Internasjonal politikk

Tilsynsmakt over Norge

Tilsynsmakt over Norge

EØS-avtalen misbrukes til å overføre beslutningsmakt til EU i strid med Grunnloven.

'"Regjeringen legger opp til at Stortingets Europautvalg avstår suverenitet til EU i strid med Grunnloven. Regjeringen ble i fjor høst enig med EU-kommisjonen om hvordan Norge skal kobles til EU når det gjelder overvåking av finansmarkedene. EU har oppretta tre finanstilsyn, ett for bankene, ett for verdipapirmarkedet og ett for forsikringsselskap. Alle tre vil ha overnasjonal beslutningsmakt innad i EU.

16 norske samfunnsøkonomer advarte i juni mot denne underkastelsen under EUs finanstilsyn med tunge, prinsipielle argumenter: «Opprinnelig var hensikten med EUs finanstilsyn å gripe inn i den oppblåste finansekspansjonen som flere og flere mener var den utløsende årsaken til finanskrisen fra 2008. Siden er tvert imot videre liberalisering av finanssektoren blitt det rådende målet. I stedet for styrket samfunnskontroll med finanssektoren, er EU-tilsynet rettet inn på å sikre fri flyt av kapital og et fritt indre marked for finanstjenester. Det gir en svært dårlig sikring mot fremtidige finanskriser."

Når norsk suverenitet overføres til ESA er det alltid under den klare forutsetningen at ESA hver gang beslutter slik EU vil. Da er det vanskelig å snakke seg bort fra at vi i realiteten har gitt beslutningsmakt til EU," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer"

Verre enn brexit?

Verre enn brexit?

Ifølge forskningsinstituttet IER er rettighetene til britiske arbeidstakere svekka mer enn i de fleste land i Vest-Europa. Kan dette ha noe med at det ble flertall for brexit og at David Cameron måtte pakke sakene og forlate 10 Downing Street? Dette spør Dag Seierstad om.

«Det er mulig at det har lite med EU å gjøre. Men det kan ha sammenheng med at mange ville ut av en situasjon som ble opplevd som uholdbar. Så ga det seg plutselig en anledning til å gå helt på tvers av noe som eliten i de store partiene og i nærings- og samfunnsliv advarte så sterkt imot, så sterkt at skremslene til slutt viste hvor intenst de ville at alt skulle fortsette som før,» skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel under «les mer.»

"Fredsnasjonen" Norge trenger et Fredsdepartement!

"Fredsnasjonen" Norge trenger et Fredsdepartement!

Vi trenger et Fredsdepartement som en parallell til Forsvarsdepartementet – basert på ikkevoldsprinsipper.

"Norge bruker mest av alle Europeiske land på militær opprustning – i år øker vårt forsvarsbudsjett med 9 % - for bla. for å betale for 52 F-35 bombe- og kampfly. Vi produserer og selger våpen til Israel, Saudi Arabia og andre krigsnasjoner via søsterbedrifter i USA. Vi har bombet Libya og Afghanistan og har nå soldater i Jordan som kan ende opp i Syria. Er dette forenlig med «Fredsnasjonen Norge» - selv om vi forhandler fred i Columbia og på Kypros?

Vi trenger et Fredsdepartement som motvekt for all krigsretorikken som media og politikere fôrer oss med. Metoder som viser andre kommunikasjon – og motstands former, og som kan bygge freden gjennom en fredskultur fremfor å bruke enorme ressurser på militære strategier. Vi trenger begge deler, men mer til bygging av freden og mindre til å ødelegge kloden," skriver Trine Eklund, (Bestemødre for Fred) og Elisabeth Kristiansen, (Feministisk Initiativ) blant annet.

Les hele under "les mer."

Tyrkisk nakketak på EU

Tyrkisk nakketak på EU

Det vanskelige valget: Visumfrihet for tyrkere - eller båtflyktninger over Egerhavet, skriver Dag Seierstad.

"EU har inngått en avtale med Tyrkia om at alle flyktninger som kommer seg fra Tyrkia til Hellas skal sendes tilbake til Tyrkia.

For hver syrisk flyktning som sendes tilbake fra Hellas, forplikter EU seg til å ta imot en syrer som befinner seg i Tyrkia og som ikke har prøvd å flykte videre til land i EU. Per 22. juni hadde 468 flyktninger blitt sendt tilbake fra Hellas til Tyrkia. Tallet på båtflyktninger over Egeerhavet er dermed lite i forhold til hva det var før avtalen ble inngått. Det var 733 flyktninger som ble «utveksla» andre veien og sendt til ni medlemsland i EU, de fleste til Tyskland og Sverige. I avtalen forplikter EU seg til å betale Tyrkia tre milliarder euro over en treårsperiode som bidrag til å dekke utgifter som Tyrkia får ved å ta seg av nesten tre millioner syriske flyktninger. Tyrkia vil ha økt beløpet til 6,5 milliarder euro.

For Tyrkia er det et sentralt punkt i avtalen at tyrkiske statsborgere fritas for visumplikt til land i EU. Et annet krav har vært å få gjenopptatt forhandlingene om tyrkisk medlemskap i EU. Råkjøret til president Erdogan etter det mislykte kuppforsøket i sommer, har økt motviljen mot å gi tyrkere visumfrihet. Men Tyrkia har nå et nakketak på EU: Får vi ikke det dere lover oss, kan dere få tilbake strømmen av overfylte gummibåter over Egeerhavet.

Fra mars 2015 har grensa mellom Syria og Tyrkia i praksis vært stengt. Tyrkiske myndigheter benekter at det er sånn. De som prøver å komme seg over, blir drevet tilbake. Mange blir skutt ned. Oppdages de på tyrkisk side av grensa, interneres de inntil de blir frakta tilbake.

Fortsatt produserer krigene i Syria hundretusener av flyktninger. De slipper ikke inn i Tyrkia lenger, "skriver Dag Seierstad blant annet. Les mer nedenfor.

Sikkerhetspolitiske veivalg - kjerneområder i norsk utenrikspolitikk

Sikkerhetspolitiske veivalg- kjerneområder i norsk utenrikspolitikk

Det er andre muligheter til å få slutt på konflikter, enn å blande seg inn militært på en av sidene.

"Den norske fredsbevegelsen er inne i en svært spennende tid. Det er en snill måte å si at vi mildt sagt står overfor store utfordringer. Norsk freds- og sikkerhetspolitikk trenger kraftige korrektiver. Selv om det finnes lyspunkter er hovedbildet at ting beveger seg i gal retning.

Vi fikk en Afghanistanrapport i vår som understreket hvor få av våre målsetninger Norge oppnådde i krigen. Vi lykkes i å vise oss som en villig juniorpartner i en storkoalisjon som var ute av stand til å fullføre oppdragene sine, og det var det. Afghanistan er nå i oppløsning og Taliban og andre grupperinger står i dag sterkere enn de gjorde da NATO intervenerte i 2001.

Men rapporten ga oss en påminnelse om at Norge faktisk har reelle valgmuligheter i slike tilfeller. Rapporten pekte på at Norge i mye større grad bør innrette ressursene vi bruker i slike konflikter mot det vi tradisjonelt sett har vært best på og som vi er kjent for - fredsskapende og konfliktforebyggende arbeid. Som småstat kan vi utgjøre en større forskjell for fred enn for krig, det er her vi kan bidra så det monner i internasjonal politikk og diplomati

Det er ikke selvskryt å minne om at Norge har vært en fredsnasjon i sånne sammenhenger. Det er først og fremst en helt nødvendig påminnelse til en utenrikspolitisk offentlighet som har fått det for seg at Norges ekspertise ligger i å sende jagerfly og utdanne spesialstyrker. Politikere som ikke ønsker å diskutere hvorvidt vi skal bidra militært i ulike områder og en offentlighet som i begrenset grad er villig til å gjøre opp status etter konfliktene vi har deltatt i.

Det finnes alternativer. Og vi så konkrete og svært vellykkede eksempler på rollen Norge kan spille for litt siden, da regjeringen i Colombia inngikk en historisk fredsavtale med FARC-geriljaen. En uke før det igjen, feiret utenriksminister Børge Brende en fredsavtale mellom Filippinske myndigheter og kommunistgeriljaen. To betydelige seire for fredssaken, hvor Norge spilte en sentral rolle. Dette viser at det er andre muligheter til å få slutt på konflikter, enn å blande seg inn militært på en av sidene," skriver Fredsrådets Hedda Bryn Langemyr, formulert for en SV-forsamling.

Les mer nedenfor.

Motståndets sociologi

Motståndets sociologi

Ikkevoldskamp og ikkevoldelige aksjoner har bidratt til å fremme mange gode saker verden rundt. Bevegelser for demokrati, miljø, fred, solidaritet, kvinnesak, dyrenes rettigheter bruker alle et flertall aksjonsformer i sine strategier for å nå sine mål. Mye av dette har det vært vanskelig å forstå hvordan fungerer. Nå har vi mange av svarene.

Stellan Vinthagen, ved Gøteborg Universitet, har ved boka "Motståndets sociologi" kommet med en studie som forklarer hvordan slike bevegelser fungerer. Med eksempler fra hele verden bygger han ny teori og gir en mer avansert forklaring enn hva noen tidligere har gjort. Han står på skuldrene til kjemper som Mahatma Gandhi og Gene Sharp, men går dypere og bredere i sine studier enn hva noen andre har gjort.

Med sin lange globale historie av aksjoner og fengselsopphold kombinert med meget grundige akademiske studier er Vinthagen i en særstilling og skriver i denne boken om fire forskjellige effekter som ikkevoldlige aksjoner har i våre samfunn:

Dialog Facilitation (Dialog-støtte)

Power Breaking (Makt-bryter)

Utopian Enactment (Utopi-skaper)

Normativ Regulation (Norm-regulerer)

En innsiktsfull bok om den ikkevoldelige motstandskampens sosiologi. Les første kapittel i boka nedenfor.

Urovekkende prioriteringer for Forsvaret

Urovekkende prioriteringer for Forsvaret

Et forsvar basert på spesialstyrker, kampfly og marinefartøy alene er på ingen måte i stand til å forsvare Norge med mindre vi får bistand på bakken av våre allierte.

"I Klassekampen mandag 29. august kunne vi lese om hvordan forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ikke fikk pengene hun opprinnelig ønsket til langtidsplanen for Forsvaret. Seinest i februar advarte hun om at det ville innebære «et brudd med det som har vært norsk forsvarspolitikk siden vi gikk inn i NATO i 1949» om hun ikke fikk de 206 milliardene hun trengte over de neste 20 årene. Den endelige prislappen det er lagt opp til i langtidsplanen endte på 165 milliarder, altså hele 40 milliarder mindre enn det forsvarsministeren anså som nødvendig. Forsvarsministeren frarådet også regjeringen å satse på såkalte «strategiske kapasiteter», altså kampfly, ubåter og spesialstyrker. Kort sagt – det meste av det den endelige langtidsplanen legger opp til.

Selv om forsvarsministeren og departementet i dag avfeier disse innvendingene og understreker at langtidsplanen representerer «et historisk løft for Forsvaret», er det grunn for oss andre til å være bekymret. De «strategiske kapasitetene», nemlig spesialstyrker, kampfly og marinefartøy, som har vunnet fram i budsjettkampen er også kapasiteter som gjør oss mer avhengige av NATO-allierte i en krigssituasjon. Et forsvar basert på dette alene er på ingen måte i stand til å forsvare Norge med mindre vi får bistand på bakken av våre allierte, " skriver Fredsrådets Hedda Bryn Langemyr blant annet.

Les mer under "les mer."

Stein Ørnhøi: En ny verdensorden?

Stein Ørnhøi: En ny verdensorden?

Krystallklar beskjed fra Stein Ørnhøi om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk:"Det skjer enorme forandringer; økonomisk, teknologisk, geografisk og kulturelt. Og forandringene skjer dramatisk fort mens tenkning og politikk fortsatt går med gårsdagens hastighet. En beskjeftiger seg stort sett med verden av i går. For det er dessverre en dyp sannhet at det meste av forsvars- og sikkerhetspolitikken i alle land handler om å hindre forrige krig. Men kriger kommer som kjent sjelden i reprise. Heldigvis.

Norsk sikkerhetspolitikk virker uforanderlig. Når nye kriser kommer, blir det ropt på mer av det gamle. Evig og alltid er Russland den store trussel. Slik var det før Tyskland invaderte Norge i 1940, slik var det under den kalde krigen og slik er det også i våre dager. Om Russland kan en si mye. Men det har aldri stått en russisk soldat på norsk territorium med det klare unntak at Russland jaget Tyskland ut av Finnmark og Nord-Troms i 1944/45 for så straks å trekke seg tilbake til eget territorium.

Vi knytter oss mer og mer til USA til tross for at en verden med USA som totalt dominerende stormakt, ikke eksisterer lenger. USA som stormakt er inne i sin solefallsperiode. Ikke bare fordi de ikke er like økonomisk dominerende som de en gang var. Hovedutfordringen for USA, for Norge og resten av verden er at det politiske systemet i USA ikke fungerer lenger.

Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er havnet i et dramatisk uføre. Vi har gjort vedtak og investeringer som er i direkte strid med de moderne utfordringene vi står overfor. Et avsindig flykjøp som er helt uten kostnadskontroll er ett eksempel. Vi har 5 fregatter til 5 milliarder pr. stk., hvorav 4 stort sett ligger i bøyene. Vi har nemlig bare folk og ressurser til å drifte ett eller i beste fall to av gangen. På toppen av det hele har vi lagt ned Olavsvern i Tromsø som base, nå som nesten alle utfordringene ligger i nord. Det som trengs i norsk sikkerhetspolitikk er at noen igjen begynner å snakke med utestemme, slik at meningsløshetene blir hørt og sett. Det er ingen grunn til å tro at norske offiserer mangler fysisk mot. Men vi trenger både sersjanter og generaler som har sivilt mot nok til å si fra om at nå er norsk forsvar og norsk sikkerhet truet hvis vi ikke tar tak i de reelle problemene. Å rope på mer penger gir ikke bedre forsvar og større sikkerhet. Først må vi bli enige om hva som tjener norsk sikkerhet – om hvilken vei vi skal rette kanonene."

Les hele hans bidrag i boka ""Sikkerhetspolitiske veivalg - Skjebnefellesskap med USA og NATO?" nedenfor, under "les mer."

TISA = Enveisbillett til Blåmyra

TISA = Enveisbillett til Blåmyra

Uavhengig av hva slags tvisteløsning som blir valgt er TISA det groveste angrepet på folkestyre og sjølråderett vi har sett siden EØS-avtalen ble signert. TISA må stoppes for enhver pris.

TISA-avtalen er en udemokratisk avtale vi ikke ønsker Norge skal være en del av. Avtalen bygger ned nasjonale reguleringer og åpner for store private selskaper. TISA omfatter alt av tjenester, som utgjør 70 % av verdensøkonomien. Dette dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller velferdsstaten. Om skole, sykehus, vann, energi – alle tjenester som gjør at samfunnet tar ansvar for fellesskapet.

Les artikkel av Martin Austad, styreleder i Folkeaksjonen mot TISA, under "les mer."

Fredsrådsinnspill til SV-utkast til arbeidsprogram: Mer penger til Forsvaret gjør oss ikke tryggere, eller verden fredeligere

Fredsrådsinnspill til SV-utkast til arbeidsprogram: Mer penger til Forsvaret gjør oss ikke tryggere, eller verden fredeligere

"For Norges Fredsråd er det aller viktigst å understreke at langtidsplanen for Forsvaret slik den foreligger tar store steg i en aggressiv retning, inn mot utenlandsoperasjoner, og er for ensidig rettet mot avskrekking. En av konsekvensene er at Norges reelle forsvarsevne svekkes, som flere fagmilitære kilder har påpekt. Det skjer i en tid hvor Norge får tydelige signaler om at terskelen for at våre allierte vil komme oss til unnsetning blir høyere.

Vi er på vei fra et personellintensivt til et utstyrsintensivt forsvar. Omstillingen av forsvaret har pågått siden 1999, men det er først nå vi egentlig tar diskusjonen. Norges higen etter å nå NATO-målet om å bruke 2% av bruttonasjonalprodukt på militæret gjør oss ikke nødvendigvis tryggere, og den gjør ikke verden fredeligere," skriver leder for Norges Fredsråd Hedda Bryn Langemyr blant annet når jeg utfordrer Fredsrådet til synspunkter på utkastet til nytt arbeidsprogram for SV.

Og hun minner også om at "det trengs partier og stemmer som minner oss på at veivalgene vi tar, både i form av ressursbruk og deltagelse i utenlandsoperasjoner, slett ikke er naturlover. Det er politikk - og den kan endres."

Les hele innspillet nedenfor.

Uskarp EU-debatt

Uskarp EU-debatt

Hva er vi uenige om på den norske venstresida når vi er uenige om EU?

"Mitt eget utgangspunkt i denne debatten er dette: Det er viktigere – også for oss i Norge – å endre EU enn å endre Norge. Men det er enklere å endre Norge enn å endre EU.

Det spenningsforholdet kunne være et felles utgangspunkt for EU-debatten på venstresida. Vi skiller lag av to grunner:

* Fordi vi er uenige om virkningene av et norsk EU-medlemskap ville være gode eller dårlige, og i tillegg om hvor uopprettelige de uheldige virkningene ville være.

* Og fordi vi er uenige om hvor vi med størst virkning kan bidra til å endre EU til det bedre – utafor eller innafor EU.

Sjøl ser jeg det slik: Med én prosent av EUs folketall, er det utafor EU vi har best muligheter for å påvirke utviklingen i EU – under forutsetning av at vi løser viktige samfunnsutfordringer på en bedre måte enn EU får til," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.