Internasjonal politikk

Nobel fredspris-bok; takk for tilliten

Nobel fredspris-bok; takk for tillitenFredriik Heffermehl har i disse dager gitt ut en debattbok om fredsprisen, "Nobels vilje". Den har fått mye oppmerksomhet i Norge, men kanskje ennå mer i utlandet. Hovedskapet er at de fleste mottakere av Nobels fredspris siden andre verdenskrig aldri burde ha fått prisen. Han mener at den norske Nobelkomiteen, som står for utdelingen av prisen, ikke forvalter oppgaven sin i overensstemmelse med Alfred Nobels intensjon.

Og personlig må jeg jo takke for tilliten når Heffermehl nevner mitt navn som et egnet, av flere, navn som medlem av Nobelkomiteen, og som bedre kunne ivaretatt Alfred Nobels intensjon med fredsprisen.


Utdrag fra boka:

"Egnede kandidater til Nobelkomitéen

Styrkeforholdet mellom partiene på Stortinget er irrelevant som hensyn ved utvelgelsen av medlemmer til Nobelkomiteen. Den underforståtte, og juridisk bindende, forutsetning i Nobels testament er at Stortinget gjennomfører valget slik at Nobelkomiteen får den best mulige sammensetning, etter en helhetsvurdering - ut fra Nobels formål med prisen.

Stortinget må derfor gå tilbake til sin praksis i de første tiårene. Det ble hentet medlemmer både innen og utenfor politikernes rekker, men medlemmene skulle enten være lederskikkelser fra fredsbevegelsen eller politikere som var fredsvenner, kjente fredsbevegelsen eller sympatiserte med den.

Et redusert innslag av stortingspolitikere i komiteen vil falle sammen med det ønsket norske myndigheter har om å markere at fredsprisen ikke gis av Norge og ikke er uttrykk for offisiell norsk politikk. Å få inn medlemmer med fredspolitisk kompetanse og tilhørighet til bevegelsen vil være i tråd med denne målsettingen.

Hva vil dette bety i praksis? Det kan være grunn til å illustrere dette konkret med noen eksempler på personer som vil være egnet til å skjøtte Nobels fredspris. Her er noen forslag og eksempler (herav åtte prioritert med understrekning) til medlemmer og varamedlemmer: Ingeborg Breines, Tove Bull, Jan Egeland, Inge Eidsvåg, Erik Dammann, Ingrid Fiskaa (under 35 år), Johan Galtung, Jostein Gaarder, Alexander Harang (under 35 år), Ivar Johansen, Sverre Lodgaard, Bent Natvig, Mari Holmboe Ruge, Erik Strøm, Stein Tønnesson.

Blant avgåtte stortingsrepresentanter er det flere som oppfyller forutsetningen om å forstå og være åpen for Nobeltestamentets idé: Ingrid Eide, Gunnar Garbo, Theo Koritzinsky, Torild Skard, Reiulf Steen, Berit Ås. Aagot Valle vil ikke lenger sitte på Stortinget når Nobelkomiteen skal treffe sin avgjørelse i 2009. Fra partisfæren er ellers Helge Ole Bergesen en som klart utpeker seg.

Det er neppe grunn til å gjenoppta diskusjonen om utenlandske medlemmer, men man kan, ut fra prisens spesielle forhistorie, etter hvert overveie å ta med en svenske i komiteen, for eksempel IPB-presidenten Tomas Magnusson, tidligere nedrustningsambassadør og IPB-president Maj Britt Theorin eller Jan Øberg, som står for en unik blanding av akademisk og praktisk fredsbygging."

Les Politiken: Nobels fredspris uddeles på tvivlsomt grundlag
Les bokens hjemmeside
Les danske Information: Nobelkomite uddeler ulovlige fredspriser 
Les danske Information: Nobelkomite: Tradition betyder mere end jura 
Les Dagbladet: Sviket mot Nobel

Legg til kommentar