Internasjonal politikk

NATO, en sviktende hjørnestein

NATO, en sviktende hjørnesteinForsvarssjefen tar feil når han hevder at Norges sikkerhet avhenger av langsiktig støtte til NATOs utgående operasjoner. Begrepet langsiktig innebærer selvfølgelig at de militære styrker primært innrettes på utenlandsoperasjoner. Når forsvarsbudsjettet ikke klarer å holde tritt med de prioriterte ekspedisjonsstyrkene; hva da med territorialforsvaret? spør Tor Larssen, aktiv lokal tillitsvalgt i Norske Reserveoffiserers Forbund i Tromsø som reaksjon på en artikkel av avtroppende forsvarssjef Sverre Diesen samt foredrag av avtroppende stortingsrepresentant Jan Petersen.

 NATO, en sviktende hjørnestein

Av Tor Larssen

Innlegget er en reaksjon på forsvarssjefens kronikk ”NATO er hjørnesteinen” i Nordlys 21. april, og på Jan Petersens foredrag for Tromsø Militære Samfunn på Sydspissen Hotell den 5. mai.

Forsvarssjefen tar feil når han hevder at Norges sikkerhet avhenger av langsiktig støtte til NATOs utgående operasjoner. Begrepet langsiktig innebærer selvfølgelig at de militære styrker primært innrettes på utenlandsoperasjoner. Når forsvarsbudsjettet ikke klarer å holde tritt med de prioriterte ekspedisjonsstyrkene; hva da med territorialforsvaret? Olavsvern ble nedlagt fordi forsvarssjefen skal ha støtteskip som kan følge egne og utenlandske marinestyrker på utenlandsoppdrag. Olavsvern kunne vært beholdt uten merkbare kostnader, men da ville det blitt vanskeligere å forsvare anskaffelsen av støtteskip til verdi flere ganger framtidige kostnader av Olavsvern.

Jan Petersen hevdet at den militære strukturen vi hadde for 15 år siden ville blitt umulig å finansiere i fortsettelsen. Dette stemmer sikkert, for NATO nærmest rustet Sovjetunionen i hjel. Men den nye militærstrukturen er foreldet før den er ferdiglaget; den truer Norges sikkerhet framfor å sikre den; den fører til fravær av demokratisk kontroll og den åpner for deltagelse i nyimperialistiske kriger når økonomiske fordeler ikke kan oppnås med sivile midler.

Den nye militære strukturen er foreldet fordi den ble skapt under og for andre økonomiske forhold enn dagens. Det blir hevdet at ingen forutså finanskrisen, men dette er ikke sant. Det som er sant, er at hoveddelen av media og samtlige rikspolitikere valgte å se bort fra kvalifiserte advarsler om at dette kom til å gå galt. Som finansanalytikeren George Sorros sier det, så har vi bare sett begynnelsen på problemene. Med ytterligere nedgang i vente, så vil USA få problemer med å opprettholde sin militære styrke utenlands. Graden av indre sosial uro kan i ytterste konsekvens kreve at styrkene posisjoneres innenlands. Geopolitisk kan verden bli å ligne på Europa av 1914 og bli delt opp i ulike interesseblokker, og vesten vil da raskt miste sin dominerende posisjon.

Den nye militære strukturen truer Norges sikkerhet av to grunner.

Den er for det første ikke tilpasset geopolitisk  oppløsning fordi politikerene naivt har tatt økonomien for gitt. Strukturen er videre en del av et NATO som i etterkant av Sovjetunionens sammenbrudd opptrer aggressivt i Asia og i områder tidligere under sovjetisk kontroll. Jan Petersen virket forunderlig naiv til tidligere utenriksminister å være når han forsvarte tidligere østblokklands rett til å velge NATO medlemskap ut i fra folkeretten. Med Russlands forhistorie og bevissthet om å ha enorme naturressurser som andre ønsker seg, kan ingen forvente at de godtar å bli innringet og utmanøvrert av de samme statene.

Det siste er at NATO skal drive militærøvelse i Georgia! Enn om Russland skulle øve i Mexico og Canada? Petersen må ha snakket mot bedre vitende. Norge har i realiteten flere sammenfallende interesser med Russland enn med mange NATO allierte, og kunne nok med fordel ha søkt større grad av bilateralt samarbeide med landet. Men dette ville kreve statsmannskunst på et nivå som ingen norske politikere mestrer, og så var det dette med tradisjon og lojalitet da.

Den nye militære strukturen fører til fravær av demokratisk kontroll. Stortinget, som blant annet kontrollerer at regjeringen forholder seg til Norges konstitusjon, underinformeres og desinformeres. Forsvarskomiteen, der Jan Petersen er medlem, skal overvåke at militærsystemet følger gitte lover og direktiver, men foreslås nedlagt fordi den har for lite å gjøre. Ikke så rart det, når forsvarssjefen får lov av forsvarsministeren til å holde kortene så tett til brystet som han bare måtte ønske, noe som også Petersen var krystallklar på.

Hans eksempel var Norges nye kampfly JSF F-35. Det blir presentert pris og egenskaper, men ingen, heller ikke den toppsikkerhetsklarerte forsvarskomiteen får se hvordan man har kommet fram til disse, og prototypene har visstnok ennå ikke oppnådd nivået til de solgte datamodellene. Noen har kalt det for århundredets svindel. Når nå Israel vurderer å trekke seg og heller kjøpe F15-SE kan man godt heve øyenbrynene. Men en egenskap hos F-35 er garantert: Vedlikehold er umulig uten amerikansk medvirkning, noe som sikrer kjøperlandenes lojalitet.

Den nye militære strukturen åpner for imperialistiske kriger. Herman Göring sa i det eneste intervjuet som han fikk gitt etter tilfangetagelsen: ”Folket, enten i diktaturer eller i demokratier, kan lett manipuleres til å gjøre som lederne ønsker. Det eneste man behøver å gjøre er å fortelle dem at de blir angrepet”.

President Eisenhower advarte i sin avskjedstale fra Det Hvite Hus mot det militær-industrielle komplekset, og historien er full av staters forfalskede begrunnelser for egen voldsbruk: Riksdagsbrannen, angrepet på Polen 1939, Pearl Harbor, Tonkinbukt-affæren, operasjon Northwoods, WTC 11/9 (søk ”nanothermite” på internett), osv. BBCs ”The Power of Nightmares” viser hvordan Al-Quaeda ble konstruert –av CIA. Å antyde en slik mulighet, er imidlertid å stemple seg selv som konspirasjonsteoretiker og fantast av dem som søker status quo. Ett er sikkert: Kritikerne vil aldri ha den ringeste intensjon om grundig og uforbeholdent å undersøke påstandene, enn mindre om å gjøre noen personlige valg på grunn av mulige nye oppdagelser.

Kommentarer   

#1 Anonym 25-08-2009 08:38
Hei. Norge har to reelle trusler.

En terroraksjon, som som oftest krever god etterretning og hurtige spesialsoldater , eller enkelt og greit Russland.

For å møte en trussel fra Russland, trenger vi Nato, det er det ingen tvil om. Men vi trenger allikevel et sterkt forsvar og et godt beredt og godt utstyrt forsvar som beskytter de Norske nordområdene. Skal vi ha støtte fra Nato, må vi støtte Nato rundt om i verden.
#2 Kent Reichborn-Kjennerud 25-08-2009 11:03
Skal vi forstå deg dithen at du ønsker å heve forsvarsbudsjettet?

De største sikkerhetspolit iske utfordringene er i dag knyttet til etniske og regionale konflikter, spredning av masseødeleggels esvåpen og utbredelse av kriminalitet og terrorisme. Det norske Forsvaret har vært basert på mobilisering mot et større angrep, og ikke i tilstrekkelig grad tilpasset denne typen kriser og konflikter. Det er derfor nødvendig å tilpasse det norske Forsvaret til de disse sikkerhetspolit iske utfordringene. Dette innebærer et forsvar som er bedre oppdatert når det gjelder materiell, og som har en mer effektiv organisasjon enn i dag. Det er behov for styrker med økt fleksibilitet og tilpasningsevne .

Det er flott at du har tatt dette innover deg og innser at forsvars budsjettet må økes.
#3 Atilla Amir Iftikhar 29-08-2009 18:21
Helt riktig, Ivar!
Det Europa trenger er et paradigm-shift i den sikkerhetstrate giske tenking og brudd ut av filosofien det atlantisk-ameri kanske NATO tilbyr. NATO tilbyr Europa bare problemer med sitt pre-emptive & dominate Russia plan!
#4 Tor Larssen 29-08-2009 22:23
Anonym lister to trusler han mener er reelle, tilsynelatende uten å bry seg om hvorfor de er reelle. Reichborn-Kjenn erud ønsker økte forsvarsbudsjet ter og tilpasset forsvar, men vi står overfor en utfordring selv om dette blir gjort: Norge og sivilisasjonen den inngår i befinner seg i en situasjon først beskrevet av Joseph A. Tainter, bestående av ”Deminishing returns to increased complexity”. Menneskeskapte samfunn utvikler kompleksitet som problemløsning der enklere løsninger ikke lengere holder mål, og utviklingen av kompleksitet krever investeringer som igjen krever energi. Utviklingen av kompleksitet er derfor en økonomisk prosess. Grafisk skildret, kan avkastningskurv en i begynnelsen se ut til å øke fordelaktig i forhold til kostnadskurven, men utviklingen har et absolutt destruktivt potensiale i form av minkende og endog i noen tilfeller negativ avkastning: ”Yet as a society encounters new stresses, and inexpensive solutions no longer suffice, its evolution proceeds in a more costly direction. Ultimately a growing society reaches a point where continued investment in complexity yields higher returns, but at a declining marginal rate. At such a point in history a society has entered the phase where it starts to become vulnerable to collapse”(Taint er). Som forsvar i ordets vanligste mening duger vår nåværende militære struktur neppe, fordi:
1. Stillet overfor et masseangrep eller flere mindre angrep blir kapasiteten for liten. Hver enhet kan fortsatt kun være på en plass til samme tid og blir fort utslitt, selv om angriperen viser seg å være teknologisk underlegen.
2. Der finnes få eller ingen utdannede mannskapsreserv er å trekke av, og heller ikke tilstrekkelig med materielle reserver i form av våpen, ammunisjon eller reservedeler.
3. Der finnes ingen omstillingsevne til masseproduksjon i krise på grunn av asymmetrien i kostnads-, kompleksitets-, kapasitets- og tidsproblematik ken. En stengun eller for den saks skyld en Sopwith Camel kunne produseres på et sykkelverksted, mens dagens våpensystemer krever adskillig mere spesialiserte prosesser. Det samme gjelder for personellet som skal betjene våpnene. Dette samtidig med at våre tradisjonelle allierte allerede har kapasitetsprobl emer i lavintensitetsk onflikter. Forsvarsmessig må vi løse en paradoksal situasjon.

You have no rights to post comments