Fredspris til Leopold Lopez?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 05. november 2017 05:56

Skuespiller og fredsaktivist Ane Hoel advarer:  

"Venstres nestleder Ola Elvestuen mener «Norge må i samarbeid med EU ta en lederrolle i kampen for demokrati i Venezuela». Han har nominert den venezulianske “opposisjonspolitikeren” Leopold Lopez til Nobels fredspris 2019. Elvestuen beskriver Lopez som «en av mange modige opposisjonspolitikere som har kjempet for å gjennomføre demokratiske spilleregler i landet, men gang på gang svarer presidenten med vold og fengsling av kritiske stemmer.Lopez er en sterk person med ukuelig vilje til å oppnå et demokratisk Venezuela (…) Lopez en av mange modige demokrati og menneskerettsforkjempere som jobber for en fredelig, demokratisk overgang i Venezuela».  

I Venezuela ser dette slik ut: Lopez var en av kuppmakerne mot den lovlig valgte regjeringen i Venezuela i 2002. Siden amnestiet i 2007 har kuppmakerne, med Lopez i spissen, forsøkt å undergrave regjeringen med voldelige midler. Dette utviklet seg i 2013 og 2014 til  brennende barrikader i gatene og voldelige angrep på fattigfolk og offentlige bygninger. I 2017 har han skjerpet metodene og oppfordret det militære til mytteri.  

Lopez tilhører en av Venezuelas styrtrike familier, de tidligere eierne av landets rike oljeforekomster. Disse driver ikke en form for opposisjonspolitikk slik vi kjenner den. De er overhode ikke interessert i dialog, bare vold. Folk som Lopez reiser nå rundt i verden som “menneskerettighetsforkjempere”. Det er nærmest uvirkelig å se at dette kjøpes av norske politikere som aldri har satt sine ben i landet det her er snakk om. Den volden Lopez og hans kone, med egne og utenlandske midler, står for, ville, om den var foretatt i Norge, kvalifisert til høyeste fengselstraff.  

Det er så si umulig å komme frem i avisene med dette i Norge, jeg har forsøkt flere ganger. Kapital og vold som politisk våpen er ikke noe nytt. Samme fremgangsmåten  felte Allende i Chile i 1973, og Zelaya i Honduras i 2009," skriver Ane Hoel.

Hva tenker andre om dette? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Stein Ørnhøi: Jeg har sett en russer le

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 25. oktober 2017 09:48

"Jeg har sett en russer le. Men det var ikke på fjernsyn eller i avisen. Det var på gata i Russland. Der ser folk stort sett ut som de gjør på gata her hjemme.

De triller barnevogn, de ler, flørter og går på kino. Mange – svært mange – går også på teater og konserter. Noen skravler og har det bare trivelig, mens andre haster av sted fordi de skal rekke metroen. Russland er et helt vanlig naboland fullt av alminnelige hverdager. Hadde vi skjønt det, hadde den permanente russerskrekken vært mindre og vår verden hadde vært tryggere.

Vårt bilde av Russland er ensidig og endimensjonalt. Ikke fordi vestlige korrespondenter sender hjem falske nyheter og usannheter, men fordi bare halve sannheten lett blir en usannhet. Dukker det opp en levende russer i en nyhetssending, er det gjerne en sint gammel dame med skaut og uten fortann. Og svært ofte selve klassikeren; en utgammel mann med medaljer over hele overkroppen. I skandinavisk krim er skurken alltid en russer på 1,90 med barbert skalle og svart lærjakke og pistol på lomma. Vi ser aldri en russisk film på fjernsynet. Vi sender Tolstojs mektige «Krig og fred». Men da på engelsk. Jeg har aldri sett en russisk Tsjekhov-forestilling. Russerne kan lage film. Det var de som skapte den moderne filmfortellingen. Og de kan fortsatt teater, selv om Stanislavskij er død. Russisk musikk kjenner alle. Sammenliknet med det meste av elektoratet i Midtvesten eller i de indre deler av Bayern er den jevne russer godt opplyst. Naturligvis er Russland autoritært. Men du må ikke på politistasjonen for å få kjøpt bussbillett.

Ingen vanlig russer går rundt med planer om å underlegge seg Norge eller andre deler av Vesten. Men noen føler nok en viss utrygghet fordi de er omringet av et Nato som har 15 ganger større militær kapasitet enn Russland. Og de er smertelig klar over at vi har atomvåpenkapasitet til å utslette dem 30 ganger. Om de føler trygghet ved at de kan utslette oss bare fem ganger, er jeg mer usikker på," skriver Stein Ørnhøi blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Etiske investeringer: Oslo kommune vektlegger miljø, menneskerettigheter og folkerett

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 15. oktober 2017 05:21

Byrådserklæring mellom Ap, SV og MDG i Oslo har kloke formuleringer på etiske investeringer: 

«FNs klimapanel har slått fast at 80 prosent av kull, olje og gass som vi allerede har funnet må bli liggende i bakken, dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Samtidig vokser den finansielle risikoen knyttet til slike investeringer. Oslo Pensjonsforsikring er allerede i ferd med å avvikle investeringene i kullselskaper. Byrådet vil starte arbeidet med sikre at investeringsstrategien til Oslo Pensjonsforsikring (OPF) holder en høy etisk profil både når det gjelder miljø, menneskerettigheter og folkerett.»

Dette er bl.a. konkretisert i at «byrådet vil

- Sammen med OPF starte arbeidet med å avvikle investeringer i selskaper som produserer fossil energi

- At OPF skal samarbeide tett med Norges Bank og KLP om å bidra til en god og etisk forvaltning av pensjonsmidlene, og benytte seg av deres eksklusjonslister»

Koblingen til å følge KLPs eksklusjonslister er gjort fordi vi fra SVs side ser at KLP har en strengere etisk praksis enn Oljefondet, særlig knyttet til menneskerettigheter og folkerett.

Men hvordan er dette i praksis for det kommunale selskapet Oslo Pensjonsforsikring? Det vil jeg gjerne at mine mange venner og forbindelser på Facebook og andre sosiale medier hjelper meg med å sjekke ut. Det er to problemstillinger her: Det ene er investeringer i enkeltvirksomheter, noe annet er investering i fond, og hvor fondene kan ha eierinteresser i tvilsomme selskaper.

Her er Oslo Pensjonsforsikrings eksklusjonsliste og her er OPFs investeringsportefølje. Er det noen tvilsomme plasseringer på investeringsportefølje-listen så vil jeg gjerne ha beskjed.

Flyktninger: Norge bør ta større ansvar – ikke mindre

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 13. oktober 2017 16:15

Regjeringen mer enn halverer antall kvoteflyktninger neste år. Dette skjer i en tid da det er flere mennesker på flukt enn noen gang tidligere, og andre land øker sitt mottak av flyktninger. Kvoteflyktninger er de flyktninger som har størst behov for beskyttelse. Norge bør ta større ansvar – ikke mindre. Ingebrigt Steen Jensen reagerer slik:

"I dag rykker norske kommuner ut og støtter tenkningen: Den sterke reduksjonen i antall asylsøkere innebærer at lokale mottak legges ned, kompetanse og arbeidsplasser forsvinner og trygghet for vår evne til å hjelpe i en ny krise blir borte. Kommunene taper mye økonomisk, og enda mer i form av at nytt liv og nye impulser i lokalsamfunnet blir borte. Den er nesten så man aner at litt av gleden i hverdagen i lokalsamfunn Norge rundt forsvinner for hver flyktning som ikke kommer hit.

Opposisjonen foreslår at vi bør ta imot 5.000 kvoteflyktinger mer neste år - altså flyktninger som FNs Høykommisær fastslår har et ugjendrivelig beskyttelsesbehov. De kan ikke returneres til sine hjemland uten fare for livet, og kan heller ikke leve i trygghet i de leirene og landene de har flyktet til. Hvorfor ikke skjære igjennom og hjelpe disse 5.000 - det er et menneske, en skjebne og en families fremtid som står på spill hver eneste gang. Så kunne man sikkert innvende at det blir "en dråpe i havet", men havet består av dråper, og hvis alle sier at ingenting monner, blir ingen ting gjort.

La oss gjenreise litt av vår fordums posisjon som humanitær stormakt, og i hvert fall ikke bli berømte for være strengest og kjipest av alle."

Hva gjør Norge i EUs militærprosjekt?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 10. oktober 2017 05:41

– Da Norge for 25 år siden inngikk EØS-avtalen, ble det understreket at avtalen ikke omfatter utenriks- og sikkerhetspolitikk. Har regjeringen helt glemt det, spør Kathrine Kleveland,leder i Nei til EU.

EU er i ferd med å utdype militærsamarbeidet sitt. Det er gjort vedtak om utvikling av et felles kommandosenter (MPCC), en felles kommandostruktur (PESCO) for de militære foregangsstatene, finansiering av EUs kampgrupper over fellesbudsjettet og opprettelse av et felles forsvarsfond (EDF). Sistnevnte får et årsbudsjett på rundt 14 milliarder kroner. Forsvarsfondet blir omtalt som et «taktskifte» og som «en tilknyttet og utfyllende del av implementering av EUs globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikken når det gjelder forsvar og sikkerhet», heter fra i et faktaark fra EU-kommisjonen 7. juni.

Mens Sverige og Danmark avstår, blir Norge invitert med i fondets pilotprosjekt. EU-minister Frank Bakke-Jensen vil at pilotprosjektet (PA) innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 for samarbeid utenom de «fire friheter».

Folket har to ganger sagt tydelig nei til EU-medlemskap og dermed nei til et sikkerhets- og utenrikspolitisk veivalg som innebærer støtte til EUs militære oppbygging.

– Nei til EU krever at Norge trekker sitt bidrag til EUs kampgrupper og ikke deltar i EUs forsvarsfond. Foran stortingsvalget bad de alle partier klargjøre om de er for eller imot at Norge blir del av EUs militære oppbygging og støttespiller for unionens globale strategi. Såpass skylder de velgerne.

Les mer nedenfor.

Oslo kommune støtter Globaliseringskonferansen 2018

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 07. oktober 2017 05:53

Bevilger 1 million kroner.

Et nytt politisk flertall i Oslo bystyre gjør en forskjell: I byrådserklæringen heter det at «som vertskommune til Nobels fredspris vil vi styrke Oslos posisjon som fredsby.» Byrådet følger opp dette ved å forslå at bystyret legger 1 millon på bordet til Norges Sosiale Forum og Globaliseringskonferansen 2018.

Globaliseringskonferansen er et møtested og samarbeidsforum for alle som vil lære mer om globale forhold, urettferdighet og nye løsninger på  mange av problemene vi ser i verden i dag.

Med fokus på aktuelle samfunnsproblemer, alternativer og strategier har Globaliseringskonferansen befestet seg som en viktig begivenhet for alle som ønsker seg, og arbeider for en annen og mer rettferdig verden. Vanlige folk, aktivister, tillitsvalgte, politikere, artister og andre engasjerte møtes her for å lære og danne nye samarbeid for en verden der hensynet til mennesker, samfunn og miljø settes foran hensynet til økonomisk vinning. 

I løpet av de fire dagene konferansen pågår, holdes en rekke plenumsmøter, seminarer, verksteder, debatter og foredrag med innledere fra både inn-og utland. I tillegg satser konferansen på fristende kulturinnslag som kulturbarnehage, konserter, film og bokbad.

Globaliseringskonferansen arrangeres av Norges Sosiale Forum som per juni 2017 har 70 organisasjoner i ryggen. NSF representerer et bredt spekter med alt fra forskningsmiljøer, bistandsorganisasjoner, solidaritets-, miljø-, kvinne- og fagbevegelse, partier og ungdomsorganisasjoner.

Globaliseringskonferansen 2018 finner sted i Oslo fra 21. til 23. september 2018.

Jeg heier på at kommunen støtter dette tiltaket, og jeg/SV har bidratt til at det har kommet på plass.

EØS: Bastet og bundet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 06. september 2017 05:34

Gjennom EØS har Norge, med store samfunnsmessige konsekvenser, bundet seg til EUs markedsliberale system, skriver Dag Seierstad:

"Vi er bundet til en markedsliberalisme som tar vekk folkevalgt styring på nasjonalt og lokalt nivå,

- som fremmer privatisering

- som i de fleste EU-land svekker fagbevegelsen

- som utvikler nye former for fattigdom

- som øker sosiale forskjeller

Vi er bundet til et EU der nasjonale lover må vike for EU-lover,

- der EU-domstolen svekker faglige retter

- der EU-domstolen er gitt makt til å utvikle EU i stadig mer markedsliberal retning

Også EØS-landet Norge er bundet av en EU-traktat som bare kan endres hvis alle medlemsregjeringene er enige om det.

Hvordan bekjempe den økende ulikheten?

Utfordringen for europeisk politikk er derfor formidabel: De regjeringene som vil gjøre noe med drivkreftene bak sosial ulikhet i Europa, må arbeide for å kvitte seg med den traktatpålagte konkurransen på det indre markedet. Her i Norge må vi ut av EØS. Det er mye enklere, " skriver Dag Seirstad blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

USAs mottrekk mot Russlands nye atomubåter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 28. august 2017 05:01

Det er vanskelig å vite om det er lagt press på Norge for å anskaffe de nye flyene og basevalg, men det er langt fra usannsynlig, skriver NRK-journalist Bård Wormdal.

"Andøya har en lang historie med etterretningsvirksomhet, hemmelighold og usanne historier. I juni 1962 la kabelleggingsfartøyet Bullfish i all hemmelighet 50 kilometer sjøkabel fra land med en 500 meter lang antenne ytterst for å ta inn lyd fra mikrofoner på bøyer langt ut i havet. Sjøforsvarskommando Nord-Norge annonserte skyteøvelse i havet vest for Andøya. Det var bare tull. Formålet var å holde operasjonen hemmelig. Regjeringa med statsminister Einar Gerhardsen i spissen godkjente kabellegginga som et rent «vitenskapelig prosjekt»," skriver han, og vi kjenner dette fra Ikkevold-redaksjonens avsløring av SOSUS-anlegget.

"Norge kjøper en ny generasjon antiubåtfly for Barentshavet, og nordlige områder og basen flyttes fra Andøya til Evenes til voldsomme lokale protester. For to år siden mente et offentlig oppnevnt utvalg at Norge ikke hadde råd til å kjøpe nye fly. Norge har hatt et lite omtalt tosidig samarbeid med USA ved siden av NATO-samarbeidet om overvåking og etterretning i nord helt siden 50-tallet.

Er de nye flyene i hovedsak et amerikansk mottrekk mot de nye russiske atomubåtene som truer amerikanske storbyer? Kan flyene øke den militære spenningen i våre områder? Det er vanskelig å vite i hvor stor grad dette er et amerikansk eller norsk prosjekt, og om det kan være strid mellom amerikanske og norske interesser," skriver Wormdal.

Les hele hans artikkel på linken.

Sju fredspolitiske krav

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 04. august 2017 05:59

Norsk fredsbevegelse fremmer tydelige fredspolitiske krav foran årets stortingsvalg:

- Utstasjoneringen av 300 US marines i Trøndelag innebærer en urovekkende nytolkning av langvarig norsk basepolitikk, og burde gjøres om. Tidligere søkte norsk politikk å berolige framfor å avskrekke overfor Russland. De amerikanske soldatene er et uttrykk for at Norge tar steg bort fra et nasjonalt og defensivt innrettet militærvesen.

- Vi må få økt kontroll og sluttbrukererklæringer for all norsk eksport av militært utstyr. Norge er en av verdens største våpeneksportører om vi regner i forhold til folketallet, og eksporterer fortsatt militært utstyr til undertrykkende regimer og land i krig. Regimer som begår grove brudd på menneskerettigheter, er preget av indre uro eller involvert i kriger i andre land i strid med humanitærretten, skal ikke ha anledning til å kjøpe militært utstyr fra Norge.

- En ny regjering må si nei til norsk deltakelse i NATOs rakettskjold, da dette kan bli et skjebnevalg for norsk sikkerhetspolitikk. Det vil øke faren for kjernefysisk opprusting, spesielt i nordområdene, og kan øke faren for et førsteslagsangrep med atomvåpen.

Dette er 3 av de 7 kravene. Se alle kravene under "les mer."

LOs «alternativ til EØS»

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 20. juni 2017 05:38

 Den forrangen LO vil ha, vil kreve en grunnleggende endring av EØS-avtalen, understreker Dag Seierstad.

"I 2013 vedtok LO-kongressen at ILO-konvensjoner skulle ha forrang framfor EU-regler. Det står det ikke noe om i handlingsprogrammet for den neste fireårsperioden. Derimot står det: «LO vil kreve at ILOs kjernekonvensjoner tas inn i Menneskerettsloven og ved konflikt går foran annen lovgivning, også lover med tilsvarende forrangsbestemmelser.» Og videre: «Det må startes et arbeid for å sikre at ILOs kjernekonvensjoner tas inn i Grunnloven.»

Nå er det ikke de åtte kjernekonvensjonene som har vært problemet mellom Norge og EU. Så langt har striden stått om konvensjon 94 om hvilket lønnsnivå som kan kreves ved offentlige byggeprosjekt og konvensjon 137 om registrerte havnearbeideres fortrinnsrett ved lossing og lasting. I den ferske Holshipdommen fastslo Høyesterett dette: «Uansett hvordan ILO-konvensjon nr. 137 artikkel 3 skal forstås, må den etter EØS-loven § 2 stå tilbake for etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31.» Høyesterett var riktig nok i tvil. Sju av søtten dommere var uenig med flertallet.

Det som derfor kan bekymre, er at artikkel 120 i EØS-avtalen slår fast følgende:

«Med mindre annet er bestemt i denne avtale og særlig i protokoll 41 og 43, skal bestemmelsene i denne avtale gå foran bestemmelsene i bestående bilaterale eller multilaterale avtaler som forplikter Det europeiske økonomiske fellesskap på den ene side og en eller flere EFTA-stater på den annen side, i den utstrekning det samme saksområde er regulert av denne avtale.»

For å si det på enklere norsk: Bestemmelsene i EØS-avtalen går foran andre internasjonale avtaler Norge har inngått. Det kan leses som at EØS-avtalen går foran ILO-konvensjoner hvis det skulle være motstrid," skriver Dag Seierstad.

Les hele hans artikkel under "les mer."