Internasjonal politikk

Arbeiderpartiets flyktningeproblem

Arbeiderpartiets flyktningeproblem

Libya: Vi bør lære av våre feil slik at kriteriene for intervensjon blir mer gjennomtenkt og skjerpa i fremtiden.

"Det er pinlig at Arbeiderpartiet bryter med opposisjonen og blokkerer både en evaluering av det norske krigsbidraget i Libya og opposisjonens forslag om å gjøre evalueringen til fast praksis. Fem år etter at Norge brøt mandatet fra FN og bombet Gaddafis residens, gikk de sammen med regjeringspartiene og sa nei til en ekstern evaluering av det norske krigsbidraget i Libya i 2011. Noen vil rett og slett ikke lære av egne feil.

Fredsrådet mener at det er viktig at all informasjon om intervensjonen kommer ut i offentligheten, slik at fremtidens beslutningsprosesser vil skje på en mer åpen og demokratisk måte. Den NATO-ledede intervensjonen i Libya i 2011 har etterlatt landet radbrukket og fragmentert. To rivaliserende regjeringer kjemper i dag om makten, og mens flere hundre tusen libyere har lagt ut på flukt har landet blitt et arnested for terrorister.

Det er et ubestridt faktum at en økt flyktningstrøm er en del av etterspillet etter intervensjonen i Libya. Å ikke se sammenhengen mellom bombingen og de langtrekkende konsekvensene av dette landets sammenbrudd er ikke bare naivt, det er uærlig.Vi bør lære av våre feil slik at kriteriene for intervensjon blir mer gjennomtenkt og skjerpa i fremtiden.

Vi uthuler demokratiet vårt når vi unngår å ta grundige oppgjør med hvilke motiver, prioriteringer og målsettinger som har ligget til grunn for at Norge har deltatt i krig. I tilfellet Libya, med intensive bombebidrag, er det åpenbart ekstra prekært. Å skygge unna det ansvaret er flaut for Arbeiderpartiet," skriver Hedda Bryn Langemyr i Norges Fredsråd. Les hele artikkelen under "les mer."

Norsk våpeneksport styrker regimers muligheter for overgrep, menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser

Norsk våpeneksport styrker regimers muligheter for overgrep, menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser

Dette er den tydelige appellen fra en rekke organisasjoner, lest opp foran Stortinget i dag.

"Vi, ledere og representanter for humanitære, menneskerettighets- og fredsorganisasjoner og trossamfunn, er samlet i dag for å gi en tydelig beskjed til våre folkevalgte. Beskjeden er denne: Eksport av norsk militært utstyr er deres ansvar. I 2014 solgte Norge militærutstyr til blant annet Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar, Oman, og Kuwait. Dette er land som har begått mange og grove brudd på menneskerettighetene i en årrekke. Tusenvis av mennesker sitter fengslet – og mange tortureres – for å kreve grunnleggende friheter. Etter at den Saudi-ledede koalisjonen intervenerte i Jemen i 2014, er det godt dokumentert at koalisjonen har begått flere krigsforbrytelser der. I 2011 sendte Emiratene og Saudi-Arabia soldater til Bahrain for å slå ned på fredelige demonstranter som krevde demokrati. Faren for at det norske militærutstyret brukes og har blitt brukt til undertrykking og krigsforbrytelser er reell.

I dag eksporteres det militært utstyr fra Norge og av norskeide bedrifter i utlandet til disse landene som aktivt motarbeider menneskerettighetene gjennom sin praksis. Landene begrenser grunnleggende friheter og rettigheter for sine innbyggere. Politiske aktivister, journalister, religionskritikere, nettaktivister, arbeidere som organiserer seg, og andre som ønsker å kritisere eller forandre sine politiske systemer eller arbeidsvilkår, må være svært forsiktige med hvordan de uttaler seg for å unngå arrestasjon, tortur, eller i verste fall dødsstraff.

Ved å eksportere militært utstyr til disse landene, tjener Norge penger på å styrke regimenes muligheter til å begå overgrep, grove menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser. Det er Stortingets ansvar å stanse denne eksporten. Ikke hjelp undertrykkerne."

Og disse støtter appellen: Amnesty International Norway, Atlasalliansen, Forum for Utvikling og Miljø, Kirkens Nødhjelp, Kvekersamfunnet, Changemaker, Den norske kirke v/Mellomkirkelig råd, Kvekerhjelp, Frelsesarmeen, International Peace Bureau, Digni, Norges Fredslag, Norges Kristelige Studentforbund, KFUK-KFUM Global, Redd Barna, Norges Fredsråd, IFOR Norge, Den Norske Burmakomité, Fokus, Nordahl Grieg Fredsfond, Bestemødre for Fred, Caritas Norge, Care, Norges Kristne Råd, FIAN, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet, Holistisk Forbund, Raftostiftelsen, Nei til Nye NATO, Human-Etisk Forbund og Press.

Dronene kommer!

Dronene kommer!

Dronene mer enn et spennende og nytt leketøy for voksne menn?

"Dokumentaren «Dronen kommer» vises  igjen på NRK.  I filmen er ti-talls menn intervjuet og de fleste syns dronene er spennende - et nytt leketøy for voksne menn. Andre så mulige potensialer som å redde folk, spore opp forsvunnede dyr og mennesker ol. Mens andre var skeptiske  bla. for privatlivets fred , fare for kollisjoner etc. Ingen av mennene mente at droner er galskap.

Èn kvinnelig forsker ble intervjuet  - eneste kvinne som fikk uttale seg. Hun var 100% imot og mente at droneteknologien er galskap og at teknologien har løpt løpsk, at noen må stanse vanviddet før det er for sent. Vi er mange kvinner i dagens verden som mener som henne, ikke mist når vi ser hvordan droner brukes som våpen og dreper sivile i land langt, langt borte. Men vil politikerene høre på oss ? Er politikere og pengesterke guttaboys villig til å høre hva kvinner har å si til vanviddet ?

I 1980 årene gikk Nordiske kvinner fredsmarsjer i Europa, i USSR og USA mot Atomvåpen i Øst og Vest. Vi fikk masse publisitet for vi hadde mannlige journalister med oss. Men vi var ikke på samme marsj ! Vi omfavnet  de mange tusener russere som gikk med oss, omfavnet oss og gråt av glede fordi vi kom med fred ! Aldri hadde de opplevd at Vesten bragte fred og forsoning  – kun krig. Journalistene så etter det som var negativt – eller sensasjonelt  for  dem. I USA ble vi vist tommelen ned og usynliggjort.  Hjemme ble vi latterliggjort – og så glemt.

Tenk om politikere hadde lyttet til verdens kvinners den gang – og også i 1960 og -70 årene, mens det enda var tid til å stoppe atomvanviddet.  Da hadde mye frykt og ressurser blitt spart – og militærmilliardene kunne ha blitt brukt til mat og utdanning  for å gjøre noe med verdens fattigdom og dermed flyktnigenes situasjon vi  i dag sliter med.

Hvorfor er det så viktig for guttaboys å trumfe gjennom egen makt når de vet at de fremmer et vanvidd som ikke lar seg reversere ? Tenker de ikke på kommende generasjoner  og jordas fremtid ?

Den dagen en drone styres inn mot et atomkraftverk i nærheten av en europeisk eller/og en amerikansk storby, da er det kanskje ikke så gøy med droner lenger ? Det er ingen utopi, men ren virkelighet . Hatet mot Vesten eskalerer og konsekvensene opplever  vi stadig mer . Terror er hevnerens, de utestengte  og de fattiges våpen, og kan neppe stanses av avansert teknologi , bomber eller droner," skriver Trine Eklund.

Clinton eller Sanders?

Clinton eller Sanders?

Valgkampen i USA er annerledes denne gang. Den viktigste motsetningen går mellom Hillary Clinton og Bernie Sanders.

"Den dreier seg om grunnleggende uenigheter både om innenrikspolitikk og utenrikspolitikk, men også om hvilke samfunnsgrupper og interesser som får gjennomslagskraft over politikken etter valget.

Bernie Sanders har gjort de mange krigene som det viktigste skillet i valgkampen for å bli Demokratenes presidentkandidat. Der har Hillary Clinton et svært så krigersk rulleblad.

Som president vil nok Hillary Clinton «sprenge glasstaket» for kvinner i Det hvite hus i Washington, men det er lite som tilsier at hun vil svekke gjennomslagskraften til det militærindustrielle komplekset i USA. Hun har vært med på å knuse det som var av meningsfullt samfunnsliv i Irak og Libya, sende klasebomber og droner over Jemen og støtte undertrykkende regimer både i Midtøsten og i Latin-Amerika. Alt dette har hatt Bernie Sanders som motstander," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Slik ser undergangen ut

Slik ser undergangen ut

Atomvåpen er vår tids største terrortrussel. Plutoniumet som trengs, får plass i en brusboks.

"Se for deg en europeisk storby, uten noe forvarsel, bli forvandlet til en askehaug fylt med radioaktivt nedfall. Se deretter for deg en melding fra en terrororganisasjon som påtar seg ansvaret for angrepet. Men verre: terroristene hevder å ha flere våpen, gjemt i andre storbyer, klare til å gå av. En verdensomfattende panikk oppstår.

Sjansen for at den nevnte situasjonen skal inntreffe ble beregnet i 2004 av den tidligere amerikanske forsvarsministeren William Perry til å være 50 prosent i løpet av det følgende tiåret. Perry tok, i likhet med andre analytikere, blant annet utgangspunkt i verdens lagre med spaltbart materiale som høyanriket uran og plutonium. Dette er de nødvendige råstoffene for å kunne produsere et kjernefysisk våpen. Kunnskapen for å kunne produsere simpele kjernevåpen av Hiroshimatypen er ikke eksklusiv for stater. Tvert imot er 90 prosent av veien mot et våpen tilbakelagt i det man har skaffet seg de nevnte og eksklusive tungmetallene.

I dag mangler vilje og mot til å gjennomføre det Ikkespredningsavtalen sier: full nedrustning av kjernefysiske arsenaler. 46 år etter at avtalen trådte i kraft, bør 2016 bli året for tyngre norske initiativer. Da kreves en mer realistisk beskrivelse av hva som er norske sikkerhetsutfordringer," skriver Frode Ersfjord, daglig leder i Nei til atomvåpen blant annet.

Les hele teksten under "les mer."

Aktivist på heltid

Aktivist på heltid

Frode Ersfjord leder en organisasjon som ikke er fornøyd før den er nedlagt.

Alt arbeid som Nei til atomvåpen driver med, mot politikere og opinion, har som sitt endelige mål å gjøre organisasjonen overflødig. Men den dagen verden nedrustes totalt, vil det fortsatt stå enormt mye arbeid igjen, mener Frode Ersfjord, daglig leder i Nei til atomvåpen.

– Når vi får en lov som forbyr atomvåpen, vil det ta et tiår å deaktivere alt. Det er 35 land i verden som har kjernefysisk teknologi med kapasitet til våpenproduksjon. Så vi vil for all framtid trenge kontroll. Her må det satses mer. Organisasjonen som i dag skal overvåke hele verdens kjernekraft, har nå et budsjett på størrelse med det til Oslo politidistrikt. Det sier mye, mener Ersfjord.

– Er du redd for at det kan komme ut av kontroll?

– Jeg må innrømme at jeg frykter uhell, eller at kjernefysisk materiale skal komme i gale hender. USAs tidligere forsvarsminister William Perry, som de siste årene har jobbet aktivt med nedrustning, sier at det er 50/50 sjanse for at terrorister kan få tak i det. Det er troverdige analyser, men jeg kan ikke gå rundt og være redd for dette hele tiden, sier han.

I stedet kanaliserer han energien over på å gjøre en så god jobb som overhodet mulig, og å utvikle Nei til atomvåpen. I dag er det kun Frode Ersfjord som er ansatt i organisasjonen. Han skulle gjerne hatt kolleger.

Les Handel og Kontors blad HK-nytt sitt portrettintervju med Nei til atomvåpens Frode Ersfjord.

TV-innsamlinger til kampfly?

TV-innsamlinger til kampfly?

Forleden dag la jeg ut denne plansjen på Facebook-profilen min: «Hva med å bruke 254 milliarder til humanitære formål – og så arrangere en TV-innsamling til nye kampfly?»  Dette er Forsvarsdepartementets offisielle tall (261,3 milliarder i 2016-verdier), men de fleste av oss vet at de reelle kostnadene til kampfly blir vesentlig høyere. Budskapet fikk en sterk støtte på Facebook.  Flere tusen likes og deling.

Budskapet må ikke tas helt bokstavelig, men det setter fokus på et viktig perspektiv: Krigsmaskineret skattefinansieres av Staten. Men krigens og bombeflyenes skadevirkninger finansieres ofte gjennom TV-innsamlinger og de frivillige organisasjoner, for eksempel gjennom bøsseinnsamlinger.

Det er mulig å tenke helt alternativt.

Hvorfor er det slik at Israel kan bombe palestinske boligområder og helt grunnleggende infrastruktur sønder og sammen, mens det er andre land - og ikke minst frivillige organisasjoner - som skal skaffe penger til oppbyggingen?

Hvorfor er det slik at Norge og andre NATO-land kunne bombe Libya og i betydelig grad ramme sivilbefolkningen, men så trekke seg ut og – i all hovedsak - overlate dem til seg selv?

Forurenser skal betale, er det et begrep som heter. Hvorfor gjelder ikke dette i krigens etiske verden?

Det fleste land har redusert sin bestilling av F-35. Tenk om Norge for eksempel sa: vi kutter med 10 kampfly. Det får holde med 42. Norge ville da spart minst 50 milliarder kroner. Hva ville ikke en slik enorm sum kunne skape av alternative tiltak av humanitær og fredsbyggende karakter i Norge eller utenfor landets grenser? Eller enda bedre: At vi sa full stopp. Norge skal ikke ha et eneste kampfly til ut over det som allerede er bestilt.

Hvilke norske interesser? Hvor lenge skal vi tillate regjeringen å definere hva som er våre interesser?

Hvilke norske interesser? Hvor lenge skal vi tillate regjeringen å definere hva som er våre interesser?

"Til nå har TiSA-debatten handlet om vårt eget, enten det er «norske interesser» eller beskyttelse av offentlig sektor. Men dersom vi virkelig vil riste i grunnmuren til TiSA-avtalen, trengs et større internasjonalt perspektiv. I TiSA-avtalen skal markedet erstatte mange av de politiske virkemidlene vi har brukt til å bygge opp vår egen tjenestesektor. Det blir ekstra ubekvemt å tenke på at utviklingsland fikk stoppet tjenesteavtalen i WTO, og at Norge ble med utbrytergruppen i WTO for å lage TiSA på tross av utviklingslandenes seier.

På WTOs ministermøte i Hong Kong i 2005 førte Norge imidlertid en annen linje. På et plenumsmøte trakk vi alle krav om markedsretting av tjenester til de minst utviklede landene og alle krav til utviklingsland innen sentrale offentlige tjenester som vann, utdanning og strømnett. Kanskje fordi vi ville bremse markedsrettingen av samfunnet? Fordi vi mente at utviklingsland skal ta i bruk de samme virkemidlene som oss, som det har stått i regjeringserklæringen både til Ap, Sv, Sp, Frp og Høyre? Eller er det fordi vi innså at vi ikke kan klare å opprettholde en skjermet offentlig sektor i Norge, hvis vi krevde at alle land rundt oss markedsretter den? Et politisk system overlever som kjent aldri alene.

KrF-leder Knut Arild Hareide sier det svært treffende i debatten om den nevnte stortingsmeldingen:  «Internasjonale regelverk bør ta vare på viktige verdiar og omsyn som gjeld meir enn våre nasjonale eigeninteresser. Omsyn til demokrati og menneskerettar samt vilkåra til arbeidstakarar er eksempel på det – omsyn til klima og natur òg. Me har ikkje berre interesse av ein open økonomi, men òg av ein rettferdig og berekraftig økonomi.»

Norges oppsiktsvekkende avgjørelse i Hong Kong i 2005 framstår som bemerkelsesverdig global, fordi vi ønsker andre land et politisk handlingsrom. Det er langt mer progressivt enn den nasjonale vinklingen TiSA-debatten har hatt i Norge, som Attac også har vært medskyldig i. Framover bør vi gjøre en innsats for å gjøre TiSA-avtalen til noe mer enn et nasjonalt spørsmål – selv om det internasjonale ikke engasjerer like mye. Ikke fordi det nasjonale ikke er viktig, men fordi vi glemmer den mest grunnleggende kritikken av denne type avtaler.

Bare med den globale vinklingen måten kan vi vise TiSA-tilhengerne at de er de som er nasjonalt orienterte, mens det er vi som anerkjenner at vi lever i et globalisert og internasjonalt samfunn, med alt det fører med seg. Fordi det også er i Norges interesse å ha en rettferdig og bærekraftig økonomi," skriver Petter Slaatrem Titland, leder for Attac Norge, blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer."

Marie Lovise Widnes: Du vesle vakre jente

Marie Lovise Widnes: Du vesle vakre jente

Et dikt av lyrikeren Marie Lovise Widnes på 85 år.

 

Du vesle vakre jente, du vart berre fire år,

for ei bombe råka huset og tok livet ditt i går.

Vi fekk sjå ein haug ruiner, der du var då bomba fall,

og den barneglade låtten din, han tagna då det small

 

Slik går det, vesle jente, når dei hjernevaska menn,

ser på krig som lovleg handling, og når hat og makthug brenn,

Når dei sender landets ungdom ut i blod og skrik og gru

og uskuldige lyt ofrast, men det visste ikkje du.

 

Du var vel kanskje heldig, når vi veit at far og mor,

måtte fylgje deg i døden. men du har ein liten bror

som fekk begge beina krasa. Alt var berre blod og skrik,

då dei grov han fram frå røysa mellom krusebrot og lik.

 

Du skulle hatt ei framtid, dansa glad og sorglaust fram,

men i staden vart du utpeikt som eit uskulds offerlam.

For det finst så mange bomber, og på sterke makters vis,

ser dei magre , svoltne ungar, som ein bra og naudsynt pris.

 

Det korte vesle livet og kvar draum du skulle drøymt,

dei vart borte liksom støvet, og for alltid gøymt og gløymt

Utan makt er våre tårer ,sorga grenselaus og sår.

Vi vert fattige, når barneblod skal dogge jorda vår.

 

Å vesle, døde jente, om det finst ein himmel til

med ein Allah eller Jahve, som på rett og rangt ser skil,

må du bede for dei styrande i alle verdens land,

at dei byter våre våpen i mot kjærleik og forstand.

EU bedre enn Thatcher?

EU bedre enn Thatcher?

«Det var valgseieren til Margaret Thatcher i 1979 som ble det store vendepunktet, både for samfunnsutviklingen i Storbritannia og i holdningene til medlemskap i EU" skriver Dag Seierstad.

"Noen medlemmer i Oslo Nei til EU reiste nylig for å gjøre seg kjent med den britiske EU-kampen foran en mulig folkeavstemning om medlemskap i EU. Jeg var med på deler av programmet for turen.

Vi traff blant annet to fagforbund, Transportarbeiderforbundet RMT som vil ut av EU – og det store forbundet Unite (med 1,4 millioner medlemmer) som vil holde på medlemskapet i EU.

Det påfallende var at de to forbunda har forbausende lik profil i den faglige kampen innad i Storbritannia – og langt på vei samme vurdering av hva EU står for: De to forbunda fører an i kampen mot privatisering og mot svekkelsen av velferdsordningene. Og de er enige om at EU er et nyliberalt maskineri som undergraver fagbevegelsen i hele EU og kaster millioner av mennesker ut i arbeidsløshet og fattigdom.

Hvorfor konkluderer de da ulikt i spørsmålet om medlemskap i EU?" spør Dag Seierstad. Les hans artikkel.

Veterantelefon - også for personell fra humanitære og sivile organisasjoner

Veterantelefon - også for personell for huminitære og sivile organisasjoner

Oslo kommune har opprettet en veterantelefon. Dette er «Oslo kommunes krise- og rådgivingstelefon for forsvarsveteraner og personell fra humanitære og sivile organisasjoner som har deltatt i internasjonale operasjoner og oppdrag.» Tjenesten er åpen hele døgnet for bosatte i Oslo kommune, og de omtaler selv tilbudet slik:

- akutt psykososial assistanse

- råd og veiledning om riktig instans for videre behandling og oppfølging

- i spesielle krisesituasjoner kan vi også møte deg for en samtale

Det var ikke selvfølgelig at også «personell fra humanitære og sivile organisasjoner» skulle omfattes av kommunens innsats for personer som har deltatt i internasjonale operasjoner. Fra det daværende borgerlige byrådets side var saken «Oslo kommunes innsats for å hedre veteraner etter internasjonale operasjoner» kun forbeholdt de som har deltatt i militære operasjoner.

Da vi behandlet saken i bystyret understreket jeg at «SV ønsker å styrke oppfølging og ivaretakelse av personell fra internasjonal tjeneste for Norge, før, under og etter tjeneste. Uavhengig av hvorvidt dette skjer i regi av Forsvaret, ikke-militære statlige organer eller de sivile hjelpeorganisasjoner. Ikke minst behovet for velferds og helsemessig oppfølging etter hjemkomst kan være den samme enten personellet er sendt ut i krigssoner som militære eller som helsepersonell fra sivile hjelpeorganisasjoner.»

Disse synspunktene fikk bred støtte i bystyret, og dette ser vi resultatet av når Veterantelefonen nå annonseres i media.