Internasjonal politikk

Jagerfly

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Internasjonal politikk
Publisert tirsdag 19. august 2008 16:59
Jagerfly"Krig er forakt for liv, fred er å skape”, skrev Nordahl Grieg, og vi synger den ofte på SV-møter. SV er og skal fortsatt være fredspartiet. Da må vi være særs kritisk til at Norge fortsetter å være en aktiv deltaker i rustningskappløpet, sa jeg bl.a. da jeg i SVs landsstyre i dag holdt innledning om hva som bør være SVs syn på evt. kjøp av nye jagerfly.


Dette er innledningen jeg holdt:

Strategisk

Det rødgrønne regjeringsprosjektet står i fare, skal vi tro meningsmålingene.

SVs velgere svikter oss, skal vi tro meningsmålingene.

At SV-velgere svikter oss tror jeg først og fremst dreier seg om at de ikke kjenner igjen partiet.

Partileder Kristin og våre fremste i regjerings- og stortingsapparatet gjør en utmerket jobb i regjeringen. Regjeringen har oppnådd gode resultater. Men regjeringens politikk er et resultat av kompromisser mellom 3 partier, hvor alle må gi.

Da er det svært grunnleggende for SVs velgere at vi er tydelige på hva som er kompromisser og hva som er SVs primærstandpunkt. At vi ikke snakker så overbevisende om kompromissene at SVs velgere tror dette er SVs primærstandpunkt. Vår deltakelse i regjeringsprosjekt lider av at SV ikke framstår tydelig nok på primærstandpunkter. Fordi vi ikke er tydelig nok på SVs verdisyn og primærstandpunkt kjenner ikke SV-medlemmer og SV-velgere partiet igjen.

Partiet er det gamle og gode. Men det er ikke det SV som velgerne ser i borgerpressa.

Forskjeller

Slik også på forsvars- sikkerhets- og utenrikspolitikkens område. Vi må også her være gjenkjennelig på hva som er SVs grunnsyn og primærstandpunkter.

Det kan ikke være slik at den viktigste forskjellen på SVs og andre partiers syn på Afghanistanpolitikken er hvorvidt norske styrker skal delta i nord eller sør.

Det kan ikke være slik at den viktigste forskjellen på SV og andre partiers syn på så sentralt spørsmål som flyvåpenets plass i det norske forsvar er hvorvidt flyene skal være amerikanske eller svenske.

SV som et fredsparti skal aldri akseptere at norske kampfly bomber uskyldige landsbybeboere i Kosovo eller Afghanistan. For afghanerne er det likegyldig hvorvidt bombene faller fra et kampfly produsert i USA eller Sverige.

Det er heller ikke slik at svensk våpenindustri – eller norsk for den slags skyld – er noe etisk mer høyverdig enn amerikansk. Dette er dødens kremmere, enten det er Wallenbergfamilien eller de amerikanske våpenprodusenter. Og det er faktisk slik at enten vi velger amerikansk eller svensk vil vi kjøpe et produkt som eies av, eller inneholder komponenter fra, bedrifter som Staten, ved Oljefondet, av etiske grunner boikotter.

Jeg mener ikke det kan være riktig, eller klokt, av SV å være en kamporganisasjon for svenske kampfly.

Ressursbruk/penger

SV har historisk vært svært kritisk til verdenssamfunnets bruk av ressurser.  For eksempel hvor ufattelig mye penger vi  bruker på våpenindustri, militarisme og opprustning framfor  det arbeid som vil forebygge krig- og konflikter: utdanning, helse, humanitær bistand og konfliktløsningsarbeid .

Moderne våpenmakt er det mest kostnadsdrivende på dagens militære budsjetter. En av konsekvensene av en stadig mer høyteknologisk krigsmakt er økende forsvarsbudsjetter. Verdens militære forbruk på over 1200 milliarder amerikanske dollar pr år representerer et alvorlig hinder for global utvikling, og et vanvittig resurssløseri ovenfor verdens fattigste.

48 norske kampfly vil trolig med kjøp, vedlikehold og drift koste opp mot 140 milliarder. Det er ufattelig mye penger. Under stortingsvalgkampen i 2005 understreket SV i mange av våre valgbrosjyrer at ”Norge skal være en fredsnasjon”.  Det må bety at norske statsbedrifter ikke skal være i front på produksjon og eksport av utspekulert og rå krigsvåpen og djevelskap, eller at Norge skal være av verdens fremste våpeneksportører. Det må også bety at vi SV skal sloss for å bryte rustningsspiralen, og hvor mye Norge skal låse seg til å bruke på militær våpenteknologi de neste 30-40 år.

Det kan være grunn til å minne om at i det norske forsvaret står nå mange fly på bakken og skip ligger til kai. Forsvaret har ikke råd til å bruke dem. I 2010 får det norske forsvaret  5 nye fregatter, og det er vel allerede klart at minst en av dem umiddelbart trolig vil gå i opplag.

SV må være særs kritisk til å fortsette slik prioritering av landets økonomiske ressurser. For dette har noen alvorlige konsekvenser for vår mulighet til å prioritere andre særs viktige samfunnsspørsmål, som miljø, kamp mot fattigdom eller utdanning.

Trusselbildet

Forsvar mot hva? Hva er de største truslene Norge står overfor i dag? Det er naturligvis ikke først og fremst en ytre fiende som truer vår grense.  Den globale miljøtrussel er trolig den aller største, og der har kampfly lite å stille opp. Der vil nok det å bruke milliarder til å satse offensivt på å bygge ut høyhastighetsbaner mellom de største byene, og lokalbaner i storbyene, være vel så viktig.

Men hvis vi først skal diskutere ut fra militær tankegang og med basis i det verdisyn og analyser som preger norske generaler og forsvarstopper så er det en ting som er sikkert: De har alltid en tendens til å planlegge den neste krig, med basis i erfaringene fra den forrige. Og er det noe vi kan være rimelig sikker på så er det at slik blir den ikke.

Derfor er det grunn til å være skeptisk til de utredninger som ligger bak de foreløpige kravspesifikasjoner for kampfly. Men også fordi de militære fagmiljøene preges av erfaringene med USAs flyvåpen, og svært mange av dem har flasket opp på amerikansk tenkning gjennom mangeårig utdannelse i Statene.

Spørsmålet om kjøp av norske kampfly må ta utgangspunkt i det trusselbildet vi kan stå overfor om 10, 20 og 30 år framover, men – og det er minst to viktige men her:

1. Trusler er ikke noe som kommer rekendes på ei fjøl. Ved vår egen opptreden påvirker vi også motpartens agering. Norges aktive deltakelse i våpenkappløpet i etterkrigstida hadde naturligvis betydning for hvordan Russland agerte. USA oppbygging av et framtidig europeisk rakettskjold tvinger russerne til å agere. Norge og andre vestlige lands oppbygging av en betydelig kampflystyrke bidrar til fortsatt militær opprustning i mange 10-år framover, også hos potensielle fiender.

2. Vi vet lite om trusselbildet om 10, 20 eller 30 år, men samtidig kan vi i alle fall være rimelig trygg på at den teknologiske utvikling går videre. Og den kan lett gå i fra oss. Vi er allerede i ferd med å få ubemannede krigsfly og vi får stealth-teknologi som gjør at flyene vanskelig kan oppdages. Men den teknologiske utviklingen går svært raskt, og de kampfly Norge nå beslutter å kjøpe inn kan være helt avlegs om 15- 20 år, og helt ute av stand til å møte det som da er truslene. Derfor tror jeg det er uklokt av det norske luftforsvar å satse så mye av drifts- og investeringsmidlene på et eneste kort, kampfly.

Hva slags forsvar ønsker vi

Men aller viktigst for SV er naturligvis hvilken sikkerhetspolitisk tenkning det norske forsvaret skal være tuftet på. SV har i alle år stått for et nasjonalt, defensivt, forsvar. Vi har sagt nei til den offensive, aggressive, out-of-area-strategien som USA og NATO representerer. Dette i motstrid til alle de øvrige partier på Stortinget.

Denne avgjørende forskjell for hva slags forsvar Norge skal ha vil naturligvis også ha betydning både for om vi trenger kampfly, hvor mange og hva slags. Det er ikke det samme om vi først og fremst vektlegger våre behov i nordområdene eller om vi vektlegger internasjonale operasjoner. For et kampfly som primært skal ”bidra til nasjonal trygghet” gjennom å overvåke og hevde norsk suverenitet i nordområdene vil raske og langtrekkende fly være viktigst. Men et kampfly som skal kunne delta i internasjonale operasjoner og bombe fiendtlig territorium vil ha helt andre krav. 

Og i sommer ble det klart at det pågående statlige Kampflyprosjektet går enda lenger: Overfor produsentene spesifiserer Forsvaret krav om evne til offensiv luftkamp og å bombe bakkemål.  Som en kjent forsvarsanalytiker uttalte: Dette ”viser at første prioritet ikke bare er internasjonale operasjoner, som våre F16-fly har deltatt i over Afghanistan, men operasjoner som mer ligner angrepet på Irak i 2003, og et eventuelt angrep på Iran en gang i fremtiden.”

Partiet/Internasjonalt utvalg

Som internasjonal leder ser jeg det som viktig at partiet er tydelig i viktige verdivalg som dette. Velgerne skal kjenne oss igjen.

Det krever at vi er åpne i dialogen med våre medlemmer og velgere. Vi kan ikke utvikle politikken i de lukkede rom i regjeringskvartalet eller på Stortinget.  Våre begrunnelser og overveielser må tåle offentlighetens lys, for å bli forstått. Våre medlemmer og velgere skal høre hva partiet mener, selv om vi alle vet at vi kanskje senere må inngå kompromisser i regjering. Jeg synes derfor at det er litt rart at vi ikke tør å la offentligheten få innsyn i at SV kan føre en saklig og konstruktiv debatt som vi akkurat nå gjør i denne forsamling.

I Internasjonalt utvalg har vi hatt en god prosess på kampfly.  Utvalgets medlemmer har forskjellig standpunkt, men vi har allikevel klart å samle oss om et enstemmig forslag til hva landsstyret bør uttale. Som dere derfor forstår har jeg i kompromissets ånd anbefalt IU å gå for en  uttalelse med et annet innhold enn det som er mitt primærstandpunkt.

Våre hovedmomenter er:

- Norge trenger et antall kampfly for suverenitetsbekjempelse

- Norge trenger/skal ikke ha kampfly for offensive out-of-area-operasjoner i NATO-regi, og dette har betydning for kravspesifikasjonen til nye fly

- Teknologien innenfor krigsindustrien endrer seg raskt, og vi må ikke nå satse alle kort på noe som kanskje om noen år ikke tilfredsstiller kravene

- 140 milliarder er særs mye penger, og vi må være særs kritisk til hvor mange vi trenger.

- Luftforsvar må planlegges i et nordisk perspektiv, og det planlegges nå for en betydelig overkapasitet. Bare svenskene alene har bestilt 209 Gripen-fly. På tross av at Sverige driver utleie av flyet til både Tsjekkia og Ungarn (for tiden leier hvert av landene 14 Gripen hver) er det ingen tvil om at svenskene allerede har ekstrem overkapasitet sett med et norsk  luftforsvarskonsept som bakteppe. På toppen av dette har altså svenskene fortsatt både Draken og Viggen i tjeneste.

- Vi mener en slik dreining som dette er viktig, og sier derfor at vi derfor om nødvendig må gå for levetidsforlengelse.

Og så vil jeg legge til: Det internasjonale rustningskappløpet fortsetter som aldri før. Det internasjonale samfunn har aldri brukt så mye penger til utspekulerte våpen og djevelskap som nå.  Det er vår alles ansvar å bryte rustningsspiralen. Det er ikke noe vi i SV bare skal ha som vakre programformuleringer. Ord må over til handling, og det alene er en grunn til at SV skal være særs kritisk til et gigantisk kampflykjøp.

Vårt forslag til uttalelse utvikler videre det standpunktet stortingsgruppa har inntatt om levetidsforlengelse, og som Kristin som partileder forbilledlig har forvaltet videre. Dagens F16-fly er de facto moderne kampfly, er fortsatt i produksjon og tilbys en rekke land. Levetidsforlengelse fram mot år 2020 er et helt reelt og realistisk alternativ.

Ikke SVs kriger

Internasjonalt utvalg understreker at det viktigste valget ikke står mellom amerikanske og svenske kampfly, men i hva slags militært forsvarskonsept disse skal brukes. All diskusjon om militær teknologi må jo starte der.

Så er det de som hevder at kampfly er nøytrale. Det er teknologi og utrustning, som kan brukes til så vel defensive som offensive operasjoner. Det er politiske beslutninger som bestemmer hvordan disse brukes. Eller som den prøysiske krigsteoretikeren Clausewitz sa det på 1800-tallet ”Krigen er kun en fortsettelse av politikken med andre midler”

Jeg er ikke ubetinget enig i det. Men om så var riktig:

Krigspolitikken er ikke av de saksfelt SV har hatt størst gjennomslag,  verken på Stortinget eller nå i regjering. Verken på Afghanistan, NATO eller våpeneksport, - for å nevne noe.  De kravspesifikasjoner som foreligger for kampflyene er ikke tuftet på en omlegging av sikkerhetspolitikken, med sin forutsetning om at flyene skal kunne operere i offensive NATO- og USA-operasjoner over hele verden. Og jeg tror – dessverre – vi må innse at det ikke er usannsynlig at framtidige regjeringer vil sende disse til  krigsoperasjoner, også folkerettsstridige, SV i Stortinget de kommende år innbitt kommer til å sloss i mot, og hvor SV vil være på lag med brede folkelige bevegelser.

SV får være med å bestemme innkjøpet av krigsvåpenet, men vil – billedlig sagt - bli satt på gangen når bruken av det skal bestemmes.

Jeg vil føle meg svært ubekvem med at de norske bombeflyene som da blir sendt for å slå ned berettiget folkelig opprør i Asia, Afrika eller Midt-Østen skal være krigsfly som alle kan si. Dette var krigsfly  SV sloss for at Norge skulle ha. Fly som våre politiske motstandere med skadefro vil sette betegnelsen SV-flyene på, slik at befolkningen igjen og igjen blir minnet på at SV i 2008 var en viktig garantist for at Norge skulle kunne være den lojale og flinkeste gutten i NATO-klassen hva gjelder evne til å støtte opp under NATOs out-of-area-strategi.

"Krig er forakt for liv, fred er å skape”, skrev Nordahl Grieg, og vi synger den ofte på SV-møter.

SV er og skal fortsatt være fredspartiet. Da må vi være særs kritisk til at Norge fortsetter å være en aktiv deltaker i rustningskappløpet.


SVs landsstyre fattet dette vedtak:

SVs landsstyre understreker at Norge er satt til å forvalte viktige fiskeri- og oljeressurser som er helt vitale for norsk økonomi og samfunnsliv. Et forsvar av disse ressursene mot trusler, provokasjoner eller angrep er utenkelig uten den raske reaksjonsevne og fleksibilitet som ligger i kampfly.

Trafikken langs Norskekysten, og da særlig Finnmarkskysten og Barentshavet, er i kraftig vekst. Nordøstpassasjen blir snart åpnet for ordinær skipstrafikk som følge av klimaforandringer. Norge må da også kunne garantere at dette kan skje i henhold til de regler som gjelder for internasjonal skipstrafikk.

Når dagens kampfly anses utdatert vil det være nødvendig å fornye kapasiteten.

Landsstyret vil legge vekt på at Norge i valget av kampflyløsning må tilfredsstille behovene for å kunne ivareta nasjonal sikkerhet, overvåke og hevde suverenitet i egne områder. Norge skal derimot ikke delta i offensive krigsoperasjoner i utlandet, for eksempel i NATOs  out-of-area-strategi.

Landsstyret mener det også er vesentlig å vurdere omfanget av flykjøpet sett i forhold til forsvarets reelle behov, økonomisk bæreevne og mulige fremtidige teknologiske løsninger. Det bør vurderes hvor stor andel av Luftforsvarets ressurser som skal bindes opp til den teknologiske løsningen som dagens kampfly representerer.

Landsstyret mener nordiske land på lengre sikt bør utvikle et langt mer forpliktende forsvarssamarbeid, og ser det som ønskelig at landene samordner sine luftforsvarsressurser. Ut fra de foreliggende planer vil det samlet sett være overkapasitet på kampfly i Norden. Ved et forsvarssamarbeid i Norden på luftforsvarsfeltet kan det derfor være mulig kostnadsmessig å oppnå betydelige besparelser som kan benyttes på andre prioriterte samfunnsområder.

Landsstyret viser til at kampflykjøp er en særs kostbar investering, anslått til opp mot 140 milliarder om en inkluderer oppgradering- og vedlikeholdskostnader i flyenes levetid. Om disse midler i stedet kunne vært brukt på freds- og utviklingsoppgaver i det internasjonale samfunn, så som utdanning eller forebyggende helsetiltak ville en kunne nådd svært langt med et beløp av en slik størrelsesorden.

SVs landsstyre mener derfor Norge må bruke nødvendig tid til å utrede og utvikle alternativer til dagens luftforsvarsløsninger. Dagens F 16-fly bør eventuelt levetidsforlenges.