Internasjonal politikk

Atomvåpen: Motet sviktet - igjen

Atomvåpen: Motet sviktet - igjenEnda en bærebjelke i det internasjonale avtaleverket for nedrustning og ikke-spredning har blitt angrepet av Bush-administrasjonen. Denne gangen var det prinsippet om at bare de landene som har undertegnet Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen skal ha adgang til å kjøpe atomteknologi til sivil bruk.

Sammen med 5 andre land holdt Norge lenge stand mot presset om å godta atomhandelsavtalen mellom USA og India. Men på overtid lørdag 6. september sviktet motet. Norge godkjente at India fikk unntak fra reglene selv om India ikke har undertegnet noen bindende nedrustningsavtaler. Til og med kravet om at India skulle undertegne Prøvestansavtalen ble frafalt.  Hva USA truet Norge med får vi nok aldri vite.  Den mektige atomkraftindustrien øvde også sin innflytelse på en rekke land, skriver Stine Rødmyr, leder i Nei til atomvåpen.


Motet sviktet - igjen

Av Stine Rødmyr, leder i Nei til atomvåpen


Enda en bærebjelke i det internasjonale avtaleverket for nedrustning og ikke-spredning har blitt angrepet av Bush-administrasjonen. Denne gangen var det prinsippet om at bare de landene som har undertegnet Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen skal ha adgang til å kjøpe atomteknologi til sivil bruk.

Sammen med 5 andre land holdt Norge lenge stand mot presset om å godta atomhandelsavtalen mellom USA og India. Men på overtid lørdag 6. september sviktet motet. Norge godkjente at India fikk unntak fra reglene selv om India ikke har undertegnet noen bindende nedrustningsavtaler. Til og med kravet om at India skulle undertegne Prøvestansavtalen ble frafalt.  Hva USA truet Norge med får vi nok aldri vite.  Den mektige atomkraftindustrien øvde også sin innflytelse på en rekke land.

En ting er at dette bidrar til spenningene mellom India og et ustabilt Pakistan. Men dette kommer også på toppen av en rekke andre ting den siste tiden: NATO-utvidelser, rakettskjold, krigen i Georgia, stopp i alt samarbeid mellom NATO og Russland og stadig mer krigersk retorikk fra både USA og Russland. Det er som om de går på autopilot, som om de har funnet  et gammelt dataspill som de sitter og spiller, der valgene er begrenset: Hvis den ene gjør slik så må den andre ta igjen sånn. Den moderne versjonen av spillet, der det er flere valgmuligheter, hvor man kan velge dialog i stedet for økte spenninger, den har de glemt at de har.

NATO-landet Norge, med utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen, er ivrig etter å avvise at dette er en ny kald krig. Men hvorfor oppfører NATO-landene seg da som lydige brikker, som USA kan spille med? Jeg tror også det er en feilaktig forenkling å omtale dette som starten på en ny kald krig. Men hva hvis det er et resultat av at de aldri helt fikk vent seg av med den gamle?

Både USA-India-avtalen og de økte spenningene mellom USA og Russland forkludrer arbeidet med å få i gang forhandlingene om atomnedrustning igjen. Og det er kanskje akkurat det haukene ønsker? Det de kanskje ikke hadde regnet med, er at de har mobilisert sterke motkrefter, både internt i USA og i andre land.

USA-India-avtalen kan føre til at flere land krever en konvensjon med forbud mot atomvåpen. Mobiliseringen internt i USA har ført til at begge de amerikanske presidentkandidatene har måttet uttale seg om nedrustning.  Obama har forpliktet seg til visjonen om en verden uten atomvåpen og McCain har sagt at han vil forhandle om bindende nedrustningsavtaler med Russland. Så får vi se om de har større mot!

Legg til kommentar