Internasjonal politikk

Ordenes makt

Ordenes maktOrdvalg har alltid vært et viktig element i propagandakriger, skriver Hans Olav Fekjær.


Ordenes makt

Av Hans Olav Fekjær


Ordvalg har alltid vært et viktig element i propagandakriger.
Under hele krigen i Irak har USA omtalt utlendinger som en stor del av opprørerne i Irak. Samtidig har de ødelagt sin egen propaganda ved å publisere at utlendinger aldri har utgjort mer enn 1-2 prosent av de titusener fanger okkkupantene har tatt.
Siste år er det skjedd en endring i språkbruken. De opprørere som ikke har tatt imot tilbudet om å la seg bestikke med rundt $ 10 dollars pr. dag for å holde fred, men som fortsatt har kjempet, er konsekvent blitt kalt "al-Quaeda". Det passer jo Bush-administrasjonen godt, for det antyder at det var de som sto bak 11/9 de kjemper mot. Vestlige medier, også norske, har lydig brukt samme terminiologi.
Under siste ukes kamper mot al-Sadr er motstanderne konsekvent blitt kalt "criminals" eller "criminal gangs". Det er jo også en frekkhet. Det er jo flere store militser i Irak som står mot hverandre. al-Maliki krever at én, Mehdi-hæren, leverer inn sine våpen. Selv støtter han seg på SCIRI/ISICs Badr-militia, som delvis er innrullert i regjeringshæren. (Det er den mest Iran-vennlige, opplært i Iran, men USA går jo ned i spagaten for å forsøke å overleve i Irak). Kurdernes Peshmerga-militia har også en uformell godkjenning fra al-Maliki.
De fleste kommentatorer, dels også amerikanske, er enige om at det nå foregår en maktkamp mellom de ulike militsene. Ettersom al-Sadrs er klarest mot okkupantene, foretrekker USA de andre. al-Maliki har gitt al-Sadr et ultimatum - enten levere inn våpnene eller ikke få delta i provinsvalgene til høsten. Det er en utbredt oppfatning at al-Sadr ville vinne disse valgene, i hvert fall i sør-Irak. Minst to forhold bidrar til hans popularitet - hans motstand mot okkupantene og hans motstand mot privatisering av oljerikdommene.
Forleden skrev New York Times at "al-Sadr mener amerikanerne er okkupanter," som om det var en oppsiktsvekkende og sjelden mening. Det samme mener jo resten av verden også, og meningsmålinger viser at et stort flertall av irakerne også mener det samme.

Legg til kommentar