Internasjonal politikk

Oslo kommune må få handlingsplan for etisk handel

Oslo kommune må få handlingsplan for etisk handelOffentlig sektor er landets største kunde og forbruker. Ifølge SSB kjøpte offentlige virksomheter varer og tjenester for 272 milliarder i 2007, hvorav 107 milliarder kroner i kommunene og fylkeskommunene. Med forvaltningen av slike enorme beløp følger også et ansvar for å anskaffe varer og tjenester som er produsert på en lovlig og etisk forsvarlig måte. Offentlige anskaffelser er en del av den globale handelen med varer og tjenester. Mange av de varene som kjøpes inn, for eksempel arbeidsuniformer, sykehustekstiler, utstyr til barnehager, vann- og avløpsutstyr, er produsert i lavkostland, og ofte under kritikkverdige forhold som involverer barnearbeid, tvangsarbeid, lave lønninger, forbud mot fagforeninger, diskriminering, vold og trakassering. Derfor er det viktig at offentlig sektor stiller krav til sine leverandører om at de varene som anskaffes er produsert på en lovlig og etisk forsvarlig måte. Jeg sender derfor nå, sammen med Marianne Borgen, fram forslag til bystyret om at kommunen må få en handlingsplan for etisk handel.


Oslo bystyre
v/ ordfører

Privat forslag fra Ivar Johansen og Marianne Borgen (SV) vedrørende etiske krav i Oslo kommunes innkjøpspolitikk

Ifølge reglement for bystyrets pkt. 36 kan medlemmer av bystyret fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslaget kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning.

På grunnlag av dette framsender vi følgende:

Bakgrunn

Offentlig sektor er landets største kunde og forbruker. Ifølge SSB kjøpte offentlige virksomheter varer og tjenester for 272 milliarder i 2007, hvorav 107 milliarder kroner i kommunene og fylkeskommunene. Med forvaltningen av slike enorme beløp følger også et ansvar for å anskaffe varer og tjenester som er produsert på en lovlig og etisk forsvarlig måte.

Offentlige anskaffelser er en del av den globale handelen med varer og tjenester. Mange av de varene som kjøpes inn, for eksempel arbeidsuniformer, sykehustekstiler, utstyr til barnehager, vann- og avløpsutstyr, er produsert i lavkostland, og ofte under kritikkverdige forhold som involverer barnearbeid, tvangsarbeid, lave lønninger, forbud mot fagforeninger, diskriminering, vold og trakassering. Derfor er det viktig at offentlig sektor stiller krav til sine leverandører om at de varene som anskaffes er produsert på en lovlig og etisk forsvarlig måte.

Hva er etiske retningslinjer / krav?

Etisk handel inngår i begrepet om samfunnsansvar og kan defineres som samfunnsansvarlig næringsvirksomhet som ivaretar arbeidsforhold i leverandørkjeden. Etiske retningslinjer, eller krav, beskriver minstestandarder for arbeidsforholdene. Anvendelsen i dag er særlig knyttet til arbeidsforhold i arbeidsintensive eksportindustrier i utviklingsland.

Hvorfor stille etiske krav?

• Oslo kommune må ønske å bidra til en rettferdig global utvikling

• I Regjeringens Handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser 2007– 2010 heter det at ”... offentlige virksomheter bør gå foran å være ansvarlige forbrukere som etterspør miljøvennlige varer som er tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder.” Oslo kommune bør ønske å bidra til dette

• I Lov og forskrift om offentlige anskaffelser, § 1, heter det at; ”Regelverket skal … bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillitt til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.”

• Oslo kommune kan ikke anskaffe varer som er produsert på en ulovlig og uetisk måte. Kommunen kan heller ikke bruke fellesskapets ressurser på en måte som ødelegger andre medmenneskers liv, helse og muligheter for utdanning

• Å stille etiske krav vil bidra til en rettferdig og ikke-diskriminerende konkurranse. Ved ikke å stille krav er det en viss risiko for at useriøse aktører, som bryter nasjonale og internasjonale lover og regler, tildeles kontrakter fordi de er lavest på pris. Lav pris kan i tilfeller reflektere grov utnytting av arbeidere og ødeleggelse av miljøet. Dersom useriøse aktører tildeles kontrakter vil det være diskriminerende overfor de seriøse som følger lover og regler, og følgelig også et brudd på regelverket om offentlig anskaffelser

Juridiske forhold

Etiske krav er i liten grad behandlet i regelverket om offentlige anskaffelser, i EUs direktiver og i innkjøpsavtalen i WTO. Dette har bidratt til usikkerhet omkring lovligheten av å stille krav. Imidlertid viser det seg nasjonalt og internasjonalt regelverk ikke er til hinder. Det er lovlig å stille etiske krav, men kravene må følges opp.

I 2007 undersøkte jurister i Sveriges kommuner och Landsting (SKL), tilsvarende KS, muligheten for å stille etiske krav i innkjøp. På bakgrunn av korrespondanse med EU-kommisjonen har SKL konkludert med at offentlige oppdragsgivere kan stille etiske krav så lenge disse følges opp. SKL har utarbeidet et kriteriesett som inkluderer følgende krav: FNs barnekonvensjon artikkel 32, ILOs åtte kjernekonvensjoner, samt arbeidsmiljølovgivning i produsentlandet. SKL anbefaler å ha kravene som kontraktsvilkår. Resultatet av SKL sitt arbeid er at stadig flere kommuner og län / regioner i Sverige stiller etiske krav til sine leverandører.

I 2008 forelå en norsk juridisk utredning om etiske og sosiale krav ved offentlige anskaffelser. Denne konkluderer med at det er et betydelig handlingsrom for å stille etiske krav i alle faser i anskaffelsesprosessen, og særlig i kontraktsgjennomføringen da denne fasen er mindre regulert enn de andre fasene. I utredningen legges det vekt på at kravene ikke må formuleres på en måte som gjør at de kommer i konflikt med prinsipper om konkurranse, likebehandling, proporsjonalitet og etterprøvbarhet, og at kravene må følges opp.

Hvilke etiske krav og oppfølging av kravene?

Oslo kommune bør legge til grunn de anbefalingene som foreslås i veilederen ”Etiske krav i offentlige anskaffelser” som er utarbeidet av Initiativ for etisk handel (IEH), på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.

Kravene er:

• FNs barnekonvensjon, artikkel 32, om barns rett til beskyttelse fra økonomisk utnytting og dets rett til skolegang og personlig utvikling
 
• ILOs åtte kjernekonvensjoner: 29 og 105 om tvangsarbeid, 87 og 98 om organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger, 100 og 111 om diskriminering, 138 og 182 om barnearbeid

• Produsentlandets arbeidslovgivning

I tillegg må naturligvis kommunen stille tydelige miljøkrav.

Kravene skal stilles som kontraktvilkår. Oppfølging av kravene kan gjøres på flere måter:

1) Egenerklæring fra leverandør og / eller produsent;

2) Strukturerte oppfølgingssamtaler;

3) Kontroller på produksjonssted; og

4) Sertifisering av produsenter.


Når bør det stilles etiske krav?

Det ideelle målet er at det stilles krav om anstendige arbeidsforhold i alle innkjøp. For de fleste virksomheter vil en slik målsetting vanskelig la seg gjennomføre. Utvelgelsen av hvilke innkjøp som skal underlegges etiske krav bør være ambisiøs, men også realistisk. Etter hvert som man gjør seg erfaringer kan ambisjonsnivået heves, slik at det stilles krav i stadig flere anskaffelser.

For å avgjøre i hvilke anskaffelser det skal stilles etiske krav bør følgende spørsmål være sentrale: Er det store kjøp eller små kjøp? Er det engangskjøp eller rammeavtale? Er varen produsert i et lavkostland der vernet av arbeidstakeres helse og rettigheter ofte er dårlig, eller er varen produsert innenfor EØS-området der vernet er bedre? Har produktet stor symbolverdi, eller er bruken av produktet på noen måte kritisk for virksomheten?

Forslag til vedtak: 

Oslo kommune skal stille etiske krav i utvalgte anskaffelser. Byrådet utarbeider en handlingsplan for etisk handel. Denne skal inneholde informasjon om hvorfor det er viktig å stille etiske krav, i hvilke anskaffelser det skal stilles krav, hvilke krav som skal stilles, oppfølging av kravene og konsekvenser i tilfelle brudd på kravene.

Oslo, 22. febr. 2009

Ivar Johansen
Marianne Borgen

Les også hos Initiativ for etisk handel