omfattende forskning har vist at selv såkalte humanitære intervensjoner nesten alltid har vært like sterkt eller sterkere motivert av egeninteresser. Det britiske utenriksministeriet fant i 1986 at faren for misbruk ved å tillate «humanitær intervensjon» var for stor. De tvilsomme fordelene ved et unntak fra prinsippet om ikke-innblanding ville bli mer enn oppveid av tungtveiende kostnader ved å svekke respekten for folkeretten, skriver Gunnar Garbo.

Vårt farlige forsvar

Vårt farlige forsvar Må vi kunne true med drap og ødeleggelser for å sikre at vi kan «videreutvikle rettsstaten», spør Gunnar Garbo i en kommentar til forslaget til ny langtidsplan for Forsvaret. Han mener det bilde av verden som tegnes på mange måter er misvisende, og snevert innrettet mot en militær forstand av sikkerhet. Han reiser alvorlige innvendinger mot beskrivelsen av terrortrusselen, som ikke drøfter hvordan for eksempel muslimer og andre grupper i sør opplever at rike og mektige land underkjenner og ydmyker dem.  Det mangler mye på at Forsvarsdepartementet innrømmer at USA i virkeligheten er den største trusselen mot fred mellom landene, skriver Garbo.

Sikkerhet – for hvem?

Sikkerhet – for hvem?ForUM for utvikling og miljø har lagt fram en rapport som demonstrerer sammenhengene mellom de store utfordringene menneskeheten står overfor knyttet til miljø, utvikling og fred, og spesielt hvordan dagens militarisme er et betydelig hinder for en bærekraftig utvikling. – Det er nødvendig å ta et oppgjør med hvordan vi tenker sikkerhet. Det gamle, statssentrerte perspektivet favoriserer satsning på militære løsninger − som ikke løser noe som helst på områdene hvor truslene i dag er størst. En ny sikkerhetstenkning må sette individets og lokalsamfunnets behov i sentrum. Det handler om vannsikkerhet, matvaresikkerhet og klimasikkerhet – en mobilisering for en bærekraftig utvikling, sier daglig leder i ForUM Elin Enge.

Les hele rapporten (pdf)

Usolidariske investeringsavtaler

Den norske regjering må skrinlegge planene om investeringsavtaler. Både fordi fattige land må ha politisk handlingsrom til å velge sine utviklingsstrategier, men også fordi investeringsavtalene flytter makta bort fra de folkevalgte til styrerommene hos de store investorene. Den som utviser solidaritet gir avkall på kortsiktige fordeler på andres bekostning, ved å erkjenne at på lengre sikt og i en større sammenheng er vi alle i samme båt. Det er en trussel for folk i alle land, når beslutninger flyttes fra åpne demokratiske institusjoner til lukka styrerom i storselskap, skriver Attac-leder Emilie Ekeberg. Et klokt innspill, synes nå jeg.

Les mer

Dropp BITS

BITs inneber ein uakseptabel internasjonal rettsorden og lovfesting av djupt udemokratiske maktforhold. Verst er det for land i Sør. Land som har dårlege regelverk for å verna om menneske og miljø blir låst fast i eit system der slike omsyn alltid må vika for storselskapa sine krav om eit «godt investeringsklima». Dei blir effektivt fråtatt politisk handlingsrom og vegar til utvikling som liknar den vegen vi ein gong valde. Men også Noreg kan fort oppleva at utanlandske selskap sit med sterke maktmiddel når demokratiske avgjerder ikkje favoriserer interessene deira. Det hjelper lite å senda fleire avlatspengar til dei fattige dersom vi hindrar dei i å ta inntektene av eigne naturressursar. Å droppa investeringsavtalane er ein god start, skriver Ingrid Fiskaa.


Afghanistan: Når bistanden militariseres

Når bistanden militariseresNår forsvarssjefen her hjemme omtaler de norske sivile bidragene i Afghanistan som ”sverdet” i operasjonen, mens de norske soldatene er ”skjoldet”, sier han egentlig at det er gjennom bistanden Norge skal vinne denne krigen. Logikken i metaforen tilsier videre at grunnen til at vi sender våre krigere til Afghanistan er at våre sivile hjelpere skal få gjort sin jobb. Spørsmålet blir da om norsk bistand til Afghanistan er god nok til å krige for, og om denne krigen er av det slaget det norske bistandssamfunnet faktisk selv ønsker å utkjempe, skriver Alexander Harang i Bistandsaktuelt.

Les mer

Latin-Amerika: En annen verden er mulig

Latin-Amerika: En annen verden er muligSVs landsstyre skal denne helga drøfte Latin-Amerika. SVs politikk for regionen skal utformes. Fra Internasjonalt utvalgs side har vi sendt fram klare anbefalinger.

"Etter 90-tallets bølgedal for venstresida på verdensbasis har Latin-Amerikas befolkning det siste tiåret gitt ulike venstrealternativer regjeringsmakt i en rekke land. Felles for disse regjeringene er at de ønsker større politisk uavhengighet fra USA og en alternativ økonomisk politikk til den nyliberalistiske modellen. Parallelt ser vi store folkelige og sosiale bevegelser som engasjerer folk på grasrota i mange land. Dette kombinert med økt vektlegging av samarbeid i regionen har ført til at de nye regjeringene fremstår med styrke og reell mulighet til å utjevne sosiale forskjeller, samt å styrke demokratiet gjennom å inkludere flertallet av befolkningen i de politiske, økonomiske og sosiale prosessene. Disse mulighetene gir venstresida inspirasjon til å tenke at ”en annen verden er mulig”," heter det bl.a. i det saksdokumentet Internasjonalt utvalg har sendt fram til landsstyret.

Boikott av OL er uaktuelt

Boikott av OL er uaktueltSVs internasjonale leder, Ivar Johansen, er skeptisk, men vil ikke si absolutt nei til OL-boikott. Men da vil han i tilfelle også boikotte idrettsarrangement i USA. - Hvis man først skulle gå inn på den galeien, så ville jeg ment at man også skulle boikotte for eksempel USA, som begår mange brudd på menneskerettighetene. Det er veldig mange potensielle land for idrettsarrangement som burde boikottes hvis vi skulle følge denne linjen, sier Ivar Johansen til Aftenposten. Torturen av Guantanamofangene er et - av flere - eksempler på USAs menneskebrudd.

Les mer