Internasjonal politikk

Lys i mørket?

Lys i mørket?

Spørsmålet stilles av fredsforsker Nils Petter Gleditsch.

"Vi skal ikke på noen måte undervurdere de mange problemene rundt om i verden. Men vi må også kunne ta inn over oss de positive nyhetene – spesielt for å lære hva vi har gjort riktig, så vi kan gjøre mer av det," sier han, og framhever blant annet:

"Tallet på ikkevoldelige konflikter stiger sterkere enn tallet på væpnede konflikter. Når autoritære regimer blir utfordret med ikkevoldelige midler, er det større sannsynlighet for at en regimeendring går i en demokratisk retning og mindre sannsynlighet for borgerkrig.

Og i samme gate: Dialogkvartetten i Tunisia – både for det den oppnådde og fordi arbeidet ble anerkjent av Nobelkomiteen.

Den internasjonale klimaavtalen representerer et klart skritt framover mot at statene påtar seg en felles forpliktelse for å begrense den globale oppvarmingen.

Sluttrapporten for tusenårsmålene slår fast at den ekstreme fattigdommen i verden er kraftig redusert og at barnedødeligheten er halvert siden 1990."

Les hele hans gjesteblogginnlegg nedenfor.

En fredskultur for fremtiden

En fredskultur for fremtiden

Kan verdens kvinner endre kulturen og henvise krig til historiens skraphaug? spør Trine Eklund i Bestemødre for fred.

"Det verden trenger, er å bygge fred. Og fred bygger man med skolegang, menneskerettigheter, helse, mat og rent vann til alle. FNs tusenårsmål 2015– 2030 har da også dette som mål i sine 17 punkter. Dessverre mangler pengene. Når krig er i emning, mangler det sjelden penger, og avtaler gjøres gjerne over telefon for rask gjennomføring. Humanitære tiltak, derimot, tar lang tid – og oftest blir det hverken enighet eller penger.

Kvinner verden over er sinte, frustrerte og oppgitte over at krig fortsatt skal være middelet verdens maktmennesker tyr til for å løse konflikter. Dette vil mange kvinner – og menn – ha slutt på.

For mange innebærer begrepet fredskultur å mekle i konflikter. Fagfolk og ambassadører er dyktige meklere, men da er allerede konflikten i gang, og har ofte vart lenge. Fredskultur er så mye mer enn konfliktmekling! UNESCO utarbeidet på 1990-tallet under Federico Mayor Zaragoza et fredskulturkonsept som blant annet viste til at krig begynner i menneskesinnet, og at det dermed også er i menneskesinnet man må bygge opp ideer om fred.

Fredskultur er et felles begrep for alle som arbeider med nedrustning, likestilling, ikkevold og fredsundervisning, og brukes mye på grasrotnivå av verdens frivillige organisasjoner i dag. Hvis vi kunne få fredsbygging og ikkevold på den internasjonale agendaen for fred, miljø og utvikling, og inn i FNs tusenårsmål, hadde det vært et langt steg videre. Fredelig kommunikasjon og ikkevoldsmetoder i skoleutdannelsen og i dagliglivet vil også kunne være viktige steg for å stoppe vold, og for å fremme fredelige løsninger på konflikt og uenighet," skriver Trine Eklund i Bestemødre for fred blant annet. Les mer nedenfor.

Verdens lyspunkter: Ikke-vold

Verdens lyspunkter: Ikke-vold

Fredsforsker Kristan Berg Harpviken mener ikke-vold er i framgang.

- I en tid da volden ser ut til å vinne fram som virkemiddel, der stadig flere mister livet i terror eller væpnet konflikt, er det oppmuntrende å høre på forskerkolleger som kan dokumentere at ikkevolden faktisk er på fremmarsj, at andelen politiske konflikter der ikkevoldelig protest får forrang er stadig økende, sier Kristian Berg Harpviken til Dagsavisen.

- Når forskningen samtidig viser at ikke-voldelig protest over tid gir dobbelt så stor mulighet for å få sine krav innfridd, så er det all grunn til å feire dette. Og enda viktigere: fordi oppmerksomheten er stor om vold og grusomheter, men langt mindre om de stille og fredelige omveltningene, er det grunn til å minne oss selv om dette, mener Harpviken.

- Et godt eksempel i 2015 er de fredelige masseprotestene i Guatemala som startet i april i år, og som har ført til at president og visepresident nå sitter arrestert, med korrupsjonsanklager rettet mot seg, sier Harpviken.

Ottar Brox: Hva må gjøres?

Ottar Brox: Hva må gjøres?

"Klasseforskjeller er et sikkert middel til å sikre generalene kanonføde, som det alltid har vært. Lordene jagde leilendingene bort fra den jorda som de hadde stjålet fra de egalitære skotske klanene, slik at det var lett å verve ungdom til de «skotske» regimentene, som f.eks. kunne settes til undertrykkingsoppgaver i koloniene.

De som eier det meste av USA, der 1 prosent tjener 20 % av dollarene, sørger for å skape så mye ulikhet som mulig – nå særlig gjennom skolevesenet og sosial dumping. Utdannelse koster så mye at arbeiderungdom må verve seg for å kunne studere. De heldigste har måttet gjøre tjeneste i Afganistan i flere livsfarlige perioder, men mange har kommet heim i rullestol, i svarte plastposer eller psykologisk ødelagt. Det er bra for helsa å sørge for å ha velstående foreldre, slik at en slipper å risikere livet.

Slik vil det nødvendigvis bli når vi avskaffer verneplikta: Det er farlig å leve i et samfunn uten verneplikt, der makthaverne kan begynne eller risikere krig uten å risikere sine egne barns liv og lemmer.

Og en stat som avskaffer obligatorisk verneplikt har gjort en irreversibel beslutning, som ikke kan gjøres om igjen i et samfunn som Norge i dag. Noen vil stemme mot verneplikt fordi de er for en profesjonell hær, mens alle vi andre vil stemme mot fordi tida «på moen» er et brudd i utdannelsen, fravær fra kjæresten eller for mye fysisk aktivitet," skriver Ottar Brox blant annet.

Kriget mot terrorn är ett större hot mot oss än själva terrorismen

Kriget mot terrorn är ett större hot mot oss än själva terrorismen

Terrordåden i Paris orsakade kollektiv galenskap bland politiker och myndigheter, som vill skydda demokratin genom att inskränka den. Men det stora hotet är mentalt, inte fysiskt, skriver forfatteren Jan Guillou.

"Fortfarande utgör risken att skada sig genom att halka i badkaret ett betydligt större fysiskt hot mot svenska folket än den islamistiska terrorismen. ­Likaså risken att sätta kycklingben i halsen. För att inte tala om trafiken.

Den islamistiska terrorismen har hittills skördat ett dödsoffer i Sverige, nämligen självsprängaren i Stockholm. Den vita rasistiska terrorismen har däremot skördat något ­dussin människoliv genom åren av ”krig mot terrorismen”. Jag är väl medveten om att dessa enkla påpekanden väcker raseri på sina håll, särskilt bland Sverige­demokrater. Men så här ser det rent faktiska läget ut och det går inte att prata bort.

Ändå utgör detta krig mot terrorismen det tveklöst största hotet mot Sverige i vår tid. Men således inte på det fysiska planet, utan på det mentala. Terroristerna har enastående framgångar när det gäller att framkalla galenskap bland våra myndigheter och politiker. Det ­undergräver vår demokrati.

Demokratins starkaste försvar ­borde vara demokratin, just den kraft som terroristerna inte kan ­skada eller komma åt. Det kan bara vi själva. Usama bin Ladin måtte, om han nu befinner sig i paradiset med 72 oskulder, skratta sig fördärvad åt vår självmordspolitik. För ­inte kan han väl ­någonsin ha föreställt sig att kriget mot demokratin gick att vinna med hjälp av våra egna politiker och säkerhets­poliser," skriver Jan Guillou blant annet.

Syria-krigen og folkeretten

Syria-krigen og folkeretten

Blir vi med på å bombe IS, vil vi støtte ikke-statlige aktører – og det vil skje uten FN-mandat i ryggen, skriver Cecilie Hellestveit,forsker ved International Law and Policy Institute.

"Det foregår en dragkamp mellom Nato og Russland i Syria. I Irak samarbeider Norge militært med krefter Russland har et nært forhold til. I Syria vil vi gå inn sammen med USA og krefter på motsatt side av Russland.

Det tredje konfliktnivået er stedfortrederkrigen mellom regionens stormakter. Iran har sine stedfortredere i Bagdad, Damaskus og kurderne i Syria. Tyrkia har sine blant islamist-grupper i Syria og kurderne i KRG. Norge bidrar allerede militært hos både Irans støttespillere i Bagdad og Tyrkias støttespillere i KRG. Den siste stormakten som er tungt inne er Saudi-Arabia. Dersom Norge går inn militært i Syria, er det USA og Saudi-Arabia sine militære aktører som primært vil få vår assistanse. Norge vil da delta med soldater i alle tre leire i regionale staters proxy-krig i Syria og Irak.

Mangelen på et klart folkerettslig grunnlag som identifiserer målsettinger, virkemidler og skranker for Norges militære bidrag representerer da en betydelig risiko. Norge har lang tradisjon for å være nøytrale i deler av vår utenrikspolitikk. Vi snakker med alle i engasjementspolitikken, og upartiskhet er en bærebjelke i humanitært arbeid så vel som i fred- og forsoningsarbeid. Militært engasjement er altså noe ganske annet.

Norge har liten kontroll med hvordan forholdet til Russland og russiske allierte utvikler seg diplomatisk og på bakken. Flere aktører i regionen har interesse nettopp i å øke spenningen mellom Nato og Russland i Syria. Å sende soldater til alle leire vil verken gjøre Norge til en upartisk militær aktør, eller bøte på manglende folkerettslig hjemmel," skriver Hellesnes blant annet. Les hele artikkelen nedenfor.

Nei til norsk militær deltakelse i Syria

Nei til jagerfly og spesialstyrker i kampen mot IS

Tidligere offiser og flaggkommandør Jacob Børresen er krystall-klar i sitt nei:

"Det vi i Vesten nå egentlig driver med i sin hjelpeløshet, i mangel på troverdige allierte og noen klar strategi, er katalytisk bruk av makt. Man er til stede for å kunne ivareta sine interesser i området, for å se utviklingen på bakken på nært hold for å kunne gripe inn på kort varsel dersom det skulle utkrystallisere seg en mulighet, framstå en plausibel alliert man kan støtte og ikke minst for at ikke Russland skal få frie hender til å fremme sine interesser på vår bekostning.

Dette er hva stormakter tradisjonelt har drevet med for å maksimere sine egne fordeler, i suveren forakt for lokalbefolkningens ve og vel og uten hensyn til lokale eller regionale interesser.

Jeg synes ikke det er et spill småstaten skal delta i, fordi det bidrar til å undergrave den internasjonale rettsorden vi er avhengig av for vår sikkerhets skyld," skriver Jacob Børresen blant annet som dagens gjesteblogger.

Les hele hans tekst nedenfor, under "les mer."

Vil TISA kunne blokkere en klimaavtale i Paris?

Vil TiSA kunne blokkere en klimaavtale i Paris?

Wikileaks lekket torsdag 3. desember et forslag fra Norge og Island om å inkludere energitjenester i de pågående tjenesteliberaliseringsforhandlingene (TISA).  

I dokumentet kommer det fram hvordan det påkreves at land likebehandler utenlandske selskaper som driver innenfor fornybare og ikke-fornybare energikilder.

-Dette gjør at land ikke kan oppfordre til utenlandsinvesteringer i sol- eller vindkraft uten å samtidig åpne markedene for olje, kull og gass.

TISA kan gjøre det forbudt å forskjellsbehandle mellom ulike energikilder og vil stå i veien for en løsning på klimakrisa, sier nestleder i Attac Norge, Lise Rødland.

Oslo kommune støtter Globaliseringskonferansen 2016

Oslo kommune støtter Globaliseringskonferansen 2016

Bevilger kr. 750.000.

Et nytt politisk flertall i Oslo bystyre gjør en forskjell: I byrådserklæringen heter det at «som vertskommune til Nobels fredspris vil vi styrke Oslos posisjon som fredsby.» Bystyreflertallet (Ap, MDG, SV og Rødt) følger nå opp dette ved å legge 750.000 på bordet til Norges Sosiale Forum og Globaliseringskonferansen 2016.

Globaliseringskonferansen er det største ideelle verksted i Norge og inkluderer et mangfold av politiske, sosiale, vitenskapelige og faglige organisasjoner. De siste konferansene har hatt rundt 70 enkeltarrangementer i løpet av konferansens fire dager, og antall deltakere har variert mellom 1.500 og 2.500 deltakere.

Globaliseringskonferansen 2016 har hovedtema Grenseløs: Verden er preget av grenser, noen fysiske, noen menneskeskapte og noen mentale. Samtidig er vi en del av et samfunn i bevegelse, der grenser utvikles og utfordres. Konferansen vil ha tre undertemaer:

- Krig og migrasjon

- Økonomi og rettigheter

- Klima og miljø

Jeg er glad for at vi får til at Oslo kommune støtter denne viktige konferansen.

Josef og Maria ville blitt stoppet av muren

Josef og Maria ville bli stoppet av muren

Nå når vi er inne i adventstiden kan det være grunn til å minne om at i dag ville Josef og Maria blitt møtt av en israelsk mur, og stengt ute.

Apartheid–muren er en ca. 670 kilometer lang avsperring som er under bygging inne på og langs grensa til den okkuperte Vestbredden. Byggingen av barrieren ble igangsatt i 2003. Rent fysisk utgjøres 90 % av barrieren av stålgjerder med hindre for kjøretøy omgitt av en 60 meter bred, avstengt sone, mens 10 % er satt sammen av 8 meter høye, prefabrikkerte betongelementer.

Den internasjonale domstolen i Haag, det øverste juridiske organ i FN, vedtok i 2004 en uttalelse om den muren Israel har bygget, og hvor de sier at

«Byggingen av muren som bygges av Israel, okkupantmakten, i det okkuperte palestinske territorium, inklusive i og rundt Øst-Jerusalem, og dets tilhørende regimet, er i strid med internasjonal lovgivning. Israel er forpliktet til å avslutte sine brudd på internasjonal lovgivning; De er forpliktet til øyeblikkelig å avslutte bygningsarbeidene på muren som bygges i det okkuperte palestinske territorium, inklusive i og rundt Øst-Jerusalem, og til øyeblikkelig å demontere strukturen som befinner seg der inne, og til øyeblikkelig å tilbakekalle eller nullstille alle juridiske og forordningsmessige bestemmelser relatert til dette.»

FNs hovedforsamling har klare vedtak som krever at Israel respekterer Haag-domstolesn uttalelse.

I 1989 falt Berlin-muren. I 1994 var det slutt på apartheid-regimet i Sør-Afrika. Likevel gjentar Israel de historiske feilgrepene i ved å reise elektriske gjerder, vakttårn og en mur. Apartheid-muren.

Josef og Maria ville blitt utestengt og ville ikke nådd fram til herberget.

Thunderclap: Stem ja, Børge Brende!

Thunderclap: Stem ja, Børge Brende!

Stem ja til FN-resolusjonene mot atomvåpen når de voteres over på nytt.  

Visste du at Norges regjering på årets generalforsamling i FN ikke ville støtte fire FN-resolusjoner mot atomvåpen? Da det var avstemning om disse FN-resolusjonene i en av generalforsamlingens underkomiteer, stemte Norge nei eller blankt. Et overveldende flertall av alle verdens land stemte imidlertid ja til disse resolusjonene, som har som formål å skape politisk grunnlag for å starte opp en internasjonal prosess for å forby atomvåpen.  

Avstemningen som fant sted i underkomiteen første uken i november, var foreløpig. Det endelige vedtaket om disse FN-resolusjonene skal finne sted i et plenumsmøte i FNs generalforsamling 7. desember. Der er det mulig for Norge å endre sin stemmegiving.  

Nå er en Thunderclapkampanje ute! Det tar bare noen sekunder å bli med på kampanjen - det innebærer at denne meldingen "Stem ja til FN-resolusjonene mot atomvåpen når de voteres over på nytt  i dag, Børge Brende #Ingenskamåsnu" med link til en nettsak med bildet (som du ser som illustrasjon her) automatisk blir postet på Facebook eller Twitter den 7. desember.  

Supert hvis du vil bli med! Og spre den gjerne videre til andre. USA jobber nå med å presse stater til å stemme nei, da er det viktig at vi står på og presser andre veien.