Internasjonal politikk

Menneskerettar: USA trugar seg til immunitet

USA-borgarar er ikkje som andre statsborgarar, og dei skal vere heva over internasjonal lov og rett, meiner regjeringa i Washington. Bush-regimet er ein iherdig motstandar av den nyetablerte internasjonale krigsforbrytardomstolen (International Criminal Court, ICC). Først og fremst rettar motstanden seg mot at også USA-borgarar skal kunne bli tiltalte av ein slik domstol. Da tel det mindre at denne domstolen er eit dramatisk framsteg i kampen for menneskerettar. ICC skal granske saker som gjeld krigsbrotsverk, folkemord og andre brotsverk mot menneskeætta. Kring 70 land skal ha blitt pressa til å gje USA immunitet overfor den internasjonale krigsforbrytardomstolen. Med pengar nok kan mykje støtte kjøpast, skriver Per Lars Todal i Dag og Tid.

Les mer i Dag og Tid

Norsk i-hjelp øker kraftig

Norge er verdensmester i u-hjelp. Mindre kjent er det hvor store verdier som flyter til oss fra u-land, en verdiflyt vi har valgt å kalle "i-hjelpen". Prisene på varene u-land har å selge til oss fortsetter å falle. Varebyttet blir stadig skjevere, der råvarer (unntatt energivarer) og andre typiske u-landsvarer fortsetter å falle i pris. Dette tjener Norge godt på. Norge tjente 7,1 mrd på lave priser på u-landsvarer i 2002. Økningen var ekstrem. I-hjelpen økte 23% på ett år, selv etter justering for sterk norsk valuta.

Les mer fra FIVH

Det nye forsvaret bør ha folket med seg

Forsvarets omstilling, fra vern av landets grenser til USA-ledede operasjoner i utlandet, reiser spørsmål om dets forankring i folket, skriver Ulf Andenæs i en artikkel i Aftenposten. Tanken bak det gamle forsvaret, å verne fedrelandet mot angrep, hadde almen støtte blant folk flest. Mindre alment godtatt er operasjoner av den typen som nå utføres i Irak og Afghanistan. Norsk deltagelse i Afghanistan hadde mest støtte i starten, som reaksjon mot terroren 11. september 2001. I dag blir det spurt: Hvor lenge skal våre folk bli der? Den norske innsats i Irak har fått støtte av Stortingets flertall, men blir møtt av svært mange menige nordmenn med tvil, fordi vi deltar under okkupasjonen etter en krig som et flertall i vårt land så på med mistro. Det nye forsvaret, som skal delta i NATO-innsats i fjerne strøk, har støtte i en del av folket for slike oppdrag, men det kan ikke ta for gitt almen tilslutning. Kan et norsk forsvar drive sine operasjoner uten bred folkelig støtte, den støtte som var garantert så lenge det gjaldt vern av kongerikets eget territorium? spør han.

Les mer i Aftenposten

Verneplikt: En forutsetning for en fredelig verden?

Den som har fått sitt bilde av U.S. Armed Forces fiksert av filmer som Guadalcanal, MASH eller Menig Ryan, har sterkt behov for oppdatering. I slike rapporter fra slagmarkene møtte vi et sosialt gjennomsnitt av Sambandstatenes befolkning. Sønner av senatorer, farmere, svarte gatefeiere og arbeidsløse kravlet i søla og ble drept sammen. Men i mellomtida har den middelklassen som behersker begge partiene i USA gjennomført den reformen som de mest teknologifikserte militaristene – sivile og militære – drømmer om for Norges del: Verneplikten er avskaffet, og Bush fører krig ved hjelp av profesjonelle leiesoldater, skriver Ottar Brox.

De uerfarnes søte krig

"Samfunnets ledere, som skulle ha plikt til å vise fornuft, opptrer som uerfaren ungdom som ”starter kriger helt bekymringsløst og med hvilken som helst begrunnelse”, til tross for at ”krig er det mest forbryterske av alt,"skriver Arild Linneberg i et essay i Morgenbladet.

De fleste kan bli torturister...

Under visse omstendigheter kan mange av oss ende opp som torturister, på linje med det vi ser utført på grufulle bilder fra Irak. Det mener kriminologiprofessor Nils Christie. Han er ikke det minste overrasket over bildene av mishandling som nå dukker opp fra Irak. Snarere betegner han det som en selvfølge at slike overgrep har funnet sted, som en konsekvens av den politikk og det system som er skapt i kjølvannet av 11. september.

Irak: Noreg ga USA militærhjelp

Laserlysingsutstyr og avstandsmålarar som blir brukte til å peike ut bombemål, vart sende frå Gardermoen til US Marines Corps i Kuwait 10 dagar før invasjonen av Irak. Utlånet var klarert på norsk regjeringsnivå. Den same regjeringa sa utad at ho var imot krigen på folkerettsleg grunnlag.

Utenriksminister Jan Petersen vil helst slippe å bli konfrontert med avsløringer om norsk våpenutlån til Irak-krigen. Han nekter å kommentere sine egne påstander om masseødeleggelsesvåpen i Irak. Le Monde diplomatique ser tilbake på Petersens uttalelser i opptakten til Irak-krigen.


Les mer hos NRK

Grunnlovsstridig med norske soldater i EU-hær

To av landets fremste eksperter i offentlig rett mener det kan være i strid med Grunnloven å bruke norske soldater i EUs kampstyrker.


– Det er i strid med Grunnloven å sende norske soldater til en EUhær, sier jusprofessor Ståle Eskeland. Han håper at regjeringen nå ikke gjennomfører denne ordningen, men at Regjeringen har bestemt seg og at det er små muligheter for å overprøvet avgjørelsen. Det er ikke ofte at et lands regjering fatter et vedtak som i ettertid kan vise seg å være grunnlovsstridig. Jusprofessor Ståle Eskeland ved Universitetet i Oslo begrunner lovstridighet om norske soldater i en EU- hær slik: – Grunnen er at Grunnlovens paragraf 25 fastsetter at det er Regjeringen som skal ha råderetten over norske styrker. Myndighetene kan ikke gi fra seg denne råderetten til andre stater eller internasjonale organer - heller ikke med Stortingets samtykke.


Les mer i Aftenposten

Les mer i Norge i dag

Skal Forsvaret produsere fiender?

Forsvarsdepartementets proposisjon nr. 42 bebuder at også Norge kan bli et mål for internasjonal terrorisme. Dette skyldes angivelig ”den teknologiske utviklingen og globaliseringens konsekvenser”. Slikt er med respekt å melde sludder. Hovedfaren skaper vi selv. Skulle Norge bli terrormål, er grunnen langt mer sannsynlig at folk i den fattige verden oppfatter oss som medskyldige i den terroren som USA-ledete koalisjoner rammer dem med. Når vår politiske ledelse søker trygghet mot terror ved å ”bidra til internasjonale operasjoner og oppfylle våre allianseforpliktelser i NATO”, risikerer vi tvert imot å bidra til overgrep som gjør oss selv til terrormål. Politikken vår avler de truslene den foregir å verne oss mot, skriver Gunnar Garbo bl.a.

Klima og fattigdom truer mest

Kamp mot terror er selvsagt viktig, men den fjerner fokus fra de grunnleggende og virkelige destabiliserende kreftene i verden. George Bush' fokus er feil. Den virkelige ondskapens akse, som ligger bak svært mange av dagens borgerkriger og kriger er fattigdom, sykdomsepidemier og økologisk sammenbrudd. Dette er problemer "without passport", problemer som ikke kjenner grenser. Mange flere dør nå av disse faktorene enn alle kriger i menneskehetens historie har krevd av ofre, sier Øystein Dahle, styreleder i Worldwatch Institute i Washington og Worldwatch.


Les mer i Aftenposten