Internasjonal politikk

Bistanden militariseres

I økende grad ser vi at bistandsmidler benyttes til militære formål, at militær bistand fordekkes som sosial og økonomisk utvikling og at sivile utviklingsorganisasjoner trekkes inn i militære operasjoner. Dette har sammenheng med at verdens militærmakt i økende grad utøves igjennom integrerte operasjoner hvor sivile bidrag inngår som del av den overordnede politiske strategi. Militarisering av bistand finner også sted når utviklingsagenter på eget initiativ velger å ta side i en krig på en måte som styrker en parts militære evne og krigslyst. I krigen mot terror blir skillene mellom militære og sivile bidrag i konflikter mindre og mindre tydelig. Bistand brukes som våpen i dagens Afghanistan og Irak.

"Norge er blant de som roper høyest om enda mer ”koordinering” = ”sammenblanding av sivile og militære roller” på doktrine nivå, i dagens Afghanistan-debatt. Her bør SV som parti innta en kritisk holdning," sa Alexander Harang bl.a. i en innledning forleden om det han omtale som den mest markante og minst debatterte trend i dagens utviklingspolitikk

Les foredraget (pdf-dokument)

Rakettskjoldet: En sjelden dårlig ide

Den norske regjeringen har særlige grunner til å gå imot rakettforsvarsplanene, for vi er avhengig av et godt forhold til Russland i nord. Foreløpig har det gått bra. Samarbeidsperspektivet overskygger konfliktpotensialet. Norge og andre europeiske land bør vokte seg mot å bli trukket med, via NATO, i planer som forverrer forholdet til Russland, vanskeliggjør et bredt europeisk sikkerhetspolitisk samarbeid, og forsterker fiendebildene mellom Vesten og Midtøsten, skriver Sverre Lodgaard i Dagbladet.

Les mer

NATO og narko

Krigsinnsatsen synes å stimulere opiumsdyrkingen i Afghanistan. Dersom vi har rett i at deler av krigsinnsatsen faktisk stimulerer den lokale opiumsproduksjonen, og dersom deler av opiumsoverskuddet faktisk finansierer terrorisme, kan vi stå overfor en paradoksal mekanisme. Krigsinnsatsen for å svekke "fienden" kan bidra til å styrke ham finansielt og kanskje til og med reelt, skriver Kalle Moene.

Militærnekterne tvangsbeordres til deltakelse i krigsberedskap?

Når (eller: om) sivilarbeiderne blir innlemmet i krigsforberedende tiltak i totalforsvaret og f.eks. om noen år blir innkalt til å delta i framtidige totalforsvarsøvelser som Totex vil Norge få en betydelig økning i antallet samvittighetsfanger på Amnestys lister. I det lengste velger jeg å tro at Stortinget ikke aksepterer et forslag som i sin konsekvens bryter med grunnprinsipper om at et flertall ikke kan tvinge et mindretall til å handle i strid med deres grunnleggende overbevisning i helt vitale samvittighetsspørsmål, skriver Ivar Johansen bl.a. i en kronikk i Ny Tid.

Les mer;
Militærnekterne tvangsbeordres til deltakelse i krigsberedskap?

Alminnelig verneplikt - en viktig pilar

Beveger vi oss mot et grenseland der Grunnlovens bestemmelse om alminnelig verneplikt ikke lenger blir oppfylt? Av et årskull ungdom er det idag under 20 000 som avtjener militærtjeneste, og stadig færre innkalles. Dermed får utvalget uvegerlig en skjev sosial profil, og Forsvarets brede sosiale basis blir svekket, hevder Ivar Johansen, kjent SV-politiker i Oslo i en kronikk i Aftenposten. Han er medlem av Stortingets ombudsmannsnevnd for Forsvaret.

Løgnen, omgåelsene

Vi husker alle de klare forsikringer om at vi i Norge aldri skulle ha atomvåpen. Norge lagret aldri atomvåpen, men  bygget mange lagre for slike våpen på 60-tallet. Det avslører forskerne Rolf  Tamnes og Kjetil Skogrand i en ny bok.


Les mer

Dobbeltmoralen

Utenriksminister Jan Petersens mener Iran er et av de tre verste regimene i verden. Versting-stemplingen blir møtt med vantro i det norske oljemiljøet. Statoil, Norsk Hydro og norsk leverandørindustri har gjort seg klar til å satse milliarder av kroner i landet - med norske myndigheters velsignelse. Når muligheten for profitt er innen rekkevidde er den borgerlige regjering taus. Og olje- og energiminister Einar Steensnæs har tatt jobben som døråpner for Statoil i landet som bryter de fleste menneskerettighetene, Saudi-Arabia.


Les mer om regjeringens dobbeltmoral vedrørende Iran

Les mer om regjeringens dobbeltmoral vedrørende Saudi-Arabia

Fattige Afghanistan: Norske jagerfly skal bombe

For første gang siden 2. verdenskrig skal norske piloter inn i direkte kamphandlinger i krig. Norske F-16 jagerfly vil etter all sannsynlighet bli satt inn i Afghanistan til høsten. Formålet er å delta i kampen mot det som er igjen av soldater fra al-Qaida og Taliban. Det kan bli snakk om to, fire eller seks norske jagerfly. F-16-flyene vil være utstyrt med laserstyrte bomber og luft-til-bakke-raketter.   - Nordmennene må være forberedt på å bruke sine våpen hver eneste dag, sier kaptein William Grey i US Marines. Han vil ikke ut med hvor ofte de amerikanske jagerpilotene skyter med skarpt. Det norske "forsvar" er blitt et agressivt redskap som settes i bombetokter i andre deler av verden.


Les mer

Supergutta på skauen

Heimevernet bygger på forestillingen om distriktssamfunnets trauste og demokratiske mobiliseringsansvar fra den gang trusselbildet var en erklært og synlig fiende. Men i dag kommer ikke fienden til fots for å stjele tungtvann fra den lokale tungtvannsfabrikken. Likevel er det først og fremst vakthold og sikring som skal være HVs oppgaver. I dag er det bare falske forhåpninger som gjør at noen tror at vi kan totalforsvare oss mot de nye sikkerhetsutfordringene. Det bør være en stor pedagogisk oppgave å formidle dette. HV-soldater vakt rundt Maridalsvannet? Gjerne det. Hvis de samme personer først trenes i å sikre og holde vakt over sine egne våpendepoter. Then we take Berlin, skriver Sissel Benneche Osvold i en kommentarartikkel.

Klientsstaten Norge: Amerikanske spionskip opererer fritt i norske farvann

Amerikanske spionskip på jakt etter «undervannsterrorister» skaper bølger for forsvarsledelsen. Skipene har fått blankofullmakt som gir adgang til å krysse inn i norsk farvann uten å søke på forhånd. Etter en mislykket tilsløring tar forsvarsledelsen nå bladet fra munnen. Og den norske marinebasen Olavsvern i Tromsø gir logistikkstøtte til fartøyene.


Les mer

Norsk krigsindustri går så det suser: Eksporten fordoblet

Til nå i år har Norge eksportert våpen for godt over en milliard kroner, dobbelt så mye som i fjor. - Forsvarbransjen går nok forholdmessig bedre enn andre bransjer etter 11. september, bekrefter kommunikasjonskoordinator Sissel Solum ved Nammo Raufoss. Tall NorWatch har innhentet fra Statistisk Sentralbyrå viser at Norge de ni første månedene i år har eksportert våpen til en samlet verdi av 1,17 milliarder  kroner. I hele fjor eksporterte vi våpen for 646 millioner, ifølge samme kilde.


Les mer