Internasjonal politikk

Syria-krigen og folkeretten

Syria-krigen og folkeretten

Blir vi med på å bombe IS, vil vi støtte ikke-statlige aktører – og det vil skje uten FN-mandat i ryggen, skriver Cecilie Hellestveit,forsker ved International Law and Policy Institute.

"Det foregår en dragkamp mellom Nato og Russland i Syria. I Irak samarbeider Norge militært med krefter Russland har et nært forhold til. I Syria vil vi gå inn sammen med USA og krefter på motsatt side av Russland.

Det tredje konfliktnivået er stedfortrederkrigen mellom regionens stormakter. Iran har sine stedfortredere i Bagdad, Damaskus og kurderne i Syria. Tyrkia har sine blant islamist-grupper i Syria og kurderne i KRG. Norge bidrar allerede militært hos både Irans støttespillere i Bagdad og Tyrkias støttespillere i KRG. Den siste stormakten som er tungt inne er Saudi-Arabia. Dersom Norge går inn militært i Syria, er det USA og Saudi-Arabia sine militære aktører som primært vil få vår assistanse. Norge vil da delta med soldater i alle tre leire i regionale staters proxy-krig i Syria og Irak.

Mangelen på et klart folkerettslig grunnlag som identifiserer målsettinger, virkemidler og skranker for Norges militære bidrag representerer da en betydelig risiko. Norge har lang tradisjon for å være nøytrale i deler av vår utenrikspolitikk. Vi snakker med alle i engasjementspolitikken, og upartiskhet er en bærebjelke i humanitært arbeid så vel som i fred- og forsoningsarbeid. Militært engasjement er altså noe ganske annet.

Norge har liten kontroll med hvordan forholdet til Russland og russiske allierte utvikler seg diplomatisk og på bakken. Flere aktører i regionen har interesse nettopp i å øke spenningen mellom Nato og Russland i Syria. Å sende soldater til alle leire vil verken gjøre Norge til en upartisk militær aktør, eller bøte på manglende folkerettslig hjemmel," skriver Hellesnes blant annet. Les hele artikkelen nedenfor.

Nei til norsk militær deltakelse i Syria

Nei til jagerfly og spesialstyrker i kampen mot IS

Tidligere offiser og flaggkommandør Jacob Børresen er krystall-klar i sitt nei:

"Det vi i Vesten nå egentlig driver med i sin hjelpeløshet, i mangel på troverdige allierte og noen klar strategi, er katalytisk bruk av makt. Man er til stede for å kunne ivareta sine interesser i området, for å se utviklingen på bakken på nært hold for å kunne gripe inn på kort varsel dersom det skulle utkrystallisere seg en mulighet, framstå en plausibel alliert man kan støtte og ikke minst for at ikke Russland skal få frie hender til å fremme sine interesser på vår bekostning.

Dette er hva stormakter tradisjonelt har drevet med for å maksimere sine egne fordeler, i suveren forakt for lokalbefolkningens ve og vel og uten hensyn til lokale eller regionale interesser.

Jeg synes ikke det er et spill småstaten skal delta i, fordi det bidrar til å undergrave den internasjonale rettsorden vi er avhengig av for vår sikkerhets skyld," skriver Jacob Børresen blant annet som dagens gjesteblogger.

Les hele hans tekst nedenfor, under "les mer."

Vil TISA kunne blokkere en klimaavtale i Paris?

Vil TiSA kunne blokkere en klimaavtale i Paris?

Wikileaks lekket torsdag 3. desember et forslag fra Norge og Island om å inkludere energitjenester i de pågående tjenesteliberaliseringsforhandlingene (TISA).  

I dokumentet kommer det fram hvordan det påkreves at land likebehandler utenlandske selskaper som driver innenfor fornybare og ikke-fornybare energikilder.

-Dette gjør at land ikke kan oppfordre til utenlandsinvesteringer i sol- eller vindkraft uten å samtidig åpne markedene for olje, kull og gass.

TISA kan gjøre det forbudt å forskjellsbehandle mellom ulike energikilder og vil stå i veien for en løsning på klimakrisa, sier nestleder i Attac Norge, Lise Rødland.

Oslo kommune støtter Globaliseringskonferansen 2016

Oslo kommune støtter Globaliseringskonferansen 2016

Bevilger kr. 750.000.

Et nytt politisk flertall i Oslo bystyre gjør en forskjell: I byrådserklæringen heter det at «som vertskommune til Nobels fredspris vil vi styrke Oslos posisjon som fredsby.» Bystyreflertallet (Ap, MDG, SV og Rødt) følger nå opp dette ved å legge 750.000 på bordet til Norges Sosiale Forum og Globaliseringskonferansen 2016.

Globaliseringskonferansen er det største ideelle verksted i Norge og inkluderer et mangfold av politiske, sosiale, vitenskapelige og faglige organisasjoner. De siste konferansene har hatt rundt 70 enkeltarrangementer i løpet av konferansens fire dager, og antall deltakere har variert mellom 1.500 og 2.500 deltakere.

Globaliseringskonferansen 2016 har hovedtema Grenseløs: Verden er preget av grenser, noen fysiske, noen menneskeskapte og noen mentale. Samtidig er vi en del av et samfunn i bevegelse, der grenser utvikles og utfordres. Konferansen vil ha tre undertemaer:

- Krig og migrasjon

- Økonomi og rettigheter

- Klima og miljø

Jeg er glad for at vi får til at Oslo kommune støtter denne viktige konferansen.

Josef og Maria ville blitt stoppet av muren

Josef og Maria ville bli stoppet av muren

Nå når vi er inne i adventstiden kan det være grunn til å minne om at i dag ville Josef og Maria blitt møtt av en israelsk mur, og stengt ute.

Apartheid–muren er en ca. 670 kilometer lang avsperring som er under bygging inne på og langs grensa til den okkuperte Vestbredden. Byggingen av barrieren ble igangsatt i 2003. Rent fysisk utgjøres 90 % av barrieren av stålgjerder med hindre for kjøretøy omgitt av en 60 meter bred, avstengt sone, mens 10 % er satt sammen av 8 meter høye, prefabrikkerte betongelementer.

Den internasjonale domstolen i Haag, det øverste juridiske organ i FN, vedtok i 2004 en uttalelse om den muren Israel har bygget, og hvor de sier at

«Byggingen av muren som bygges av Israel, okkupantmakten, i det okkuperte palestinske territorium, inklusive i og rundt Øst-Jerusalem, og dets tilhørende regimet, er i strid med internasjonal lovgivning. Israel er forpliktet til å avslutte sine brudd på internasjonal lovgivning; De er forpliktet til øyeblikkelig å avslutte bygningsarbeidene på muren som bygges i det okkuperte palestinske territorium, inklusive i og rundt Øst-Jerusalem, og til øyeblikkelig å demontere strukturen som befinner seg der inne, og til øyeblikkelig å tilbakekalle eller nullstille alle juridiske og forordningsmessige bestemmelser relatert til dette.»

FNs hovedforsamling har klare vedtak som krever at Israel respekterer Haag-domstolesn uttalelse.

I 1989 falt Berlin-muren. I 1994 var det slutt på apartheid-regimet i Sør-Afrika. Likevel gjentar Israel de historiske feilgrepene i ved å reise elektriske gjerder, vakttårn og en mur. Apartheid-muren.

Josef og Maria ville blitt utestengt og ville ikke nådd fram til herberget.

Thunderclap: Stem ja, Børge Brende!

Thunderclap: Stem ja, Børge Brende!

Stem ja til FN-resolusjonene mot atomvåpen når de voteres over på nytt.  

Visste du at Norges regjering på årets generalforsamling i FN ikke ville støtte fire FN-resolusjoner mot atomvåpen? Da det var avstemning om disse FN-resolusjonene i en av generalforsamlingens underkomiteer, stemte Norge nei eller blankt. Et overveldende flertall av alle verdens land stemte imidlertid ja til disse resolusjonene, som har som formål å skape politisk grunnlag for å starte opp en internasjonal prosess for å forby atomvåpen.  

Avstemningen som fant sted i underkomiteen første uken i november, var foreløpig. Det endelige vedtaket om disse FN-resolusjonene skal finne sted i et plenumsmøte i FNs generalforsamling 7. desember. Der er det mulig for Norge å endre sin stemmegiving.  

Nå er en Thunderclapkampanje ute! Det tar bare noen sekunder å bli med på kampanjen - det innebærer at denne meldingen "Stem ja til FN-resolusjonene mot atomvåpen når de voteres over på nytt  i dag, Børge Brende #Ingenskamåsnu" med link til en nettsak med bildet (som du ser som illustrasjon her) automatisk blir postet på Facebook eller Twitter den 7. desember.  

Supert hvis du vil bli med! Og spre den gjerne videre til andre. USA jobber nå med å presse stater til å stemme nei, da er det viktig at vi står på og presser andre veien. 

Bombe eller ikke bombe?

Bombe eller ikke bombe?

«Der vi bruker ord, bruker de våpen» (Erna Solberg)

"Det er sannsynlig at IS først og fremst vil ha de virkningene som terroraksjonene fører til. De vil ha mer konflikt, mer frykt, mer hat og mer kaos. Det har de oppnådd. Mistenksomheten er økt, frykten er økt, hatet er økt. Det er noe muslimer over hele Europa opplever.  Når presidentene Putin og Hollande velger bombing som sine hovedsvar, er det antakelig noe IS ser seg tjent med. Bombingen befester bildet av det uforsonlige motsetningsforholdet mellom det vantro vesten og IS-islamismen, samtidig som store sivile tap kan øke rekrutteringen til IS.

Den vestlige delen av Europa har lenge stått oppe i en innvandringskrig i forhold til omverdenen. Vi lever i en verden med så opprørende ulikhet i levekår at presset mot de rike enklavene fort kan bli uimotståelig. Enhver akutt krise, enten i form av lokal krig, sult, oversvømmelser, kan skylle bølger av desperate mennesker mot den rike, vestlige delen av Europa.  En ”Festning Europa” med mest mulig ugjennomtrengelige grenser er naturligvis bare en kortsiktig løsning. En mer rettferdig verden med mulighet for verdige liv overalt på kloden er den eneste langsiktige løsningen. Dit er det langt," skriver Dag Seierstad blant annet. Les artikkelen under "les mer."

Vil norsk bombing i Syria være folkerettsstridig?

Vil norsk bombing i Syria være folkerettsstridig?

Norge som en liten stat har all interesse av en sterk folkerett.

"Frankrike har bedt om en bred internasjonal koalisjon i sin innsats mot IS, og forsvarsminister Ine Marie Søreide venter på en anmodning om norsk militær støtte.

Norge har tidligere ikke gitt særlig klare folkerettslige begrunnelser for militære engasjementer. Og beslutningen om den norske bombingen i Libya er blitt kritisert for at Stortingets samtykke ble innhentet per telefon. Dette bør ikke gjentas i Syria.

Folkeretten dreier seg om beinhard realpolitikk. Norge som en liten stat har all interesse av en sterk folkerett. Det folkerettslige grunnlaget og begrensingene må derfor utredes før en eventuell norsk militær deltagelse.

Det må også sikres mekanismer som gjør at norske styrker ikke trekkes inn i virksomhet som er folkerettslig tvilsom. Og endelig: beslutninger bør tas etter en åpen debatt i Stortinget,» skriver Geir Ulfstein, professor dr.juris, Universitetet i Oslo, blant annet. Les mer under »les mer.»

Spionbasen

Spionbasen

Norsk etterretning aktivt redskap for amerikansk e-tjeneste.

Norske myndigheter har i alle år fastholdt at lytte- og radarstasjonene utelukkende tjener norske interesser og at USA ikke får tilgang til noe som ikke først er analysert og bearbeidet av norsk etterretning.

I boka «Spionbasen. Den ukjente historien om CIA og NSA i Norge», ført i pennen av NRK-journalisten Bård Wormdal, beskriver i detalj det tette etterretningssamarbeidet med amerikanerne siden 1950-tallet, blant annet om Globus II-radaren i Vardø og Vetan-anlegget i Fauske. Wormdal, som har intervjuet en rekke tidligere ansatte i Etterretningstjenesten og gjort dypdykk i amerikanske arkiver, konkluderer med at amerikansk etterretning får tilgang til ubearbeidet etterretningsdata fra norske installasjoner.

Norsk etterretning har i årevis forsynt USA med rådata fra lyttestasjoner og radaranlegg i Nord-Norge, i strid med forsikringer fra norske myndigheter, konkluderer han, og viser til at norsk etterretning ikke har kapasitet til å analysere all informasjon fra satellittovervåkingen som de norske anleggene i dag er en del av. Han viser også til enkeltepisoder som med tydelighet viser at USA mottar rådata direkte fra norske installasjoner.

Et av bokas kapitler er en beskrivelse av mitt arbeid med å skape offentlighet og debatt om norsk etterretningstjeneste som redskap for amerikanske interesser. Det kapitlet kan du lese på link nedenfor.

Ikke legg ned FN-sambandet!

Ikke legg ned FN-sambandet!

Jeg oppfordrer deg til å skrive under på opprop.

I en tid der verden rykker stadig nærmere norske klasserom, så foreslår regjeringen å avvikle FN-sambandet fra 1. januar 2016. FN-sambandet møter i år mer enn 80 000 elever over hele landet med informasjon og undervisningstilbud om FN og internasjonale spørsmål og har over 2 millioner besøk på nettstedene fn.no og globalis.no.

Internasjonale spørsmål er mer aktuelle i skolen enn på lenge. Klimakrisen, flyktningsituasjonen, menneskerettighetsbrudd, krig og konflikt preger mediene og hverdagen her hjemme. Det er viktigere enn noen gang at barn og unge forstår årsakene til at verden ser ut som den gjør, og skolen er den viktigste arenaen for å formidle denne kunnskapen.

Siden Utenriksdepartementet var med å opprette FN-sambandet i 1946 har organisasjonen utviklet seg til å bli en solid og etterspurt samarbeidspartner for skolen med engasjerende og debattskapende virksomhet. FN-sambandet har seks distriktskontorer som dekker hele landet.

Avvikles FN-sambandet, svekker det skoleverkets muligheter til å gi oppdatert og relevant kunnskap om det globale samfunnet vi alle er en del av.

Skriv under på oppropet.

Oslo kommune slutter seg til Mayors for Peace

Oslo kommune slutter seg til Mayors for Peace

Det går framover. I 2013 stemte det borgerlige bystyreflertallet ned mitt forslag om at "Som en del av strategien for Oslo som fredsby slutter Oslo kommune seg til det internasjonale initiativet "Mayors for Peace".» Men et nytt bystyreflertall vil det annerledes.

I forretningsutvalgets møte nå på mandag støttet utvalget (mot Høyre, Venstre og Fr.Ps stemmer) et initiativ fra ordfører Marianne Borgen (SV) og vedtok: «Forretningsutvalget ber byrådet om å legge til rette for at Oslo kommune, ved ordføreren, skal slutte seg til det internasjonale initiativet " Mayors for Peace". Det vises til Oslo kommunes internasjonale strategi om Oslo som fredsby, vedtatt av bystyret. Forretningsutvalget ber byrådet legge frem en sak for bystyret om hvordan dette kan gjennomføres.»

Initiativtaker til denne organisasjonen er ordføreren i Hiroshima. Hans fredsinitiativ har til nå samlet 6.983 kommuner og byer fra 161 land, hvorav 114 hovedsteder. I Norge har så langt hele 103 kommuner sluttet seg til. Ordførernettverket har som fokus blant annet å avskaffe atomvåpen og arbeide for å bekjempe fattigdom, sult og brudd på menneskerettigheter.

Det er særs bra at det nå ligger til rette for at Oslo kan slutte seg til «Mayors for Peace.»