Internasjonal politikk
MUF-erne: Det må bli slutt på å snakke om ulovlige, illegale, innvandrere
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Internasjonal politikk
- Publisert onsdag 14. januar 2009 04:07
MUFernes fasteaksjon foran Stortinget 21.12 til 23.12
- tale ved avslutningen av Knut Kjeldstadli
Kjære venner,
Takk for invitasjonen til å snakke her i kveld.
For to dager siden – den dagen dere begynte fasteaksjonen – var det 21. desember etter tidregningen i Norge. Det gamle ordet for denne dagen er vintersolverv – den mørkeste dagen i året, den dagen da sola snudde, da det igjen gikk mot lysere tider.
La oss håper at dette blir dagen da lyset for deres sak igjen begynte å komme. Dere har – gjennom å ikke gi dere, gjennom å gjøre dere synlige, gjennom å være til stede midt i hovedstaden - vist vei. Og dere har også fått støtte – fra 70 norske organisasjoner, partier og andre, fra afghanske venner som selv kjenner den situasjonen dere er i.
Hvorfor er saka deres rettferdig? Hvorfor må regjeringen lytt til dere?
For det /første /fordi at det å oppheve UDI-vedtaket fra 2005 om at de som hadde vært i arbeid minst ett år, skulle få bli stred mot et rettsprinsipp – at et menneske ikke skal fratas en rett fordi en ny fortolkning av loven gis tilbakevirkende kraft.
For det /andre/: Dere – MUFerne - er blitt en kasteball i norsk politikk. Her har ulike regjeringer, statsråder og sekretærer, bestemt seg for at de skal såkalt vise handlekraft. Fra Erna Solberg til Liebe Rieber- Mohn. Det heter i den kristne Bibelen: Tilgi dem, fordi de vet ikke hva de gjør. Men jeg sier: ”Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør”.
For det /tredje/: Mange av dere har vært her i ti- 11 år.. Trass i all usikkerhet om framtida har dere skapt et liv her. Barn er satt til verden. Nå rives dette livet i stykker. Mange av dere ikke noe å vende tilbake til. Familien har de fleste ikke sett på disse åra; dere har jo ikke hatt retten til å gjenforenes med den. Mange familiemedlemmer er døde.
For det /fjerde/: Dere har arbeidet når det har vært arbeid å få. Mange har tatt utdanning Å utvise dere er å kaste vrak på mennesker som fortsatt ønsker å bidra til det norske samfunnet. Som Gülay Kutal, sentralstyremedlem i SV, skriver i dagens utgave av Klassekampen – det er å kaste vrak på kanskje tusen årsverk med nyttig arbeid.
For det /femte./ Jeg håper dere vinner fram, ikke bare for deres egen del. Men for staten og samfunnet Norge sin del. Det dreier seg om å finne løsninger på at kanskje så mange som 10 000 – ja noen sier 20 000 lever her, uten å ha et ordnet liv. Noen er her legalt, men helt usikkert som MUFerne har gjort, andre lever her såkalt uten papirer – som ikke regulerte arbeidsinnvandrere, ved å blitt her etter utdanning, ved å ha gått under jorda etter avslag på søknader om å få asyl. Et liv – uten rett til annen legehjelp enn nødhjelp, uten skolegang for barn, uten beskyttelse mot grådige og brutale arbeidsgivere, er forferdelig for dem det gjelder. Men det slår også tilbake på oss andre. Når mennesker går i stykker, når noen blir sinnslidende under presset. Når en ikke har annet enn kriminalitet å leve av. Når vi som tilhører et velberget flertall begynner å tenke at det er riktig at arbeidsinnvandrere skal ha 30 kroner i timen, fordi de er vant til det.
Skjer det, går vi flertallsnordmenn i stykker som moralske mennesker; vi slutter å være mennesker.
Derfor håper jeg inderlig at aksjonen deres kan føre fram, at den – kanskje, kanskje, kan bli starten på en erkjennelse i Norge om at det må gis det som kalles amnesti , at alle som er her på et visst tidspunkt får bli, får komme trygt fram. Det må bli slutt på å snakke om ulovlige, illegale, innvandrere. Å være menneske er ikke ulovlig. Så – da kanskje den mørkeste dagen i året 2008 – 21. desember, deres aksjonsdag kam bli starten mot denne vendingen mot lyset, mot et bedre samfunn – for alle.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
(MUF-erne (personer med Midlertidig arbeidstillatelse Uten Familiegjenforening) er en gruppe kurdere som har bodd i Norge siden 1999. De flyktet fra krig og elendighet i håp om et nytt liv i Norge. Det de fikk var å blitt gitt arbeidstillatelse, for dermed å blitt fratatt den, gjentatte ganger. Som en konsekvens av uenigheten rundt asylpolitikken i Norge har MUF-erne endt opp som kasteballer i det politiske systemet, og de lever fra dag til dag i uvisshet.
Per i dag er majoriteten av MUF-erne i arbeid, og mange har knyttet nære bånd til samfunnet rundt seg. Nå risikerer de derimot utvisning fra landet hvor de jobber hardt for å bygge sin nye fremtid. )